Semesteroppgaven i Rel 1003: Sammenlikn to ... - Betablogger

Kanditatnr: 1043 1
Semesteroppgaven i Rel 1003:
Sammenlikn to religioner med henblikk på
den rollen som hellige skrifter (alternativt: hellige steder, hellige
kvinner og menn, hellige naturfenomen eller hellig tid)
spiller for tro og praksis.
Høst 2009

Kanditatnr: 1043 2
En sammenligning av kristendommen og buddhismen på bakgrunn
av den rollen deres hellige skrifter spiller for tro og praksis
Når man snakker om hellige skrifter refererer man til et korpus av tekster som har en autoritativ
funksjon innen den religiøse tradisjonen den representerer. De har gjerne blitt til av en rekke
«håpefulle troende» som videre har influert andre troende som har fortsatt å redigere tekstene etter
hvert som de har følt at de har hatt noe å tilføye 1 . Slike tekster blir i mange tilfeller definert som en
kanon, som «en rettesnor av et begrenset omfang av hellige skrifter» 2 . Både innenfor
kristendommen og buddhismen finner vi slike hellige skrifter. Hvilke skrifter er det snakk om og
hva består de av? Hva og hvem baserer de seg på? Hvilke fellestrekk har de, og hva er særegent hos
hver enkel tradisjon? Hvilken rolle spiller de for henholdsvis den buddhistiske og den kristne tro og
praksis? Ved hjelp av disse spørsmålene vil jeg sammenligne buddhismen og kristendommen ved å
belyse den rollen buddhistiske hellige skrifter, bestående av: Tripitaka, fra den såkalte Pali-kanon;
et utvalg Mahayana-skrifter fra henholdsvis den kinesiske og den tibetanske kanon, samt tantriske
tekster fra sistnevnte; og kristendommens hellige skrifter, representert her ved det Nye Testamentet
(NT), spiller for disse religionenes tro og praksis.
Først vil jeg presentere de to religionenes hellige skrifter, og deres oppbygning. Deretter vil
jeg foreta et passende utvalg av eksempler fra noen av de hellige skriftene hvor jeg sammenligner
de to religiøse skrifttradisjonene på bakgrunn av doktrinær oppbygning, moralske og mytologiske
betydninger og religiøse ideer gjennom sine talerør og idealer: Buddha og Jesus, med henblikk på
betydningen de har fått i skriftene som gjenstand for tilbedelse gjennom tro og praksis. Jeg vil
bruke Kesslers myte- og profet-typologier som verktøy i denne prosessen 3 . Avslutningsvis vil jeg
komme med noen konkluderende bemerkninger knyttet til oppgavens problemstilling.
Hvilke skrifter er det snakk om, og hva består de av?
Buddhismens Hellige Skrifter: Therevadas pali-kanon, den kinesiske kanon og den tibetanske
kanon: Tripitaka, Mahayana-sutraer og tantriske tekster.
Buddhismen har en rik litteratur. Den såkalte buddhistiske kanon består av theravadas' (eller
hinayana, «det lille fartøyet») pali kanon, også kjent som Tripitaka 4 , «De Tre Kurvene»; den
kinesiske kanon og den tibetanske kanon. Den kinesiske kanon består av en rekke ulike mahayana-
1 Gary E. Kessler, Studying Religion:an Introduction Through Cases 3 rd Ed. (New York: Mc Graw Hill, 2008), s 261.
2 Definisjon hentet fra: http://www.karisma.no/resurssenter/artikler/Bibelen_-_Guds_levende_ord:42
3 Kessler Studying Religion: An Introduction Through Cases, kap 4
4 Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikealsson Verdens Levende Religioner (Oslo: Pax Forlag, 2007), s 63.

Kanditatnr: 1043 3
tekster, samt kommentarlitteratur til tripitaka. Slike tekster finner vi også i den tibetanske kanon,
som kan deles i to grupper: kanjur og tenjur.
Tripitaka er en enormt stor kanon som gjerne deles i tre: Vinaya-pitaka (rettesnorens kurv)
som består av: de monastiske reglene (Suttavibhanga), eller munkereglene (227 regler for munker
(Mahāvibhanga), og 311 for nonner (Bhikkunivibhanga)); om organiseringen av klostersamfunnet
(Suttavibhanga): Mahavagga (den store delen) om ordinasjon, retreater osv, og Cullavagga (den
lille delen) om historien til de første to konsilene; og til sist Parivarā, en oppsummering av
reglene 5 . Andre del av Tripitaka er Sutra-pitaka, sutraer, eller beretninger om Buddhas liv og lære,
og består av: Digha-nikaya, Majjhima-nikaya, Saṃyuta-nikaya, Anguttara-nikaya og Khuddaka-
nikaya (Dharmmapada, Udana, Suttanipata, Jataka, for å nevne noen av de kjente 6 ). Den tredje og
siste delen av Tripitaka er Abhidharma-pitaka, «Den Skolastiske Doktrine», et system av abstrakte
filosofiske og psykologiske aspekter ved dharmaene 7 . (Denne blir av Therevadins «De Eldste» ikke
regnet som en fullverdig del av denne kanon.) Den tidligste dateringen av Tripitaka settes til ca. det
første århundret f.v.t. 8 . Den ble til etter at rådsmøtet i Rajagriha ble holdt for å finne en løsning på
en offisiell kanon.
Mahayana-skriftene er en generell samlebetegnelse for de viktigste mahayana-skriftene:
Mahavastu («Det Store Emnet»); Dasabhumikasutra, den mest forseggjorte fremstillingen av
Buddhas lære; Prajnaparamita-sutras («Visdommens Perfeksjon-Sutraene») 1.årh f.v.t;
Saddharma Pundarika Sutra («Lotussutraen»), 1.årh. f.v.t – 1.årh. v.t; , regnes som mahayana-
buddhismens viktigste tekst; Lalitavistara, en legendarisk Buddha-biografi; Vajracchedika
(«Diamantskjæreren»); Sukhavativyuha Sutra («Rene Land Sutra», eller «Beskrivelsen av
Paradiset») lang og kort (1 og 2); samt Lankavatarasutra («Nedstigningen til Lanka») 9 , pluss
Guan Wuliangshou Fo Jing; Yogachara sutras; Nirvana sutra 10 .
Mahayana-tekstene regnes for å ha samme kilde som Therevada-skriftene. Men mahayana-
tekstene i sine endelige former, dateres til ca. 200 f..v.t. Forholdet mellom disse to skriftgruppene
er fremdeles omstridt 11 . Mahayana-litteraturen er hovedinnholdet i både den kinesiske og den
tibetanske kanon. I tillegg til disse har vi den tibetanske tantra-tekstene, som er en stor del av den
tibetanske religiøse litteraturen. Felles for disse samlingene av skrifter er at de baserer seg på
5 Damien Keown Dictionary of Buddhism (New York: Oxford University Press, 2003), s 352.
6 Ringgren, Støm Religionarna i historia och nutid 6. utg. (Stockholm: Verbum, 1974), s 256.
7 Noe som har en virkelig og ultimat eksistens, ref. Paul Williams: Mahayana Buddhism: The Doctrinal Foundations
(London:Routledge, 1994), s 48.
8 Kevin Trainor, Buddhism: The Illustrated Guide (New York: Oxford University Press, 2004), s 186-193.
9 Ringgren, Støm Religionarna i historia och nutid, s 257.
10 Trainor, Buddhism: The Illustrated Guide , s 192.
11 Ringgren, Støm Religionarna i historia och nutid, s 257.

Kanditatnr: 1043 4
Shakyamuni Buddhas liv og lære, samt kommentar-skrifter, poetiske verk og tekniske analyser. De
tidlige beretningene fantes først kun i muntlig form, før de ble skrevet ned, redigert og satt sammen
til de religiøse skriftene vi kjenner idag 12 .
Kristendommens hellige skrifter: Det Nye Testamentet
Hele den kristne tradisjon lener seg på den bibelske kanon. Og da spesielt Det Nye Testamentet
(videre referert til som NT). Den har som kjent den hebraiske bibelen, også kjent under navnet det
Gamle Testamentet (GT,) på deling med jødedommen og islam. Det som kjennetegner
kristendommen er troen på Jesus som Messias, inkarnasjonen som Guds Sønn på jorden. Det er her
NT kommer inn i bildet, og kristendommen får sin egen kanon. NT er basert på beretningene om
Jesu liv og lære, på hans fødsel, samtaler med disiplene, prekener og lignelser, men også på
beretningene om hans velkjente død og den påfølgende oppstandelsen. En del av disse beretningene
var muntlige før de ble skrevet ned i evangeliene 13 .
NT deles gjerne inn i tre grupper: berettende skrifter: de fire Evangeliene (Matteus, Markus,
Lukas og Johannes), som er hovedkilden til Jesu liv og lære, samt Apostlenes gjerninger, om
forkynnelse av Jesu ord på vei fra Jerusalem til Rom; brev: Paulus' 13 brev, Hebreerbrevet, tre
Johannesbrev, to Petersbrev, Jakobsbrev og Judasbrev; et apokalyptisk skrift: Johannes Åpenbaring
14 . NT er skrevet på gresk og består av 27 evangelier 15 . Av disse er det særlig de fire evangeliene
som har fått spesiell oppmerksomhet. Matteusevangeliet regnes for å være det eldste av en del
kristne som referer til Oldkirkens vitnesbyrd 16 . Blant akademikere derimot, regnes
Markusevangeliet for å være det eldste, og dateres til ca. år 60 v.t 17 . Den videre rekkefølgen anses
for å være: Matteusevangeliet, Lukasevangeliet og Johannesevangeliet til sist. De tre første skal
antakelig stamme fra en felles kilde, kjent som «Q», for Quelle (kilde) 18 . I tillegg til disse anses
også Paulus' brev som viktige, da det er disse som regnes som kristendommens tidligste kilder 19 .
Hva og hvem baserer skriftene seg på?
En sammenligning av de to mestrenes liv og lære
Buddha levde omkring 566-486 f.v.t eller 448-368 f.v.t. Han ble født under ekstraordinære
12 David Snellgrove Indo-Tibetan Buddhism (Bangkok: Orchid Press, 2004), s 7.
13 Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson, m.fl., Verdens Levende Religioner (Oslo: Pax Forlag, 2007),s 214.
14 Ringgren, Støm, Religionarna i historia och nutid 6. utg. (Stockholm: Verbum, 1974), s 87-88.
15 Ref. Innledningen til Matteus i Bibelen: Guds Ord – Den Norske King James oversettelsen (Nesbyen: Bibelforlaget,
1997), s 5
16 Ref. Innledningen til Matteus i Bibelen: Guds Ord – Den Norske King James oversettelsen,s 5.
17 Gilhus og Mikaelsson, Verdens Levende Religioner, s 215.
18 Gilhus og Mikaelsson, Verdens Levende Religioner, s 215.
19 Gilhus og Mikaelsson: Verdens Levende Religioner, s 195.

Kanditatnr: 1043 5
omstendigheter i Lumbini-hagen nær Kapilavastu i India, ut av dronning Mahamayas side. Hun
hadde drømt at en hvit elefant penetrerte henne, og deretter ble hun med barn. Dette var en tid da
samfunnet var styrt av brahminer. Buddha brøt med samfunnet etter at han hadde forlatt palasset
hvor han vokste opp som Prins Siddhartha av Sakya-klanen, overbeskyttet mot verdens elendighet
og forgjengelighet av sin far. Han fikk avsmak for luksuslivet etter å for første gang ha sett syke og
døende, og forlot kone og barn, for å leve som en asket, forskremt av oppdagelsen av all lidelsen i
verden. Da han til slutt nesten døde av sult kom en jente til ham med mat som han spiste. Deretter
satt han seg under Bodhi-treet 20 , hvor han nådde Fullstendig Opplysning etter å ha blitt fristet og
tuktet av den onde Mara. Han hadde funnet middelveien, og erkjent De Fire Edle Sannhetene
(Aryasatya): alt er lidelse (duhka); opphavet til lidelsen er samling av begjær (samudaya tṛṣnā); det
finnes en løsning hvor all lidelse opphører: nirvana (nirodha); for å nå nirvana må man følge den
åttedelte Veien (mārga) 21 . Buddha underviste dharmaen (læren) i form av lignelser og metaforer,
slik det framgår av Lotussutraen 22 . Han utførte også mirakler, i hht. enkelte skrifter.
Jesus levde fra år 0 til 33 v.t. Slik som Buddha ble han også født under mirakuløse
omstendigheter, i en stall i Bethlehem, etter at hans mor Maria drømte at engelen Gabriel fortalte
henne at hun ville bli med barn med Den Hellige Ånd, og at barnet var Guds Sønn og skulle døpes
Jesus Kristus 23 . Han vokste opp som sønn av en håndtverker, men viste tidlig ekstraordinære
egenskaper i form av prekener, filosofiske diskusjoner og leksjoner. Han fikk raskt disipler og
tilhørere som vandret rundt med ham mens han talte til dem 24 . Noe av det mest sentrale i hans
budskap er læren om nestekjærlighet. Det å «vende det andre kinn til» om noen slår, er et velkjent
utsagn knyttet til Jesus. I likhet med Buddha underviste også Jesus budskapet sitt ved hjelp av
lignelser og metaforer. For eksempel er det vanskeligere for en rik mann å komme til himmelriket
enn det er for en kamel å trenge igjennom et nåløye 25 . Dette indikerer at heller ikke Jesus var
spesielt begeistret for de som levde i materiell rikdom. Det at rikdommen fantes i Guds Rike, var en
åpenbaring han forkynte med suksess på bakgrunn av sin gitte status som Guds Sønn, og frelseren,
«den Salvede» Messias. Hans mirakler og helbredelser finnes det mange eksempler på i NT. Og
hans eskatologiske utsagn om den siste tiden, om himmelrikets komme, og om at han var Guds
Sønn, gjorde ham lite populær hos de herskende romerne og de jødiske skriftlærde. De tok ham til
fange og korsfestet ham.
20 Treet i Hjorteparken i Bodh Gaya der han nådde Opplysningen.
21 Heinz Bechert & Richard Gombrich, The World of Buddhism, (Bangkok: Thames&Hudson, 1984), s 47.
22 Trainor Buddhism: The Illustrated Guide, s 199-201.
23 Luk: 1,26-38.
24 Gilhus og Mikaelsson: Verdens Levende Religioner, s 199.
25 Gilhus og Mikaelsson: Verdens Levende Religioner, s 199.

Kanditatnr: 1043 6
Hvilken betydning har de hellige skriftene for religiøst liv?
Tro: En sammenligning på bakgrunn av religiøse ideer og mytologi i skriftene
For en som er kristen er det essensielt å tro på Jesus som Guds sønn og å anse Bibelen, spesielt NT
som Guds Ord, da disse er Jesu ord som får kraft av å være Guds Ord gjennom treenigheten, i det
Faderen, Sønnen (Jesus) og Den Hellige Ånd er Én. På denne måten er også Jesus tilstedeværende i
verden på tross av sin død og gjenoppstigelse til sin Far, for nettopp fordi at han er Gud og Den
Hellige Ånd, så kan troende kristne føle et nærvær med ham 26 , gjennom f.eks nattverden, som anses
som et hellig sakrament av flere kristne tradisjoner. Det leses fra Det Nye Testamente ved
gudstjenester, og kristne søker ofte både råd og trøst i Bibelen.
For en buddhist er det å søke tilflukt i Triratna 27 , «De Tre Juvelene»: Buddha, Dharma
(Buddhas lære) og Sangha (klostersamfunnet, eller det religiøse samfunnet Buddha etablerte)
essensielt. Det å tro blindt på noe, er noe Buddha advarte mot. Men det er viktig å erkjenne
betydningen av De Tre Juvelene i et liv som praktiserende buddhist. Triratna er også representert i
skriftene, og besøker man et buddhistisk kloster vil man kunne se buddhistmunker sitte å resitere og
lese de hellige tekstene. I tillegg har alle buddhistiske klostre et rikt bibliotek. Det å kunne deler av
de hellige skriftene utenat vektlegges i den buddhistiske tradisjonen, og kommer godt med under
filosofiske diskurser.
Praksis: en sammenligning på bakgrunn av skriftenes påvirkning på ritualer og foretak
I buddhistiske samfunn synes en velutviklet religiøs praksis å blomstre med røtter i de hellige
skriftene. I de tidlige skriftene begynte det som en veiledning til de troende og bestod av: moralsk
praksis (shila), meditasjon (dhyana) og kultivering av innsikt (prajna) 28 . Videre finnes alt fra
dagligdagse ritualer knyttet til dagliglivets affærer til større arrangementer av sammensatte ritualer,
som f.eks festivaler. Det er magiske ritualer for å få kontroll over tilværelsen, tilbedelsesritualer,
pilegrimsritualer og selvkontrollerende ritualer. Jeg skal gå nærmere inn på to typer religiøs
praksis: generøse handlinger, knyttet til fortjeneste (merit) og belønning (punya) 29 , og
overgangsritualer knyttet til døden. Innenfor førstnevnte kategori kan man skille mellom ulike typer
fortjeneste-skapende ritualer, avhengig av hvor mye merit de avgir: det å gi til klostrene er den
største kilden til merit; å dra på pilegrimsreise rundt Kailash-fjellet, er også regnet som en stor
kilde til merit. Ideen bak merit, er som nevnt å få religiøs belønning, på lignende måte som man får
26 Efeserne 3:14-21
27 Keown Dictionary of Buddhism, s 310.
28 Trainor Buddhism: The Illustrated Guide, s 49.
29 Gilhus og Mikaelsson: Verdens Levende Religioner, s 118-19.

Kanditatnr: 1043 7
poeng i et pc-spill om man samler opp goder til avataren 30 sin, får man «fortjeneste-poeng» som
man samler opp i forsøk på å bøte på tidligere, eller kommende negativ karma i hvert liv slik at
man kan ha utbytte av det i saṃsara. Slik er troen på karma og livets runddans i saṃsara
reflektert i skriftenes betydning. Også det å lese, messe eller ta vare på hellige tekster er ansett som
veldig fortjenelsesdannende. Et område hvor de hellige skriftene (tibetanske tantraer) har enda
større betydning , er under praktisering av dødsritualer. Dette er de eneste ritualene munkene er noe
særlig interessert i å utføre for lekfolket. Grunnen til dette kan sees i sammenheng med viktigheten
av frigjøring fra død, gjenfødelse og bardö, spesielt i den tibetanske tradisjonen 31 . Bardö er
mellomtilstanden mellom liv og død. Den hellige tibetanske skriften, Bardö Thodrol («Frigjøring
gjennom høring i mellomtilstanden»), bedre kjent som Den Tibetanske Dødeboken, fungerer som
en slags manual med hensyn til å ta seg av en døende person i 49 dager (så lenge bardö varer), og
hjelpe denne personen på rett vei til en mulig frigjøring fra gjenfødelse ved å lese denne inn i øret
til den døende 32 . Det hele avsluttes med en såkalt «himmelbegravelse», hvor avdødes lik føres opp
på et fjell av familie, eller verdige personer, for så å være sentrum for en rekke ritualer. Deretter
parteres kroppen i symbolske deler og blir gitt til de hellige gribbene foruten om knokler som blir
knust til pulver. På den måten har de oppfylt den evige rundgang. Personen er forbi bardö, og
kroppen er resirkulert i naturen og andre levende vesener. Slik får alle maksimum utbytte.
Kristendommens religiøse praksis består hovedsaklig av bønn, gudstjeneste, det hellige
nattverd, feiring av helligdager, skriftemål og bot og overgangsritualer. Jeg velger å fordype meg i
sistnevnte, slik at det foreligger sammenligningsgrunnlag til buddhismens overgangsritualer.
I motsetning til buddhismen er kristendommen opptatt av flere overgangsritualer,
henholdsvis dåp, knyttet til innvielse; konfirmasjon, knyttet til overgang fra barn til voksen;
bryllup, og begravelse, knyttet til død. De har i tillegg til en kristen betydning, også en folkelig
side 33 . Jesus ble selv døpt av døperen Johannes 34 . Ritualet innebar fasting, fullstendig neddykking,
trosbekjennelse, salvelse med olje, avsvergelse av djevelen og demonene hans 35 .
Håndspåleggelse og tegning med korsets tegn viste at de var del av den kristne menighet og tilhørte Jesus
Kristus. Etter dåpen ble de kledd i hvite klær og tok del i nattverden. Dåpen innebar en rituell død, og en ny
fødsel 36 .
I forhold til død og begravelse, har det vært vanlig med legemlig begravelse, men nå er det gradvis
30 I hinduistisk-sanskrit forstand: En inkarnasjon av guden Vishnu, i spill-forstand, en 'spiller-inkarnasjon' av deg.
31 Trainor Buddhism: The Illustrated Guide, s 211.
32 Trainor Buddhism: The Illustrated Guide, s 211.
33 Trainor Buddhism: The Illustrated Guide, s 273.
34 Mark: 1,9-11
35 Gilhus og Mikaelsson: Verdens Levende Religioner, s 275.
36 Gilhus og Mikaelsson: Verdens Levende Religioner, s 275.

Kanditatnr: 1043 8
mer populært med kremering, hvor man får med seg asken av den avdøde hjem, men kan ha en
begravelse på en kirkegård. Kristendommen tror at døden er endelig i forhold til livet på jorden ,
men man kan ha mulighet til å komme til Himmelen betinget bl.a tro og dåp.
Hvilke fellestrekk har de, og hva er særegent hos hver enkel tradisjon?
I Det Gode Hjerte: En buddhistisk synsvinkel på Jesu lære, proklamerer H.H Dalai Lama at han ser
«slående stilistiske likheter mellom den kristne Skriften og den buddhistiske.» Han fortsetter
videre:
I innledningen til Saligprisningene erklærer Evangeliet at da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet,
satte seg, og så videre. Dette ligner veldig på den måten noen av sutraene, buddhistenes hellige skrifter,
begynner på. De buddhistiske sutraene erklærer at på et bestemt tidspunkt besøkte Buddha det og det stedet,
han var omgitt av så og så mange disipler, han satte seg, og slik begynte han å undervise. Det finnes altså en
interessant likhet i måten disse avsnittene utvikler seg på 37 .
Det at begge tradisjoner baserer skriftene sine på en hellig profet, eller åndelig læremester,
henholdsvis Buddha og Jesus, indikerer at de har som formål å forkynne budskapet deres. Det
verdenssynet de formidler representerer læremestrenes verdenssyn, som i mange tilfeller er nokså
ulike, men i en del tilfeller også slående like. Begge skrifttradisjonene har en historie med en
muntlig overlevering i forkant av den skriftlige, hvor ingen av forfatterne har vært til stede og hørt
mestrene tale, men kun har fått beretninger om slike hendelser overlevert. I sin muntlige form var
de mer tilgjengelige for alle, uansett status i samfunnet, mens i sin skriftlige form ble disse skriftene
en lang periode kun tilgjengelig for den utdannede eliten 38 . Dette kan man også se på skriftenes
oppbygning, at de er klart definert i ulike kapitler og avgrensninger. En rekke tolkninger av studier
både av NT og av de buddhistiske skriftene hentyder en avansert numerologisk oppbygning av
skriftene hvor man kan se en bevisst arrangering av vers dersom man teller dem 39 . Hierofaniske tall
og symbolikk dukker opp innenfor begge tradisjoner, hvorav kristendommens hellige treenighet
(Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd), kan sammenlignes med Buddhas tre legemliggjøringer
(trikaya): sannhetslegemet (dharmakāya); fornøyelseslegemet (sambhoga-kāya) som kun synes av
en bodhisattva, og utstrålelseslegemet (nirmana-kāya), i følge Dalai Lama 40 . Sett i
verdenssammenheng står både Jesus og Buddha representert i skriftene som verdensherskere. Jesus
37 Hans Hellighet Dalai Lama og The World Community for Christian Meditation. Det Gode Hjerte: En buddhistisk
synsvinkel på Jesu lære (Oslo: Arneberg Forlag, 2000), s 84 og 87. , s 67-68.
38 Kessler, Studying Religion: An Introduction Through Cases, s 261.
39 Christian Lidtner, The Christian Lindtner Theory (CLT) of the Buddhist Origins of the New Testament Gospels:
http://www.jesusisbuddha.com/CLT.html,30.09.2009.
40 H. H.Dalai Lama. Det Gode Hjerte, s 84, 87. s 75. Se også Keown Dictionary of Buddhism (New York: Oxford
University Press, 2003)

Kanditatnr: 1043 9
som Messias, og Jødenes Konge av Davids Ætt. Buddha som cakravartin, i både kongelig og
religiøs betydning. Jesus var en frelser som skulle komme å befri jødene, og noen har indikert at
hans utbredte forkynnelse kanskje kan ha hatt et politisk formål, som en motstander til romerne,
eller bare en opposisjonell på de fattiges side. I Buddhas tilfelle er isåfall dette representert ved
brahminene 41 . Begge forkynte sin lære i hovedsak til lekfolk av lavere samfunnslag. Det er ikke noe
ideal å leve et liv i luksus 42 , verken for lekfolk eller for de som lever i religiøse institusjoner 43 . Mye
av årsaken bak denne holdningen, er moralen om rettferdighet og likhet. Som det utgår fra
skriftene, er både buddhismen og kristendommen ikke-voldelige og altruistiske ideologier. I
kristendommen finner vi den velkjente Gyldne Regel: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere,
skal også dere gjøre mot dem». Buddha sa noe lignende: «Ikke sår andre med det som sårer deg
selv» 44 . Det å vise medfølelse og nestekjærlighet, er en sentral del av etikken hos begge
tradisjonene. Spesielt er mahayana-buddhismen opptatt av medfølelse og utøvelse av bodhicitta
som en del av buddhistisk praksis, som illustrert i denne teksten fra śikṣasamuccaya: «Hvis du ikke
øver medfølelse mot fienden din, hvem kan du da øve medfølelse mot?»
Det er likevel fremtredende forskjeller ved buddhismen og kristendommens doktriner. Den
kristne, monoteistiske tro på Én Gud som skaper av universet, sammenfaller ikke med den
buddhistiske oppfattelsen av anātman (ikke-selv), verken i betydningen Guddommelig Skaper eller
menneskelig selv. I følge den kristne lære kan ikke Gud være ikke-eksisterende, fordi han er det
vesen som Anelm sier: «than which no one greater can be thought» 45 . Buddha er uenig, og spør:
«Hvis Gud er hele verdens herre og skaper alt liv, hvorfor har han da gitt hele verden sorg? Hvorfor
har han ikke da skapt hele verden lykkelig 46 ?» En mulig kristen respons til dette kunne være at Gud
prøver de troende for at troens kraft skal bestå sin prøve gjennom sorg slik at de troende så «-må bli
funnet til lov, pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse» 47 . En slik type tro finnes ikke i buddhismen,
ettersom det legges mer vekt på personlig erfaring gjennom praksis. Med bakgrunn i Kesslers
profet-typologi 48 kan det synes som om Buddha fremgår som en eksemplarisk profet (læremester),
som ville hjelpe mennesker på den veien han selv hadde erfart som dypt personlig og kraftfull:
veien til Nirvana, mens Jesus fremstår mer som en emissær (utsendt) profet, som Guds Sønn og
forkynner av sin Fars budskap. Et aspekt kristendommen og buddhismen har til felles, med
bakgrunn i skriftene, er målet om innsikt i det man leser, og ofte det å forstå den dypere meningen,
41 Eliten i det vediske kaste-samfunnet (betyr «Guder på jorden).
42 Luk 16:19-31
43 Se Mesterens vers i Rikdom og løgner, Buddhas Fortellinger (Oslo: De Norske Bokklubbene, 2001)
44 John Bowker: Verdens Religioner (Spektrum Forlag AS, 2005), s 208.
45 Anelm Proslogion, i Kessler Studying Religion, s 42.
46 Torkel Brekke Buddhas Fortellinger (Oslo: De Norske Bokklubbene, 2001), s 271.
47 Pet:1,7.
48 Kessler, Studying Religion: An Introduction Through Cases, s 132-33.

Kanditatnr: 1043 10
da skriftene i følge ulike tradisjoner kan ha flere meningsnivåer 49 , med unntak av den
fundamentalistiske grenen av kristendommen (som har bannlyst en slik tilnærming til Bibelen).
Avslutningsvis vil jeg trekke fram det faktum at begge religionene baserer seg på skrifter
som forteller om en frelser, som vil kunne redde mennesker fra en uunngåelig lidelse dersom de
forsøker å forenes med Jesus i himmelen gjennom å tro på hans lære, eller å nå opplysning gjennom
å følge Buddhas lære. I «Kjære Siddhartha» siterer N. R. Thelle den rumensk-katolske teologen
Romano Guardini: «Det finnes bare en eneste vi kan tenke oss å plassere i nærheten av
Jesus[..]Denne ene er Buddha.» Andre har gått så langt som å definere Jesus som buddhist, eller til
og med som Buddha. Det er tydelige likheter i mellom fortellinger i Lotussutraen og deler av NT 50 ,
men som D. Snellgrove påpeker:
Thus while one can draw interesting analogies between the ways in which their very different life stories were
conditioned by the cosmological, mythological and religious ideas, which they apparently and quite
understandably accepted as the basis for their teachings, these very ideas that were fundamental to the
subsequent development of their very different religions, being totally diverse, limit considerably the scope for
doctrinal similarity 51 .
Når det gjelder tro og praksis foreligger det likheter i form av monastiske ritualer innen f.eks.
katolisismen og tibetansk buddhisme med henblikk på relikvier, ikonografiske fremstillinger o.l.,
men av eksemplene jeg har brukt ovenfor fremgår det store forskjeller mellom de to religionenes
skrifter, og deres påvirkning på tro og praksis. Et illustrerende eksempel er betydningen av troen på
en gud. I kristendommen er dette alt. I buddhismen er det ingen ide om en skapende Gud, og de
guddommer som finnes i buddhismen er der for å representere deler av en kosmologisk og
mytologisk helhet. Dette kommer til syne i den religiøse praksisen, hvor kristne har et far-barn, ofte
fryktinngytende forhold til sin Gud, som de er avhengige av nåde fra for å komme dit de vil. Mens
buddhismen hovedsaklig har et selvstendig forhold til sin egen oppnåelse av frihet og endelig
oppløsning.
49 H. H.Dalai Lama. Det Gode Hjerte, s 40-41.
50 Lidtner: http://www.jesusisbuddha.com/Q.html
51 Snellgrove Indo-Tibetan Buddhism, s 9

Kanditatnr: 1043 11
Litteraturliste:
Bechert Heinz & Richard Gombrich The World of Buddhism. Bangkok: Thames&Hudson, 1984.
Bibelen: Guds Ord. Den Norske King James oversettelsen. Nesbyen: Bibelforlaget, 1997.
Bowker, John. Verdens Religioner. Spektrum Forlag AS, 2005.
Brekke, Torkel. Buddhas Fortellinger. Oslo: De Norske Bokklubbene, Verdens Hellige Skrifter,
2001.
Dalai Lama, H. H og The World Community for Christian Meditation. Det Gode Hjerte: En
buddhistisk synsvinkel på Jesu lære (The Good Heart: A buddhist
perspective on the teachings of Jesus) til norsk ved Kjell Olaf Jensen
Oslo: Arneberg Forlag, 2000.
Gilhus, Ingvild Sælid og Mikaelsson, Lisbeth m. fl.Verdens Levende Religioner Oslo: Pax
Forlag, 2007.
Karisma Senter. Bibelen - Guds levende ord Url:
http://www.karisma.no/resurssenter/artikler/Bibelen_-_Guds_levende_ord:42
Keown, Damien, Dictionary of Buddhism New York: Oxford University Press, 2003.
Kessler, Gary E. Studying Religion: An Introduction Through Cases 3 rd Ed.New York: Mc Graw
Hill, 2008.
Lidtner, Christian. The Christian Lindtner Theory (CLT) of the Buddhist Origins of the New
Testament Gospels: http://www.jesusisbuddha.com/CLT.html (Oppsøkt
30.09.2009).
Ringgren, Støm Religionarna i historia och nutid 6. utg.Stockholm: Verbum, 1974.
Snellgrove, David Indo-Tibetan Buddhism. Bangkok: Orchid Press, 2004.
Thelle, Notto R. Kjære Siddhartha! Gjøvik: Oriens Forlag, 2005.
Trainor, Kevin. Buddhism: The Illustrated Guide New York: Oxford University Press, 2004.
Williams, Paul. Mahayana Buddhism: The Doctrinal Foundations. London:Routledge, 1994.