STJØRDAL SENTRUM - FORMINGSVEILEDER

STJØRDAL SENTRUM - FORMINGSVEILEDER

FORORD 

Stjørdal kommune startet i 2004 arbeidet med å utarbeide en visjon og 

premisser for den videre utviklingen av sentrum. En bredt sammensatt 

arbeidsgruppe utformet et arbeidsdokument for den videre 

byutviklingen, og anbefalte gjennomføring av en arkitektkonkurranse. 

Høsten 2005 inviterte kommunen til en begrenset idékonkurranse om 

utforming av sentrum i Stjørdal. Målet med konkurransen var å få 

vurdert og planfestet en best mulig utvikling av sentrum, herunder 

skaffe grunnlag for ny reguleringsplan samt en formingsveileder for 

området. 

Narud, Stokke & Wiig vant idèkonkurransen og utformet et detaljert 

planforslag for kjerneområdet i Stjørdal sentrum og har vært en sterk 

premissgiver for arbeidet med ny Reguleringsplan for Stjørdal sentrum 

som ble vedtatt av kommunestyret 27.03.08. 

Narud, Stokke & Wiig laget utkast til denne formingsveielederen i 2006. 

Kommunen har selv bearbeidet veilederen videre i et tverrfaglig arbeid 

hvor kommuneadministrasjonen har gjort det meste av arbeidet. Noen 

konsulentarbeider har vært gjennomført for Gatebruksplaner som er 

innarbeidet i veilederen. 

Formålet med formingsveilederen er å sikre kvalitet og helhet i de 

bygde omgivelsene gjennom å vise til prinsipper og utforming av 

bebyggelse, gater/plasser, grøntstruktur og bymøblering. 

Formingsveilederen skal være brukbar både for tiltakshavere, 

arkitekter, saksbehandlere og politikere. 

Stjørdal, 09.08.2009 

Vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen – ”..tørs itj å la vær” 

Konsept – møte mellom natur og kultur 

STJØRDAL SENTRUM - FORMINGSVEILEDER 

1

1.0 INNLEDNING----------------------------------------------------------------- 3 

2.0 UNIVERSELL UTFORMING---------------------------------------------- 4 

3.0 HOVEDINTENSJONER---------------------------------------------------- 5 

3.1 Bakgrunn 

3.2 Fortetting og urbanisering 

3.3 Trafikk 

3.4 Kultur - rekreasjon - og grøntstruktur 

3.5 Videreutvikling av sentrumskjernen 

4.0 BYGGEOMRÅDER-----------------------------------------------------------7 

4.1 Utbygingsprinsipper 

4.2 Utforming av bebyggelsen 

4.3 Materialbruk og farger 

5.0 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER-----------------------------------19 

5.1 Veg - og gatesystem 

5.2 Utforming av gater, plasser og utearealer 

5.3 Materialbruk 

6.0 OFFENTLIG FRIOMRÅDER---------------------------------------------28 

6.1 Grøntstruktur 

6.2 Utforming av parker og beplantingssoner 

6.3 Vegetasjon 

7.0 BYMØBLER------------------------------------------------------------------33 

7.1 Belysning 

7.2 Byutstyr 

7.3 Kunst 

7.4 Skilt og reklame 

8.0 VEDLEGG---------------------------------------------------------------------43 


2

1.0 INNLEDNING 

Hensikt 

Hensikten med formingsveilederen er å bidra til en helhetlig utforming 

av det offentlige miljøet i Stjørdal sentrum. Formingsveilederen skal 

bidra til at det bygges vakre og funksjonelle omgivelser for alle. 

Visjon 

Stjørdal - en levende og fremtidsrettet by 

Stjørdal kommune har lenge jobbet med visjoner og premisser for sin 

sentrumsutvikling. I denne prosessen har politikere, eiendomsbesittere, 

utviklere og det generelle publikum samlet seg bak en felles visjon: 

”Det skal være variert aktivitet både på dag- og kveldstid. Den har et 

aktivt næringsliv og kulturliv. Det er utvikling og vekst. Det er hyggelig å 

gå en tur i byen for både ung og gammel. Det er fine byrom, pen 

arkitektur og et godt servicetilbud både for handel, rekreasjon og kultur. 

Bebyggelse, gater og plasser er formet slik at det er gode solforhold og 

le mot vind og regn. Byen preges av intime byrom, nærhet og lettvint 

adkomst og av middels høye hus. Det er en følelse av historisk identitet 

i kjerneområdet.” 

Mål 

Målet er å skape et levende og attraktivt sentrum, et sentrum hvor 

mennesker vil oppholde seg, handle, jobbe, bo, besøke. Det skal ha 

attraktive urbane kvaliteter som bidrar positivt til sentrums utvikling. 

Området skal utvikles med gode og varierte felles uteoppholdsarealer, 

og fremtre som spennende med god og variert arkitektonisk utforming 

som igjen bidrar til å skape identitet og tilhørighet. 

Forankring 

Formingsveilederen er forankret i reguleringsplanen for Stjørdal 

sentrum. I bestemmelsene angis innenfor hvilke områder, geografiske 

og tematiske, Formingsveilederen skal anvendes. I enhver 

meldingspliktig byggesak skal det redegjøres for hvordan tiltaket 

oppfyller intensjonene i Formingsveilederen. 

Formingsveilederen bygger på intensjonene i kommunens 

Kulturoppfølgingsprogram og Profilhåndbok for Stjørdal. 

Bruk 

Formingsveilederen skal inspirere alle tiltakshavere til å skape 

funksjonelle og vakre omgivelser i Stjørdal sentrum, og til å skape 

variasjoner innenfor en helhet. 

Formingsveilederen skal være en verktøykasse for alle formgivere hvor 

man med utgangspunkt i reguleringsbestemmelsene finner mer 

utfyllende intensjoner og gode eksempler for utforming av bygninger, 

anlegg og byrom. For utbygging i kommunale regi er 

formingsveilederen førende for gateutforming, beplantning, 

belysningsplaner og kunstnerisk utforming i offentlige tilgjengelige 

byrom. 

Formingsveilederen er retningsgivende for byggesaksbehandlingen i 

sentrumsområdet. 


3

2.0 UNIVERSELL UTFORMING 

Universell utforming settes som betingelse for alle tiltak. Kommunens 

sjekkliste skal benyttes og vedlegges alle søknads- og meldepliktige 

tiltak. 

I Norge brukes denne definisjonen på universell utforming: Universell 

utforming er forming av produkter, bygg, transportmidler og omgivelser 

på en slik måta at de kan brukes av alle mennesker, i så stor grad som 

mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell utforming. 

Symbolbruk og vurdering av et bygulv 


4

Utomhus – viktigste spesifikasjonskrav 

• Utendørs publikumsarealer skal være tilgjengelige og brukbare for 

alle. 

• Nivåforskjell: Gangveier/gangareal skal benyttes som trinnfrie 

alternativ til trapper. Maks stigning på gangveier skal være 1:20 

m/repos (maks stigning på 1:12 på korte strekninger). Bredde på 

gangveier skal være minimum 1.8 meter. 

• Parkeringsplasser: Det skal være et tilstrekkelig antall 

parkeringsplasse tilrettelagt for bevegelseshemmede (med lengde 

5.0 m x bredde 3.8 m) i nærheten av inngang. 

• Atkomst: Atkomst til bygninger skal være lett å finne og tilrettelagt 

for orienterings – og bevegelseshemmede (trinnfri), med fri bredde 

minimum 1.5 meter. Eventuell trapp må suppleres eller erstattes av 

rampe. 

• Overflater: Alle gangarealer skal ha en sklisikker overflate og 

belegget skal utformes med kantmarkering og taktil – og 

kontrastmarkeringer av retningsendringer og ved kryss/overganger. 

Innomhus – viktigste spesifikasjonskrav 

• Planløsning: Planløsning skal være ihht. livsløpsstandard for andel 

av boenheter som bestemt i reguleringsplanen for Stjørdal sentrum. 

• Dør: Passasjerbredde slik at vanlig rullestol kan passere med god 

og sikker margin. Eventuelle glassfelt skal markeres tydelig. 

Dørblad/karm skal oppføres med kontrastfarver. Døren skal ikke 

slå inn i ferdselsårer. 

• Trapp: Hovedtrapp skal ha rette løp med fri bredde på min.1.10 

meter (0.80 m for bolig) med et repos for hver 3.50 meter stigning. 

Trappen skal være jevn/sklisikker. Det skal påføres visuell 

markering ved topp og bunn, samt ved alle trinnforkanter og 

vanger. 

• Heis: Minst en heis skal være universelt tilpasset og brukbar med 

minste areal i kupè på 1.4 x 1.6 m. 

• Toalett: Minst ett toalett skal være universelt utformet og tilrettelagt 

for funksjonshemmede hvor innvendig mål bør som minimum være 

2.20 x 2.25 meter. Det vises til planløsning, jfr.NS 3930. 

Adkomst med trapp og rampe 

Markering av kant ved høydeendring 

Ledelinje – taktilt utformet 


5

3.0 HOVEDINTENSJONER 

3.1 Fortetting og urbanisering 

Detaljhandel, kontor og privat/offentlig service i blanding med 

boligformål skal utformes som en konsentrert bymessig bebyggelse 

innenfor sentrumsområdet, slik området er definert ihht. 

Kommuneplanens arealdel (S1). I boligområder som grenser opp til 

sentrum legges det opp til en fortetting/transformasjon av eksisterende 

bebyggelse som avtar med økende gangavstand til sentrum. 

Reguleringsplanen skal bidra til en tydeliggjøring av sentrum ved en 

planmessig transformasjon fra åpen villamessig bebyggelse til 

sammenhengende kvartalsbebyggelse. Bebyggelsen skal underordne 

seg gatenettet nedfelt i Sverre Pedersens byplan fra 1922 som et 

samlende ordensprinsipp. 

3.2 Omkjøring og utenframating 

Det er enighet mellom kommunen og vegvesenet at lokaltrafikken kan 

benytte riks- og fylkesvegnettet. Dette muliggjør en hovedintensjon om 

å avlaste trafikkfølsomme områder inne i sentrum ved å belaste 

hovedvegsystem(E14, E6, hovedveg øst og ringveg nord). 

Dette gjøres ved å gjennomføre miljøtiltak som reduserer trafikk og 

hastighet i sentrumsområdet og tiltak som utvider kapasiteten i 

omkjøringsnettet. 

For å underbygge det trafikale hovedgrepet er det en ideell målsetting 

at parkering knyttes opp mot det ytre vegsystem (i hovedsak E14 og 

E6), etter et ”utenframatingsprinsipp” hvor det innreguleres offentlig 

parkering (ved innkjøring til Stokmovegen og ved Yrkesvegen og vest 

for jernbanen.. 

3.3 Viktige kultur – og rekreasjonsakser 

Planen skal bidra til å plansikre tilgjengelige og sammenhengende 

kultur-, rekreasjonsakser som binder sammen viktige kulturintensive 

Planområdet (mørkerødt) – fortettingsprinsipp (innsirkling) 

Omkjøringssystem(rødt) – avlastet vegsystem (stiplet) 


6

soner i sentrum (Torget, Husbyjordet , Gamle Stjørdal og Rådhuskvartalet) 

og utenfor sentrum (Sandskogan, museumsområdet, 

Langøra/Storvika). 

Generelt skal nord/sør og øst/vest – forbindelser til sentrum styrkes, og 

plansikrede utearealer og anlegg skal knyttes til dette gangnettet. 

Det legges opp til planskilt kryssinger av jernbane og ytre vegsystem. 

Mht indre gatesystem forutsettes trafikksikker kryssing i samme plan. 

3.4 Videreutvikling av sentrum 

Planen viderefører i all hovedsak intensjonene i gjeldende regulering 

med næring i sentrale områder, men tillater høyere utnyttelse, større 

innslag av boliger, og definerer arealer for ny bypark og 

kulturfunksjoner på Husbyjordet. Forslaget vektlegger utvikling av de 

tre magnetene: 

Torgkvartalet, som tillates utvidet nordover og østover 

kvartalet mellom Kjøpmannsgata og E14 

kulturhus foreslås lokalisert på østsiden av Husbyjordet. 

I tillegg introduseres bygulvet som et element som knytter magnetene 

sammen og kobler disse til ferdselsårene inn og ut av sentrum: 

Parkeringsgata omgjøres til gate med kjøring på de gåendes 

premisser og knyttes sammen med Kjøpmannsgata med 

tverrveiter på tvers gjennom bebyggelsen. Gågata utvides 

østover. 

Småskalabebyggelsen ”Gamle Stjørdal” beliggende på bygulvet 

foreslås beholdt, delvis tilbakeført og utviklet videre med ny 

bebyggelse av samme karakter 

For å avlaste Ole Vigs gate og Stokmovegen som 

hovedadkomst til kjerneområdet, skal østre adkomst ombygges 

med ny rundkjøring på E14/Yrkesvegen og ny tverrforbindelse 

mellom Yrkesvegen og Stokkanvegen. 

Viktige kultur - og rekreasjonsakser med Husbyjordet som fokuspunkt 


7

4.0 BYGGEOMRÅDER 

4.1 Bebyggelsens arealbruk 

I kjerneområde og langs Stokmovegen og Kjøpmannsgata skal 

bebyggelsen nyttes til kombinasjonen forretning/ kontor/ kultur/ bolig i 

aktivt samvirke med utendørs områder som bypark, torg og gater 

Langs Innherredsvegen, Søndre gate, Stokkanvegen skal bebyggelsen 

nyttes til kombinasjonen forretning/ boliger. For øvrig åpner 

reguleringsplan for rene boligområder og områder for offentlig 

virksomhet 

Forretninger og servering 

Forretninger, offentlige servicefunksjoner og kulturinstitusjoner skal 

henvende seg til og åpne seg mot tilliggende gater og byrom. Der det 

er mulig skal det tilrettelegges for at virksomheten også kan trekkes 

utendørs i byrommene, spesielt er dette viktig mot gågater, torget og 

byparken. Lukkede fasader mot byrom skal unngås. Det skal tilstrebes 

en aktivitet for hver 10.-25. meter, eksempelvis innganger. 

Serveringssteder er ønsket å utgjøre en viktig del av forretnings- og 

bylivet, spesielt i Gamle Stjørdal. 

Kontorer og service (offentlig og privat) 

For å oppnå et variert byliv bør kontorer og servicebedrifter integreres i 

resten av byfunksjonene. I enkelte områder kan kontor- og 

servicebedrifter kombineres med boliger. Imidlertid bør man skille 

funksjonene fysisk, enten i egne fløyer eller etasjevis. Bedrifter som 

ikke driver publikumsrettet bør ikke lokaliseres på gateplan. 

Forretninger 


8

Bolig (private og offentlige) 

Det er økende etterspørsel etter boliger i sentrum. Nærhet til arbeid, 

skoler, kommunikasjonsmidler, forretninger, service og kulturelle tilbud 

er viktige faktorer for boligvalg. Ut fra overordnende målsettinger om 

samordnet areal- og transport er det spesielt viktig med fortetting og 

flere boliger i sentrum. Planen tilrettelegger for et variert boligspekter, 

fra leiligheter helt sentralt over forretningsbygg med takterrasser til 

familieleiligheter i utkanten med store, felles og trafikksikre 

uteoppholdsarealer inne i kvartalet. Det gis også rom for en utvidelse 

av eldreboliger med nærhet til bosentertjenester og offentlig service. 

Det skal legges vekt på å skape gode leiligheter med gode lys- og 

utsiktsforhold og med funksjonelle planløsninger. Boliger som er 

ensidig orientert mot nord/øst skal unngås mest mulig. Svalganger skal 

legges mot gårdsrom og ikke mot gatesiden. Hvis orienteringsmessig 

hensyn tilsier at adkomst fra bygate er påkrevet, skal dette skje på 

andre måter enn via svalganger (eksempelvis innebygd gang eller via 

heis/trapperom). 

Det skal tilstrebes varierte leilighetstyper fra ettroms (45 kvadratmeter) 

til to og treroms (60 – 80 kvadratmeter) til større leiligheter (over 100 

kvadratmeter) og, som sett hele Stjørdal under ett, kan bidra til en 

variert befolkningssammensetning. 

Det skal tilrettelegges for varierte ute- / oppholdsarealer, tilpasset alle 

brukergrupper og årstidsvariasjoner og et enkelt vedlikehold. 

Utearealene skal være tilrettelagt og tilgjengelig for alle. 

Boliger 


9

Kultur 

Kunst og kultur som et strategisk virkemiddel – er en lønnsom 

investering i lokalsamfunnet. Det gir: identitet, tilhørighet og stolthet, 

lyst til å bo, etableringslyst, arbeidsplasser, gode oppvekstvilkår og god 

helse. 

Nytt kulturhus legges i reguleringsplanen til Husbyjordet med andre 

kulturfunksjoner i nærheten. Samling av kulturfunksjonene og 

samlokalisering med kommersielle interesser, eksempelvis hotell er 

viktig for sentrum. 

Kulturbygg og kulturfunksjoner må være godt synlige og ligge nært til 

andre publikumsfunksjoner som forretninger. Funksjonene må være 

tydelige og synlige enten gjennom arkitektonisk uttrykk, eksempelvis 

kultursal, eller ved at funksjonen inne er synlig fra utsiden, eksempelvis 

bibliotek. 

Utvikle et moderne kulturhus på Husbyjordet for samhandling, sambruk 

på tvers av alder og tilhørighet. Det skal være et sted med gode 

formidlingsarenaer og verksteder for øving – og ikke minst en uformell 

møteplass. 

Kulturinstitusjoner 

10 


4.2 Utbyggingsprinsipper 

Ny bebyggelse skal underordnes et samlende ordensprinsipp – en 

kvartalstruktur - som tar utgangspunkt i gatenettet som nedfelt i Sverre 

Pedersens byplan fra 1922. Kvartalene skal bygges ut ihht. fire 

utbyggingsprinsipper: 

• Store, delvis frittstående enkeltbygg med henvendelse mot 

park/offentlig plass i hovedsak 4 etasjer. 

• Åpen karrèbebyggelse i hovedsak 3-4 etasjer. 

• Lukkede forretningsgårder i hovedsak 4-5 etasjer 

• Eksisterende gammel bebyggelse kompletteres med ny 

småhusbebyggelse tilpasset i målestokk i hovedsak 2-3 etasjer. 

Bebyggelsesstruktur 

11 

Store, delvis 

frittstående 

enkeltbygg i 4 

etg. 

Åpen karrè – 

bebyggelse i 3 

- 4 etg. 

Lukkede 

forretnings - 

gårder i 4-5 et. 

Småhus - 

bebyggelse i 

2-3 etg. 


4.3 Bebyggelsens utforming 

Store, delvis frittstående enkeltbygg 

I enkeltbygg som er organisert rundt park på Husbyjordet (OFK1-2 og 

BFK 12) skal bygningsvolumene brytes ned med avtrapping av høyden 

ihht. gesimshøyder som regulert og vist i motstående snitt. 

Vertikaloppdeling/seksjonering av fasaden er ikke påkrevet, da 

bebyggelsen skal huse representative funksjoner og dermed gjerne 

kan framstå som hierarkisk overordnet annen bebyggelse. 

Bebyggelsen skal på første etasje mot parkrommet ha et variert og 

inntrukket fasadeliv; gjerne organiske/avrundede former som kontrast 

til bebyggelsens strammere utforming mot bygatene rundt. Innenfor 

oppgitte gesimshøyder kan takformer mot park ha en friere utforming. 

Benyttes søylerekker/kolonnader for å danne arkadelignende soner 

mot park, bør søylene være runde og slanke. 

Kulturhusanlegget (OFK1 og 2) skal tydelig signalisere funksjonen 

kulturhus med sal og scene, og utgjøre en fondvegg mot parken, og 

arkitektonisk og funksjonelt spille sammen med denne. Det skal 

etableres publikumsinnganger fra parken. Etasjehøyder på 

publikumssoner mot parken bør ikke være lavere enn 6 -7 meter. I den 

forbindelse kan man med fordel benytte seg av galleriplan/ 

messaninetasjer mot gatesiden, slik snitt viser. 

Bebyggelsen knyttet til rådhusparken (O1) skal ha en tydelig 

henvendelse mot Kjøpmannsgata og spille sammen med utformingen 

av torg her. Bebyggelsen skal trappes ned mot nord ihht. 

høydebestemmelser i reguleringsplan. Mot parkrommet kan 

bebyggelsen ha en friere utforming på første etasje. 

Parkside 

Prinsippsnitt for kulturhus på Husbyjordet 

12 

Gateside 


Åpen karrèbebyggelse 

Bebyggelsen (som i all hovedsak omfatter reguleringskategorien 

bolig/forretning - BF) skal tilpasses kvartalsstrukturen og bidra til å 

etablere kvartalsvise felles parkmessig opparbeide gårdsrom. 

Bebyggelsen skal ha karakter av åpen karrèbebyggelse sammensatt 

av enkeltbygninger med maksimal fasadelengde som ikke bør være 

mer en 40-50 meter. Bebyggelsen skal bidra til å skape urbane 

gaterom i Innherredsvegen, Søndre gate og Stokkanvegen. 

Bygningsvolumene skal brytes ned med avtrappinger i høyden (bygg i 

4 etg) ihht. høydebestemmelser i reguleringsplanen og vertikal 

oppdelinger med tilbaketrekkinger og/eller utspring, for å skape 

variasjoner og bidra til en viss nedskalering av bygningsvolumene. 

Reguleringsplanen sier at bebyggelsen skal utformes med tilnærmet 

flatt tak med maks takvinkel 20 grader. På den bakgrunn bør 

bebyggelse med fire etasjer ha flate tak, da inntrekking av fjerde etasje 

danner en naturlig avslutning på bygningsvolumet. Med kun tre etasjer 

(hvor tredje etasje ikke skal være tilbaketrukket), kan flatt tak gi bygget 

et ”boksaktig” preg. For disse byggene bør taket utformes som saltak 

med takvinkel 20 grader, og gjerne med valmet avslutning i gavl. 

Ifm detaljutforming bør det tilstrebes en artikulering av gesimser, 

hjørner og baser. Artikulering av overganger mellom forretningsdel på 

første etasje og boligdel bør tilstrebes, eksempelvis gjennom forrykking 

av fasadelivet, markering ved hjelp av horisontale bånd eller inntrukket 

1. etasje. Benyttes søylerekker/kolonnader for å danne arkadelignende 

soner mot gate, bør søylene være runde og slanke. 

Prinsippsnitt for åpen karrebebyggelse 

13 


Lukkede forretningsgårder 

Bebyggelsen (som i all hovedsak omfatter arealkategorien 

bolig/forretning/kontor – BFK) skal utformes med en forretningbase 

utformet som en lukket karrèbebyggelse med eventuelt glasstak. På 

basens tak kan det etableres blokkbebyggelse, organisert enten som 

åpen karrè eller lameller. Bebyggelsen skal bidra til å danne urbane 

gaterom, og felles uteoppholdarealer på forretningsbasens tak. 

Bygningsvolumene skal brytes ned med avtrappinger i høyden ihht. 

høydebestemmelsene og vertikal oppdeling med tilbaketrekninger og 

eller utspring, for å skape variasjon og individuelle bygningskropper. 

Lameller som får gavler ut mot bygatene skal koordineres ift vertikaloppdelingen. 

Mot Kjøpmannsgata og Stokmovegen skal første etasje 

være inntrukket minst 2.5 meter fra byggelinje. Dette gjelder ikke 

nødvendigvis for hele byggets lengde, men skal som minimum gjelde 

en tilstrekkelig vrimlesone rundt byggets publikumsinnganger. 

Ifm detaljutforming bør det tilstrebes en artikulering av gesimser, 

hjørner og baser. Artikulering av overganger mellom forretningsbasen 

og blokker lagt på basens tak bør tilstrebes, eksempelvis gjennom 

forrykking av fasadelivet, markering ved hjelp av horisontale bånd eller 

inntrukket 1 etasje. Benyttes søylerekker/kolonnader for å danne 

arkadelignende soner mot gate, bør søylene være runde og slanke. 

På område benevnt BFK9 kan det etableres et signalbygg med 

publikumsfunksjoner lagt til øverste etasje. Bygget kan ha en friere 

utforming innenfor rammene som anvist i reguleringsplanen. Bygget 

bør framstå som slankt og elegant med en takform som bidrar til en 

tilspisset avslutning mot toppen. Signalbygget kan være en del av en 

sammenhengende bebyggelse, men bør gjennom vertikal oppdeling 

framstå som en selvstendig bygning helt ned til bakkeplan. 

Prinsippsnitt for forretningsgård 

14 


Småhusbebyggelse 

Bebyggelsen skal ha karakter av småhusbebyggelse i 2 -3 etasjer med 

saltak ihht. høydebestemmelser i reguleringsplanen. 

Småhusbebyggelse i boligområdene (B) og bolig/allmennyttig (B/A) 

skal tilpasses kvartalsstrukturen og bidra til å etablere kvartalsvise 

felles parkmessig opparbeide gårdsrom. Bebyggelsen skal ha karakter 

av sammensatte av enkeltbygninger med maksimal fasadelengde som 

ikke bør være mer en 20-30 meter, og skal ha et godt samspill med 

bygninger i tilhørende delområde som skal bevares. 

Bebyggelsen som utgjør kvartalene kalt ”Gamle Stjørdal” (BFK 18-21) 

tillates det som alternativ til saltak, flatt tak med valmet overgang mot 

fasade mot hovedgatene. Kvartalene kan på denne måten bygges over 

med glasstak og oppnå høyt bruksareal, og allikevel framstå som 

småhusbebyggelse mot hovedgatene. 

Mot Kjøpmannsgata skal første etasje være inntrukket minst 2.5 meter 

fra byggelinje. Dette gjelder ikke (og bør ikke tilstrebes) for hele 

byggets lengde, men skal som minimum gjelde en tilstrekkelig 

vrimlesone rundt byggets publikumsinnganger. 

Artikulering av overganger mellom forretningsdel på bakkeplan og øvre 

etasjer bør tilstrebes, eksempelvis gjennom forrykking av fasadelivet, 

markering ved hjelp av horisontale bånd. Benyttes søylerekker/ 

kolonnader for å danne arkadelignende soner mot gate, bør søylene 

være runde og slanke. 

Prinsippsnitt for småhusbebyggelse 

15 


4.4 Bebyggelsens materialbruk og farger 

Det antas at bærekonstruksjoner i de fleste nye bygg og anlegg utføres 

i hovedsak som skive/dekker eller søyler/dekker i betong og/eller stål, 

og hvor fasadematerialet er å betrakte som utvendig kledning. 

Bærekonstruksjoner i tre antas å benyttes kun i nybygg tilknyttet 

kategorien småhusbebyggelse. Krav til materialbruk som framgår av 

veilederen gjelder kun utvendig kledning. Generelt skal bygningene 

utføres i materialer som har en varig karakter, og ikke krever store 

vedlikeholdskostnader. Detaljer og utførelse må være tilpasset det 

lokale klima med fuktighet og vind slik at bygningsmassen holder seg 

pene over tid. Materialene skal være med å understreke de enkelte 

bygningers konstruktive oppbygning. Stedlige materialer skal 

prioriteres. 

I bygg som inngår i kategorien store enkeltbygg, merket BFK12 og 

01, skal mur, puss eller flis utgjøre hovedmateriale for utvendig 

kledning. Innenfor disse kategoriene bør teglsteinsforblending velges. 

Tre – eller platekledning kan anvendes i mindre felt som 

kontrasterende materiale. I forretnings – og offentlige publikumsarealer 

tillates utstrakt bruk av aluminium og glass. 

I bygg som inngår i kategorien store offentlig enkeltbygg, merket OFK1 

og 2 skal bygningsanlegget få vise seg frem og kontrastere både i form 

og uttrykk fra resten av bebyggelsen. Derfor tillattes det materialvalg 

utover det overnevnte, f.eks natursteinskledning (herunder granitt, 

marmor, skifer, kalkstein, osv), behandlede betongoverflater (herunder 

stoplet, rullet, meislet, rillet, strukturert ved forskaling osv.), bruk av 

metall og tre o.a. 

I bygg som inngår i kategorien karrèbebyggelse skal mur, puss 

eller flis utgjøre hovedmateriale for utvendig kledning. Tre kan 

anvendes som utvendig kledning på større deler av bygg, men en 

utvendig kledning bestående kun av tre tillates ikke. I forretningsarealer 

tillates utstrakt bruk av stål og glass. 

Fasader i mur, tre, glass tegl og stål 

16 


I bygg som inngår i kategorien forretningsgårder skal mur, puss 

eller flis utgjøre hovedmateriale for utvendig kledning. Innenfor disse 

kategoriene bør teglsteinsforblending velges. Tre – eller platekledning 

kan anvendes i mindre felt som kontrasterende materiale. I 

forretningsarealer tillates utstrakt bruk av stål og glass. 

I bygg som inngår i kategorien småbebyggelse skal mur, puss 

eller tre utgjøre hovedmateriale for utvendig kledning. Det er ønskelig 

med utstrakt bruk av tre, og utvendig kledning bestående kun av tre 

tillates. 

Fargebruk 

Bebyggelsens karakter skal tilstrebes å være åpen, enkel ,varig vennlig 

og lys, og skal ha et moderne norsk/nordisk preg. Samtidig skal 

bygningene markere tydelige vegger i byrommet og skal ikke gå i ett 

med omgivelsene. 

Med utgangspunkt i eksisterende fargedominans i sentrum, bør farger 

innenfor fargesirkelsegmentet rødt til gult velges. Hvitt kan også 

velges. På småhusbebyggelsen anbefales bruk av hvitt. Som 

kontrastfarger på utvalgte fasadeelementer, bør primærfargene blått, 

gult, rødt velges. Svart kan også velges. Bruk av komplementærfarger 

kan også vurderes som alternativ. 

Svart, grå, eller bruk av den mørkeste delen av gråskalaen skal ikke 

benyttes på hovedmateriale, da disse går i ett med gatebelegg og 

armatur og resulterer i et mørkt gatebilde. 

Grønt anbefales heller ikke på hovedmateriale, da denne fargen 

hindrer vegetasjonen å spille seg ut som et eget visuelt element. 

Fargesirkel 

17 


4.5 Bebyggelse som skal bevares (Kulturminner) 

Sentralt i kommunens kulturoppfølgingsprogram står styrking av 

stedsidentitet. Både gater og bebyggelse har sin historie, men mens 

gatene av funksjonelle grunner som oftest bevares, byttes 

bebyggelsen sakte men sikkert ut i tråd med skiftende funksjonelle, 

estetiske og økonomiske behov, ønsker og muligheter. 

Reguleringsplanen for Stjørdal sentrum legger opp til, i tråd 

Fylkeskonservatoren i Nord-Trøndelag, at det deler av den 

gjenstående eldre bebyggelsen beholdes, og at enkelte bygninger fra 

nyere tid også beholdes. 

Det legges opp til to bevaringsformer: 

helhetlige miljøer der både bygninger, uthus og utomhusanlegg har 

stor miljøverdi og autensitet reguleres til Spesialområde bevaring 

enkeltbygninger med historisk verdi reguleres Spesialområde 

bevaring 

1. Vestly (1923) 

2. Luna(1923) 

3. Snorrelaug (1926) 

4. Kveldsro (1923) 

5. Smedstua (1920) 

6. Friheim (1922) 

7. Bankbygningen (1912) 

8. Spende (1894) 

9. Løvseth (1925) 

10. Alstadgården (1870). 

11. Rønning (1930) 

12. Forenedegården (1975) 

13. Bergs Minde (1924) 

14. Byborg (1952) 

15. Solgløtt (1905) 

16. Lund (1929) 

17. Bøndenes hus (1955) 

18. Nøstvold (1921) 

19. Kirkevegen (Helhetlig bygningsmiljø) 

18 


Retningslinjer for endring/påbygg av bevart bebyggelse 

Bygninger og bygningsmiljø som opplistet ovenfor (1-19), skal bevares 

og tillates ikke revet. Bestående bygninger kan utbedres, moderniseres 

og ombygges forutsatt at bygningens eksteriør med hensyn til 

målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt. 

Bestemmelsene hjemler at kommunen kan kreve at fasadene føres 

tilbake til opprinnelig dokumentert utseende. 

Med målestokk og form menes bygningens størrelse, proposjoner 

(forholdet mellom høyde. lengde og bredde), takform, raft og 

møneretning. Ved tilbygg og påbygg er det derfor viktig å ta hensyn til 

det eksisterende byggets hovedform. Tilbygg bør legges til den minst 

eksponerte fasaden. Byggets hovedform bør ikke endres ved utvidelse 

i bredden og ved løfting av tak, da dette vil endre byggets proposjoner. 

Videre bør takform, takvinkel, raft og møneretning videreføres. 

Detaljering og materialbruk omfatter belisting rundt vinduer og dører, 

paneltyper, utforming av gesims, takutstikk osv.). Farger skal vurderes 

ift. helheten i bygningsmiljøet samt tidligere fargevalg for den aktuelle 

bygningstypen.. Forøvrig henvises det til avsnitt om farger i denne 

veilederen. 

Sterkt ombygde bygninger som har mistet sitt opprinnelige preg 

(”panorama-vinduer”, uheldige tilbygg, uheldig materialbruk osv) skal 

kreves tilbakeført til et opprinnelig utseende dersom det søkes om 

utskifting av fasadeelementer, eller tilbygg o.a endringer. Ved 

tilbakeføring er det viktig å sette krav til fotodokumantasjon, spor i 

bygningen eller lignende 

19 


5.0 OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDER 

5.1 Veg - og gatesystem 

Reguleringsplanen legger opp til følgende klassifisering av gater og 

veger: 

• Hovedveger (E6, E14, Ringvei nord, Ringveg øst/østre 

avlastingsveg). 

• Samlegater (Ole Vigs gate, Stokmovegen, Innheredsvegen, 

Yrkesvegen/Stokkanvegen). 

• Adkomstgater (Øvrige). 

For å dempe flaskehalser og kødannelser, etableres det rundkjøringer 

på alle adkomster til sentrum fra E14, dvs kryssene 

E14/Innherredsvegen, E14/Stokmovegen og E14/Yrkesvegen. 

Gatehierarkiet 

20 

For å avlaste Ole Vigs gate og Stokmovegen som hovedadkomst til 

kjerneområdet, ombygges adkomst mellom Ole Vigs gate og ny 

rundkjøring på E14/Yrkesvegen, med ny tverrforbindelse mot Sandgata. 

Parkering knyttes opp mot det ytre vegsystem, i hovedsak E14 og E6, 

hvor det kan benyttes P-hus og overflateparkering. (P-hus vest for 

jernbanen og ved innkjøring til Stokmovegen). Inne i sentrum bør 

parkering i hovedsak knyttes til parkeringskjeller 


5.2 Utforming av gater og plasser 

Hovedveg 

E14 skal ha funksjon av hovedveg, opparbeides med fire kjørefelt og 

midtdeler. Fotgjengerkryssing skal skje ved planskilt kryssing 

(fotgjengerunderganger) som vist på plankartet. Kryssene 

E14/Innherredsvegen, E14/Stokmovegen og E14/Yrkesvegen utformes 

som rundkjøringer. 

Samlegater 

Innherredsvegen, Ole Vigs gate, Stokmovegen og 

Yrkesvegen/Stokkanvegen skal ha funksjon av samlegater med to 

kjørefelt og opparbeides for miljøprioritert gjennomkjøring med 

opphøyde gangfelt og fortau som vist på plankartet. Direkte utkjøringer 

til samlegater skal bestrebes redusert ved sanering, og samling av 

eksisterende utkjøringer. Kantparkering skal bare unntaksvis 

forekomme. Gatene skal utformes som bygater med lukket drenering 

og kantsteinsavslutning mot fortau og gatesteinsavgrensing mot 

parkeringssoner, busslommer og sykkelfelt. Ved brukket tverrfall skal 

gatesteinsfelt benyttes som renne. Det skal plantes trær i sone for 

kantparkering. 

Tverrprofil Stokmovegen - nord 

Ole Vigs gate skal ha tosidig sykkelfelt. Gang – og sykkelveg skal 

utformes i tre meters bredde, adskilt fra vegbanen med grøntrabbatt 

som skal beplantes med trær. 

Tverrprofil Ole Vigs gate 

21 

Yrkesvegen/Stokkanvegen skal ved kulturhus utformes med 8 meters 

kjørebredde som gir plass for inn – og utkjøring til kulturhuset. 

Tverrprofil Yrkesvegen/Stokkanvegen ved kulturhus 


Ved utkjøring til E14 skal Yrkesvegen/Stokkanvegen og Stokmovegen 

utvides til firefelt med grøntrabbatt som midtdeler. Grøntrabbatt skal 

beplantes med trær. Kryss med Kjøpmannsgata og Kirkevegen skal 

utformes som minirundkjøring. 

Tverrprofil – Yrkesvegen/Stokkanvegen – Stokmovegen – 4-felt 

Adkomstgater 

Kjøpmannsgata, Søndre gate, Parkvegen, Krogstads veg, Sandgata, 

Husbyvegen skal ha funksjon som kvartalsdannende adkomstgater og 

opparbeides med to kjørefelt og fortau på hver side, samt 

kantparkering som vist på plankartet. Direkte utkjøringer aksepteres. 

Trær skal plantes i sone for kantparkering. Gatene skal utformes som 

bygater med lukket drenering og kantsteinsavslutning mot fortau og 

gatesteinavgrensing mot parkeringssone. Ved brukket tverrfall skal 

gatesteinsfelt benyttes som renne. 

Tverrprofil – Søndre gate 

22 

Kjøpmannsgata vest for Stokmovegen skal ha tosidig sykkelfelt og trær 

på fortau. Husbyvegen skal ha et sammenhengende grønt preg. 

Tverrprofil – Kjøpmannsgata 


Indre gater 

Hotellgata, Wergelandsvegen, Kinogata, Breidablikkvegen, og 

Kirkevegen skal ha funksjon av indre adkomstgater med to kjørefelt og 

med en – eller tosidig fortau. Kantparkering og 90 graders biloppstilling 

tillates som vist på plankartet. Direkte utkjøringer aksepteres. Gatene 

skal utformes som bygater med lukket drenering og kantsteins - 

avslutning mot fortau og gatesteinsavgrensing mot parkeringssone. 

Ved brukket tverrfall skal gatesteinsfelt benyttes som renne. 

Tverrprofil - Wergelandsvegen 

Gatetun 

Planen består av tre gatetun (Wergelandsvegen, Breidablikkvegen og 

adkomstveg nord for (”Gamle Stjørdal – del av OT5). I gatetunet skal 

kjørebanen oppheves og avgrenses av gatestein, og pullerter plassert 

med jevne mellomrom. Biltrafikk skal over tunet kjøre på de gåendes 

premisser. 

Tverrprofil – Gatetun 

23 

Plasser 

Ved rådhusplassen (OT1) skal Kjøpmannsgata og Krogstads veg 

opphøyes som vist på plankartet, slik at rådhusplassen (OT1) utvidestil 

også å inkludere disse gatene. Kjørebanen skal avgrenses av gatestein, 

og bukker plassert med jevne mellomrom. Plassen vil da framstå som 

et stort golv, avgrenset av de omkringliggende bygningene. Biltrafikk i 

Kjøpmannsgata og Krogstads veg skal over plassen kjøre på 

fotgjengernes premisser. Ved større arrangementer kan gatene stenges 

og plassen kan nyttes som en stor forsamlingsplass. 


Tverrprofil – Kjøpmannsgata ved Rådhusplassen (OT1) 

Plassen skal inneholde scene/amfi/rampe, fonteneanlegg og benker. 

Langs sørsiden av Kjøpmannsgata og østsiden av Krogstads veg skal 

det beplantes trær. Det skal ikke beplantes trær på motsatt side av 

nevnte gater da det vil begrense plassrommet. 

Torget (OT5) skal utvides østover som vist på plankartet, og skal i all 

hovedsak videreføre eksisterende utforming. Del av OT5, parsell 

Sandgata – Gatetun, skal utformes med grøntrabbatt i senterlinje, som 

vekselsvis kan inneholde trær, sitteplasser, utstillingsmontere og 

lignende. Tilsvarende løsning skal også anvendes for nedre del av 

Stokkanvegen som inngår i OT5. 

Tverrprofil – del av Torget (OT5), parsell Sandgata - Gatetun 

24 

OT8 skal fungere som en fondplass for Kjøpmannsgata. Yrkesvegen og 

Husbyvegen skal opphøyes som vist på plankartet, slik at OT8 utvides til 

også å inkludere disse gatene. Kjørebanen skal avgrenses 

av gatestein, og bukker plassert med jevne mellomrom. Plassen vil da 

framstå som et stort golv, avgrenset av de omkringliggende 

bygningene. Biltrafikk i Yrkesvegen og Husbyvegen skal over plassen 

kjøre på fotgjengernes premisser. Plassen skal utstyres med 

sitteplasser, vegetasjon og skulptur/kunstnerisk utsmykking. 

Tverrprofil – Stokmovegen og Yrkesvegen/Sokkanvegen – opphøyd kjørefelt 


5.2 Materialbruk 

Bygater 

Alle bygater (samlegater, adkomstgater og indre gater) skal gis en 

materialbruk tilhørende den bymessige gateutformingen. Bygaten kan 

prinsipielt deles opp i tre soner: Kjørebanen m/fotgjengerfelt, sideareal 

for parkering, busslommer, sykkelbane og fortau. 

Kjørebanen skal oppføres med asfalt, avgrenset mot fortau av 

granittkantstein. Det benyttes nedsenket kantstein med vis maksimum 

2 cm ved fotgjengerfelt og der sykkelbane krysser fra gatenivå til 

fortau. 

Granittkantstein leveres i flere farger. Fargevalg ses i sammenheng 

med materialvalg for øvrig, slik at en oppnår et harmonisk resultat – 

gjerne kontrastvirkning. Kantsteinsfarge bør være den samme til 

samme funksjon i hele det regulerte byområdet. For gateløp som 

prioriterer gående, skal det etableres en rennesteinsremse på fire 

rader storgatestein mellom kjørebane og fortauskant. Mot annet 

sideareal (parkering, busslommer, sykkelbane), skal kjørebanen 

avgrenses ved bruk av storgatestein. 

I fotgjengerfelt benyttes det hvit og svart smågatestein som 

fotgjengerfelt der feltet ligger opphøyd i forhold til gatenivå. 

Fotgjengerfelt i gatenivå kan være ordinært påmalt asfalt. Forskjellen 

vil i så fall være med på å understreke forskjellen på prioriterte 

trafikanter i det aktuelle gatebildet. 

Gatestein i kombinasjon med kantastein og heller 

25 


Kantparkeringslommer, buss- og taxiholdeplass kan med fordel få 

dekke av smågatestein. For øvrig kan stor- eller smågatestein 

benyttes som kantavslutning mellom dekke og husfasader/faste 

installasjoner. Gatestein leveres i fargene grå, hvit, svart, rød og gul. 

Fargevalg ses i sammenheng med materialvalg for øvrig, slik at en 

oppnår et harmonisk resultat – men gjerne kontrastvirkning. 

På fortausareal benyttes gangbaneheller i betong. Gangbanehellene er 

et fleksibelt system av 7 ulike størrelser, slik at hellene enkelt lar seg 

tilpasse eksisterende tilstøtende belegg, og gi variasjonsrikdom med 

hensyn til leggemønster. Dimensjonene lar seg dermed også tilpasse 

bruk av natursteinsplater i fallende lengder og varierende bredder. 

Helletykkelsen er 100 mm, og de fleste helledimensjonene tåler å ligge 

i gågater med tyngre varetransport; de minste dimensjonene tåler enda 

tyngre belastning, og kan dermed benyttes i gater. Det bør vurderes å 

legge inn natursteinsheller (skifer eller granitt) med en viss bredde på 

fortau, eller som ensartet belegg på plassdannelser underveis langs 

gangstrøket, omgitt av gangbaneheller som er hovedbelegget. 

Som gangbane på fortau og belegg på mindre plasser kan en vurdere 

å benytte skåret skifer eller granittfliser. Det benyttes i så fall eksakt 

skåret skifer i kvadratisk eller rektangulær form, ikke uregelmessige 

bruddskiferheller. 

Gatetun 

Det foreslås å benytte gangbaneheller på gatetunene og som 

gjennomgående belegg på fortau langs gater for øvrig. Dermed vil 

”beleggkoden” signalisere at i gatetun foregår kjøring på de gåendes 

premisser. Pullerter oppføres i granitt. 

Heller 

26 


Plasser 

Rådhusplassen og Torgkvartalet, sammen med ”Gamle Stjørdal” og 

Citypassasjen, er aktuelt område å framheve ved bruk av marktegl – i 

kombinasjon med eksisterende grå betongheller på torget og i 

Kjøpmannsgata. 

Produkter som anbefales: 

Grå Gangbaneheller levert av Asak (www.asak.no). Stjørdalsbedriften 

Vikaune fabrikker er en del av Asak. 

Beleggplater i granitt fra Nord-Stein AS: 

Produseres i tykkelse 3-20 cm, og størrelser (maks ca. 4 m2 pr. plate). 

Granitt som materiale på bygolvet må være sklisikkert, og dermed ikke 

ha for fin overflatestruktur, velg gjerne sandblåst. 

Skiferheller (skiferplatting) fra følgende leverandører: 

• Hardangerskifer AS (www.hardangerskifer.no) leverer fallende 

lengder i standard bredder på 50-80cm; med tykkelse 3-5 cm. 

• Minera Norge AS (www.mineranorge.no) leverer Alta, Oppdal 

og Otta skifer. 

• Alta er en lys grå kvartsitt, lett sølvaktig med grønne nyanser; 

jevn farge, enorm slite- og bruddstyrke, frostbestandig, syrefast 

og sklisikker, lett å finkalibrere. 

• Oppdal er en lys eller mørk kvartsitt, sklisikker og ”mykere” enn 

Altaskifer 

• Otta er en nesten svart, blåsvart eller rustbrun fyllit, med 

eksklusivt preg, som får en vakker patina. Leveres som 

Pillarguri (mørk), Otta (rust), Høgsæter (rust eller mørk). 

• Hardangerskifer har ett livfullt uttrykk med rustinnslag. 

Granittkantstein fra Nord-Stein AS: 

Det benyttes råhogd stein med fas, dimensjon 12x25cm, 100 cm 

lengder. Det benyttes radiusstein der radius er mindre enn 20 m (i 

hvert fall mindre enn 12 m). Vishøyde er 12 cm. 

Alternativ bruk av 12x30 cm kan vurderes langs de sterkest trafikkerte 

gatene, for å oppnå vis på 15 cm. 

Øverst : Skiferbelegg Nederst: Gatemiljø uten asfalt 

27 


En kan vurdere bruk av råhogd platekanstein med avrundet kant, 

dimensjon 20x30 cm, 100 cm lengder, spesielt i delområde 1) og 3). 

Det benyttes radiusstein der radius er mindre enn 20 m (i hvert fall 

mindre enn 12 m). 

Storgatestein, for eksempel fra Nord-Stein AS: 

Som rennestein settes 4 steiner råhogd, ny storgatestein i forband, 

dimensjon 14x20x14 cm. Skal brukt storgatestein benyttes, bør 

minimum et sammenhengende delområde få det, da overflatestruktur, 

farge og størrelse blir for forskjellig på ny og brukt stein til at en kan 

anbefale å benytte begge i kombinasjon innenfor området. 

Smågatestein, for eksempel fra Nord-Stein AS: 

Smågatestein leveres råhogd i dimensjonen 8x11 cm (alternativt 9x9 

cm eller som halv stein, 5x10 cm). 

Marktegl 

Blockleys Marktegl forhandles av Nord-Stein AS (www.nordstein.no) 

Steinen er 210x105, høyde 50 eller 65 mm, med avstandsknaster for 

nøyaktige fuger og faset kant for bedre styrke. Leveres i fargene rød, 

rød med fargespill, brun, rødbrun mix, svart, gul, gul med fargespill og 

grå. Steinen, i tykkelse 65 mm, finnes også som såkalt Permeable 

Paviors; hver stein er perforert med to hull, for gjennomslipp av 

overflatevann. Leveres i fargene svart, rød, rød med fargespill og 

rødbrun mix). 

Terca Marktegl leveres av Wienerberger AS (www.wienerberger.no) 

Terca leveres i 14 ulike farger/fargenyanser fra okergul og rød til brun 

og svart. Steinen er 200x100x52 eller 240x118x52 mm. 

28 


6.0 OFFENTLIGE FRIOMRÅDER 

6.1 Grøntstruktur 

Hovedintensjonen er å styrke nord/sør og øst/vest – forbindelser til 

sentrum, og å knytte plansikrede utearealer og anlegg til dette 

gangnettet..Vestover knyttes forbindelsen fra sentrumsområdet til 

stasjonen og fjorden via parkstrøket. Østover styrkes forbindelsen til 

kulturlandskapet ved at det plantes alléer langs Husbyveien og 

Kirkeveien. Det skal etableres en romlig definert urban bypark på 

Husbyjordet, med gang - og sykkelforbindelser i øst-vest-retning og 

nord-sør-retning. 

29 

Torg – og gågateområdet skal forsterkes og utvides for å kunne fungere 

samlende ift kulturelle, merkantile og offentlige aktiviteter. Tilstrekkelig 

felles private uteoppholdsarealer bør av støy – og 

trafikksikkerhetsmessige hensyn lokaliseres inne i storkvartalene med 

bebyggelsen som skjerming. Dette synes også hensiktsmessig av 

hensyn til forholdet offentlig/privat. Disse arealene skal være med å 

tilfredsstille kravene til RPR for barn og unge. 


6.2 Utforming av parker og beplantingssoner 

Park på Husbyjordet (OF4) 

OF4 skal benyttes til park og utendørs kulturformål for allmennheten og 

være tilgjengelig for alle. Byparken blir et viktig møtested i 

sentrumsområdet. Det skal derfor legges stor vekt på tilgjengelighet og 

naturlige ganglinjer. Gangtrafikk på skrå over parken fra nord – øst mot 

Torgkvartalet skal ivaretas. 

Byparken skal inneholde følgende soner: 

• Fonteneplass med vannspeil, vannbasseng og fontene, omkranset 

av plass med dekke av brostein og skifer. Det skal være 

sittemuligheter og belysning på plassen. Rundt plassen avsettes et 

plendekket areal til skulpturpark, med soneringer definert av hekker 

og trær. Vannet skal bidra til å øke årtidsvariasjonen i parken. Det 

sentrale bassenget skal være todelt. På den ene siden et 

vannspeil, på den andre siden et grunt basseng med 

dypereliggende partier for vannliljer og nøkkeroser. Vannspeilet 

islegges om vinteren ved hjelp av kjøleteknologi. 

• Overskuddsvarmen kan brukes til å holde bassenget ved siden av 

isfritt gjennom vinteren. 

• Amfi-sceneplass med delvis overdekt scene. Oppbygd voll bak og 

på sidene av amfiet er egnet til aking/ski for små barn. Som 

”scenegulv” anbefales skifer som avgrenses mot plendekket areal. 

• Lekeplass med varierte lekemuligheter med klatretårn, sklie, 

taubane, husker og sandlekeplass. Det bør settes av mange 

benker. Store plenflater er godt egnet til fri lek og soling. 

Husbyparken – mulig løsning 

30 


Øvrige byparker (OF1,OF2,OF3) 

OF1, OF2,OF3 skal benyttes til parker for allmennheten og være 

tilgjengelig for alle. Eksisterende trær og beplanting skal i størst mulig 

grad bestå og skal i tillegg suppleres med ny vegetasjon. Parkene skal 

ha stier med grus med kanter av storgatestein. Langs stiene bør det 

etableres belysning ( eks. pullertbelysning). I OF1 (jernbaneparken) 

skal skråstilt gangsti fra hjørnet Ole Vigs gate/Innherredsvegen til 

hjørnet Wergelandsvegen/Evjebakken spesielt ivaretas. Det skal være 

sittemuligheter (benker) på forskjellige steder, og det skal etableres 

muligheter for leik ved etablering av husker og sandkasser. Ved benker 

og ved sandkasser anbefales det å legge et dekke av belegningsstein. 

Parkene kan helt eller delvis omrammes av hekker med tilhørende 

busk - og blomsterbeplantning. Øvrig areal opparbeides som 

plenflater. 

Andre vegetasjonssoner 

I alle bygater skal det bestrebes planting av gatetrær i felt for 

kantparkering eller på fortau som er bredere enn tre meter. Det skal 

også plantes gatetrær i grøntrabbatt langs Ole Vigs gate (på sørsiden) 

og ved firefelts utkjøring til E14 på Stokmovegen og Yrkesvegen. Der 

hvor bygatene passerer en byplass (torg) skal det ikke plantes trerekke 

mot denne. Der hvor det er mulighet for det, anbefales det at det 

beplantes stauder, med henvisning til staudebeplantning langs E14. 

Park på OF2 – mulig løsning 

31 


6.3 Vegetasjon 

Generelt 

Vegetasjon i bybildet skal gi estetiske kvaliteter, og gjerne understreke 

arkitektoniske uttrykk, eventuelt skjerme, gi opplevelse av 

årstidsvariasjoner og ikke minst være trafikkledende og dertil forbedre 

luftkvaliteten. 

Kombinasjonen av vann og vegetasjon kan med fordel utformes slik at 

miljøhensyn fremmes. Overvannshåndtering kan for eksempel 

utformes som åpne avvanningssystemer, ved bruk renner, kanaler, 

infiltrasjons- og fordrøyningsbasseng, som kombineres med bruk av 

egnet vegetasjon. 

Den viktigste forutsetningen for å lykkes er at vekstmediet er optimalt 

og at plantevalget harmonerer med sted og tiltenkt funksjon (riktig art 

og proveniens, salt- og forurensningstolerant, vekstform og størrelse i 

forhold til formålet vegetasjonen er tiltenkt på det aktuelle stedet). 

For trær i gatemiljø kan det med fordel benyttes vekstjord i form av 

rotvennlig forsterkningslag (”skjelettjord”), for å øke tilgjengelig volum 

vekstmedium for rotklumpen. Rundt rotklumpen legges drensrør for 

effektiv vanning. 

Gatetrær 

For alle bygater som skal beplantes med gatetrær, anbefales tretypene 

rosinarogn (Sorbus aucuparia ’Rosina’), spisslønn(Acer platanoides), 

eller lind (Tilia cordata el..T. europaea). Trær som avspeiler 

årstidsvariasjon er frukttrær og lauvtrær med gode høstfarger. Av 

frukttrær vil kun kirsebær (Prunus avium og evt. P. cerasus) være 

egnet. Rogn og asal (Sorbus-arter og kultivarer) er også aktuelle. Det 

anbefales ikke å bruke platanlønn da ekstrem frøspredning og god 

frøspiring skaper ugrasproblem av denne arten. Hengebjørk (Betula 

pendula) anbefales heller ikke som gatetre; ikke nødvendigvis pga 

hensynet til pollenallergikere, men fordi treet når klimaksfase etter ca. 

Over: Vann og vegetasjon i kombinasjon Under:Gatetre 

Vann og vegetajson 

32 


50 år, og deretter raskt kan bli dårlig og dermed trafikkfarlig. Det bør 

derfor vurderes å benytte lengelevende arter. 

Annen vegetasjon 

Da stauder er tenkt benyttet på E14/E6, kan stauder med fordel 

benyttes videre inn fra E14 til sentrum. I tillegg til aktuelt 

staudemateriale, kan det vurderes bruk av buskslag. Det bør gjøres 

en realistisk vurdering av vedlikeholdskapasitet ved valg av buskslag. 

Skal det ikke legges til grunn intensivt vedlikehold, bør valget falle på 

busker som når ønsket størrelse raskt (god dekkevne), og som ikke 

trenger hyppig beskjæring for å holde ønsket fasong. Lauvbusker som 

gjenspeiler årstidsvariasjonene er å foretrekke, dersom øvrige 

egenskaper ellers er like. 

Sentrumsområdet skal knyttes visuelt og funksjonelt sammen med 

Sandskogan. Derfor anbefales det at det på Halsenbanenområdet 

plantes furu på alle ledige arealer. 

33 


7.0 BYMØBLER 

7.1 Belysning 

Generelt 

Belysning i området må sees på som en mulighet til å fremheve 

områdets særpreg og kvaliteter, gjøre stedet lesbart og ikke som en 

sikkerhetsmessig nødvendighet. Lys, som noe som gir lys, som setter 

farge og stemning på omgivelsene, og som armatur/ skulptur er viktig 

for trivsel og sikkerhet. Lys spiller ulike roller i gater med biltrafikk, i 

parker og på torg. Dette må utnyttes ved valg av lysfarge, lyskvalitet og 

valg av armaturer for nettopp å skape ulike stemninger og underbygge 

identiteten til de ulike områdene. Det er viktig å unngå lysforurensning, 

eksempelvis himmelrettet lys. 

Lyssettingen skal bidra til sikker og trygg ferdsel, og samtidig gi en 

ønsket stemning og opplevelse for å skape en hyggelig atmosfære i 

fotgjengerstrøk, samtidig som all lyssetting skal bidra til gjenkjennelse 

og orientering når det er mørkt. 

Hovedlyssettingen er gatelys for biltrafikk og parklys som synliggjør 

helheten. I tillegg kan en benytte detaljlys for å fokusere og skape 

effekter.Lyssettingen skal styre og avblende lyset; ikke treffe øyet men 

lyse opp det vi skal se. 

Lyskvalitet: i byrom og gater hvor lysnivået er høyt, og folk ferdes til 

fots, må lyskilden ha svært god fargegjengivelse. Fargetemperatur kan 

være høyere (mer blått- kald farge) langs gater enn på mer intime 

plasser hvor lysnivået og dermed fargetemperaturen kan senkes (mer 

rødt- varm farge). 

Lysskulptur 

34 


Gatelys 

Gatelys skal følge gatehierarkiet, med tilpasning til spesielle områder. 

Lyskvalitet og lysutstyr bør bestemmes sammen med utplasserings- 

prinsipper. 

Hver gatetype bør ha et enhetlig lysutstyr slik at alle hovedgater skiller 

seg ut fra andre gatetyper gjennom utstyr og virkning (kfr. 

Byggforskseriens Planløsningsblad 380.011). Hvert gateløp bør ha 

gjennomgående samme lyssetting, som sikrer et sammenhengende 

gaterom. Dersom gaten smalner og går over til en annen type, bør 

overgangen også gjøres tydelig ved at lysutstyret forandres. 

Beslektede lyskilder velges for all gatebelysning, men lysfarge kan 

brukes for å differensiere mellom gatetypene i hierarkiet. 

Samlegater (Innherredsvegen, Ole Vigs gate, Stokmovegen og 

Yrkesvegen/Stokkanvegen) skal ha gatelysarmaturer med plant glass, 

som har bedre retningsstyring og reduserer blending og lysforurensing 

enn gatelys med dyptrukken skjerm, en 70-talls type som ikke 

anbefales. Lyset skal monteres på stolpe med en monteringshøyde 

som ikke overskrider planlagt gesimshøyde for tilstøtende bebyggelse. 

Der fortauet er bredere enn 3 meter skal lysstolpe plasseres i sone 

mellom fortau og kjøreveg. 

Adkomstgater (Kjøpmannsgata, Søndre gate, Parkvegen, Krogstads 

veg, Sandgata, Husbyvegen ) og Indre gater (Hotellgata, 

Wergelandsvegen, Kinogata, Breidablikkvegen, og Kirkevegen) skal ha 

planglassarmaturer med ”klokke” - fasong, som slipper litt lys på eller 

gjennom skjermen og gir sidelys ned på fortauet. Det anbefales BEGAarmatur 

eller lignende. Lyset skal monteres på stolpe med en 

monteringshøyde som ikke overskrider planlagt gesimshøyde for 

tilstøtende bebyggelse. Der fortauet er bredere enn 3 meter skal 

lysstolpe plasseres i sone mellom fortau og kjøreveg. For 

adkomstgater med liten trafikk og mindre krav til lysmengde, kan det 

Gatelys med klokkefasong 

35 


enyttes armaturer som gir mer sidelys (rundtstrålende armaturer der 

lyset hovedsakelig ledes skrått ned). 

Gatetun skal belyses med lave pullertarmaturer, hvor de skal ha 

dobbeltfunksjon som trafikkavvisere, og gi fotgjengerbelysning. 

Pullertarmaturer bør være svært solide og lyse skrått nedover for å 

unngå blending 

Gangveger bør lyssettes med kuffertarmaturer med plant glass (alt. 

rundtstrålende eller avblendet armatur) som har lav monteringshøyde 

(4-5 meter). Monteringshøyde bør vurderes i forhold til hærverksfaren 

og høyde på eventuelle kjøretøy. Armaturet skal ha god retningsstyring 

og lyskvalitet (riktig fargegjengivelse med riktig fargetemperatur). Det 

skal også legges vekt på lokal lyssetting (for eksempel i forbindelse 

med sittegrupper. 

Fasadebelysning 

Bruk av fasadebelysning bør begrenses til offentlige institusjoner som 

rådhuset og kulturhuset. Spesielle innslag som kunstnerisk 

utsmykning, vegetasjon, innganger, vann etc kan fremheves med 

effektbelysning. (Lys fra bakken og opp på objekt er effektivt for 

framhevelse av objektet). 

Lystekniske krav 

Vegnormalens (017) krav til luminansnivå og belysningsnivå med krav 

til jevnhet og maks. blending for de respektive standardklasser 

(vegtype) skal tilfredsstilles. 

Øverst: Effektbelysning Nederst: Fasadebelysning 

36 


7.2 Byutstyr 

Generelt 

Alle typer arealer er potensielle møteplasser, avhengig om de 

tilrettelegges med sittemuligheter og andre trivselsfremmende 

elementer, eller ikke. En slik arealvurdering bør gjøres i forbindelse 

med en overordnet plan for Stjørdal sentrum, og nedfelles i 

gatebruksplan og byggeplaner. 

Valg av areal for opparbeiding av møteplasser og aktuell møblering 

skal ta hensyn til omgivelsene på stedet, de lokalklimatiske forhold og 

ha estetiske kvaliteter. Kravet til universell utforming må også 

vektlegges. 

Bymiljøet preges av en rekke ulike utemøbler og utstyr: 

Lysarmaturer, treomramming og –beskyttelse, rekkverk, skilt, leskur, 

telefonkiosker, lekeapparater, parkeringsautomater, foruten benker, 

avfallskurver/returpunkter, sykkelstativ, kanter og murer. 

Fargevalg 

Det foreslås å benytte fargetone i lysgrå-beige; som da benyttes på 

alle lakkerte flater; evt. kan det vurderes å benytte 

galvaniserte/forsinket farge, uten lakkering. Som kontrastfarge 

benyttes sort. 

Bevisst fargebruk sammen med kunstnerisk utsmykning og omtanke 

for detaljer, gir særpreg og bidrar til en rikere opplevelse. 

Benker og bord 

For gatemiljøets plasser velges fastmonterte benker. I parken kan det 

velges løse benker og bord. Ved siden av benker avsettes plass for 

rullestol. 

Møbelserien som velges bør ideelt sett ha både mulighet for løst 

stående og fastmonterte benker, og typer med og uten ryggstø 

(hvilebenk/korttidsbruk), og gjerne ha sammenbyggingsmulighet for 

Over og på neste side: Benker i ulike varianter 

37 


fleksible, tilpassede møbleringsløsninger. Eventuelt velges ulike typer 

med og uten rygg, men benketypene bør ha et visst felles uttrykk. 

Sitteflater og bordplater skal ha en utforming som gjør at vann renner 

av. Det velges treverk i sete og rygg. Møblene må være framstil av 

materialer som tåler klimapåkjenningen og som krever minimalt 

vedlikehold. 


Eksisterende møbler av god kvalitet, for eksempel Hvilan på Torget, 

anbefales beholdes og vedlikeholdes. Ved utskifting og addisjon 

anbefales følgende produkter: 

Vroom-serien, produsert av Vestre AS (www.vestre.com) 

er et modulbasert møbelsystem, med ulike vinkelelementer for 

sammenkopling, som gir rom for frie valg av form og størrelser. Benker 

og bord kan både være frittstående og forankres. Benk leveres med 

eller uten rygg. Systemet kan også kombineres med plantekasse, og 

det finnes en juniorutgave av systemet, som er tilpasset barn. 

Leveres varmgalvanisert eller stållakkert i fritt fargevalg. Treverk er 

Linax Plus impregnert limtre av furu. 

Via-serien, samme produsent 

består av både rette og buede benker, som kan koples sammen i 

valgfrie rekker og formasjoner; frittstående og med granittsokkel. 

Tilhørende bord kan leveres. 

Leveresi varmforsinket eller stållakkert i fritt fargevalg. Treverk er Linax 

Plus impregnert furu. 

De to seriene har visse likhetstrekk, og kan eventuelt benyttes 

sammen. 

Rendez-vous-serien (Møtested), levert av Laud Produkter 

(www.laudprodukter.no 

Produseres som buet eller rett krakk (benk uten ryggstø) og benk 

(m/ryggstø), med svakt buet sitteflate; forankres med fire bolter til 

38 


grunnen. Understell er zinkbehandlet støpejern og sete av 

lasurbehandlet furu (eller eksotisk hardved). 

De nevnte produktene har enkel, stilren og tidløs karakter, og er valgt 

som eksempel på møbler for nyetablering og utskifting av 

saneringsmoden møblering i sentrum. 

Avfall 

Avfallsbeholder og askebeger plasseres der folk samles eller sitter, i 

tilstrekkelig antall, lett tilgjengelige, men samtidig ikke sjenerende og i 

veien for ferdsel. 

Nye avfallsbeholdere og askebegre bør ha en funksjonsvennlig 

utforming, både når det gjelder bruk og tømming, og være utstyrt med 

lokk. Det må gjerne velges vegg- eller stolpemonterte typer i stedet for 

frittstående. Men ett viktig moment er å velge avfallsbeholdere som 

kan ha innebygd askebeger. Dermed kan en unngå dobbelt med 

beholdere, og samtidig sørge for at det fins askebeger alle steder hvor 

avfallsbeholder fins! Valg av stil må ha slektskap med andre 

møbleringselementer. 

Dersom miljøprofilen skal gjennomføres i sentrum, bør det legges til 

rette for søppelsortering ved at beholdere for de ulike fraksjonene 

plasseres på samme sted. 


Laud Produkter leverer 3 ulike varianter avfallsbeholdere som kan 

være aktuelle, alle med integrert askebeger Vestre leverer Urban 

avfallsbeholdere, med eller uten askebeger, frittstående eller for 

oppheng på vegg. Dessuten er det enkelt å sammenstille flere 

frittstående beholdere for kildesortering av avfall 

Sykkelstativer 

Sykkelstativer bør være lite plasskrevende, bidra til et ryddig 

trafikkbilde og gi mulighet for låsing av sykkelrammen. I tillegg til god 

funksjon og godt tilgjengelig plassering, må det tas hensyn til hvordan 

Avfallsbeholdere 

39 


stativet ser ut både med og uten sykler. Det foreslås derfor å benytte 

sykkelpullert. 


Vestre leverer City sykkelpullert, for 2 sykler, fremstilt av Seigjern, 

svartlakkert; forankres ved punktfundament; og 

Urban sykkelpullert for 2 sykler, nedstøpes. Leveres i varmforsinket 

stål eller pulverlakkert. Velg gjerne svart. 

HAGS (www.hags.com) leverer HAGS Sculptor, sykkelpullert for 2 

sykler, nedstøpes. Leveres i elforsinket stål eller pulverlakkert. Velg 

gjerne svart. 

Avgrensning og beskyttelse 

Trafikkavvisning: pullert, rekkverk, bom, kanter og murer kab fungere 

som hinder for å unngå kjøring inn på områder; permanente eller 

fleksible (bom). For å fungere som trafikkhinder bør avvisningen være 

minimum 40 cm høy. Trafikkavvisere bør tåle kraftige støt og være 

godt synlige. I sentrum kan materialer som naturstein, stål og 

støpejern benyttes. Kombinasjon av avviser og lysarmatur, og avviser 

og sitteplass, kan være aktuelt. 


Vestre leverer Pullert i varmforsinket/pulverlakkert stål, evt. med 

kjetting og Urban rekkverk i varmforsinket/pulverlakkert stål 

Laud Produkter leverer Stolpe Serie 2000, som også kan koples med 

kjetting, ulike trafikkrekkverk som elementer og Stål sikkerhetsrekkverk 

Treforankring og -beskyttelse: 

Trærs stamme og rotsystem er sterkt utsatt for å bli påført skade i 

bymiljø. Trær bør derfor beskyttes, og i etableringsfasen bør de være 

forankret. Den vanligste måten er å binde opp stammen til 

rundstokker, men i bymiljø vil det estetisk være en fordel å kunne 

unngå bruken av slik oppbinding. Et alternativ er derfor å foreta 

treforankringen under bakken. 

Sykkelstativer 

40 


Det finnes flere typer trebeskyttelse. Prinsippene er enten bøyler av 

stål for å hindre påkjørsel eller en type ”trekorsett”, der treet omklamres 

i hele stammehøyden. Sistnevnte gir en viss kombinasjon av støtte og 

trafikkhinder, og estetisk kanskje den beste løsningen. Noe av 

eksisterende treplanting i Stjørdal sentrum har ”korsett”, men det er fra 

før av også benyttet bøylevarianter. 

Som beskyttelse av gatetrærs rotsone mot pakking av jord, benyttes 

markrist (tregruberist). 


Vestre leverer Urban stammevern med tilhørende markrist; 

varmforsinket/pulverlakkert. 

Furnes-Hamjern leverer Smi type 10 og type 11, med tilhørende 

tregruberist; og eventuelt treplantekummer av betong 

Laud Produkter leverer også trebeskyttere, Korsett, og flere varianter 

av tregruberister 

Leskur/ holdeplasser 

Holdeplasser for både buss og taxi må være høystandard, ha HCtilgjengelighet, 

og ha en utforming i tråd med resterende byutstyr. De 

må ha en enkel og bestandig utforming og utførelse som gjør utskifting 

av elementer til en enkel affære og ha overflater som tåler både 

tagging og annet hærverk. Leskurene skal ha en meget diskré 

utforming og gjøre minst mulig av seg i bybildet. 

Øverst: Trebeskyttelse 

Nederst::Leskur 

41 


7.3 Skilt og reklame 

Skilt og reklame er viktige visuelle elementer i bybildet. Skilt skal både 

orientere og invitere, men kan også skape et visuelt kaos, til tider også 

et fremkommelighetsproblem. 

På nye bygg skal plan for skiltutforming leveres sammen med byggets 

fasadetegninger. Bygningens størrelse og stil, samt fasadens 

utforming/oppbygging (eks. horisontale felt, tilbaketrekninger, 

seksjoner som utgjør vertikale felt osv) og fasadematerialer skal være 

bestemmende for valg av skiltformer, skiltutforming og størrelse på 

skilt. I den forbindelse anbefales bruk av frittstående symboler og 

bokstaver, da dette er den mest skånsomme formen for skilting. 

Skiltene skal organiseres i en samlet orden (bånd/felt), og ikke framstå 

som kaotisk og tilfeldig. Skilting som folie på vinduer bør unngås. 

Det må være god kontrast på mellom bakgrunn og skiltteksten. 

Versalhøyden, dvs høyden på store bokstaver i teksten, bør være ca 

1/65 av leseavstanden, men ikke mindre enn 35 mm. Skilt og reklame 

skal ikke gi sjenerende reflekser og skal ikke ha en form og farge lik 

varselsskilt, slik disse er definert i NS4210. 

Reklame/skilt i på fasader i bymiljø 

42 


7.4 Kunst 

Kunst skal brukes aktivt for å øke kvaliteten i det offentlige rom. Det 

anbefales at det etableres et eget utsmykningsutvalg er ansvarlig for 

disponeringen av kommunale midler til formålet. I den forbindelse bør 

det utarbeides en plan for utsmykking av sentrumsområdet. Det vises 

til Kulturoppfølgingsprogrammet, som gir retningslinjer for utsmykning 

av det offentlige rom. Det anbefales at det for offentlige bygg og 

anlegg avsettes en viss prosentandel av investeringssummen som skal 

avsettes til kunstnerisk utsmykking. Som eksempler på offentlig bygg 

og anlegg nevnes nybygg, tilbygg, idretts – og parkanlegg og 

opparbeidelse av byrom. 

Kunst og kultur – offentlige møteplasser 

Stjørdals identitet er nært knyttet til sin funksjon som knutepunkt. Noe 

som også historiske kulturminner fra ulike tider beviser. Gjennom 

formingsveilederen ønsker Stjørdal kommune å bruke kultur som et 

bærende element i byutvikling og prioritere fire offentlige byrom for 

kultur, kunst og lek. Målet er å utvikle møteplasser i sentrum av 

knutepunktet Stjørdal. 

I kulturoppfølgingsprogrammet har kommunestyret i Stjørdal vedtatt to 

områder i sentrumsplanen som skal være kulturintensive: 

1. Rådhuset/Samfunnshuset 

2. Husbyjordet 

Med kulturintensiv sone menes at enkelte områder blir spesielt definert 

som områder for kultur (en kulturintensiv sone omfatter offentlige rom 

og de bygningskropper som avgrenser rommet og/eller befinner seg i 

rommet, og inneholder en viss konsentrasjon av kulturell infrastruktur). 

I tillegg til de vedtatte sonene, anbefales det å vektlegge Torget og 

Kjøpmannsgata som kulturintensiv sone, hvor det spesielt bør 

fokuseres på husmannsplassen på Torget, med tanke på kulturrelatert 

bruk. 

Kunst i byrom 

43 


8.0 VEDLEGG 

8.1 Gatebruksplan 

8.2 Park ved Spinnerigata/Parkvegen 

8.3 Utomhusplan for Rådhusplassen 

8.4 Forslag til park på Husbyjordet 

44 


45 


46 


47 


48 


49 


50 


51 


52

STJØRDAL SENTRUM - FORMINGSVEILEDER

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?