2012 UTGITT AV NORSKE TEKSTILKUNSTNERE ... - SOFT galleri

KunSTen å FORSViNNE
uTen å Bli BORTE
May BenTe arOnSenS offentlige prosjekter kjennetegnes av formal renhet og presisjon. De forholder seg
direkte til omgivelsene, og med et spill på optiske effekter oppfordrer de også til et aktivt blikk fra betrakter.
MONicA HOLMEN
Kunst i offentlig rom diskuteres ofte
ut fra et premiss om autonomi. Står
det på egne ben eller overmannes det
av arkitektur og omgivelser? I Aronsens
tilfelle er ikke disse spesielt relevante problemstillinger;
i et intervju har hun fortalt
at hun mer er på jakt etter et slags «forsvinningsaspekt»,
at verkene ikke skal være for
påtrengende til stede i rommet, men mer
være noe man kan «hvile øynene på». Og
at et verk «forsvinner» er ikke synonymt
med at det blir borte.
FyrTårn
Prosjektet i Wergelandsalen på Litteraturhuset
er et godt eksempel på hvordan
et verk integreres i omgivelsene og «forsvinner»
litt. Interferens (2007) består av
to veggarbeider i filt, plassert mot hver
sin vegg i den sortmalte salen. Det ene
befinner seg på scenen og fungerer som
“bakteppe”, og det er dette man ser; det
andre er kun nede når sitteplassene
er fjernet. Begge arbeidene fyller hele
veggen de er montert foran.
De to veggarbeidene er identiske og
består av sirkelformer som overlapper de
karakteristiske vertikale linjene i filten.
For øvrig har de vertikale delene også en
praktisk side: å holde hele verket oppe.
Sirkelformene minner om lydbølger, og
slik fungerer verket som visualiseringer av
temaer som har med omgivelsene å gjøre:
lyd, samtale, debatter. Her skal man sanse
mer med hørselen enn med øynene.
klP May Bente Aronsen, Jeg ser (2010) 2,5 x 30 x 0,4 m Foto: M B A
Sjelden ligger en tung symbolikk til grunn
for Aronsens prosjekter, men i Interferens
har litterære klassikere som Knut Hamsun
fungert som inspirasjon og godt skjult
referanse. Evigaktuelle oppleves disse
klassikerne for mange som «fyrtårn» i
tilværelsen, noe Aronsen selv har påpekt.
På sjøkart markeres fyrtårn med sirkler,
et motiv som møter visualisering av lydbølger
i Interferens.
soft 2012 | 3
FOrSvinning eller inTegrering?
I et rom som Wergelandsalen, hvor publikums
oppmerksomhet skal rettes mot
noe annet enn utsmykkingen, er det et
poeng at kunsten ikke stjeler oppmerksomheten.
Idet verkene henger cirka
15–20 cm ut fra veggen, med lys og luft
bak, skapes en følelse av transprens i etterfølgende
prosjekter.