Dissosiative lidelser - Sykehuset Østfold

Dissosiative lidelser
Kap 11
Veileder i akuttpsykiatri 26.02.2013 v1.0 Dok.nr. KP0/17.1.1-11 Side 1 av 3
Definisjon
Dissosiative lidelser er karakterisert ved at en eller flere integrerte psykiske prosesser som
bevissthet, hukommelse, identitet eller orienteringsevne, er oppsplittet eller avspaltet
(dissosiert) fra resten av det psykiske apparatet, slik at personens funksjon blir forandret
eller hemmet. Dette kan inntre brått eller gradvis, være akutt, episodisk eller kronisk og
fremkomme f.eks. under krisereaksjoner.
Dissosiasjon er ubevisste mekanismer som aktiveres for å beskytte individet mot truende
impulser, eller mot følelser som er så konfliktfylte at vedkommende ikke makter å vedstå
seg dem.
Grundig utredning har utelukket somatisk og nevrologisk lidelse som årsak til
symptomene.
Årsaker/risikofaktorer
Hyppigste debutalder er 15-25 og 45-55 år. De viktigste risikofaktorene er traumer
(relasjonstraumer, hendelsestraumer, posttraumatisk stresslidelse). Lidelsen ses ofte hos
personer med nedsatt intelligens, medfødt hjerneskade, vanskelig barndom, lav
sosioøkonomisk bakgrunn og personlighetstrekk som medfører hyppig bruk av
fortrengning og benekting.
Symptomer/tegn
Ved dissosiative lidelser skjer det forandringer i personens bevissthet, følelse av identitet
eller motoriske atferd. Personens tankemessige virkelighet og atferd er frakoplet
situasjonen personen befinner seg i. Det kan foreligge tilsynelatende hukommelsestap for
tidligere aktiviteter og viktige livshendelser. Det kan forekomme depersonalisering,
derealisering, identitetsforvirring og hallusinasjoner. Symptomene kan utvikle seg i nær
forbindelse med psykisk belastning og kommer ofte plutselig.
Symptomer/tegn ved ulike dissosiative lidelser
Dissosiativ amnesi
Det viktigste fenomenet er tap av hukommelse, vanligvis for hendelser av nyere dato, som
ikke skyldes organisk psykisk lidelse, og som er for omfattende til å kunne forklares med
vanlig glemsomhet eller tretthet. Amnesien er vanligvis konsentrert om traumatiske
hendelser og er som oftest delvis eller selektiv.
Dissosiativ fuge
Dissosiativ fuge har alle trekkene til dissosiativ amnesi, men i tillegg målrettet reiseaktivitet
utenfor det området pasienten ferdes i til daglig. Selv om det foreligger amnesi i perioden
med fuge kan pasientens atferd i denne tiden synes fullstendig normal for utenforstående.

Kap 11
Sykehuset Østfold Dissosiative lidelser Side 2 av 3
Dissosiativ stupor
Sterk reduksjon eller fravær av viljebestemte bevegelser og normale reaksjoner på ytre
stimuli som lys, støy og berøring, som ikke har en somatisk årsak. I tillegg er det sikre
holdepunkter for en psykogen årsaksfaktor i form av belastende livshendelser eller
problemer av nyere dato.
Transe og besettelsestilstand
Tilstander med midlertidig tap av egen personlig identitetsfølelse og full bevissthet om
omgivelsene. Her skal det bare tas med transetilstander som er ufrivillige og uønskede.
Dissosiativ motorisk forstyrrelse
Individet har mistet evnen til å bevege hele eller en del av en eller flere ekstremiteter.
Dissosiativ krampetilstand
Dissosiative kramper kan til forveksling ligne epileptiske anfall med hensyn til bevegelsene
(tungebitt, skader ved fall og urininkontinens forekommer sjeldent). Bevissthet er
opprettholdt eller erstattet av en tilstand av stupor eller transe.
Dissosiativ følelsesløshet og sanseutfall
Følelsesløse områder i huden som ofte er avgrenset på en måte som gjør det klart, at de
er mer forbundet med pasientens forestillinger om kroppsfunksjoner enn med medisinsk
kunnskap. Det kan være utfall av forskjellige sensoriske modaliteter som ikke kan skyldes
nevrologisk skade. F.eks. psykologisk døvhet/blindhet/ og psykogent tap av tale.
Blandet dissosiativ lidelse (konversjonslidelse)
Kombinasjon av tilstander tidligere nevnt.
Systematisk tilnærming
Henviser må utelukke reell somatisk akutt behandlingstrengende lidelse. Akuttinnleggelse i
somatisk sykehus før innleggelse i psykiatrisk avdeling kan være aktuelt.
Vurder pasienten ut fra samtale og observasjoner og ta stilling til oppfølging på
avdelingen. Alltid somatisk undersøkelse. Promilletest og urinscreening for
rusmidler/medikamenter (OBS begjæring av faglig ansvarlig) er aktuelt ved mistanke om
rusbruk.
Differensialdiagnoser
Organisk hjernelidelse
Intoksikasjon
Utmattelse
Ulike typer stupor: depressiv, kataton, manisk
Lidelse utløst av alkohol eller annet psykoaktivt stoff
Postiktal amnesi ved epilepsi
Akutte og forbigående psykoser samt schizofreni
Bevisst simulering/aggravering

Kap 11
Sykehuset Østfold Dissosiative lidelser Side 3 av 3
Akutt behandling/tiltak
Behandlingen er først og fremst psykoterapi over tid som poliklinisk behandling.
Pasienter som er preget av angst, agitasjon, som har påtrengende symptomer relatert til
posttraumatisk stresslidelse og som er i fare for å skade seg selv eller andre, må vurderes
for innleggelse i døgnenhet.
I møte med disse pasientene må man opptre rolig og empatisk. Orienter/realitetsorienter
pasienten. Forsøk å skape trygghet og forutsigbarhet. Vær tilbakeholden med
medikamenter første døgn, spesielt hos ukjente pasienter. Konferer med bakvakt ved
behov.
Medikamentell behandling
Medikamentell behandling er alltid et sekundært tiltak, og slik behandling kan være aktuell
ved samtidig forekomst av annen psykisk lidelse. Hvis pasienten tidligere har brukt
medikamenter med god effekt, så bør man først vurdere å bruke disse.
Aktuelle medisiner kan være:
Antidepressiva (langtidsbehandling, startes ikke opp i vaktsammenheng, unntaket er når
man ønsker å gi søvnfremmede effekt).
Anxiolytika (OBS Høy avhengighetsfare for sedativa, hypnotika og analgetika).
Antipsykotika (ved desorganiserte tanker, overaktivering, irritabilitet/agitasjon, symptomer
på posttraumatisk stresslidelse, angst og søvnmangel). F.eks. olanzapin (Olanzapin ®),
haldolperidol (Haldol ®) og quetiapin (Quetiapin ®).