(uten klinikk) 160712 Tormod Knutsen, Oslo - Dansk Psykoanalytisk ...

More documents

Recommendations

Info

12 at dette blir erfart av pasienten som en ny erfaring. (jfr. Alexander & French 1946, Stern et al 1998). Han mener at analyser er forskjellige mht. omfang og bruk av tid, og diskuterer hva slags navn en skulle sette på denne virksomheten. Han lander på psykoanalytisk terapi. Imidlertid kan hans artikkel virke selvmotsigende, i og med at han mener at hans vektlegging på overføringen tydeliggjør skillet mellom psykoanalyse og psykoanalytisk psykoterapi. Med psykoanalytisk psykoterapi mener han altså en terapiform som ikke analyserer overføringen. Dette siste likner Kernbergs begrep supportive psychotherapy (Kernberg 1999). I denne type terapi brukes teknikker som klargjøring (clarification) og konfrontering (confrontation), men ikke tolkning (av overføringen) i egentlig forstand. 29 Kernberg mener at psykoanalytisk psykoterapi som distinkt forskjellig fra både psychoanalysis proper og supportuve psychotherapy. Delvis baserer han denne inndeling på ytre karakteristika – som bruk av benk og antall sesjoner pr, uke 30 , men også behandling designet for pasientens personlighetsorganisasjon, hvor særlig spørsmål om hvorledes overføringen skal behandles 31 . Et tilsvarende problem reises når en leser Busch’s innlegg i IJPA (Busch 2010). Han mener at de tekniske nyvinninger de siste 30 årene tydeliggjør skillet mellom psykoterapi og psykoanalyse, men også at det er behandlingens mål og resultater, mer enn den konkrete behandlingsteknikk, som er det avgjørende skillet. Hovedelementene i en analyse – hvis mål er å øke den selv-analytiske kapasitet – er i følge Busch motstandsanalyse, utvidelse av ego som sentral for utviklingen av selv-analysen og hele den kurative prosess, her-og–nå orientert arbeid med overføringer og forståelse av motoverføringsreaksjoner. Han mener at ..”the parameters of psychotherapy make it unlikelely… to reach this goal..” (min uth.). Og dette illustrerer hovedproblemet i en slik artikkel – hva er det han egentlig mener psykoterapi er og drives? 32 Widlöcher representerer den franske retningen.(Widlöcher 2010). Han er opptatt av at det er et motsetningsforhold mellom det han kaller en terapeutisk vs. en analytisk lyttende holdning. Han presiserer at poenget er ikke så mye å konsentrere seg om hva analytiker eller terapeuten gjør, men at psykoanalysen må defineres i forhold til hvilken type trening og utdannelse 29 Jfr. FEST-studien, som vider effekt av ”overføringsarbeid” i tidsbegrenset (inntil 1 år) terapier en time ukentlig (Ulberg & Høglænd 2012). 30 Supportive therapy 1-2 timer i uken, sittende ansikt til ansikt, psykoanalytisk psykoterapi 2-3 ganger pr uke, helst sittende, psychoanalysis proper 4-5 timer ukentlig, liggende på benk. 31 Men Kernberg har en interessant passus (s.1087): Forskjellene mellom psykoanalyse og psykoanalytisk psykoterapi… kan bare bli diagnostisert over noe tid (period of time), og ikke ut fra det som skjer i den enkelte timen. Men han poengterer også at hans modell ikke passer de psykoanalytiske retningene som avviker fra hans oppfatning av overføringsanalyse, bruk av motoverføringer og særlig fleksibilitet i forhold til nøytralitet, dvs. selv-psykologiske, intersubjektive og interpersonlige retninger, og at analysen derfor endres til en psykoanalytisk terapi eller endog støtteterapi (s. 1079/1080). Dette illustrerer vanskene med å definerer hav psykoanalytisk terapi er – det er ikke bare karakterisert av ytre og indre forhold (frekvens, bruk av benk, typer intervensjoner), men også det som faller utenom en viss (dvs. hans egen) definisjon av psykoanalyse. 32 Han bruker et begrep ”good-enough psychotherapy..” uten at dette hjelper (meg) noe særlig. Han ender opp med å forklare det ut fra frekvens på timene.Det er også en del inkonsistenser i denne artikkelen – bl.a. at Falkenstrøm et al viser at analysegruppen har større selv-analytisk kapasitet enn psykoterapigruppen i deres studie (alkenstrøm. et al 2007), og han viser til Ferro’s begrep om mettede tolkninger (Ferro 2009), som ikke er knyttet opp til psykoterapi, men heller et polemisk utfall mot tradisjonell psykoanalytisk praksis (hva det enn måtte være).
13 analytiker har. Dette er i tråd med Aisenstein (2001/2003), som hevder at det ikke finnes noe som heter psykoanalytisk psykoterapi 33 . Kächele (2010) kommer med synspunkter bl.a. basert på forskning, og han konkluderer at det er et kontinuum mellom om psykoanalyse og psykoterapi, og at den psykoanalytiske verden må ha en åpen holdning til ulikheter til teori og praksis. Analytisk cure. Det er gjort mange forsøk på å definere analytisk cure i forhold til terapeutisk bedring, om det er slik at analysen endrer de grunnleggende personlighetstrekk, i motsetning til den antatt overflatiske symptomlindringen man ser ved psykoterapier. Det er så langt ikke funnet holdepunkter for dette (Rangell,1992; Gauthier, 2001/2003; Falkenstrøm et al., 2007). 34 Det er også stor forskjeller på hvordan de sentrale representanter for ulike analytiske skoleretninger mener psykoanalysens terapeutiske virkning kommer i stand (Smith, 2007). De fleste mener dog at både innsiktsfremmende (”mutative” tolkninger (Strachey, 1934)) og den analytiske relasjon (identifikasjon) befordrer endring. Å bli møtt på en annen måte enn tidligere er helbredende i seg selv (Alexander & French, 1946/1980; Stewart, 1990; Greenberg, 2005; Cooper, 1989). Analyse og timefrekvens Det er viktig å se det analytiske potensialet i alle pasientrelasjoner, om de kommer en eller fire ganger i uken – eller kanskje en gang i måneden. Det er en diskusjon omkring dette, bl.a. med utgangspunkt i terapeutens egen motstand mot å analysere pasienter (Rothstein, 2010; Bernstein, 1983, 2010; Ehrlich, 2010; Baranger et al., 1983; Ehrenberg, 1992; Levine, 2010). I Norge setter økonomien få begrensninger for å gå i høy-frekvent behandling. Men pasienter har sosiale forpliktelser som kan gjøre det mulig å møte bare en gang ukentlig, mens terapeuten ønsker to eller fire. Det er viktig å arbeide analytisk med slike forhold, om dette representerer ubevisste konflikter som opptrer som motstand hos pasienten - og som lar seg bearbeide (Rothstein, 2010), eller om det er et motoverføringsspørsmål, at terapeuten har en følelse av å ikke gjøre de riktige tingene, ha den riktige terapien eller analysen, at han føler seg devaluert (Coles, 2001/2003). M. hadde erfaring med psykodynamisk terapi fra tidligere, og dette bidro også til at jeg ble mer og mer bevisst på tanken på å tilby ham ”standard” psykoanalyse. Ikke minst betyr det å ta hensyn den emosjonelle opplevelsen av den første terapien, og han kunne litt av ”språket” (Bernstein, 1983, 2010). Elementer av hensiktsmessig læring i den ene terapien kan imidlertid fremtre som motstand i den annen, for eksempel at pasienten var vel innforstått med at han måtte betale for ubrukte timer. Hos R. ser en det tilsvarende problem at hans tillærte fri assosiasjon fremsto som et motstandsfenomen i forhold til kontakten med meg (jfr. nedenfor). Benken 33 Hun sier: «Psychoanalytic psychotherapy or psychotherapy derived from psychoanalysis is … a psychoanalysis conducted by a psychoanalyst in circumstances that are judged to be sufficiently complex for different parameters to be introduced..” (s.26). Også hun forutsetter at psykoanalytiker er tilstrekkelig utdannet, underforstått godkjent av IPA. Og da er man jo like langt. 34 Falkenstrøm og medarbeidere fant at både pasienter som hadde gått i psykoanalyse og psykoterapi hadde utviklet evne til selvanalyse i like stor grad etter behandlingen, men at analysepasienter i noe større grad hadde fått en noe større evne til utvikle ulike selv-støttende strategier enn psykoterapipasientene (Falkenstrøm et al., 2007). Kantrowitz et al (1990) og Leuziger-Boehleber et al (2003) har noe annerledes funn.
Page 1 and 2: Nordisk psykoanalytisk kongress, K
Page 3 and 4: 3 (den psykoanalytiske terapi). Så
Page 5 and 6: 5 en var redd at den skulle nazifis
Page 7 and 8: 7 Opprettelse av Institutt for psyk
Page 9 and 10: 9 kandidatene til å oppdage det te
Page 11: 11 eller ”suggestive” intervens
Page 15 and 16: 15 også understøttes av vår non-

(uten klinikk) 160712 Tormod Knutsen, Oslo - Dansk Psykoanalytisk ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?