Semesteroppgaven i Rel 1003: Sammenlikn to ... - Betablogger

More documents

Recommendations

Info

Kanditatnr: 1043 8 mer populært med kremering, hvor man får med seg asken av den avdøde hjem, men kan ha en begravelse på en kirkegård. Kristendommen tror at døden er endelig i forhold til livet på jorden , men man kan ha mulighet til å komme til Himmelen betinget bl.a tro og dåp. Hvilke fellestrekk har de, og hva er særegent hos hver enkel tradisjon? I Det Gode Hjerte: En buddhistisk synsvinkel på Jesu lære, proklamerer H.H Dalai Lama at han ser «slående stilistiske likheter mellom den kristne Skriften og den buddhistiske.» Han fortsetter videre: I innledningen til Saligprisningene erklærer Evangeliet at da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet, satte seg, og så videre. Dette ligner veldig på den måten noen av sutraene, buddhistenes hellige skrifter, begynner på. De buddhistiske sutraene erklærer at på et bestemt tidspunkt besøkte Buddha det og det stedet, han var omgitt av så og så mange disipler, han satte seg, og slik begynte han å undervise. Det finnes altså en interessant likhet i måten disse avsnittene utvikler seg på 37 . Det at begge tradisjoner baserer skriftene sine på en hellig profet, eller åndelig læremester, henholdsvis Buddha og Jesus, indikerer at de har som formål å forkynne budskapet deres. Det verdenssynet de formidler representerer læremestrenes verdenssyn, som i mange tilfeller er nokså ulike, men i en del tilfeller også slående like. Begge skrifttradisjonene har en historie med en muntlig overlevering i forkant av den skriftlige, hvor ingen av forfatterne har vært til stede og hørt mestrene tale, men kun har fått beretninger om slike hendelser overlevert. I sin muntlige form var de mer tilgjengelige for alle, uansett status i samfunnet, mens i sin skriftlige form ble disse skriftene en lang periode kun tilgjengelig for den utdannede eliten 38 . Dette kan man også se på skriftenes oppbygning, at de er klart definert i ulike kapitler og avgrensninger. En rekke tolkninger av studier både av NT og av de buddhistiske skriftene hentyder en avansert numerologisk oppbygning av skriftene hvor man kan se en bevisst arrangering av vers dersom man teller dem 39 . Hierofaniske tall og symbolikk dukker opp innenfor begge tradisjoner, hvorav kristendommens hellige treenighet (Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd), kan sammenlignes med Buddhas tre legemliggjøringer (trikaya): sannhetslegemet (dharmakāya); fornøyelseslegemet (sambhoga-kāya) som kun synes av en bodhisattva, og utstrålelseslegemet (nirmana-kāya), i følge Dalai Lama 40 . Sett i verdenssammenheng står både Jesus og Buddha representert i skriftene som verdensherskere. Jesus 37 Hans Hellighet Dalai Lama og The World Community for Christian Meditation. Det Gode Hjerte: En buddhistisk synsvinkel på Jesu lære (Oslo: Arneberg Forlag, 2000), s 84 og 87. , s 67-68. 38 Kessler, Studying Religion: An Introduction Through Cases, s 261. 39 Christian Lidtner, The Christian Lindtner Theory (CLT) of the Buddhist Origins of the New Testament Gospels: http://www.jesusisbuddha.com/CLT.html,30.09.2009. 40 H. H.Dalai Lama. Det Gode Hjerte, s 84, 87. s 75. Se også Keown Dictionary of Buddhism (New York: Oxford University Press, 2003)
Kanditatnr: 1043 9 som Messias, og Jødenes Konge av Davids Ætt. Buddha som cakravartin, i både kongelig og religiøs betydning. Jesus var en frelser som skulle komme å befri jødene, og noen har indikert at hans utbredte forkynnelse kanskje kan ha hatt et politisk formål, som en motstander til romerne, eller bare en opposisjonell på de fattiges side. I Buddhas tilfelle er isåfall dette representert ved brahminene 41 . Begge forkynte sin lære i hovedsak til lekfolk av lavere samfunnslag. Det er ikke noe ideal å leve et liv i luksus 42 , verken for lekfolk eller for de som lever i religiøse institusjoner 43 . Mye av årsaken bak denne holdningen, er moralen om rettferdighet og likhet. Som det utgår fra skriftene, er både buddhismen og kristendommen ikke-voldelige og altruistiske ideologier. I kristendommen finner vi den velkjente Gyldne Regel: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem». Buddha sa noe lignende: «Ikke sår andre med det som sårer deg selv» 44 . Det å vise medfølelse og nestekjærlighet, er en sentral del av etikken hos begge tradisjonene. Spesielt er mahayana-buddhismen opptatt av medfølelse og utøvelse av bodhicitta som en del av buddhistisk praksis, som illustrert i denne teksten fra śikṣasamuccaya: «Hvis du ikke øver medfølelse mot fienden din, hvem kan du da øve medfølelse mot?» Det er likevel fremtredende forskjeller ved buddhismen og kristendommens doktriner. Den kristne, monoteistiske tro på Én Gud som skaper av universet, sammenfaller ikke med den buddhistiske oppfattelsen av anātman (ikke-selv), verken i betydningen Guddommelig Skaper eller menneskelig selv. I følge den kristne lære kan ikke Gud være ikke-eksisterende, fordi han er det vesen som Anelm sier: «than which no one greater can be thought» 45 . Buddha er uenig, og spør: «Hvis Gud er hele verdens herre og skaper alt liv, hvorfor har han da gitt hele verden sorg? Hvorfor har han ikke da skapt hele verden lykkelig 46 ?» En mulig kristen respons til dette kunne være at Gud prøver de troende for at troens kraft skal bestå sin prøve gjennom sorg slik at de troende så «-må bli funnet til lov, pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse» 47 . En slik type tro finnes ikke i buddhismen, ettersom det legges mer vekt på personlig erfaring gjennom praksis. Med bakgrunn i Kesslers profet-typologi 48 kan det synes som om Buddha fremgår som en eksemplarisk profet (læremester), som ville hjelpe mennesker på den veien han selv hadde erfart som dypt personlig og kraftfull: veien til Nirvana, mens Jesus fremstår mer som en emissær (utsendt) profet, som Guds Sønn og forkynner av sin Fars budskap. Et aspekt kristendommen og buddhismen har til felles, med bakgrunn i skriftene, er målet om innsikt i det man leser, og ofte det å forstå den dypere meningen, 41 Eliten i det vediske kaste-samfunnet (betyr «Guder på jorden). 42 Luk 16:19-31 43 Se Mesterens vers i Rikdom og løgner, Buddhas Fortellinger (Oslo: De Norske Bokklubbene, 2001) 44 John Bowker: Verdens Religioner (Spektrum Forlag AS, 2005), s 208. 45 Anelm Proslogion, i Kessler Studying Religion, s 42. 46 Torkel Brekke Buddhas Fortellinger (Oslo: De Norske Bokklubbene, 2001), s 271. 47 Pet:1,7. 48 Kessler, Studying Religion: An Introduction Through Cases, s 132-33.
Page 1 and 2: Kanditatnr: 1043 1 Semesteroppgaven
Page 3 and 4: Kanditatnr: 1043 3 tekster, samt ko
Page 5 and 6: Kanditatnr: 1043 5 omstendigheter i
Page 7: Kanditatnr: 1043 7 poeng i et pc-sp
Page 11: Kanditatnr: 1043 11 Litteraturliste

Semesteroppgaven i Rel 1003: Sammenlikn to ... - Betablogger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?