Fredrikke - Norske Kvinners Sanitetsforening

FREDRIKKE 

Norske Kvinners Sanitetsforening nr. 4 – september 2005, årgang 90 

Velkommen til LANDSMØTE 2005 

N.K.S.-støttet forskning MED INTERNASJONAL oppmerksomhet 

Sykepleiere mer utsatt for kreft – HVORFOR?

FREDRIKKE 4/05 

Forsiden 

Foto: Ingrid Holst Sollie 

Ledelse og administrasjon ønsker velkommen 

til Landsmøte 2005. F.v: Leder Sølvi 

Lundgaard, generalsekretær Lillian Vilnes, 

forskningskoordinator Janne Teodora 

Jørgensen og organisasjonssekretær Karin 

Hermansen. 

Utgiver 

Norske Kvinners Sanitetsforening 

Munthes gate 33, 0260 Oslo 

Tel: 24 11 56 20 – Faks: 22 44 76 21 

www.sanitetskvinnene.no 

Redaktør 

Ingrid Holst Sollie 

Tel: 24 11 56 37 – Mob: 95 21 41 21 

E-post: ingrid.sollie@sanitetskvinnene.no 

Generalsekretær 

Lillian E.Vilnes 

Medlemsservice 

Edel Hilstad 

Tel: 24 11 56 32 

E-post: edel.hilstad@sanitetskvinnene.no 

Redaksjonskomité 

N.K.S. leder, nestledere, informasjonssjef 

og generalsekretær 

Abonnement 

Kr 120,- pr år 

Layout 

Designerkontoret ved Solfrid Roald 

Repro og trykk 

JMS mediasystem 

Materiellfrist nr. 5/05 

7. november 2005 

Annonser 

HS Media as 

Postboks 80, 2260 Kirkenær 

Tel: 62 94 10 31 

Faks: 62 94 10 35 

E-post: nina.torgersrud@hsmedia.no 

N.K.S. er uten ansvar, og går ikke god for, 

annonsenes innhold 

ISSN 0808-3878 

Si ja til verv 

Fylkesårsmøtene er avholdt, mange viktige vedtak er fattet. Det er foretatt valg 

til fylkesstyrene. Mange har blitt gjenvalgt i sine verv, noe som er viktig for kontinuiteten. 

Men også nye tillitsvalgte har sagt ja til å gjøre en jobb i fylkesstyrene. 

Alle har dermed sagt ja til å ta ansvar, og det er viktig at alle får en oppgave/et 

ansvarsområde i sitt verv. Det gjør vervet mer interessant og engasjementet 

større. Lykke til med arbeidet. 

Dette bringer meg over på Landsmøtet som nå står for døra og tillitsverv i 

Sentralstyret. Både til forrige og til dette Landsmøtet har det kommet inn svært 

få forslag på kandidater. Det er spennende å få delta i utviklingen av organisasjonen. 

Etter snart 3 år i Sentralstyret kan jeg si det. Hovedstyret har fattet vedtak 

om frikjøp i arbeidsforhold for Sentralstyrets medlemmer. Dette gjør at rettigheter 

i arbeidsforhold er ivaretatt for den tillitsvalgte. Min oppfordring er derfor: 

Si ja til verv i Sentralstyret. 

På Landsmøtet er mange viktige prinsippsaker satt på sakskartet. Vi har gjennom 

landsmøteperioden arbeidet med å foreta forenklinger på flere områder og arbeidet 

målrettet mot å få til en framtidsrettet organisasjon. Vi foreslår ikke 

endringer for endringers skyld. Vi mener noen endringer er arbeidsbesparende 

og frigjør tid til organisasjonsarbeid. Andre gir tillitsvalgte en bedre arbeidssituasjon. 

Alt til det beste for vår landsomfattende organisasjon. 

Forslag om sentralt innkrevd kontingent kommer opp på Landsmøtet. Dette er 

en sak som det er viktig for organisasjonen å få vedtatt. Her er det arbeid å 

spare. Lokalforeningens kasserer vil få en lettere jobb. I stedet for å kreve inn 

kontingenten, kommer den i samlet sum til foreningen for de medlemmene i 

lokalforeningen som har betalt sin kontingent. Foreningen vil motta medlemslister 

over de som har betalt og eventuelle restanser. Fylkesleddet vil kun motta 

kontingent, ikke videresende. Frigjort arbeidstid kan dermed benyttes til vårt 

viktige arbeid. 

Kontingenten er alltid en sak på Landsmøtet. I år er det forslag om kontingentøkning, 

men husk, det er 6 år siden organisasjonen 

vedtok nåværende kontingent. Det kontingentforslaget 

som Hovedstyret har fremmet er 

gjort på bakgrunn av de siste års regnskaper. 

Disse viser at vi ikke har inntekter nok til «den 

daglige drift». Dette gjelder sentralt, men også for 

mange av fylkene. Denne situasjonen kan vi ikke 

ha over tid. Vårt sekretariat «er i minste laget». 

Stillingshjemler er ubesatt grunnet den økonomiske 

situasjonen. I mange lokalforeninger har 

de ikke midler til drift da hele kontingenten 

videresendes til fylket og sentralleddet. Lik kontingent 

for hele landet er vårt mål for vår landsomfattende 

organisasjon. 

Jeg ser fram til Landsmøtet med spenning og forventning. 

Godt Landsmøte. 

Marianne Barth 

1. nestleder 

6Sanitetskvinnene har lenge støttet et forskningsprosjekt 

innen nyfødtmedisin. Nå kommer resultatet: 

Internasjonal oppmersomhet og endrede retningslinjer 

fra Verdens Helseorganisasjon. 

16 

Aktivitetshuset på Austrheim 

nord i Hordaland gjer livet 

meir sosialt og triveleg for 

menneske som har det vanskeleg. 

Her er alle velkomne. 

i n n h o l d 

Aktuelt 

Fra hore og madonna til hore og snerpe 4 

– Boka om jenter og seksualiet i 100 år 

Kvinners rettigheter Norge rundt 5 

Forskning 

Revolusjon innen nyfødtmedisin 6 

Sykepleiere - mer utsatt for kreft 8 

Landsmøte 2005 10 

Landsmøtet bestemmer endringer 11 

Ny handlingsplan 12 

Kontingent - hvem skal gjøre jobben? 12 

På valg til Sentralstyret 13 

Reportasje 

Frå angst til aktivitet 16 

– Om aktivitetshuset på Austrheim 

Polstret virkelighet 18 

– Eneste avdeling for Huntingstonpasienter 

Drømmerfanger 22 

– Om tv-aksjonen 2005 

Fylkesårsmøtene 

Fylkesstyrer 2005-2006 24 

Fylkesårsmøter 25 

Rigmor Østigård - ny fylkesleder i Østfold 28 

Nana Finnes - ny fylkesleder i Vest-Agder 28 

Ymse 

Leserinnlegg 29 

Norges mest familievennlige arbeidsgiver 29 

Om Salgskontoret 30 

Fredrikkeseminar - meld deg på 31 

Verdensdag for psykisk helse 10. oktober 31 

Gode nettsteder 31 

Omsorg i praksis 32 

– m/jubilanter 

Martha Seloane fra Sør-Afrika har kommet 

seg ut av et tolv år langt voldelig ekteskap. 

Vold er, sammen med kreft og Aids, i følge 

FN den største trusselen mot kvinners 

helse. Pengene fra tv-aksjonen går til å 

bekjempe vold mot kvinner. 

s. 22 

Fredrikke 4-2005 3

Fra «hore og madonna» 

til «hore og snerpe»? 

På 100 år er synet på jenter og seksualitet endret mange 

ganger. Kvinnelig seksualitet er ikke lenger ansett som umoralsk 

og smittebærende, men hvor langt er vi kommet når 

«hore» er et utbredt skjellsord i skolegårdene? 

4 Fredrikke 4-2005 

Sanitetskvinnene lanserte fredag 19. 

august boka «Det rare – jenter og seksualitet 

gjennom 100 år». 

– Selv om unge jenter i dag fremstår 

som erfarne i forhold til deres formødre, 

er de like usikre. Det å være ung og stå 

på terskelen til en gryende seksualitet er 

en historie alle kvinner deler. Dette er en 

bok for alle som er eller har vært jenter, 

sier kulturforsker og forfatter av boka 

Kari Telste. – I dag ligger likestillingsidealet 

i bunnen, men når det kommer til 

praksis er det ikke så enkelt likevel. Det 

er fremdeles mer akseptert at menn 

skaffer seg seksuell erfaring, mens jenter 

fortere får rykte som løsaktig. Sex knyttes 

til kjærlighet for kvinner, og dermed 

er det fremdeles en form for kontroll av 

kvinners seksualitet, sier Telste, som 

håper boka kan bidra til å øke forståelsen 

mellom generasjonene. 

Seksualopplysning for jenter var allerede 

fra slutten av 1800-tallet et tema som 

Forfatter Kari Telste (t.v.) og generalsekretær Lillian 

Vilnes lanserer boka om jenter og seksualitet i 100 år. 

engasjerte kvinnesakskvinner og kvinneorganisasjoner. 

For sanitetskvinnene på 

begynnelsen av 1900-tallet var kunnskap 

om kropp og seksualitet en del av 

arbeidet for å gjøre unge kvinner bedre i 

stand til å ta hånd om eget liv og helse. 

Jenters helse har ikke blitt mindre viktig 

i dag, og er en del av motivasjonen bak 

Jentekonferansene N.K.S. arrangerer 

rundt om i landet. 

I løpet av 100 år har det vært en enorm 

utvikling i frohold til hvilke temaer som 

kunne diskuteres offentlig og hvilke som 

hørte privatsfæren til. Telste beskriver 

blant annet striden om jenter i det hele 

tatt skulle få seksualopplysning. Hun 

viser til at undervisningen de første 

årene var preget av hentydninger. 

– Unge kvinner ble advart men det var 

ofte uklart akkurat hva de ble advart 

mot. Seksualitet var noe som hørte ekteskapet 

til, og mange gikk helt uforberedt 

inn i ekteskapet, sier hun. 

Kvinners egne erfaringer 

I boka forteller kvinner i alle aldre om 

hvordan de fant ut av seksualiteten, hva 

omgivelsene lærte dem og hva de måtte 

finne ut av selv. 

Det fantes en «hemmelig» bok på loftet hvor 

det sto litt om dette, jeg tror den var skrevet av 

helsedirektør Evang. Så mye skjønte vi ikke 

av den, og så plutselig en dag var den vekk. 

Da hadde vel mor eller far kastet den for at vi 

ikke skulle lese den. 

Kvinne fra Akershus, født 1942 

...det er søren meg ikke lett når Mag og InSide 

(spesielt disse bladene) pluss en del andre 

kvinneblader skriver om hvordan jeg skal bli 

tilfredsstilt, hvordan jeg kan pirre partneren 

min (som jeg ikke har), … 

Jente, 18 år, til www.klara-klok.no 

Boka kan kjøpes gjennom N.K.S. 

salgskontor, tel. 24 11 56 20. 

E-post: post@sanitetskvinnene.no 

Kvinners rettigheter Norge rundt 

60 000 besøkende har i løpet av sommeren vært innom N.K.S. utstilling 

«Mannsstemmer har vi nok av fra før» på Maihaugen. Nå kan utstillingen 

sees i Verdal, før den flyttes til Grieghallen i Bergen under Landsmøtet 

23. til 25. september. 

Utstillingen er N.K.S. bidrag 

til 100-årsjubileet for unonsoppløsningen 

og handler om 

framveksten av borgerrettigheter 

for kvinner. N.K.S. stifter, 

Fredrikke Marie Qvam, 

var sentral i kampen for 

kvinners rettigheter, og det 

var på grunn av hennes 

nettverk som leder for tre 

store kvinneorganisasjoner 

at hun kunne gjennomføre 

underskriftskampanjen i 

1905. 

(Se www.sanitetskvinnene.no 

eller Fredrikke nr 3/2005) 

– Underskriftskampanjen i 

1905 var første gang norske 

kvinner samlet seg i så stort 

antall om en felles sak, sa 

opplærings- og utstillingsansvarlig 

i N.K.S. Anne Gamme 

under åpningen på Maihaugen 

5. juni. 

Hva synes publikum om utstillingen? 

Jorid Vageland og 

Hanne Mari Nyhus 

– Den er enkel og fin. Det er 

masse informasjon, mye 

tekst og masse artige bilder. 

Utstillingen er bra komponert. 

Gretha Sletten 

– Utstillingen er kjempefin. 

Den forteller mye om 

kvinner som var framgangsrettet. 

Liv Helmen 

– En spennende utstilling. 

Jeg er imponert over hva de 

klarte å mobilisere i 1905. 

Det var nesten like mange 

kvinner som skrev under 

som menn som stemte. Det 

er fine tekster. Jeg gleder 

meg til å lese mer. 

Etter Landsmøtet, går 

utstillingen til Molde, 

Harstad og Oslo, før den 

ender opp der den startet 

– på Maihaugen. 

Utstillingskonservator Truls 

Strand forteller at 

Maihaugen har 150 000 

besøkende i løpet av et 

år, så dette er ikke et 

sted utstillingen vil bli 

borte. 


Revolusjon 

– Jeg mener vi kan ha 

avdekket en av de 

største skandalene i 

medisinens historie. 

Resultatene av denne 

langvarige forskningen 

har skapt 

voldsom oppmerksomhet 

internasjonalt 

og har ført til at 

Verdens Helseorganisasjon 

(WHO) nå 

endrer sine retningslinjer. 

Tekst og foto: Ingrid Holst Sollie 


innen nyfødtmedisin 

Det sier professor Ola Didrik Saugstad, 

som sammen med sine medarbeidere 

ved Pediatrisk forskningsinstitutt har 

kunnet vise at romluft synes å gi bedre 

resultater enn rent oksygen ved oppliving 

av nyfødte. 

Skader av rent oksygen 

Hvert år trenger 7-8 millioner av verdens 

barn hjelp til å puste i sine første 

minutter av livet. Det tilsvarer 5% av 

alle nyfødte. Praksis på sykehus de siste 

70 år har vært å gi disse barna rent 

oksygen, og det har vært stilt få spørsmål 

ved om det rene oksygenet har 

vært det riktige. Nå viser det seg at 

100% oksygen kan føre til nyreskader, 

celleskader og betennelsesreaksjoner i 

den lille kroppen. Det viser seg også at 

oksygenet fører til at spedbarna bruker 

lengre tid på å puste selv. Dette gjelder 

også barn som bare har fått litt oksygen 

for å hjelpe pusten i gang etter fødselen. 

Foto: Mike Schrøder / Argus / Samfoto 

Saugstad startet å forske på gjenoppliving 

av spedbarn for over 30 år siden. 

Allerede i 1980 stilte han spørsmålstegn 

ved rent oksygen, og han begynte å forske 

på lufta vi puster inn til daglig, romluft, 

til gjenoppliving. Romluft inneholder 

21% oksygen. Saugstad og hans 

team prøvde ut teoriene på grisunger og 

fant ut at romluft ga like gode resultater 

som oksygen. Forskere fra flere land ble 

interessert i Saugstads resultater, og han 

ble koordinator for studier på sykehusavdelinger 

i flere land. Etter hvert ble 

romluft prøvd ut på flere og flere spedbarn 

og resultatene peker i en retning: 

Dødeligheten gikk ned med 5%. Dette 

vakte stor oppmerksomhet, og resultatene 

ble analysert av det prestisjetunge 

Cochran-instituttet i England. – Det er 

vel kanskje første gang resultatene av et 

norsk initiert prosjekt er tatt inn til analyse 

der, sier Saugstad. 

Mennesker i alle aldre 

Resultatene fra forskningen karakteriseres 

i det internasjonale tidsskriftet 

«Biology of the Neonate» som en av de 

største oppdagelsene innen nyfødtmedisin 

de siste 30 årene. Hvert år kan dette 

redde opp til 200 000 barn, og teoriene 

kan bli overført på gjenoppliving av 

mennesker i alle aldre. Gjenoppliving 

brukes for eksempel ved hjertestans, 

etter operasjoner. – Det er gjenoppliving 

i masse situasjoner også hos voksne, sier 

Saugstad, som forteller at ved flere sykehus 

i Europa har man gått over til romluft 

i stedet for oksygen på gjenopplivingsrommene 

for nyfødte. 

Takker sanitetskvinnene 

Ola Didrik Saugstad og hans forskning 

på Pediatrisk forskningsinstitutt har 

siden 1989 mottatt til sammen 11,5 millioner 

kroner fra sanitetskvinnenes 

forskningsfond. Pengene har gått til 

blant annet å kunne ha en bioingeniør 

ansatt over en lang periode. – Støtten fra 

N.K.S. har vært en bærebjelke og sørget 

for den stabiliteten som gjorde at vi 

kunne fortsette. Hver krone som har 

kommet inn har bidratt til denne forskningen. 

Det vil jeg si til hver lokal sanitetsforening 

i Norge: Dette er noe vi er 

sammen om. Denne forskningen har 

vært et felles løft med dere, sier Saugstad 

og legger til at de 11 millionene fra 

N.K.S. har gitt god avkastning, siden 

denne forskningen kanskje kan redde 

opptil 200 000 spedbarn hvert år. 

Saugstad begynte å forske på dette i 

1973 og forteller at han fort ble dratt inn 

i det. – Jeg forsket i en slags febertilstand. 

Jeg ble helt hekta. Ferier og fridager 

ble en plage. Plutselig for en liten 

stund siden for det gjennom hodet mitt: 

«Nå er du ferdig med den oppgaven» 

Det er litt rart å være ferdig, sier han og 

lener seg tilbake i stolen. – Hva skal jeg 

gjøre nå? Det er imidlertid fortsatt 

mange store og viktige spørsmål som må 

avklares med mer forskning. For eksempel 

hvorfor oksygen er så skadelig hos 

nyfødte. Det er dette vi konsenterer oss 

om nå. 

Fremdeles brukes oksygen i gjenoppliving 

av nyfødte ved norske sykehus, 

men i november kommer både nye 

internasjonale og amerikanske retningslinjer. 

Her vil det sannsynligvis bli åpnet 

for muligheten til å bruke romluft. 

Nå skal det forskes videre. Romluft inneholder 

21% oksygen, men det kan 

hende at et oksygeninnhold på 30% 

eller kanskje 50% vil være bedre. Dette 

er et tema som ikke er ferdig, og Ola 

Didrik Saugstad skal alltids ha nok å 

gjøre. 

Noen oppklaringer 

Pediatrisk forskningsinstitutt er 

underlagt Universitetet i Oslo 

og ligger på Rikshospitalet. 

Romluftprosjektet er et resultat 

av forskningen på dette 

instituttet. 

Perinatalt forskningssenter er 

startet av Ola Didrik Saugstad 

sammen med professor og 

sanitetskvinne Babill Stray- 

Pedersen. Perinatal betegner 

perioden fra fosteret er levedyktig 

og frem til en uke etter 

fødselen.Tidligere leder av 

N.K.S.,Anniken Fischer 

donerte i 2002 sin avskjedsgave 

på 750 000 kroner fra 

organisasjonen til nettopp 

Perinatalt forskningssenter ved 

Rikshospitalet. 

Professor Ola Didrik Saugstads 

kontor bærer preg av langvarig og 

intenst arbeid. Nå blir det kanskje 

tid til opprydning. 


Hvorfor får sykepleiere oftere brystkreft enn 

andre kvinner? Er det en sammenheng 

mellom sykepleieryrket og risiko for kreft? 

Det er noe doktorgradsstipendiat på 

Kreftregisteret Jenny-Anne Sigstad Lie skal 

finne ut. Sigstad Lie er en av flere forskere 

som mottar støtte fra N.K.S. 

Sykepleiere – mer utsatt for kreft 

Tekst: Kristin Reiten og 

Ingrid Holst Sollie 


Flere studier viser en større forekomst av 

visse kreftsykdommer blant sykepleiere 

enn i den kvinnelige befolkning for 

øvrig. Dette gjelder blant annet brystkreft 

og leukemi. Brystkreft er den vanligste 

kreftformen blant kvinner i Norge 

og en av de kreftformene Jenny-Anne 

Sigstad Lie ser nærmere på i sitt doktorgradsarbeid. 

Formålet er blant annet å se 

på hvorvidt risikoen for å få brystkreft 

har sammenheng med yrke og yrkesek- 

Jenny-Anne Sigstad Lie skal finne ut hvorfor sykeplere er utsatt for brystkreft. 

sponering som stråling, skiftarbeid og lignende. 

Tidligere studier viser også at mennesker 

som jobber om natta har en større risiko 

for å utvikle kreft. Dette er også noe av 

det Sigstad Lie forsker på. 

Kreft og yrke 

Det er blitt gjennomført en rekke studier 

om sammenheng mellom yrke og fore- 

Foto: Bjørn Rørslett / NN / Samfoto 

komst av ulike krefttyper, men få studier er 

gjort på et så kvinnedominert yrke som sykepleie 

tradisjonelt har vært. 

– Generelt har kvinneyrker blitt sett på som 

«trygge», sier Jenny-Anne Sigstad Lie. – Det 

som gjør sykepleieryrket spesielt egnet for en 

slik studie, er at det er et gammelt yrke som 

omfatter svært mange personer, og da hovedsakelig 

kvinner. Mange sykepleiere er i sitt 

arbeid i kontakt med stoffer som kan være 

kreftfremkallende, som gasser, bestråling og 

ulike medikamenter. 

Europas beste kreftregistre 

Studien, som har tittelen «Kreftrisiko og årssakspesifikk 

dødelighet blant sykepleiere» har 

sin styrke i størrelsen og at den har med alle 

sykepleiere som ble utdannet fram til 1982. 

Kreftregisteret i Norge, som ble opprettet i 

1951, har en database med komplette nasjonale 

data av høy kvalitet fra så tidlig som 

1953. I tillegg har Lie fått tilgang til andre 

arkiv og registre. – Vi har svært god dokumentasjon 

i Norge. Blant annet har vi komplett 

yrkeshistorie til de 14 000 første sykepleierne 

som ble utdannet, forteller Lie. 

Forskning på kvinners helse 

Jenny-Anne Lie, som har bakgrunn som sykepleier 

og statistiker, har mottatt støtte fra 

N.K.S. gjennom Hovedstyrets fond for kvinnemedisinsk 

forskning i fire år. I løpet av 2005 

publiserer hun noen av de artiklene som kreves 

som en del av doktoravhandlingen. – Det 

er ikke få instanser jeg har vært i kontakt med 

gjennom mitt doktorgradsarbeid, og det har 

alltid vært en glede å ha kontakt med N.K.S., 

forteller Lie. 

Å sette fokus på forskning på kvinners helse 

og endringer knyttet til ulike livsfaser er en 

naturlig følge av at N.K.S. har kvinnehelse 

som satsingsområde. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Landsmøtet 2005 i Bergen 

23. til 25. september arrangeres Landsmøte i Bergen. Disse 

dagene skal delegatene diskutere og ta stilling til viktige 

veivalg for organisasjonen. 

Landsmøtet bestemmer endringer 

Det har blant annet vært en gjennomgang 

av N.K.S. lover, og her er det 

endringer som skal stemmes over på 

Landsmøtet. Det er endringer som har 

konsekvenser for hvor ofte vi skal arrangere 

Landsmøte og hvordan sammensetningen 

i Sentralstyret skal være. 

Hovedstyret legger fram en ny handlingsplan 

for perioden 2005 til 2008 som 

skal være retningsgivende for hvordan 

sanitetskvinnene samlet skal rette blikket. 

Det foreslås også å opprette et konfliktråd 

som skal behandle prinsippsaker. 

På Landsmøtets siste dag skal nytt 

Sentralstyre velges. En presentasjon av 

kandidatene finner du på de neste 

sidene. 

Ny handlingsplan 

N.K.S. er engasjert i mange områder. 

Mye av organisasjonens styrke ligger i å 

dekke de behov som finnes i lokalsamfunnet. 

Samtidig fører bredden i organisasjonen 

til en rekke utfordringer når vi 

skal fortelle omverdenen hva organisasjonen 

står for og driver med. For å 

synes bedre i dagens samfunn er det viktig 

å trekke fram noen områder som 

virksomheten fokuseres rundt. Derfor 

foreslår Hovedstyret i den nye handlingsplanen 

at N.K.S. skal satse spesielt 

på to hovedsatsingsområder, kvinnehelse 

og omsorgsberedskap. Organisasjonen 

sentralt konsentrerer sin innsats innenfor 

hovedsatsingsområdene. Fylkesnivået 

og lokalforeningene jobber fortsatt bredt 

både innenfor hovedsatsingsområdene 

og de andre satsingsområdene i handlingsplanen. 

N.K.S. bevilger årlig flere millioner kroner 

til forsknings- og utviklingsprosjekter. 

Takket være de mange sanitetsforeninger 

som hvert år bevilger midler til 

våre fond, har organisasjonen en unik 

mulighet til å støtte forskningsprosjekter 

innen våre arbeidsområder. Forskningen 

gir oss som organisasjon et velfundert 

grunnlag for praktiske tiltak. 

Forskningen og de svarene den kommer 

med, gir oss ny kunnskap og et sikkert 

grunnlag å bygge våre standpunkt på. 

Den sterke satsingen på kvinners helse 

må også gjenspeiles i forskningsprosjektene. 

På den måte kan N.K.S. i større 

grad bli en bidragsyter og kunnskapsformidler 

om kvinner i velferdspolitikken, 

om kvinners egne erfaringer og innsikt, 

om medisinsk vitenskap og om helsevesenets 

praksis. Forskningen skal bringe 

oss og samfunnet ny kunnskap om kvinners 

liv og helse – fra vugge til grav. 


• Landsmøtet er organisasjonens høyeste organ. 

• På Landsmøtet er det de valgte delegatene fra fylkene og 

Hovedstyrets medlemmer som har stemmerett.Antall medlemmer 

i fylket bestemmer antall delegater.Til sammen 

utgjør dette 147 stemmeberettigede delegater. 

• Landsmøtet foregår i Grieghallen. Deltakerne bor på SAS 

Radisson Hotell Norge og på SAS Radisson Hotell Bryggen. ▼ 


▼ 

Generalsekretær Vidar Wilberg 

(over) Benedicte Lindman (t.v.) og 

Bente Hagen i Nasjonalforeningen 

for folkehelsen kan fortelle om 

bare fornøyde medlemmer etter at 

organisasjonen la om til sentralt 

innkrevd kontingent. 


i Bergen 

Hvem skal gjøre jobben? 

Et av forslagene til lovendring som skal opp som egen sak 

på Landsmøtet, er hvordan medlemskontingenten skal 

bringes inn og hvem som skal gjøre jobben. Hva er mest 

praktisk? Hva er best for Norske Kvinners Sanitetsforening? 

Foto Nasjonalforeningen 

I dag er det slik at lokalforeningene krever 

inn kontingenten blant sine medlemmer 

på ulike måter og bruker mye 

tid på å få inn, rapportere og sende inn 

kontingenten til fylket. Noen går rundt 

og krever inn kontingenten personlig, 

mens andre leverer ut giro eller betaler 

bank eller post for denne tjenesten. 

Fylket i sin tur beholder så sin andel og 

videresender organisasjonens kontingentandel 

til N.K.S. sentralt. Dette er en 

lang og omstendelig prosess. 

Sentralt innkrevd kontingent vil føre til 

lik kontingent og dermed bedre økonomi 

i alle lokalforeninger, større forutsigbarhet 

og oversikt og mindre arbeid 

for kassererne. Teknisk sett er det små 

justeringer i datasystemet som skal til for 

å gjennomføre det i praksis. 

– Pinlig dårlig oversikt 

I Nasjonalforeningen for folkehelsen 

vedtok de sentralt innkrevd kontingent i 

2001. – Vi hadde en lang debatt før vedtaket. 

Det var mange kritiske røster i 

2001, men dag er alle veldig godt fornøyd. 

Jeg syntes det var pinlig at vår 

organisasjon var en av de få som ikke 

hadde sentral innkreving og ikke minst 

en lik kontingent over hele landet, sier 

generalsekretær Vidar Wilberg i Nasjonalforeningen, 

som er en organisasjon 

som er lik N.K.S. på mange måter. De 

har litt færre medlemmer, ca 60 000, og 

en god del større administrasjon. 

– Vi hadde en innkjøringsperiode, og har 

gjort en god del endringer underveis. Vi 

har forsøkt å være så smidige som mulig 

og har justert etter hvert som vi har fått 

tilbakemeldinger. Nå sender vi (eller 

trykkeriet) ut fakturaer i januar. Etter 

betalingsfrist og en påminnelse, betaler 

vi direkte ut til fylkesleddet og lokalforeningene, 

sier administrasjonssjef i 

Nasjonalforeningen Bente Hagen. Hun 

forteller at noen få lokalforeninger har 

ønsket å levere giroene direkte til medlemmene. 

Det har de som vil hatt mulighet 

til, og det har blitt færre for hvert år. 

Bedre system, bedre service 

– Omleggingen har ført til en skikkelig 

opprydding hos oss. Vi er mye mer à 

jour enn før, nå har vi medlemslister 

som alltid er oppdatert, og vi kan tilby 

medlemmene våre bedre service, forteller 

IT-konsulent Benedicte Lindman og 

legger til at systemet er så automatisert 

at de kun bruker en halv stilling til 

arbeidet med kontingent og medlemsregister. 

Og reaksjonene fra medlemmene: – Vi 

har fått tilbakemelding fra mange kasserere 

som har pustet lettet ut. Nå har de 

fått frigjort tid til heller å arbeide for viktige 

saker, og de slipper å ha ansvar for 

så mange penger. Tilbakemeldingene 

tyder på at medlemmene våre er veldig 

fornøyd, smiler Hagen og Lindman. 

Valg 

På valg til sentralstyret 

Her er en presentasjon av dem som stiller til valg til Sentralstyret 

i landsmøteperioden 2005-2008. Kandidatene er presentert i alfabetisk rekkefølge. 

Marianne Barth 

54 år og arbeider som regnskapsmedarbeider. 

Medlem av 

Kirkeøy sanitetsforening. 

Sekretær i Kirkeøy sanitetsforening 

i 7 år og medlem av fylkesstyret 

i Østfold i 4 år. Sitter i 

Styret i N.K.S. Kløverinstitusjoner 

AS, Forretningskontoret 

for Nasjonalforeningen og Sanitetsforeningen. 

Leder i Rådet for kvinnemedisinsk 

forskning. Sentralstyret siden Landsmøtet i 2002. 

1. nestleder i N.K.S. siste to år. 

– N.K.S. må være tydelig i budskapet og delta i samfunnsdebatten 

i saker som gjelder kvinners helse. Vi er 

en betydelig bidragsyter med midler til forskning på 

kvinnehelse. Det må være det området vi prioriterer 

når det gjelder midler til forskning. Arbeidet med å 

inngå forpliktende samarbeidsavtaler med kommuner 

når det gjelder omsorgsberedskap må ha høy prioritet. 

Den sentrale spissingen er ikke til hinder for at lokalforeningene 

arbeider med aktuelle saker i nærmiljøet 

innenfor alle våre arbeidsområder. 

Anne Grethe Bugge 

53 år og arbeider med logistikk 

og kundeservice hos Jotun. 

Medlem av Larvik sanitetsforening 

og fylkesleder i N.K.S. 

Vestfold. Styret i lokalforening 

og fylkesstyret siden 1993. 

Sekretær, deretter nestleder og 

fylkesleder siden 2002. 

– Vår organisasjon vil markere seg innen våre to store 

satsingsområder kvinnehelse og omsorgsberedskap. 

Kvinnehelse er et stort og viktig tema som alle damer 

bryr seg om. Vi ser at forskning nytter, og vi som 

Norges største kvinneorganisasjon må sette forskning 

på kvinners helse høyt. Jeg tror N.K.S. vil bli synlig i 

en slik sak. Jeg brenner også for at vi skal jobbe for 

barn og unge. Jeg har tro på jentekonferanser, det å 

fokusere på unge jenters helse. Vi blir sett og hørt og 

vi sår noen korn med denne virksomheten. 

Gerd Jorunn Bugge 

65 år og arbeider som sykepleier. 

Medlem av Sandnessjøen sanitetsforening 

og fylkesleder i 

N.K.S. Nordland. Hatt forskjellige 

styreverv i lokalforeningen, leder 

i 6 år, medlem av fylkesstyret i 8 

år og fylkesleder i 4 år. Medlem 

av Sentralstyret, lovkomiteen, 

eldreomsorgskomiteen og gruppen som evaluerer leder 

på heltid. 

– Vi trenger forskning på et bredt spekter av kvinnehelse 

fra vugge til grav. Hvis N.K.S. skal markere seg 

som samfunnsaktør, må organisasjonen våge å stå fram 

med synspunkter og erfaringer. Vi må samarbeide med 

andre på ulike områder, og vi må stå fram som seriøse. 

Anne Rigmor Gjertsen 

52 år og arbeider som miljøarbeider 

på Florø barneskole. 

Medlem av Krokane sanitetslag 

og fylkesleder i N.K.S. Sogn og 

Fjordane. Leder i egen forening 

9 år, medlem i fylkesstyret 6 år, 

5 år som fylkesleder. 

Varamedlem i Sentralstyret siden 

Landsmøtet 2002. Medlem av komiteen for barn og 

unge/psykisk helse og vararepresentant Norsk 

Barnevernsamband. 

– Satsingen på kvinnehelse og omsorgsberedskap blir 

gjort for at vi skal synes i dagens samfunn. Dette vil 

være positivt, siden vi er Norges største kvinneorganisasjon 

og har store muligheter for å bli hørt i helse- og 

samfunnsdebatten. Derfor er det viktig at vi er engasjerte 

og kan være bidragsytere. Vi må ha prosjekter 

som gjenspeiler arbeidet vårt. Lokalt er vi engasjert på 

mange områder fordi vi har en sterk forankring i lokalmiljøene, 

og uten lokalforeninger ville vi ikke vært liv 

laga. 

Fredrikke 4-2005 13 

▼

▼ 

Valg 

Gunvor Kjølhamar 

49 år og arbeider som saksbehandler 

på økonomikontoret i 

Stor-Elvdal kommune. Medlem i 

Fram sanitetsforening og fylkesleder 

i N.K.S. Hedmark. Leder i 

lokalforeningen i 12 år, senere 

nestleder. Fylkesstyret siden 

1994, fylkesleder fra 1999. 

Vararepresentant i N.K.S. fond 

for vitenskapelig forskning og i Rådet for Norsk 

Osteoporoseforening. 2. nestleder i N.K.S. siden 

Landsmøtet i 2002. 

– Hvis N.K.S. skal markere seg som samfunnsaktør må 

vi mene noe om viktige tema, vise at vi bryr oss og 

være aktive i samfunnsdebatten. Spissing av oppgaver 

er nødvendig. Vi kan ikke mene noe om alt, og nå setter 

vi fokus på kvinnehelse og omsorgsberedskap. Dette 

er to store områder som hele organisasjonen må samles 

om. I lokalforeningene vil nok satsing på bl.a. barn, 

unge og eldre fortsatt være stor, men de må også støtte 

opp om disse sentrale arbeidsområdene. 


Monja Selvåg Leine 

33 år, arbeider som frisør og studerer 

salgsøkonomi. Medlem av Herøy sanitetsforening 

og fylkesleder N.K.S. 

Møre og Romsdal. Har vært leder i 

Trekløver sanitetsforening og var med 

og starte foreningen Solsikken, med 

yngre medlemmer. Fylkesleder i 3 år. 

– Jeg mener klart at N.K.S. bør være enda mer framme 

i media angående forskning. Der tror jeg at vi kan nå 

mange som vil forstå mer hva vi står for, og da tenker 

jeg spesielt på dei unge nye som vil komme etter hvert. 

Sølvi Lundgaard 

58 år og leder av N.K.S. siden 

juni 2003. Medlem i Lillehammer 

sanitetsforening, tidligere sekretær, 

nestleder og leder. Styremedlem, 

nestleder og leder i 

driftsstyret ved Lillehammer 

Sanitetsforenings Revmatismesykehus. 

Fylkesleder i N.K.S. 

Oppland i 5 år og styreleder for N.K.S. Kløverinstitusjoner 

as i 2 år. Leder av Hovedstyrets Beredskapskomité. 

Med i Æresmerkeutvalget, Fredrikkepriskomiteen, 

Omfordelingskomiteen, styret for Forretningskontoret 

for Nasjonalforeningen og Sanitetsforeningen 

og rådet for Norsk Osteoporoseforening. 

– Vi ønsker å sette kvinnehelse og omsorgsberedskap i 

fokus. Dette er to likestilte viktige områder som kan 

gjøre organisasjonen mer synlig og tydelig for omverdenen. 

Selv om man velger å satse på disse to områdene, 

betyr det ikke at de andre merkesakene skal settes 

til side. Fordelen med det «brede spekter», er at 

lokalforeningene til enhver tid vil finne saker å engasjere 

seg i, i tråd med handlingsplanen. 

Harrieth Olsen 

64 år og ansatt i tannhelsetjenesten. 

Medlem og leder i 

Øksfjord sanitetsforening. Sittet i 

fylkesstyret i N.K.S. Finnmark i 

9 år, vært leder av eldrekomiteen 

/ omsorgskomiteen i 6 år og 

har vært med i arbeidsnemda og 

eldreomsorgskomiteen sentralt i 

8 år. 

– Jeg mener at vi har profilert oss på de rette områdene 

som forskning, kvinnehelse og omsorgsberedskap. 

Videre tror jeg også det er riktig å følge lokalsamfunnenes 

handlingsplaner når det gjelder kriseplaner 

og beredskapsplan, og påse at N.K.S. er tydelig representert. 

Vi må også fortsatt ha eldre som satsingsområde. 

Vi må gå sterkere ut når det gjelder rusforebygging 

og psykisk helse overfor barn og unge. 

Borgny Opsahl 

60 år og arbeider som seksjonsleder/ 

avdelingssykepleier. 

Medlem av Hinna sanitetsforening 

og fylkesleder i N.K.S. 

Rogaland. Vært leder i Hinna 

sanitetsforening, tidligere fylkesstyremedlem 

i 10 år, leder ved 

Bryne bo- og aktivitetssenter og 

leder i styret ved Veiledningssenteret 

for rusmisbrukeres pårørende. Tidligere leder i 

eldrekomiteen i N.K.S. Rogaland, og nå styremedlem i 

eldreomsorgskomiteen sentralt. 

– N.K.S. må delta aktivt i samfunnsdebatten, søke og 

påvirke myndigheter lokalt og sentralt, gi høringsuttalelser, 

kjenne og bruke de offentlige beslutningsprosessene 

lokalt og sentralt. Vi kan også markere oss med å 

fortsatt drive forskning og dele ut Gullriset. Det er viktig 

å spisse organisasjonsarbeidet på sentralt plan, og 

markere oss innen kvinnehelse og omsorgsberedskap. 

Babill Stray-Pedersen 

62 år og professor dr. med, med 

spesialitet i kvinnesykdommer og 

fødselshjelp. Medlem av Oslo 

sanitetsforening. Medlem i 

Arbeidsnemnden fra 1988, sentralstyremedlem 

fra 1992 med 

særskilt oppgave som medisinsk 

rådgiver. Med i Rådet for kvinnemedisinsk 

forskning og andre komiteer. Norsk forening 

for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. 

Tidligere med i Hovedstyrets barne- og ungdomskomité/komiteen 

for psykiske lidelser, Osteoporoserådet. 

– N.K.S. må være «i tiden», å ha øye for helse-, miljøog 

nærproblemer. Barn, ungdom og eldre er grupper 

som trenger omsorg og omtanke – og dessuten minoritetsgrupper 

som innvandrerne våre. N.K.S. må være 

villig til å se seg rundt, ta nye utfordringer. Min rolle 

som medisinsk rådgiver er å se på helseproblemene i 

vårt samfunn i forkant, slik at N.K.S. fortsatt kan være 

tidlig på banen. 

Karin Svennungsen 

65 år og hjemmeværende. 

Medlem av Stavanger sanitetsforening, 

i styret siden 1984, 

leder siden 1992. Ledet byggekomiteen 

for Stavanger Sanitetsforenings 

bo- og aktivitetssenter. 

Medlem av fylkesstyret i N.K.S. 

Rogaland fra 1997 til 2004, pressekontakt 

og eldreomsorgskomité. 

Med i N.K.S. Lovkomité og N.K.S. prosjektgruppe 

Felles problemforståelse. 

– Det er på kvinnehelse og kvinnemedisinsk forskning 

N.K.S. kan markere seg i samfunnet. Så vidt jeg vet, er 

det ingen andre som i samme grad har grepet tak i 

dette området. Vår bakgrunn innen kvinners helse gir 

oss kunnskap og erfaring som er nyttig i en samfunnsdebatt. 

Vi må slutte «å jobbe i det stille»; vi må få 

større fokus på det vi gjør, og formidle at vi jobber med 

saker som angår alle kvinner. 

Wenche R Tronstad 

65 år og har arbeidet som bankkasserer 

og selvstendig næringsdrivende. 

Medlem og leder av 

Kristiansand sanitetsforening. 

Styreleder på Solvang Psykiatriske 

Sykehjem i 10 år og fylkesleder 

i N.K.S. Vest-Agder i 8 

år. Sittet i Æresmerkeutvalget, 

Lovkomiteen og var med og startet N.K.S. Kløverinstitusjoner 

as. Medlem av bystyret i Kristiansand. 

– N.K.S. må samarbeide med aktører i det offentlige, 

både i kommune og stat. Vi må finne noen felt yngre 

kvinner kan rekrutteres fra. Det viktigste vil kanskje 

være å satse på livsstil og fedme, som jeg tror det må 

fokuseres mye på fremover. Vi må ikke glemme medlemspleie, 

og også at vi ivaretar vårt personale, både 

sentralt og lokalt. 

Else Mary Vaag 

65 år og bondekone/kårkone og 

vertinne på Valle Velferdsentral. 

Medlem og leder av Valle sanitetsforening 

og fylkesleder i 

N.K.S. Telemark. Sentralstyret 

siden Landsmøtet i 2002. 

– N.K.S. har i de senere år blitt 

mer synlige i media, og er mer 

bevisst på å synliggjøre sin innsats i samfunnet. 

Opplysning skaper interesse, derfor er det viktig å få 

medlemmene med på kurs og seminarer. Som bestemor 

til 6 jenter, synes jeg det er svært positivt med alle 

mini-jentekonferansene som dukker opp i kjølvannet 

av den store jentekonferansen i Oslo Spektrum. 

Kvinnehelse er viktig i alle aldre, og det er viktig å 

ikke glemme de unge kvinnene. Omsorgsberedskap gir 

muligheter for meningsfylte oppgaver til nye medlemmer 

som ønsker noe mer. Medlemspleie er viktig! 

Turid Spangen Wilhelmsen 

57 år og økonom. Medlem og 

leder i Grue Finnskog sanitetsforening. 

Infokontakt i N.K.S. 

Hedmark, sitter i Hovedstyrets 

informasjonskomité og representantskapet 

i Kvinnemuseet på 

Kongsvinger. 

– Det er viktig at N.K.S. fronter 

sine største satsingsområder kvinnehelse og omsorgsberedskap. 

Det bør komme enda klarere frem at vi 

hvert år gir ca 8 millioner til forskning, og jeg finner 

det riktig at midlene gis til ulik kvinnerelatert forskning. 

N.K.S. har blitt flinkere til å markedsføre seg selv 

i de senere år, men enda er det mye å hente. Vi må 

også aktivt jobber mot de politikere, råd og utvalg, som 

arbeider på kvinnerelaterte områder. 


– Eg hadde angst og 

var redd for å ta kontakt 

med andre menneske. 

No kan eg etter 

ein dag på aktivitetshuset, 

sette meg ned i 

godstolen når eg kjem 

heim og synast at 

dagen har vore bra. 


Etter at eg byrja å 

kome hit, har eg vorte 

mykje betre, seier 

Kersti Hopland (t.h.). 

Ho set pris på at psykiatrisk 

sjukepleier i 

kommunen Kristine 

Fanebust (t.v.) tok ho 

med på aktivitetshuset. 


Frå angst 

Kersti Hopland er 46 år, manisk depressiv 

og har angst og fibromyalgi. Kjærleiken 

fekk henne til å flytte frå 

Kongsberg til Austrheim nord i 

Hordaland for nestan 30 år sidan. Her 

har ho trivst og budd, og etter kvart har 

ho fått barn og barnebarn. Kersti var 

assistent på SFO (skulefritidsordninga) til 

ho måtte trappe ned på grunn av smerte 

i kroppen. Etter kvart som angsten auka, 

måtte ho uføretrygde seg heilt. Det var 

psykiatrisk sjukepleiar i kommunen, 

Kristine Fanebust, som fekk Kersti med 

på aktivitetshuset på Austrheim. 

– Det verka veldig skummelt, men eg er 

glad eg kom meg av garde. Alternativet 

var å sitje heime. No går eg hit når eg 

føler for det, og lar vere når eg ikkje vil, 

seier ho. 

Ope for alle 

Aktivitetshuset er ope måndag og torsdag. 

Det er i utgangpunktet til for men- 

til aktivitet 

neske knytta til psykiatrihelsetenesta i 

kommunen, men også sorggrupper, foreldre 

med små barn, eldre og funksjonshemma 

skal føle seg velkomne 

her. Aktivitetshuset er ope for alle. 

– Dette er med på å auke trivselen for 

kvar enkelt, og forebygge sjukdom. Det 

er viktig å ha noko å gå til, og ha eit 

miljø å høyre til i, seier Kristine 

Fanebust. 

Huset hadde stått tomt og forfalle i fleire 

år, då kommunen bestemte seg for å rive 

det. Men dei var fleire i den vesle kystkommunen 

som meinte dei trong ein 

stad der dei som ikkje har det så greit 

kunne kome saman og vere i aktivitet. 

Psykiatrigruppe, helsesyster, psykatrisk 

sjukepleiar og N.K.S. slo seg saman og 

det blei fart i sakene. Våren 2004 kunne 

aktivitetshuset opne etter ein runde med 

oppussing finansiert av midla frå Helse 

og Rehabilitering gjennom N.K.S. 

Sosiale viktigast 

Aktivitetshuset inneheld kjøkken, stove, 

toalett og eit aktivitetsrom nede, og i 

andre høgda er det ei stove eller eit stort 

allrom og fem mindre rom. Her er symaskin, 

pc, skrivebord, male- og teiknesaker. 

Her kan alle drive med det dei 

ønskjer, dei kan lese, teikne, strikke, lage 

mat og ordne på kjøkkenet eller dei kan 

sitte og skravle eller gjere ingenting. 

– Det sosiale er viktigast. Eg strikkar og 

pratar med folk, seier Kersti Hopland. 

«Gunvor» på 77 år brakk lårhalsen for 

seks år sidan og har vore avhengig av 

krykker sidan. 

– Eg er bevegelseshemma, så det betyr 

ein del å kome seg ut. Eg har ikkje godt 

av å sitte aleine. Ingen anar korleis det 

er å bli gamal før ein opplever det sjølv, 

seier «Gunvor», og nokre tårar renn 

nedover kinnet. «Gunvor» kjem på aktivitetshuset 

kvar måndag og kvar torsdag. 

– Eg likar å kome meg ut, seier ho. 

Sanitetsforeiningar ei drivkraft 

Årås og Lindåsneset sanitetsforeiningar 

har vore ei drivkraft i aktivitetshuset 

sidan planleggingsstadiet. Dei søkte Helse 

og Rehabilitering og fekk 750 000 kro- 

ner over tre år. Sanitetsforeininga har 

gitt alt bestikket til kjøkkenet, ei bokhylle 

med bøker, eit orgel og nokre 

møblar. 

– Sanitetsforeininga kan vi stole på og 

støtte oss til. Dei har vore ein motivasjonsfaktor 

for oss, seier Kristine 

Fanebust som har vore pådrivar for prosjektet. 

– Det er kjekt å sjå at det blir brukt, seier 

leiar i Årås sanitetsforeining Asbjørg 

Lohne. 

– Vi har fleire planar. Vi skal søke Helse 

og Rehabilitering for å gjere noko med 

uteområda her. Vi ønskjer å vere ein 

base for aktivitetar også utanfor huset. 

Ein base for turar og for arbeidstiltak, 

fortel Kristine Fanebust. 

Blir betre 

– Det burde vore obligatorisk for alle 

kommunar å ha eit slikt aktivitetshus. 

Etter at eg byrja å kome hit, har eg vorte 

mykje betre, eg har vorte mottakeleg for 

sosial kontakt. Før hadde eg mykje meir 

angst og var redd for å treffe andre menneske. 

Her er det ein god atmosfære, 

avsluttar Kersti Hopland. 

Medlemstilbud fra Chess 

– Det er kjekt å sjå at aktivitetshuset 

blir brukt, seier leiar i Årås sanitetsforeining 

Asbjørg Lohne, som 

har vore aktivt med i planlegging 

og finansiering av huset. Lohne var 

fylkesleiar for N.K.S. Hordaland frå 

1980 til 1990. 

Nå kan sanitetskvinnene velge mellom 3 ulike abonnementer fra Chess. 

Chess Union er spesialdesignet for medlemmer av N.K.S. 

Chess Union Chess Knockout* Chess King 

Ringepris pr minutt 99 øre 59 øre 75 øre 

Oppstartsavgift 59 øre 69 øre 54 øre 

SMS 54 øre 59 øre 44 øre 

Månedsavgift 9 kr 0 kr 0 kr 

Årsavgift 0 kr 0 kr 460 kr** 

* Gjelder kun med epostfaktura ** 469 første og andre år, kr 0 tredje år. 

Ringer du lite, bør du velge Union eller Knockout, mens King passer for deg som ringer mye. 

Fyll ut slippen og send den inn, eller meld deg inn på www.saniteskvinnene.no 

Navn: .................................................Telefonnr.: ........................... 

Adresse: ...................................................................................... 

Personnummer (11 siffer): ................................................................ 

E-postaresse: ................................................................................ 

Ønsket abonnement: ❑ Chess Union ❑ Chess Knockout ❑ Chess King 

Ønsker du å beholde ditt gamle nr?...................................................... 

Plass til 

frimerke 

Norske Kvinners Sanitetsforening 

Munthesgate 33 

0260 Oslo 

Fredrikke 4-2005 17 

✁

Polstret virkelighet 

«Lise» er 45 år. I går fikk hun en video i posten fra konfirmasjonen til den 

yngste datteren sin. Selv kunne hun ikke være med. Hun er for syk. Hun har 

hatt Huntington sykdom i flere år og bor nå på Norges eneste avdeling 

beregnet på pasienter med denne sykdommen. 


Fakta om N.K.S. Olaviken 

N.K.S. Olaviken er et alderspsykiatrisk sykehus som ligger på Askøy utenfor Bergen. 

N.K.S. Olaviken har 24 pasienter på utredning og en Huntingtonavdeling med 6 pasienter. 

N.K.S. Olaviken samarbeider med Senter for sjeldne sykdommer og syndromer/ 

Institutt for sjeldne diagnoser ved Rikshospitalet. N.K.S. Olaviken eies av Bergen 

sanitetsforening og er organisert i utviklingsselskapet N.K.S. Kløverinstitusjoner as. 


Nå dikterer hun et brev en av pleierne 

skal skrive til familien hjemme. Når vi 

kommer, vil hun vise oss videoen, og 

hun snakker om barna som er på besøk 

en gang i måneden. Det er vanskelig å 

høre hva hun sier. Talevnen er nedsatt, 

men «Lise» slipper rykningene i bein og 

armer som kjennertegner pasienter med 

langt framskreden Huntington sykdom. 

– Helst vil hun skrive og ringe flere 

ganger hver dag, men vi må sette grenser 

for det så ikke familien hennes blir 

utslitt, sier sykepleier Anna Z. Hansen. 

– Det første som ryker når sykdommen 

bryter ut er i mange tilfelle ekteskapet, 

fordi pasientene ofte forandrer personlighet, 

blir uforutsigbare, sinte og mister 

selvbeherskelsen, sier Geir Viksund som 

er direktør på N.K.S. Olaviken alderspsykiatriske 

sykehus på Askøy utenfor 

Bergen. Det er her Norges eneste spesialavdeling 

for pasienter med Huntington 

befinner seg. Huntington sykdom er en 

nevrologisk lidelse som bl.a. medfører 

mental svikt, psykiske forstyrrelser, ufrivillige 

bevegelser, svelge- og taleproblemer. 

Hos de fleste bryter sykdommen ut 

i aldersgruppen mellom 35 og 55 år. 

Huntington sykdom er arvelig, og risikoen 

for å gi sykdomsanlegget videre til 

barna er 50%. – Det finnes i dag ingen 

kur for Huntington, så behandlingen er 

å gjøre tiden pasientene har igjen best 

mulig, forteller han. 

I en spesiallaget stol i dagligstuen sitter 

«Anne». Beina går stadig rett opp i luften 

og ut til sidene. Kroppen er i konstant 

ukontrollert bevegelse. Hun kan 

ikke snakke, lydene som kommer er forståelig 

kun for dem som kjenner henne 

godt. – Men hun forstår hva som blir 

sagt, forsikrer Anna Z. Hansen. – Vi setter 

vår lit til forskning og genterapi. Det 

forskes en del på Huntington både i USA 

og i Canada, sier hun. 

Ikke nok kunnskap på sykehjem 

Huntington sykdom er en sjelden lidelse, 

i Norge kjenner vi til ca 250 tilfeller, og 

derfor er det lite kunnskap om sykdommen 

i hjelpeapparatet. Antakelig er det 

noe av årsaken til at huntingtonpasienter 

og deres pårørende stadig har opplevelsen 

av ikke å bli ivaretatt på en god 

nok måte, forteller Viksund. Han poengterer 

hvor viktig det er at disse pasientene 

har et eget tilbud og understøtter 

det med et eksempel fra avdelingen. 

«Odd» er 48 år og ligger på sofaen i stua. 

Den tynne kroppen rister og innimellom 

skyter en arm eller et bein i været. Han 

er støttet opp med puter så han ikke i 

ristingen ramler ned på gulvet. – I vanlig 

sykehjem har de ikke nok kunnskap om 

sykdommen. «Odd» var underernært da 

han kom til oss. Svelgeproblemene 

gjorde at de ikke hadde tid og ressurser 

til å gi ham nok og næringsrik mat. Disse 

pasientene trenger ca 5000 kalorier daglig. 

Han var aggressiv og ble hentet av 

politiet, skrevet inn på psykiatrisk avdeling 

og skrevet ut til sykehjemmet. Det 

var mye uro og frustrasjon. Tidligere 

ville ikke Bergen kommune sende ham 

hit til N.K.S. Olaviken fordi plassene her 

er dyrere enn andre sykehjemsplasser, 

men det viser seg at pasienter med 

Huntington ofte lider overlast i sykehjem, 

fordi de krever mye og helt spesiell 

omsorg. Her er det bedre bemanning i 

forhold til vanlige sykehjem, forteller 

Viksund. 

Å vente på sykdom 

Alle som har arvet det syke Huntingtongenet 

blir syke. De som har foreldre 

med sykdommen kan teste seg etter at 

de har fylt 18 år, men 90% velger ikke å 

gjøre det. Er testen positiv, vil livet bli 

preget av å gå og vente på at sykdommen 

skal bryte ut. 

Rannveig Kjosavik er spesialsykepleier 

og leder av Huntingtonavdelingen. Hun 

kommer inn etter en handletur med en 

av pasientene. – Vi skulle ha bukser, 

bikini og BH. En handletur med en huntingtonpasient 

er en utfordring. Utenom 

de fysiske begrensningene, så er de ofte 

ukritiske, har liten selvinnsikt, og skal ha 

behovene sine dekket med en gang. De 

opptrer ofte veldig barnslig og egosentriske. 

Dette gjenspeiler seg i alt, også i 

hvordan de snakker til folk. Vi kan vei- 

– Samholdet er viktig på N.K.S. Olaviken. Ingen av 

de ansatte har sluttet, forteller direktør Geir 

Viksund (t.h.), her med sykepleier Anna Z. Hansen 

og i midten avdelingsleder Rannveig Kjosavik. 

lede og prøve å holde igjen. En pasient 

med Huntington sykdom kan utad bli 

oppfattet som gal eller full og folk kan 

bli redde. Derfor setter pasientene pris 

på å være på en egen avdeling som her. 

Stor sorg 

Rannveig Kjosavik har vært med på å 

bygge opp avdelingen og har den lengste 

erfaringen med disse pasientene. Hun 

snakker om at struktur og firkantete 

regler er viktig for tryggheten og hvordan 

pasientene fungerer, og om dilemmaet 

det er med å sette grenser for mennesker 

som lever i en konstant krise. 

– De vet hva de går til, de vet at det bare 

går nedover, men de benekter det ofte, 

fordi det er for vondt å ta det innover 

seg. Særlig når de lever i frykt for at 

barna har arvet sykdommen. De fleste er 

veldig bekymret for barna sine. De har 

mye omsorg, men de klarer ikke alltid å 

vise det når barna kommer på besøk. 

Derfor blir besøkene også ofte traumatisk 

for barna, sier Kjosavik. 

Tre søsken på 19, 22 og 23 år med en far 

med Huntington testet seg. To av dem 

arvet sykdommen, den tredje har ikke 

gjort det. En annen søskenflokk på åtte 

visste ikke at de hadde Huntington i 

familien. – Vi kjenner til at sju av dem 

har utviklet sykdommen, og en viser 

tegn på at han muligens også blir syk. 

Tidligere ble sykdommen forvekslet med 

galskap. En mor kunne forandre seg, isolere 

seg og etter hvert hadde ingen lenger 

kontakt med henne fordi hun ble så rar 

og vanskelig, forteller Geir Viksund. 

Huntingtons sykdomsfaser 

Sykdommens forløp kan grovt 

deles inn i tre femårsperioder. 

Første fase: Det starter ofte med 

personlighetsendringer som økt 

irritabilitet og konsentrasjonsvansker. 

Pasientene bor hjemme, og 

mange er fortsatt i arbeid. For barn 

vil dette ofte være en svært vanskelig 

periode. Det er ikke lett å 

forstå at en av foreldrene forandrer 

personlighet (for eksempel blir 

rasende for småting, oppfører seg 

barnslig og egosentrisk) og etter 

hvert blir mindre i stand til å fungere 

som omsorgsperson. Etter 

hvert blir det vanskeligere for pasienten 

å kunne fortsette i arbeid, og 

han/hun må uføretrygdes. Fordi det 

dreier seg om unge mennesker, 

ofte i en forsørgerrolle, kan dette 

bli en økonomisk katastrofe. 

Midtfasen: Symptomene tiltar. 

Pasienten har gjerne fått mer og 

tydeligere ufrivillige bevegelser, 

både i armer og bein, ansikt og 

kropp. Gangen er ofte ustø og 

talen blir utydelig. De mentale forandringene 

blir også tydeligere, 

med svekket korttidshukommelse, 

svekket initiativ og evnen til å planlegge 

og koordinere er redusert. 

Ofte ses manglende sykdomsinnsikt, 

og psykiatriske problemer som 

depresjon/apati, humørsvingninger, 

angst, tvangslignende adferd og 

psykoser er vanlig. Det er mange 

med Huntington sykdom som isolerer 

seg i eget hjem og ofte «forfaller» 

mer enn det selve sykdommen 

nødvendigvis skulle tilsi. 

Siste fase: De fleste vil nå ha 

behov for kontinuerlig tilsyn og 

hjelp. Mange har store svelgeproblemer, 

slik vil bare det å hjelpe 

pasienten til å få i seg nok næring 

kreve ekstra ressurser. 

Sykdommens karakter gjør at 

Huntingtonpasienten vil være yngre 

og langt mer ressurs- og kompetansekrevende 

enn de «vanlige» 

sykehjemspasientene. Dette har sin 

årsak i at pasientene har en kombinasjon 

av fysisk, mental og kognitiv 

skade. Pasienten trenger hjelp til 

dagliglivets situasjoner og personlig 

hygiene. I tillegg medfører den 

mentale skaden ofte psykiatriske 

problemer i form av utagerende 

atferd. 

Kilde N.K.S. Olaviken 


Drømmefanger 

Hver fjerde kvinne utsettes for vold i eget hjem.Vold mot 

kvinner er et helseproblem som er like aktuelt i Norge 

som i resten av verden.Tv-aksjonen Drømmefanger oppfordrer 

sanitetskvinnene til å delta under innsamlingen 

23. oktober. 

Tekst:Tor Kjetil Edland 

Foto: Veronica Melå 



Hun var 23 da de giftet seg i 1992. Han 

var politimann og skulle være tryggheten 

selv. Men allerede kort tid etter bryllupet 

kom en helt annen side fram. 

– Han begynte å banke meg opp. Hver 

gang lovte han at han aldri skulle gjøre 

det mer. Sa han ikke visste hva han 

Martha: Endelig fri 

– Vold i hjemmet er en av hovedårsakene 

til skader og død blant kvinner på 

verdensbasis. Volden er like uakseptabel 

og skadelig hvor enn den rammer. Men 

behovene for hjelpetiltak er størst i de 

landene hvor krisesenter og andre steder 

å søke tilflukt og støtte ofte ikke eksisterer. 

Kvinners adgang til arbeidslivet er 

viktig for å bekjempe vold. For en som 

er avhengig av mannens inntekt for å 

overleve, er veien ut av et forhold ekstra 

lang, forteller aksjonsleder Vibeke 

Hollekim. 

Tv-aksjonen heter Drømmefanger, og 

det er et navn som stammer fra en 

legende: – Temaet vold mot kvinner er 

så svart og alvorlig, så vi trengte noe 

som symboliserer håp og muligheter. Vi 

ønsket et poetisk, mytisk navn. 

gjorde. Hver gang trodde jeg på ham. Og 

hver gang tok jeg feil, forteller Martha. 

De groveste overgrepene skjedde når 

han var full. 

– Flere ganger truet han med å drepe 

barna våre, forteller hun. Alle dørene i 

huset hennes er nye. De gamle måtte 

Hvordan overlever man et tolv 

år langt sammenhengende 

overgrep? Spør Martha 

Seloane i Sør-Afrika. Det 

eneste som var stabilt i hennes 

og barnas liv var den daglige 

volden fra ektemannen. 

Ved hjelp av en ukuelig livskraft 

og en lokal kvinneorganisasjon 

greide hun å komme 

fri. Drømmen er en jobb, slik 

at hun kan forsørge barna og 

seg selv. 

Legenden om drømmefangere oppsto 

hos de nordamerikanske indianerne. 

Drømmefangeren skulle oppløse de 

vonde drømmene, slik at bare de gode 

fikk leve videre. På samme måte skal tvaksjonen 

Drømmefanger fri kvinner fra 

frykt og vold, og realisere de gode drømmene, 

sier Hollekim. 

– Pengene som blir samlet inn under tvaksjonen 

23. oktober skal blant annet 

gå til å bygge opp krisesenter i Sør- 

Afrika og Romania. Sør-Afrika er et av 

verdens mest voldelige land med en ny 

voldtekt hvert 30 sekund. Den beste 

måten å bekjempe vold på er å støtte de 

lokale kvinneorganisasjonene. Det viser 

seg at ved å støtte de mest stabile kvinneorganisasjonene, 

er det større garanti 

for at pengene kommer kvinner direkte 

byttes ut etter hvert som han 

knuste dem med øks i raserianfallene 

sine. 

Ingen hjelp fra politiet 

Mishandlingen pågikk også i 

andres påsyn. Ikke bare foran 

barna, men også foran hennes 

foreldre. 

– Han slo og bet meg rett foran 

øynene til mine foreldre, og kalte 

meg en «heks, akkurat som din 

mor». Han truet med å brenne 

ned huset og kutte strupen på 

barna. Jeg var livredd og gikk til 

politiet for å be om besøksforbud, 

forteller Martha. Men det var 

liten støtte å hente hos mannens 

kolleger. I beste fall ble han ilagt 

besøksforbud. Men det gav henne 

aldri mer enn en kort pause fra 

marerittet. Etter noen dager ignorerte 

han forbudet og vendte tilbake, 

da med stadig nye og verre 

måter å terrorisere familien på. 

• Årets tv-aksjon har fått navnet 

Drømmefanger. Drømmen er en verden 

uten vold mot kvinner. De innsamlede midlene 

skal brukes til å bekjempe vold mot 

kvinner i fattige land. 

• Tv-aksjonen Drømmefanger er tildelt 

FOKUS (Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål). 

FOKUS er en sammenslutning av 

over 60 kvinneorganisasjoner i Norge som 

til gode. Kvinnelige fredsprisvinneres 

arbeid som Rigoberta Menchu og 

Wangari Maathai har i mange år vært 

støttet av FOKUS, forteller hun. 

Gjelder også norske kvinner 

– Det er nok bedre i Norge enn mange 

andre steder. Her er ikke vold akseptert 

på samme måte som i enkelte andre 

land. Og selv om pengene fra tv-aksjonen 

går til prosjekter i Afrika, Asia, 

Midt-Østen, Latin-Amerika og Øst- og 

Sørøst-Europa, mener vi at aksjonen 

også vil komme voldsutsatte kvinner i 

Norge til gode ved å bidra til å sette 

fokus på problemet. Tross alt viser forskning 

(støttet av N.K.S. red.anm) at også i 

Norge opplever en av fire kvinner vold i 

nære relasjoner, poengterer Vibeke 

Hollekim. 

Som å sette lås på kjøleskap og 

matskap, eller låse av hele rom 

før han gikk på jobb. 

– Jeg fikk nesten ingen hjelp av 

politiet. For eksempel «mistet» de 

mappen til saken jeg prøvde å 

anlegge mot ham. Hvordan kan 

slikt få lov til å skje? 

Fant tilfluktssted 

Etter å ha blitt truet med kniv av 

ektemannen, rømte hun huset og 

tok med seg barna. De endte på 

et voldsmottak drevet av en lokal 

kvinneorganisasjon, hvor de ble 

boende i to måneder. Det ble 

begynnelsen på slutten av marerittet. 

– Først greide jeg ikke å snakke 

med noen. Jeg hadde for mye 

vondt å bære på og stengte meg 

inne med all frustrasjonen. Med 

litt hjelp greide jeg å bryte tausheten 

og fikk bearbeidet det jeg 

Tv-aksjonen Drømmefanger 

støtter bistandsprosjekter for kvinner. Selve 

innsamlingsdagen er 23. oktober. 

• 1 av 3 kvinner i verden utsettes for vold i 

løpet av sin levetid.1 av 4 kvinner opplever 

vold i eget hjem. 4 millioner kvinner og jenter 

blir hvert år kjøpt og solgt verden over 

– til ekteskap, prostitusjon eller slaveri. 

2 millioner jenter blir kjønnslemlestet hvert 

år. FN har uttalt at vold mot kvinner er et 

Vibeke Hollekim er aksjonsleder 

for tv-aksjonen Drømmefanger. 

hadde opplevd, forteller Martha. I 

fjor høst ble hun separert fra 

mannen, og nå bor hun alene i 

huset sammen med barna. 

– Det er vidunderlig å kunne 

legge seg og barna om kvelden 

uten en stor klump av frykt i 

magen, sier 36-åringen. Endelig 

kan hun se framover, og følge 

større drømmer enn den om å 

komme bort fra vold. 

– Jeg er evig takknemlig til kvinnene 

som har berget meg og 

mange andre kvinner. De gjør en 

heltemodig innsats og gir kvinnene 

som har levd i voldelige forhold 

sin verdighet tilbake, forteller 

Martha. – Kan jeg i tillegg få 

min egen jobb en dag, skal jeg 

virkelig gå med hevet hode. Hva 

slags jobb det er spiller ingen 

rolle, bare barna får mat og skolegang. 

av de mest omfattende brudd på menneskerettighetene. 

• Pengene fra tv-aksjonen skal gå til prosjekter 

som bekjemper vold mot kvinner i nære 

relasjoner, trafficking, vold mot kvinner i og 

etter krig og konflikt, samt kjønnslemlesting. 

Les mer på www.tv-aksjonen.no 


Fylkesstyrer 2005-2006 

Oslo 

Leder: Brit Sandvold 

I styret: Lillian Saxegaard, Rigmor Irene Olsen, 

Elin Svanevik, Turid Johansen, Ragnhild Slorby 

Østfold 

Leder: Rigmor Østigård 

I styret: Sonja Opsund, Berit Lillegrend, Kjellaug 

Nygård Johansen, Aase Johansen, Astri Kjelsås, 

Eva B. Svendstad, Inger Vister og Anne-Lise Strande 

Akershus 

Leder: Else Hartmann 

I styret: Laila Kinstad, Magda Sandbæk, Conny Dal, 

Kari Boye, Wenche Aamodt og Liv Bruseth 

Hedmark 

Leder: Gunvor Kjølhamar 

I styret: Turid Hanestad, Anne Lise Kvisla, 

Kari T. Bråten, Liv Disenmyren, Turid Marie Olsen og 

Marit Trøen 

Oppland 

Leder: Ingrid H. Ødegard 

I styret: Sigrid Sandbakken, Anette Hauger, Oddny 

Sandbekken, Anne Lise Andersen, Jorunn Granli og 

Oddveig G. Kveum 

Buskerud 

Leder: Vivi Funderud 

I styret: Anne Britt Hauge, Liv Nedberg Fredriksen, 

Berit Haugen Opperud, Tove Vaeng, Liv Haug og 

May Kværnstuen 

Vestfold 

Leder: Anne Grethe Bugge 

I styret: Laila Fjeld, Anne-Grete Weel Myrvang, 

Inger Marie Høksnes, Laila Kjærran, 

Gerd Humberseth og Kirsti Aalborg Christensen 

Telemark 

Leder: Else Mary Vaag 

I styret: Kristin Stray Jacobsen, Torild Sættem, 

Arnhild Larsen, Eva Lund Jørgensen og 

Marie Tollefsjord 

Aust-Agder 

Leder: Anne-Lise Retterholt 

I styret: Aashild Refsnes, Birgit Pfaff, 

Sidsel Svennevig, Solveig Robstad, 

Margit Gunvor Birkenes og Marie Uldal 

Vest-Agder 

Leder: Nana Finnes 

I styret: Berit Myhra, Kari Westmoen, Asbjørg Helle, 

Ragnhild Almedal, Eva Brit Haaberg og Solbjørg Virak 


Rogaland 

Leder: Borgny Opsahl 

I styret: Vilma Karin Andersen, Grete Sønneland 

Reve, Margrethe Larsen, Reidun Bøe Høiland, 

Ellen Sofie Egeland og Anne Jørgensen Thorsen 

Hordaland 

Leder: Hild Berge 

I styret: Mailen Børsheim, Brith May Rykkje, 

Marit Horn, Anna Hansen, Jeanne Jebsen og 

Grethe Windspoll 

Sogn og Fjordane 

Leder: Anne Rigmor Gjertsen 

I styret: Kari Øvstedal, Klara Eldevik, Elise Berglund, 

Ragnhild Bjørlo, Margit Kvalheim og Gerd Endal 

Møre og Romsdal 

Leder: Monja Selvåg Leine 

I styret: Sonni Stølan Heggli, Maren Ansnes, 

Lillian Grimstad, Astri Schjelderup, Marit Halse, 

Oddfrid Hustadnes 

Sør-Trøndelag 

Leder: Magnhild Opphaug 

I styret: Ann Astrid Rokseth, Aud Løfshus, 

Gunda Åsheim, Wencke Eskelund, Margot Tønseth og 

Edel Fremo 

Nord-Trøndelag 

Leder: Anne P. Husby 

I styret: Sissel Slørdal, Ellrun Thun Saur, Marta Mo, 

Wigdis Geving, Anita Marø og Undis Westerhus 

Nordland 

Leder: Gerd Jorunn Bugge 

I styret: Anne Marie Jensen, Reidun Hayes, 

Frid Opdal, Astrid Sævik, Gunn Bye og 

Brit Gabrielsen 

Troms 

Leder: Hildgunn Hammer 

I styret: Turi Bruun, Evy Sørensen, Hallfrid Nyrud, 

Gerd Eriksen, Britt Flengstad og Grete K. Hansen 

Finnmark 

Leder: Eli Amundsen 

I styret: Arna Torbergsen, Petra Steffensen, 

Rannveig Rushfeldt, Ingrid Sandberg, 

Ann Heggeskog Johansen og Anne-Mari Solli 

Oslo 

Vertskap: Blindern og Vinderen sanitetsforening 

Daglig leder på Hospice Sangen på Hamar 

fortalte om den N.K.S.-eide institusjonen 

som har et dagtilbud til alvorlig syke og 

døende. Behandlingen retter seg mot å lette 

plagsomme symptomer og å gjøre dagene 

meningsfulle og behagelige. 

Østfold 

Vertskap: Melleby sanitetsforening 

– En av to kvinner og en av fem menn 

over 50 får brudd som følge av osteoporose, 

sa Torbjørn Olstad fra Norsk Osteoporoseforening. 

Han roste N.K.S. som i 1992 

startet opp osteoporoseforeningen. For å 

forebygge osteoporose er det viktig med 

mosjon og å få i seg nok D-vitaminer og 

kalsium. 

Akershus 

Vertskap: Eiksmarka og Holmen sanitetsforeninger 

Elin Flatebø og Kari Bøhn Hagen fra 

Brusetkollen barnevernsenter i Asker snakket 

om senterets mål, som er å gi hvert 

barn et individuelt tilpasset omsorgstilbud. 

Brusetkollen eies av Oslo sanitetsforening. 

Hedmark 

Vertskap: Tynset sanitetsforening 

N.K.S. Hedmark startet i fjor aksjonen 

«Kvinner hjelper kvinner», et samarbeid 

med CARE Norge. Aksjonen ble avsluttet på 

fylkesårsmøtet med at CARE fikk overrakt en 

sjekk på 100 000 kroner. Pengene skal gå til 

å starte opp spare- og lånegrupper slik at 

kvinner i Kenya kan investere i noe som gir 

profitt og på sikt sikres en inntekt. 

Foto: Elin Bonlid 


Oppland 

Foto: Eli Bondlid. 

Viera Rozmara Frydenlund skilte seg ut i 

bunadstoget med drakt fra Tsjekkia. Her får 

hun hjelp av Gro Tolpinrud. 

Vertskap: Ringebu sanitetsforening. 

Pasienthotellet på Gjøvik og 

koret Sing Song Singers, et fritidstilbud 

til funksjonshemmede, 

var hovedsaker på fylkesårsmøtet 

i N.K.S. Oppland. 100årsjubilant 

og vertsforening initierte 

innsamlingen til Sing Song 

Singers, etter at kommunen 

kuttet støtten. Pasienthotellet, 

som etter planen åpner 1. oktober, 

er den største investeringen 

framover for N.K.S. Oppland. 

Nordland 

Vertskap: Mo sanitetsforening 

Psykolog og stipendiat Karianne Vrabel, som på Modum Bad får 

forskningsmidler av N.K.S., snakket om spiseforstyrrelser – dens 

vesen, årsak og tilnærming. Hun snakket blant annet om viktigheten 

av å sette ord på hvordan sykdommen virker, hva den gjør med 

kroppen og hvilke følger dette har. (Se Fredrikke 1/2005 og side 29) 

Buskerud 

Vertskap: Hønefoss og Stranden sanitetsforeninger 

– En blir friskere av å være del av et fellesskap. Isolasjon gir 

depresjon og depresjon er vår nye folkesykdom, sa Per Frick 

Slogdal fra Modum Bad. Fylkesårsmøtet diskuterte framtidig bruk 

av Fiskumlia, en institusjon N.K.S. Buskerud kjøpte tilbake fra 

kommunen i 2004. I fylket har det vært vervekonkurranse, og 

Vestfossen sanitetsforening gikk av med seieren med 283 nye 

medlemmer i fjor. 

Silkeundertøy 

Silke har den unike egenskapen at den varmer 

ved kulde og virker kjølende når temperaturen 

stiger. Undertøy i silke er usedvanlig mykt og 

lett, og du kjenner knapt at du har plaggene på 

kroppen. Silke puster og er med å regulere 

kroppstemperaturen. 

www.arcticsilk.no 

Tlf. 62 36 15 00 

oktanhamar 

▼


Vestfold 

Vertskap: Berg, Hem, Kroken og Svarstad 

sanitetsforeninger 

Foreldretrening i forhold til atferdsvanskelige 

barn var tema på møtet. Barna trenger ikke ha 

noen diagnose. Familiesituasjonen kan være 

årsak til atferdsvansker. 

– Barna trenger trygghet, grenser og vennlighet, 

sa foredragsholder Runar Haugen som 

bruker rollespill for å få fram sine poenger. 

Linda Mølgaard Gustavsen fortalte om voldtektsmottaket 

i Vestfold som sanitetsforeningene 

i fylket har støttet med 70 000 kroner. 

Telemark 

Vertskap: Årlifoss/Grønvollfoss sanitetsforening 

Fylkesårsmøtet i Telemark gikk enstemmig inn 

for å stifte et aksjeselskap som skal sørge for drift 

av feriestedet Granlien og aktivitetssenteret 

Øitangen. Telemark fylkeskommune ønsker ikke 

lenger å yte driftstilskudd til Granlien og 

Øitangen, men N.K.S. Telemark vil at det fortsatt 

skal være et tilbud der til folk med ulike funksjonshemminger, 

og vil derfor starte egen drift. 

Vest-Agder 

Vertskap: Mandal sanitetsforening 

– Et godt selvbilde er alfa og omega, sa skolehelsesøster 

Imri Leer-Salvesen til møtedeltakerne 

i Mandal. Hun snakket om spiseforstyrrelser 

og tråden gjennom foredraget var «se 

meg». – Det handler om savn og lengsel. Man 

slanker seg for å bli sett, for så og bli usynlig. 

Dette ender i tvangstanker og man er «tykk» 

uansatt hvor slank man blir. Mange skader seg 

selv med bl.a. kutt. Selvskading er ofte et 

uttrykk for å flytte smerte fra det indre til 

«synlig» smerte, sa hun. 

Rogaland 

Vertskap: Norheim og Kolnes sanitetsforeninger 

Smitte og hygiene var tema på fylkesårsmøtet i 

Rogaland. Tette, trange steder gir stor smittefare. 

Smitten føres videre gjennom luft, vann, 

mat, kroppskontakt eller mygg og flått. For å 

forebygge smitte er det viktig med god hygiene, 

for eksempel hyppig håndvask, sa smittevernlege 

Max Jens Holm til forsamlingen. 

Fylkesårsmøtet vedtok enstemmig å omdanne 

kløverinstitusjonen N.K.S. Jæren DPS til aksjeselskap. 


Foto: Kristin Reiten 

Hordaland 

Vertskap: Vossestrand helselag 

– Mange veit ikkje kva krisesentra er. 

På krisesenteret kan kvinner søke tilflukt 

frå vold og mishandling. Mange 

kjem med borna sine, og kvinnene er 

frå mange kulturar. Her får kvinnene 

hjelp til å få opp sjølvtilliten og ein 

har full anonymitet. Det er 50 krise- 

sentre i Norge. Krisesentra er støttespelarar for andre offentlege 

instanser, og dei arbeider godt saman med politiet, sa Kari 

Johanne Øvstedal frå Voss krisesenter, som er det minste i landet. 

Sogn og Fjordane 

Møre og Romsdal 

F.v. fylkesleder Hild Berge, styremedlemmene 

Marit Horn og 

Grethe Windspoll. 

Vertskap: Bryggja sanitetsforeining. 

Omsorgsberedskap var tema i Sogn og Fjordane. 

Ambulansearbeidar Are Fagerli tok utgangspunkt i 3 ulukke 

han sjølv hadde vore med på. Ei trafikkulukke, snørasulukke 

og ulukke på arbeidsplassen. – Som ambulansearbeidar saknar 

eg oppfølging etter ulukkane. Etter fleire døgn i fjellet. Kven tar 

seg av dei som leiter? Aleineforeldre i hjelpekorpset. Kven tar 

seg av barna?, spurte Fagerli. 

Catherine J. Duweh frå 

Volda sanitetsforeining 

var spesielt invitert av 

årsmøtet. Ho er ei av 

tre liberiske flyktningekvinner 

som er medlem 

i Volda sanitetsforeining. 

Inngangsporten til sanitetsarbeid 

for dei tre var 

ein kulturkveld som 

sanitetsforeininga arrangerte 

i samarbeid med 

Frivillighetssentralen. 

Vertskap: Herøy 

sanitetsforeining 

Sunnmøre krisesenter 

og Arbeidsgruppa 

for Sanitetsheimen 

på 

Veiholmen fekk Solveig Beles pris og mottok 10 000 kroner 

kvar. Prisen, som vart delt ut for andre gong, er oppretta av 

N.K.S. Møre og Romsdal, og kalla opp etter Solveig Bele. Bele 

har vore ei sentral kvinne i sanitetsarbeidet i fylket. Sunnmøre 

Krisesenter driver eit døgnåpent lavterskeltilbod for mishandla 

kvinner og borna deira, og Arbeidsgruppa for Sanitetsheimen 

på Veiholmen er ein møtestad mellom generasjonar og eit tilbod 

til lokale innbyggjere i alle aldre. 

Foto:Annfrid Slettvold 

Sør-Trøndelag 

Vertskap: Trondhjem sanitetsforening 

N.K.S. Sør-Trøndelag har gitt 3 millioner 

kroner til brystkreftforskning på 

St. Olavs Hospital, og overlege Steinar 

Lundgren orienterte om prosjektet på 

fylkesårsmøtet. – Hver 11. kvinne vil 

utvikle brystkreft, fortalte han og 

poengterte viktigheten ved tidlig diagnostikk. 

Forskningen på St. Olavs hospital 

foregår omkring et svært avansert 

røntgenutstyr som sykehuset har 

anskaffet ved hjelp av midlene fra 

N.K.S. Sør-Trøndelag. Dette kan revolusjonere 

brystkreftbehandlingen. 

Aust-Agder 

Vertskap: Arendal sanitetsforening 

Fylkesårsmøtet bestemte å selge det 

tidligere sykehjemmet Kalvild i 

Lillesand, etter at eiendommen har 

stått tom det siste året. Det har vært 

jobbet i mange år med å få til et rehabiliteringssenter 

der, men etter at det 

ble vedtatt å bygge et slikt senter i 

Risør, innser sanitetskvinnene at det 

er der rehabiliteringssenteret kommer. 

Finnmark 

Vertskap: Hasvik og Breivikbotn sanitetsforeninger 

«Gamle damer legger ikke egg», heter 

en bok av Unni Lindell. En opplesning 

fra boka startet turnuslege Maira 

Soledad Crescias foredrag om kvinners 

overgangsalder. 1 av 5 kvinner tar østrogen, 

og det anbefales lavest mulig 

dosering over kortest mulig tid. 

Alternativ til østrogen er livsstilsendring 

som røykekutt, sunt kosthold og 

fysisk aktivitet. 

Nord-Trøndelag 

Vertskap: Snåsa sanitetsforening 

– Ved å vite mer om kvinner sin helse 

kan vi finne helsesvar som kan bidra 

til at også menn kan leve lenger. Nå 

skal spørsmålene som vil bli stilt i den 

tredje store helseundersøkelsen i 

Nord-Trøndelag velges ut, og da skal 

det være med flere spørsmål om kvinners 

helse enn det var i forgjen gerne 

Hunt 1 og 2. Det sa foredragsholder 

dr. med Siri Forsmo til sanitetskvinnene 

i Nord-Trøndelag. 

Under fylkesårsmøtet ble det også gitt 

pengegaver for 500 000 kroner. 

Krisesenteret i Nord-Trøndelag, 

– I 1980-årene var det flere store forskningsprosjekter 

om medikamenter hvor 

kun menn deltok. Slik forbigåelse har det 

blitt slutt på, sa Siri Forsmo (t.h.), her med 

f.v. Inger Breivik, fylkesleder Anne Husby 

og Åse Nygård. 

Rødkløverhusene i Namsos og Levanger samt Rehabiliteringssenteret på 

Høylandet og Hegratunet mottok 100 000 kroner hver. 

Troms 


Sanitetskvinner på fylkesårsmøtet i Malangen i Troms. 

Vertskap: Kjølstad og Kvitnes sanitetsforeninger 

Å vite mest mulig om livet til en som er dement, er en forutsetning for 

god pleie, lærte sanitetskvinnene på fylkesårsmøtet i Troms. – God pleie 

er å skape flest mulig gode øyeblikk. Unngå å korrigere, skap positive 

holdninger, sa førsteamanuensis Hans Ketil Normann ved Universitetet 

i Tromsø. Han har forsket på «klare øyeblikk» hos pasienter med alvorlig 

demens. 

Tatt av vinden. Det var litt hustrig under fylkesårsmøtet i Finnmark. Foran leder i Breivikbotn 

sanitetsforening, Elly Pedersen, og helt til venstre leder i Hasvik sanitetsforening, Ingeborg 

Simonsen. Det ble mange vrengte paraplyer og hardt å holde på flaggene i kuling og regn. 

Foto: Roar Fordal,Trønderavisa 


Rigmor Østigård – ny fylkesleder i Østfold 

– Vi må tenke nytt og 

være kreative dersom vi 

ønsker å overleve som 

organisasjon i fremtiden. 

Det jeg tror vil være viktig 

for organisasjonen er å 

sette fokus på, og samle 

seg om en eller to saker. 

Da vil vi lettere kunne 

synliggjøre organisasjonen, 

og jeg tror vi kan få 

nye medlemmer. 

Det sier den nyvalgte lederen 

i N.K.S. Østfold Rigmor 

Østigård. Rigmor bor på 

Hvaler og hun jobber som 

finansrådgiver i DnB NOR i 

Fredrikstad. 

– Mitt yrkesvalg ble bank 

hvor jeg har vært innom 

en rekke arbeidsoppgaver, 

alt fra å kjøre bankbuss på 

øyene til avdelingsbanksjef, 

forteller Rigmor, som er 59 

år, gift og har 2 voksne 

barn og 2 barnebarn. 

Rigmor har vært medlem 

i N.K.S. i 39 år. Hun var 

20 år da en venninne 

kom og spurte om hun 

ville være med på møte i 

Kirkeøy Yngre sanitetsforening. 

Hun ble med, og 

meldte seg inn i foreningen. 

I Kirkeøy Yngre ble 

hun først sekretær, deretter 

nestleder og leder. Da 

Yngres avdeling gikk inn i 

Kirkeøy sanitetsforening 

ble hun etter hvert nestleder 

og også her leder. 

Rigmor har også tidligere 

vært medlem av fylkesstyret 

i Østfold. 

Rigmor vil legge vekt på 

at fylkesstyret skal være 

en inspirator for lokalforeningene. 

– Jeg ønsker en 

tett dialog med foreningene 

slik at vi kan jobbe 

godt sammen og få til 

spennende ting i Østfold. 

Verving av nye medlemmer 

ligger også langt 

framme i min panne. I 

første omgang er samspillet 

i fylkesstyret viktig å 

ha på plass. 

Arbeidsformen vår er viktig. 

Fylkesstyret har også 

ansvaret for Hjørgunn 

Gård som etter hvert har 

blitt en liten bedrift. Her 

må det også gås opp noen 

nye veier, sier Rigmor. 

Brenner for Hjørgunn 

Og Hjørgunn Gård, som 

sanitetskvinnene i Østfold 

eier, er noe Rigmor brenner 

for: – Når jeg nå, etter 

en stressa dag på jobb, 

kjører innom Hjørgunn, 

blir jeg avslappet og glad. 

Gården med et stort innhold: 

Ridehallen, stallen, 

kafeteriaen, bestyrerboli- 

Nana Finnes – ny fylkesleder i Vest-Agder 

– Forskning er viktig, særlig 

å fokusere på tema 

som ikke så lett vinner 

fram i en kommersiell og 

mannsdominert verden. 

Det er viktig at alle medlemmene 

våre er med på 

å bære fram dette budskapet, 

og jeg oppfordrer alle 

sanitetskvinner til å sende 

inn penger til forskningsfondene 

våre. 

Det sier Nana Finnes. Hun 

er utdannet økonom og 

jobber med salg og hovedplanlegging 

i GE 

Healthcare Lindesnes 


Fabrikker, et firma som 

lager den kjemiske substansen 

som brukes i kontrastvæske 

ved røntgenlaboratorier 

i hele verden. 

Hun deltar for tiden i 

Female Future Agder, et 

Innovasjon Norge- og 

NHO-prosjekt som skal 

synliggjøre kvinner i 

næringslivet. Prosjektet 

utdanner deltakerne i styrearbeid, 

ledelse og kommunikasjon. 

Nana sitter 

også i styret i Mandal 

Industrier. Med to barn 

har hun engasjert seg i 

FAU, hun har vært aktiv 

håndballspiller og har 

senere vært aktiv ved å 

både trene og administrere 

håndballaget. 

Nana Finnes meldte seg 

inn i N.K.S. for 10 år 

siden. Nå har hun vært 

leder i Mandal sanitetsforening 

noen år og medlem i 

fylkestyret siden 2003. 

Hun meldte seg inn i 

N.K.S. etter oppfordring 

fra en venninne. – N.K.S. 

står for et verdigrunnlag 

jeg kan gi min tilslutning 

til, sier hun. – Vi må være 

mer engasjert i andre 

befolkningsgrupper. Skal 

omsorgen bare gjelde 

etniske nordmenn?, spør 

Nana som har som mål å 

få opprettet flere grupper i 

Sanitetsforeningens 

Omsorgsberedskap i fylket. 

Dykker etter kanoner 

Nana tok dykkersertifikat i 

1994. Hun og mannen er 

med i et dykkerlag og er 

interessert i marinarkeologi. 

– Vi ser etter gamle 

skip, og en gang har vi 

funnet en skatt – 11 gamle 

gen, stabburet og ikke 

minst alle dyra. På dagtid 

er det et yrende liv her 

med handikapriding. 

Perfekt dag 

– Det høres kanskje litt 

tregt ut, men min perfekte 

dag er slik: Jeg har 

bestemt meg for å ta et 

par vanskelige saker på 

jobben som har stresset 

meg noen dager. 

Resultatet blir glimrende 

og flere enn meg blir lettet 

og glad! Jeg kommer 

hjem til ferdig middag og 

er invitert bort på kvelden, 

sier Rigmor, og hvis 

middagen i tillegg er fårikål 

med gode poteter til, 

er dagen spesielt perfekt. 

Rigmor Østigård liker 

rødt, og mener hun ikke 

kler grått. Den siste boken 

hun leste var Bokhandleren 

i Kabul av Fredrikkeprismottaker 

Åsne Seierstad. 

kanoner spredd over et 

område. Det er best å 

dykke i januar og februar. 

Da er vannet kaldt og klart. 

Perfekt dag 

– Jeg har to slags perfekte 

dager. En perfekt dag på 

jobb er når jeg har løst en 

oppgave på en god måte 

og får en god følelse. En 

perfekt feriedag er fri, svaberg 

og sjø. Favorittmat er 

krabber servert av vår 

gode venn Rolf. Han 

fanger krabbene tidlig om 

sommeren og forer dem 

opp til krabbefest i august. 

Hun liker jordfarger, grønt 

og rustrødt. Ikke lilla, og 

den siste boka hun leste 

var Nød av Are Kalvø. 

– Den er morsom og tar 

blant annet opp problemstillinger 

fra frivillige 

organisasjoner. 

Noen tanker etter årsmøtet 2005 

Fra sentralt hold kommer det ønske 

om flere medlemmer. Om fornyelse 

og forandring. Det er mulig å få 

yngre krefter med, men våre gammeldagse 

holdninger må endres. Vi 

må våge å slippe taket. Ingen kan 

fornye seg uten å forandre. 

En forandring kan være å arrangere 

årsmøter på en ny måte, mer i tiden 

vi lever i. Avsette hele dagen, legge 

inn tid til diskusjoner og meningsytringer, 

gjerne åpen time. Å få 

ideer av andre betyr at du må få tid 

til å bli kjent med de andre. 

Noen hevder at «de gamle vil 

Hvem er Norges mest 

familievennlige 

arbeidsgiver? 

Mor og far jobber lange dager, storesøster 

går i 2. klasse, lillebror i 

barnehage. I forrige uke hadde 

barnehagen planleggingsdag, i 

morgen skal alle foreldre delta på 

høstfrokost kl 8. Storesøster hadde 

nettopp feber i tre dager og neste 

uke har skolene høstferie. Hva 

trenger mor og far? Fleksible 

arbeidsgivere. 

En fleksibel arbeidsgiver, som har forståelse 

for stengte barnehager og syke barn, 

kan være avgjørende for om foreldre 

klarer å balansere arbeids- og familieliv. 

Gullriset er N.K.S. pris til virksomheter 

som legger til rette for at foreldre kan 

delta i arbeidslivet og samtidig opprettholde 

et godt familieliv. Kjenner du til 

en slik arbeidsgiver? 

Send navn og begrunnelse til informasjonssjef 

Mie Skarpaas, 

mie.skarpaas@sanitetskvinnene.no 

tel 24 11 56 42 innen 1. desember. 

– Foreslå en kandidat til Gullriset 2006 

allerede nå. Vi er på jakt etter virksomheter 

som viser omsorg i praksis overfor 

folk med barn, oppfordrer generalsekretær 

Lillian Vilnes. 

beholde det slik det er». Jeg tror de 

eldre blir undervurdert. Mange 

eldre er høyst oppegående og tenkende 

personer. Det er pent med 

bunader og hyggelig med kirkegang 

og opptog. Men å ha det med i et 

årsmøte er ikke år 2005. Noe må 

ofres for forandringen. I stedet kan 

man jo lage en festdag i året, der 

man kan pynte seg og gå i kirken, 

ha opptog og festmiddag. 

Om man skal ha med yngre personer 

må vi være villige til å tenke 

nytt. Et årsmøte skal engasjere, 

man skal gjøre en jobb. Fremlegge 

Hei! 

LESERINNLEGG 

saker, stille spørsmål. 

Vi er ikke der for å vise oss frem, vi 

er en mengde oppegående damer, 

mange i arbeidslivet, mange tilsluttet 

flere andre lag, foreninger og 

styrer. Disse damene forstår at det 

er et skille på fest og årsmøte. Skal 

N.K.S. bestå og fortsette å få nye 

medlemmer, må vi slippe til 

moderne tanker og handlinger. Jeg 

sier ikke at det som har vært er dårlig, 

kun at vi kan forsøke en dreining 

inn i en ny tid. 

Hvem skal ta initiativet først? 

Hilsen May Kværnstuen, Lierskogen 

Jeg er en av de heldige forskerne som får midler av dere til 

å gjennomføre et viktig forskningsarbeid på spiseforstyrrelser. 

I helgen var jeg på fylkesmøte for N.K.S. Nordland og 

holdt et lite foredrag om spiseforstyrrelser. Vil sende en 

skrytemail fra denne helgen for å gi dere anerkjennelse for 

det viktige arbeidet dere og alle deres medlemmer gjør. 

Jeg må si jeg sitter tilbake og er dypt imponert, ydmyk og 

ikke så rent lite beveget over hva N.K.S. representerer og 

arbeider med. Det minnet som sitter sterkest i meg var 

damens reaksjon, hun som jeg var så heldig å sitte ved siden 

av under festmiddagen da vi fikk beskjed om at vi skulle få 

ta med en kaffekopp med N.K.S.-logoen på hjem. Hun ser 

på meg og sier; "Skal vi få ta koppen med hjæm – e' det 

sant?" Hun ble så genuint overrasket og rørt at det slo meg 

at dette er damer som er mer vant til å gi enn å få. Så jeg 

håper det er noen der ute som også gir disse damene noe, 

eller at de er rause med seg selv så de ikke blir utbrent for 

det har ikke Norge råd til. 

Nå skal jeg melde meg inn i N.K.S. Men jeg forstår at en 

viktig verdi i organisasjonen er at arbeidet skal foregå i det 

stille – derfor skal jeg vente en måned med å melde meg 

inn. I løpet av denne måneden kan jeg bråke og prate og 

markedsføre N.K.S. i enhver sammenheng jeg er i så mye 

jeg vil. Lykke til videre med det viktige arbeidet deres! 

En ydmyk hilsen fra KariAnne R. Vrabel 

Psykolog / Stipendiat, Modum Bad 

VEGEBOM 

Natursalve 

Dette er ikke 

mirakelsalver 

- det bare 

virker sånn! 

Vegebom Natursalve ble utforsket og skapt 

av Dr. Miot (som forsket sammen med 

Louis Pasteur). Universalmiddelet har bevist 

sine lindrende og helende egenskaper i 

over 60 år. Salven er basert kun på planteekstrakter 

og har mange ulike bruksområder. 

Vegebom-salvene fremstilles etter 

regelverket til franske myndigheter og er 

godkjent for salg i EU og EØS. Det er bare 

en måte å bli overbevist om egenskapene: 

PRØV SELV! 

Selges gjennom 

Selges gjennom helsekostforretninger 

helsekostforretninger. 

VEGEBOM Natursalve virker mot: 

• Tørr, sår og sprukken hud 

• Muskel- og leddsmerter 

• Insektstikk og kløe 

• Ømme føtter 

• Kutt og sår, inkl. brannsår 

• Solbrenthet 

- og en lang rekke andre 

plager og småskader! 

VEGEBOM Hudkrem for å bevare 

hudens mykhet og vitalitet 

Importør: EIK A.S. Beddingen 8, 0250 Oslo Tlf.: 21 30 60 80 Fax: 21 30 60 61

Livet på Salgskontoret 

– 1000 fjær blir til 100 ferdige ris. 1 kilo løse fjær tilsvarer 225 ferdige ris. Er du med? 

Etter 44 år i arbeidslivet er 

Sigfrid nå pensjonist. Hvor 

mange timer hun har brukt i 

telefon med sanitetskvinner over 

hele landet, vet hun ikke, men 

hun har blitt kjent med mange i 

løpet av de 19 årene hun har 

arbeidet i N.K.S. 


Sigfrid Øksnes har brukt mye 

tid i telefonen. Hun forklarer 

for sanitetskvinner fra fjern og 

nær hvordan de skal regne fjær 

for å få nok til salget i februar, 

hun forklarer at hun må ha 

sanitetsforeningens navn for å 

sende faktura, hun forteller 

hvordan de nye glassene ser ut 

og at kløverlodd og maiblomster 

ikke selges på Salgskontoret, 

men på Forretningskontoret. På 

nytt og på nytt, for det kommer 

jo stadig nye folk inn i styrer og 

stell – heldigvis. I 19 år har hun 

vært ansvarlig for Salgskontoret 

i N.K.S., men nå er det slutt. 

Sigfrid er blitt voksen og pensjonist. 

– Jeg begynte å jobbe da 

jeg var 18 år. Nå har jeg 44 år i 

arbeidslivet og synes egentlig 

jeg har gjort nok, så ja, det er 

klart jeg ser fram til å bli pensjonist, 

sier Sigfrid, som hadde sin siste 

arbeidsdag 31. august. 

På Salgskontoret er det en jevn strøm av 

telefoner, med bølger som følger sanitetsåret. 

Det er mange henvendelser i 

forbindelse med årsmøter, fylkesårsmøter, 

Sanitetens uke, og så er det bestilling 

Nye tider på Salgskontoret 

Når denne utgaven av Fredrikke havner i postkassen hos 

sanitetskvinner over hele landet, er det sikkert allerede noen 

som har lagt merke til at det har skjedd noen endringer. 

Etter at Sigfrid gikk av med pensjon, har vår blide resepsjonist, 

Randi Lüthcke, begynt å ta i mot bestillinger på profilprodukter, 

fjær og informasjonsmateriell. Det å skulle fylle 

Sigfrid Øksnes plass på Salgskontoret er ingen liten utfordring, 

men Randi har tatt dette på strak arm. 

– Vi har også knyttet til oss et firma,Artisti as, som skal bistå 

med pakking og utsendelser av varer. De kan svare på spørsmål 

angående faktura og utsendelser. De tar også ta i mot 

bestillinger, forteller prosjektleder Kristina Førde Sæveraas. 

– Vi kommer til å ha en salgsutstilling i Munthes gate, slik at 

alle som kommer innom får mulighet til å se alle varene. I 

løpet av oktober vil vi også opprette en egen nettbutikk, slik 

at de som ønsker det kan bestille varer via hjemmesiden vår; 

www.sanitetskvinnene.no 

av fjær fra september og juletrafikken 

med bestilling av almanakker og julegaver. 

– Nå begynner høstmøtene, og i 

neste uke vet jeg at det kommer en 

strøm av telefoner. Nei hei e det du. Kos 

står det te hos dæ da, sier Sigfrid plutselig 

på trøndersk, for telefonen har ringt 

og i andre enden er det en sanitetskvinne 

fra Steinkjer. Hun skal ha 10 

pakker servietter, møteplakater, 50 tskjorter 

og en sangbok. – Ja, hun har jeg 

kjent i 19 år, sier den utflytta Kvamssokningen 

og legger på røret. 

– Jeg har veldig respekt for sanitetskvinnene. 

Etter hvert har jeg fått god kontakt 

med sanitetskvinner over hele landet 

og fått høre alt de står for og hva de 

driver med. Den kontakten, og særlig 

besøkene hit har gjort jobben veldig 

interessant og meningsfull. Du vet det er 

jo ikke bare telefonkontakt her. 

Salgskontoret er også servicekontor og 

opplysningskontor. Det har ikke akkurat 

vært kjedelig, sier Sigfrid og legger til: 

– Det er artig når folk jeg har snakket 

med i telefonen i årevis, plutselig står i 

døra. Du vet, en danner seg et bilde, 

men så står en plutselig ansikt til ansikt 

med vedkommende. Det synes jeg er 

veldig morsomt. 

– Servicen til sanitetskvinnene i hele landet, vil vi arbeide 

hardt for å holde like god som tidligere, men det kan hende 

vi trenger litt innkjøring, smiler Kristina, som er markedskonsulent 

i N.K.S. 

Bestillinger: 

N.K.S. sekretariat v/Randi Lüthcke 

Tel: 24 11 56 20 Faks: 22 44 76 21 

E-post: post@sanitetskvinnene.no 

Bestillinger, faktura og utsendelser: 

Artisti 

Tel: 22 60 15 45 Faks: 23 17 63 01 

E-post: kundeservice@artisti.no 

Oppgi medlemsnummer ved bestillinger fra enkeltmedlemmer og 

lokalforeningsnummer ved bestillinger fra lokalforeninger. 

Medlemsnummeret står på baksiden av Fredrikke. 

Fredrikkeseminar 

Vil du lære mer om hvordan 

du skal nå fram med synspunktene 

dine hos politikerne? 

Vil du lære mer om 

hvordan demokratiet fungerer? 

Da er Fredrikkeseminaret 

noe for deg. 

Fredrikkeseminaret er et tilbud 

til sanitetskvinner som er interessert 

i å samarbeide med kommuner 

og fylkeskommuner. Det 

Verdensdagen 

for psykisk 

helse 

Mental Helse har koordineringsansvaret 

for 

Verdensdagen, og oppfordrer 

andre organisasjoner 

til å markere 

dagen, alene eller i samarbeid 

med andre. Målet 

er 1000 små og store 

arrangementer over 

hele landet i ukene 

rundt Verdensdagen 10. 

oktober. 

Temakvelder, vaffel- og 

kakeservering, servering 

av skolefrokost, fakkeltog 

eller turmarsjer med 

motto «Gå for åpenhet» 

er eksempler på tiltak 

som kan knyttes til 

åpenhet om psykiske 

lidelser. Mental Helses 

fylkeskontakter har flere 

forslag til tiltak, er ressurspersoner 

for lokale 

arrangører kan hjelpe til 

med å danne lokale 

nettverk og svare på 

spørsmål. Budskapet fra 

Mental Helse er: Intet 

tiltak er for lite! Ta kontakt 

med Mental Helses 

fylkeskontakt i fylket 

ditt eller gå inn på 

www.verdensdagen.no. 

er rett og slett et lobbykurs, 

oppkalt etter Fredrikke Qvam 

som var spesialist å drive loobying 

for kvinners rettigheter. 

Sist høst ble det første Fredrikkeseminaret 

arrangert, da som en 

prøveordning. Det ble en suksess, 

og derfor blir det gjentatt i 

år. Kurset inneholder foredrag 

av politikere, forskere og enkeltpersoner 

med erfaring fra å 

jobbe overfor myndigheter. Det 

blir også det omvisning på 

Stortinget. 

Gode nettsteder 

Kvinneguiden er en av Norges mest 

besøkte nettsteder beregnet på kvinner. 

Nettstedet inneholder en stor lenkeguide, 

diskusjonsforum, magasin med 

artikler innen livsstil, reiseliv, hobby, 

bryllup, graviditet, markedsplass, postkorttjeneste, 

chat og mye mer. 

Besøk siden på www.kvinneguiden.no 

Kvinnehistorie 

gjennom hundre år – på nett 

Visste du at kvinner ikke fikk delta i 

Birkebeinerrennet før i 1976 og at likelønn 

ble satt på dagsorden i Norge 

allerede i 1906. Og hvorfor er akkurat 

8.mars er den offisielle kvinnedagen? 

Med støtte fra Hundreårsmarkeringen 

Norge 2005 har Kilden – Forsknings- 

Seminaret er 10. og 11. november i Oslo 

Påmelding innen 1. oktober 

til Anne Gamme, tel 24 11 56 33, 

e-post: anne.gamme@sanitetskvinnene 

Barnemix er en side hvor barna er i 

fokus. Her finner du tips om barnesanger, 

barneregler, formingstips, bøker, 

barnemat, helseinformasjon, og ellers 

gode råd og tips om alt man kunne 

trenge å vite. 

Besøk siden på www.barnemix.no 

rådets dokumentasjonssenter for 

kvinne- og kjønnsforskning, lansert 

utstillingsportalen Kvinner i Norge 

gjennom hundre år. Kvinnenes stemmerettskamp 

på begynnelsen av 

århundret er en del av nettutstillingen. 

I denne kampen var N.K.S. grunnlegger, 

Fredrikke Marie Qvam, en sentral 

aktør. 

– De offisielle historiebøkene domineres 

av menn og mannlige skikkelser. 

Kvinnehistorisk materiale er ofte etterspurt, 

men vanskelig å få tak i. Et av 

målene med nettutstillingen er å bidra 

til økt kunnskap og mer forskning 

omkring kvinnehistorie, sier prosjektleder 

Marte Ryste. 

Kvinner i Norge gjennom hundre år 

finner du på www.kvinnehistorie.no 


Omsorg i praksis 

Takk for alle fine bidrag. Innlegg som er kommet til redaksjonen før 15. juni er kommet med i dette bladet. 

Sponser håndballjenter 

– Tveter Håndball i Skjeberg har stor pågang av barn som vil 

spille håndball. De minste har ikke hatt egne trøyer, men har 

spilt kamper i trøyer som var mange nummer for store. Dette 

ville Søndre Skjeberg sanitetsforening gjøre noe med. På vårt 

årsmøte bevilget vi 2000 kroner til innkjøp av trøyer. For disse 

pengene klarte lederen, Wenche Gåserød, å skaffe ungene 36 

trøyer med vår logo på. Trøyene er gule med grønn logo. 

Tveters logo på venstre side og vårt kløversymbol på høyre 

side, skriver Liv Fredheim. 

Redaktør: 

Eli Nistov 

Hovedfotograf: 

Lasse Berre 

Faglig konsulent: 

Bjørn Sverre Hol Haugen 

Over 80 sider fylt med mange flotte fargebilder og nyttig 

informasjon. Vakker design av den prisbelønte Kathinka 

Eckhoff hos Grafisk Form. 

BESTILLINGSKUPONG 

Jeg bestiller følgende antall 

stk. Bunadhefter, á kr 75,- pluss porto og ekspedisjon kr 25,- (totalt kr 100,-) 

Portofritt ved bestilling av fem eller flere hefter. 

Navn: 

Adr.: 

Postnr.: Sted: Tlf. dagtid: 

Foto:Wenche Gåserød På kurs 

– Sanitetskvinner fra Vestfold var på organisasjonsopplæringskurs 

på Hadeland i fjor høst. 

Damene var veldig fornøyde med kurset, og 

de lærte mye om den store N.K.S.-organisasjonen 

av en god kursleder, Anne Gamme, skriver 

fylkesleder i N.K.S. Vestfold Anne Grethe 

Bugge. 

Det lille bunadheftet - feil pris i forrige nr. 

Vi beklager feil pris i annonsen i Fredrikke nr 3/05. Den var 

ment for lokalforeningene, med rom for fortjeneste til det 

lokale arbeidet. 

Lurer du på hvilke bunader du ser i 17. mai-toget? 

Skaff deg Det Lille Bunadheftet! 

For første gang utgis et bunadhefte i lommeformat (10x10 cm). Med vakre bilder av våre mest 

tradisjonsrike bunader er heftet selvskreven i enhver bunadveske. Heftet inneholder også nyttig 

informasjon om draktsølv, materialvalg, broderier og hodeplagg, samt en praktisk litteraturliste. 

Det Lille Bunadheftet utgis av Forretningskontoret for 

Nasjonalforeningen og Sanitetsforeningen, og inntektene av 

salget går uavkortet til det frivillige arbeidet begge foreningene 

driver. 

PS! Det Lille Bunadheftet er den perfekte gave! 

Bestillingskupong sendes/ 

fakses eller mailes til: 

Forretningskontoret, 

Munthes gate 33, 0260 Oslo, 

Faks 22 44 76 21, 

fkontor@start.no 

Åpning av terapibadet 

på Ørlandet 

I fjor kunne vi lese at Ørland sanitetslag fikk 1,4 

millioner av Helse og Rehabilitering 

(Extramidler) til terapibad på Ørland. I tillegg 

har sanitetslaget samlet inn 1 million gjennom 

blant annet loddsalg. Målet med terapibadet er 

bedre livskvalitet. Badet hadde offisiell åpning i 

mai. 

– Badet skal gi øket velvære, smertelindring, 

trening og behandling. Vi ser for oss små grupper 

av reumatikere, funksjonshemmede, pasienter 

med osteoporose, fibromyalgi, gravide og 

barn. Og direkte habilitering/rehabilitering av 

hjemmeboende til avlasting/opptrening, slagpasienter, 

nyopererte, cancerpaseienter. Trening i 

vann gir unike muligheter for alle grupper av 

bevegelseshemmede og andre. Vannets motstand 

og oppdrift gir stabilitet for kroppen, samtidig 

som trening av muskler og ledd kan utføres 

på en avslappende måte. Vannets varme gir 

smertelindring og stimulerer til bevegelse som 

ofte ellers er umulig å utføre. Med dette har vi 

fått et viktig tilbud for kommunens befolkning, 

skriver Toril Reitan, nestleder og pressekontakt i 

Ørland sanitetslag. 

Vi vil gratulere… 

100 år 

100 år 

Mo sanitetsforening Nordland 19.9. 

Hølonda sanitetsforening Sør-Trøndelag 23.9 

Vennesla sanitetsforening Vest-Agder 2.11 

90 år 

Fosnes sanitetsforening Nord-Trøndelag 24.9 

90 år 

Vallset sanitetsforening Hedmark 14.9 

Nedre Suldal sanitetsforening Rogaland 20.10 

Nordreisa sanitetsforening Troms 25.11

Beredskapsøvelse i Vestfold 

Trimturer i Budal 

– Budal sanitetsforening startet i 2004 opp 

med trimturer i nærmiljøet fra mai til september. 

Været hadde ingen betydning, og på 

turene hadde vi kaffekos enten ute i det fri 

eller inne på en setervoll. Turene var meget 

sosiale og gjorde at vi startet opp igjen i år 

også, skriver Elisabeth Endalsvoll i Budal sanitetsforening. 

Til Stine Sofies Stiftelse 


Sanitetskvinner i Vestfold deltok i fjor på en beredskapsøvelse 

sammen med Tønsberg kommune, AMK-sentralen, sykehuset i 

Vestfold og Borre havarivernskole og industrivern. Øvelsen er en 

del av en plan for å etablere seks evakuerings- og pårørendesenter 

hvor også frivillige organisasjoner er med. Øvelsen forestilte 

realistisk gassutslipp, og elever fra ungdomsskolen spilte 

«skadde». Etter en renselse for å fjerne gassen, kom de i gymsalen, 

der de ble registrert og fikk mat og drikke. På øvelsen deltok 

sju sanitetskvinner i registrering, innskriving og bespisning. Det 

var leder i beredskapskomiteen i N.K.S. Vestfold Siri Evensen, 

Marit Olsen, Aagot Mathisen, Solgunn Eide Svarstad, Hilse 

Ødegård, Inger Høksnes og Aase-Lise Rød. 

Thorunds trimpartier 

– Kjære 

Fredrikke. Jeg 

har fire partier 

med pensjonistmosjon 

i uken 

på eldresenteret 

i Larvik. Alle 

bor hjemme hos 

seg selv. Den 

eldste er 97 år. 

De er så fantastisk 

fine mennesker. 

De 

møter opp hver eneste gang. Jeg er så glad i alle sammen så jeg 

synes de fortjener et bilde i Fredrikke, skriver Thorund, som 

sender fire bilder. 

På grunn av plassen, må jeg velge et av bildene, så her er noen av Nanset eldresenters 

trimgjeng. Red. 

– Søre Fåvang sanitetsforening arrangerte i vår 

hyggekveld hvor pengene gikk til Stine Sofies 

Stiftelse. Sanitetsforeningen fikk inn gevinster 

og ble sponset med penger fra det lokale 

næringsliv og kunne etter kvelden gi 14 500 

kr til stiftelsen. Hovedgevinsten var en gitar 

gitt av en musikkforretning. På programmet 

sto både underholdning av skolebarn (bildet) 

og foredrag om det å miste et barn. Det møtte 

ca 70 tilhørere, og vi planlegger nå et seminar 

hvor blant annet helsetjeneste, psykiatri, kriseteam 

og lensmannsetat er med. Vi vil også da 

få besøk av Stine Sofies Stiftelse, skriver Grete 

Fristad Brendhagen 




Jubileumsfeiring i Fredrikstad Mosjøen 

sanitetsforening 

90 år 

N.K.S.' høye beskytter, Prinsesse Astrid Fru Ferner sammen med leder for Fredrikstad sanitetsforening, Aina 

Fjeldberg, ledet paraden fra festgudtjeneste til festlokalet. I tillegg til kongelig besøk deltok N.K.S.' leder Sølvi 

Lundgaard, nyvalgt fylkesleder i N.K.S. Østfold, Rigmor Østigård, fylkesmann Anne Enger Lahnstein, visepolitimester 

og varaordfører. 

Norske Kvinners Sanitetsforenings høye beskytter, Prinsesse Astrid Fru Ferner, var 

æresgjest under feiring av Fredrikstad sanitetsforenings 100-årsjubileum fredag 3. 

juni. 

100-årsdagen ble markert med en jubileumsgave på 100 000 kroner til Hjørgunn 

gård, som eies og drives av sanitetskvinnene i Østfold, og en bokutgivelse. Boka 

«Pågangsmot og omsorg» tar for seg Fredrikstad sanitetsforenings historie og 

utvikling. Boka er skrevet av historiker Elisabeth Lønnå som har gått gjennom 100 

år med styreprotokoller og jubileumshefter, og kartlagt hvordan kvinnerollen og 

sanitetskvinnen har forandret seg. «Pågangsmot og omsorg» kan kjøpes hos bokhandlere 

i Fredrikstad. 

Børsa sanitetsforening 100 år 

Børsa sanitetsforening slo på stortromma og inviterte 70 

gjester i mars da foreningen skulle feire sine første 100 år. 

Representanter for jordmor, helsesøster, prest, hjemmetjeneste 

og lege var invitert. Leder i N.K.S., tidligere fylkesleder 

og nåværende fylkesleder var på plass. Inger Hammertrø, 

Jorunn Handegard, Margit Liaklev, Asbjørg Kuvås, Jenny 

Viggaklev og Edith Solfeldt fikk veterandiplom for sin innsats 

for N.K.S. – Vi hadde også i anledning 100-årsjubileet ei 

utstilling med gamle og nye sanitetsting (bildet). Utstillingen 

var veldig populær, skriver leder i Børsa sanitetsforening 

Ester Mellingseter. 


Midt i ei mannemakt og eit 

Bøygens vaneliv 

ho sto i alle stormar, og med 

eit herleg driv 

ho førte sine tankar til fullgod 

gjerning fram, 

og skreiv sitt namn i soga, 

Fredrikke Marie Qvam. 

…… 

Fredrikkes kvinner finn du i 

alt vårt lange land, 

ein folkets søsterflokk utan 

stilling eller stand. 

Frå tusen heimar kjem dei 

til same hjartesak, 

og verkar i det stille sjølv 

med dei tunge tak. 

– Dette er utdrag fra prologen 

en av Mosjøens 

poeter, Kristian Halse, 

skrev i anledning 

Mosjøens sanitetsforenings 

90-årsjubileum i 

januar. – Han skrev teksten 

med bakgrunn i 

boka «Fredrikke», og 

sanitetens ånd går igjen i 

teksten, skriver leder i 

Mosjøen sanitetsforening 

Turid Mæhre Olsen. 




– I november 2004 ble Ørland sanitetslag 

90 år, og samtidig feiret en av 

lagets underavdelinger, Sannan, 100årsjubileum. 

I den forbindelse ga 

sanitetslaget ut en jubileumsbok, som 

selges i banken og på kommunehuset 

i Ørland. Jubileet ble feiret med 

en festaften på Ørland Kysthotell, og 

alle aktive medlemmer fikk for en 

gangs skyld være gjester på et arrangement, 

skriver Toril Reitan i Ørland 

sanitetslag. 




Ørland 90 år 

Sørvågen 90 år 

Svarstad 90 år 

Svarstad sanitetsforening inviterte alle sine 

medlemmer og ledere i naboforeningene til 

90-årsfeiring på Gavelstad hotell i Svarstad. 

Foran til venstre: Leder Edny Frantzevåg 

Hansen og nestleder Gunn Hustuft. Bak fra 

venstre: Nestleder i fylkesstyret Inger 

Johanne Mykland og fylkseleder i N.K.S. 

Vestfold Anne Grethe Bugge. 

Seminarferie for eldre 

Som vanlig arrangerte eldrekomiteen i 

Rogaland ved Sigrid Johansen, Gro Lofthus og 

Anna Johnsen en innholdsrik uke for 32 eldre 

på Moi hotell. På programmet sto foredrag, 

aktiviteter, utflukter og underholdning. På bildet 

underholder Moi bygdekor med dirigent 

Margunn Risa. 

– Stemningen var så stor at det var rett før 

taket letta, skriver Sigrid Johansen. 

Det ble utnevnt tre æresmedlemmer under jubileet. Her 

får (f.v.) Inger Marie Hovde, Brynhild Vik og Liv Olevik 

overrakt diplom og blomster av leder i Ørland sanitetslag 

Ingrid Gangås. 

Sørvågen sanitetsforening feiret 

90-årsjubileum i april 

med stor festivitas. 

Æresmedlem ble også 

utnevnt. Det var Solveig 

Arntzen på 84 år som ble 

hedret, hun har vært leder og 

medlem av foreningen i 

mange år. 

Svene 90 år 

– Svene sanitetsforening feiret 

90-årsjubileum i april. På 

dette bildet er leder sammen 

med foreningens eldste 

æresmedlem, Liv 

Blydenstein, som ble 100 år 

i juli, skriver Pamela 

Kristiansen. 

100 årsdag 

– Alette Sundberg har vært 

et langvarig og trofast 

medlem av Snåsa sanitetsforening 

/ Øverbygda 

arbeidslag. Utallige er de 

duker ho har heklet og 

brodert. Her overrekker 

Ingebjørg Aunsmo 100 

roser fra folket i 

Øverbygda til Alette, skriver 

Bjørg Vedal. 

Æresmedlemmer 

... i Ramnes 

– Britt Stange ble 

under 90-årsjubileet 

for Ramnes sanitetsforening 

utnevnt til 

æresmedlem. Hun 

har vært aktiv i alle 

år, skriver leder i 

Ramnes sanitetsforening 

Inger Knotten. 

... i Sandefjord 

Kirsten Borge er blitt æresmedlem 

av Haukerød sanitetsforening 

i Sandefjord. Hun har 

vært medlem av N.K.S. i 

over 60 år og vært med i 

styret i mange år. Her sitter 

hun sammen med 

leder i Haukerød sanitetsforening 

Ingrid Malmin. 

... på Hitra 

– Sandstad sanitetsforening 

fikk to 

nye æresmedlemmer 

i februar. Kari 

Strøm er 88 år og 

har vært medlem 

av N.K.S. i 66 år. Alena Lund er 84 år og ble medlem av N.K.S. i 

1943. Hun har vært og er fortsatt aktivt med, skriver Gerd Kaald. 

... og fest 

Styrvoll sanitetsforening 

feiret i april 90-årsjubileum 

med fest der tre 

kvinner ble æresmedlemmer. 

Foran f.v. Solveig 

Eggar og Åse Styrvold. 

Bak f.v. Foreningens 

leder Solfrid Svae, Helene 

Stenshold. Bakerst Eva 

Odberg.

Fredrikke - Norske Kvinners Sanitetsforening

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?