Last ned pdf - Glava

Ta CO2 kvoten hjemme
- i ditt eget hus

Lars Haltbrekken:
Energifrigjøring i bygg gir
Norges største kraftverk
- For å redusere utslippene av CO2 er tiltakene du selv gjør
de viktigste, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.
Beregninger viser at det han kaller energifrigjøring i
bygg årlig kan gi enorme reduksjoner i strømforbruket.
Naturvernforbundet merker en klart
økende interesse for informasjon om
hva hver enkelt av oss kan gjøre.
- Vi får mange telefoner, og vi har
stor aktivitet på Internettsidene våre.
Der har vi mange tips. Men generelt
mangler det informasjon om hva som
kan gjøres, sier han.
Forbundets 18 fylkeslag kjører
kampanjer på torg og streder, og gir
informasjon om alt fra sparepærer til
bruk av isolasjon. De disponerer blant
annet et termografikamera, som gir et
bilde av hvor i et hus varmen lekker ut.
For Lars Haltbrekken er de heftige
debattene om gasskraftverk i Norge et
stort paradoks, så lenge de tusener av
tiltak hver enkelt kan gjøre til sammen
ville gjort slike kraftverk uaktuelle.
Spesielt fokuserer han på de mulighetene
som åpner seg med det han
kaller energifrigjøring i bygg. Naturvernforbundets
leder kaller dette for
Norges største kraftverk:
- Energiforbruket i norske bygninger er
unødvendig høyt. Dette kan reduseres
gjennom bedre isolering, varmegjenvinning
og bruk av energieffektivt
utstyr samt bedre styring av forbru-
2
Lars Haltbrekken er leder i Norges Naturvernforbund.
Med en nyinnkjøpt wattmåler fant han ut at to nattbordlamper
årlig koster ham 200 kroner – når de ikke er i
bruk! Årsaken er at transformatorene kontinuerlig trekker
strøm.
ket, sier Haltbrekken og påpeker at
energifrigjøring er et ”gratis” miljø- og
klimatiltak.
- Energifrigjøring gir spesielt gode
resultater når det legges inn som
ekstra tiltak i forbindelse med nybygg
og vedlikeholdsarbeider. Ved å satse
på energifrigjøring og bruk av alternative
oppvarmingskilder ved nybygg og
modernisering kan vi på denne måten
få Norges største kraftverk innen
2020, sier han.
Det ”kraftverket” han omtaler
baserer på en utredning Naturvernforbundet
har utført. Her har man
regnet seg frem til at det er realistisk
å redusere elektrisitetsforbruket
med 15 TWh innen år 2020. (Et
mindre gasskraftverk vil produsere
ca 3,5 TWh.) På sikt er det mer å
hente: Om alle norske bygninger blir
oppgradert til dagens lavenergistandard,
ville det årlige energiforbruket
bli redusert med mer enn 40 TWh
energi, hvorav 30 TWh elektrisitet.
Bygninger krever mest energi
Offentlige bygninger, næringslivets bygninger samt private hus står for hele
40 prosent av den samlede energibruken i Norge. Denne har de siste årene
ligget stabilt på rundt 82 TWh i året. Husholdningene står for en energibruk
på ca 44 TWh. 75 prosent av dette dekkes med elektrisitet, 17 prosent
av ved og 7 prosent av olje og parafin. Statistisk sentralbyrå har gjort et
anslag hvordan denne energibruken fordeler seg: Litt under halvparten (46
prosent) går til oppvarming, 8 prosent til belysning, like mye til oppvarming
av vann mens resten knappe 40 prosent er en sekkepost for ”andre formål”.
Om vi sammen makter å redusere dette, om enn bare med noen få prosent,
vil det bety at miljøet skånes for svært mye CO2.
- Energisparing innebærer mange
små og store tiltak. Men et problem
er at dette ikke er så konkret som et
gasskraftverk, og har derfor ikke fått
politisk oppmerksomhet, sier Haltbrekken
og bemerker at for de milliardene
man nå skal bruke på gasskraft for å
løse strømkrisen i Midt-Norge kunne
det vært gjennomført enormt mange
energisparingstiltak.
- Slike tiltak ville svært mange av
oss hatt stor nytte av, og ofte vil vi
også tjene penger på dem. Det er for
eksempel ofte lønnsomt å etterisolere
huset.
Energimerking innføres
- Vi har i Norge en stadig tilbakevendende
debatt om strømprisen, men
det er ingen tvil om at den etter hvert
må opp. I Danmark og Sverige har
man strømpriser langt over våre,
med en el-avgift som kan være seks
ganger høyere enn vår. Likevel er
strømregningen for husholdningene
i Sverige og Danmark lavere enn vi
er vant til, fordi de rett og slett bruker
mindre strøm, sier leder Lars Haltbrekken
i Norges Naturvernforbund.
Fra 2009 kommer en energimerking av bygninger og boliger. Hensikten
er å skape oppmerksomhet rundt energibruken i nybygg samt når boliger
selges eller leies ut.
- Få bygninger er i dag bedre enn forskriftskravene, så det er ikke mange
som vil få toppkarakter, påpeker seniorrådgiver Olav Isachsen i Norges
vassdrags- og energidirektorat NVE, som er faginstans for merkeordningen.
Merket vil tilsvare det symbolet du så sist du kjøpte hvitevarer i elektrobutikken.
Et symbol viser energieffektivitet på en skala fra A (best) til G (verst).
En hensikt med energimerkingen er å få folk til å betale mer for energieffektive
boliger. Om du bare holder deg til de nye forskriftene vil det antagelig
gi en ”C”, ifølge Isachsen. Om du ønsker en bedre karakter, må den
enkelte huseier heve seg over minstekravene.
Foruten merket og en dokumentasjon for vurderingen vil energiattesten
også inneholde en tiltaksliste for sparetiltak samt henvisninger til steder der
en kan skaffe seg ytterligere informasjon.
- Om jeg kjøper din bolig og deretter finner noe som ikke stemmer når jeg
går attesten etter i sømmene, da blir det en sak som må løses mellom
kjøper og selger, sier Olav Isachsen i NVE.
De endelige reglene for energimerkingen vil trolig være ferdig i løpet av
2008 og vil også omfatte yrkesbygg.

Best og billigst:
Isolering av bygninger mest
effektivt i kampen mot CO2
Bedre isolerte bygninger er det beste og billigste tiltaket i
kampen for å redusere verdens utslipp av CO2. Det er til og
med tiltak som i et 25-årsperspektiv gir en innsparing langt
større enn kostnadene. Det viser flere internasjonale utredninger,
blant annet utført av konsulentfirmaet McKinsey.
Det påpekes også at dette hører til
tiltak som ikke medfører at menneskene
må endre livsstil eller redusere
velværet.
På den annen side er dette ifølge
McKinsey virkemidler som på verdensbasis
krever handling hos svært
mange mennesker, og derfor er en
vanskelig materie å styre for politiske
myndigheter som lettere kan gripe inn
der det er få aktører som slipper ut
store mengder CO2.
Tiltakene som kan gjøres for å
redusere energiforbruket og dermed
CO2-utslippene fra offentlige bygninger,
industribygg og private hjem har
videre den fordel at de gir en netto
innsparing i bruken av energi. Det er
altså snakk om energi som ikke blir
brukt og dermed kan benyttes til andre
formål.
Som det fremgår av illustrasjonen er tiltakene gruppert langs en linje der de billigste
og mest virkningsfulle ligger til venstre og de mest kostbare til høyre. Mer
effektiv energibruk for yrkeskjøretøy er den grupperingen som kommer nærmest
bedre isolering av bygninger.
Infrarød jakt på lekkasjer:
Svarte hull avslører varmetap
I 30 år har ingeniør og termografør Karl H Grimnes kontrollert
om hus har ”svarte hull”. Når disse dukker opp på skjermen i
hans infrarøde kamera vet han at her forsvinner varmen ut.
- Hus lever, derfor er eldre hus mer
utette enn nye. Selv om etasjeskiller
og skjøter var tette da huset ble bygget
vil materialene med årene flytte
på seg. Alt kryper litt når det kommer
i hus, påpeker han. Trepanel vil for
eksempel krype utover på spikeren og
gi et glissent hus om innfestingen ikke
kontrolleres.
Men den vanligste årsakene til
varmelekkasjer er enten at huset er så
gammelt at man tok lett på isolasjon,
eller for mer moderne hus at håndverkerne
gjorde dårlig arbeid, på grunn av
uvitenhet eller slurv.
- For mange hus bygget før 1955
rammes av at mange den gang syntes
isolasjon var mindre aktuelt, det holdt
at bindingsverket hadde tette hulrom,
sier Grimnes som også er tømrerutdannet.
Men i slike hulrom roterer luften og
flytter varme fra den varme til den
kalde siden, såkalt konveksjon. Den
isolasjonen som etter hvert kom var i
begynnelsen gjerne tynn og kunne ha
dårlig kvalitet.
- I dag er det sjeldent feil med isolasjonen,
men den kan være lagt slik at den
blir ujevn, sier Karl H. Grimnes.
En termografering starter med en
trykktest av huset. Utettheter er
som oftest årsaken til at huseieren
er misfornøyd med trekk eller høye
fyringsutgifter.
- Vi tetter ventiler og mekanisk avtrekk
så godt det lar seg gjøre og setter
en vifte i en døråpning for å lage
et undertrykk. I praksis vil det tilsvare
å stå i le bak en vegg når det blåser
frisk bris. Det bør huset ditt tåle.
Om huset er tett stopper undersøkelsen
der. Hvis ikke er neste skritt å
termografere, som betyr å måle temperaturen
på alle flater ved å fange
opp de infrarøde strålene de sender
ut. Temperaturmålingen blir fargelagt
og lager et ”bilde” av huset.
- Det vi gjerne finner er at i hus med
bindingsverk har man ikke vært omhyggelig
med vindsperren. Eller det er
ikke tett i overgangen mellom etasjeskiller
og vegg. Der syndes det mye
med skjøtene. Isolasjonen må legges
nøyaktig for å unngå glipper og åpne
lommer. Når man for eksempel ruller
ut isolasjon på loftet må man passe
på at den ligger flatt mot underlaget,
spesielt i endene.
3

Fremtidens bygg
Energikrav i bygninger.
Hvor er vi i dag?
Det har de seneste årene blitt bygd
en rekke såkalte lavenergiboliger
som er en byggstandard med strengere
energikrav enn det som gjelder
etter teknisk forskrift av 1997.
1 februar i år ble teknisk forskrift til
plan og bygningsloven (TEK) endret.
De mest omfattende endringene
gjelder energikravene. Intensjonene
til nåværende regjering var å legge
forskriftskravene på lavenerginivå.
Etter en omfattende høringsrunde
ble kravene noe moderert i forhold
til de opprinnelige forslagene. Imidlertid,
hele byggebransjen må forholde
seg helt og holdent til nye og
strengere energikrav når overgangsperioden
er slutt 1. august 2009.
Det er viktig å merke seg at også de
nye kravene er minimumsforskrifter.
Det er ingen ting i veien for å bygge
bedre enn forskriftskravene, noe
som vil være både privatøkonomisk
og samfunnsøkonomisk lønnsomt.
De miljømessige fordelene ved å
bygge utover forskriftskravene er
meget store.
Fremtidige energikrav.
Når kommer passivhusstandarden?
Fremtidens energiforbruk og utslipp
av klimagasser er ennå ikke skapt.
I og med at bygninger har så lang
levetid, må det vi bygger i dag møte
fremtidens krav. Vi må allerede nå
legge grunnlaget for nye og betydelig
mer energieffektive byggkonsepter.
Fremtidens bygg må ha et mye
lavere energiforbruk. Allerede med
dagens teknikk er det både mulig
og kostnadseffektivt å bygge hus
som er selvvarmede og uten behov
for tradisjonelle oppvarmingssystemer.
Det er dette som ofte betegnes
som passivhus. Med smarte
løsninger for belysning og utstyr er
4
ikke veien lang til at bygg kan bli
helt selvforsynt eller til og med netto
produsent av energi.
Hvordan bygges et passivhus?
Passivhus eller selvvarmende hus
er altså bygg uten behov for tradisjonelle
varmeanlegg. Husene har små
varmetap, slik at varmebalansen
opprettholdes med overskuddsvarme
fra lys, utstyr og folk.
De viktigste kriteriene i slike passivhuskonsepter
er knyttet til energibruk.
Årlig oppvarmingsbehov skal
ikke overstige 15 KWh/m 2 per år.
Maksimalt effektbehov til romoppvarming
må ikke overstige 10W/m 2 .
I tillegg skal passivhuset ha energieffektivt
utstyr og miljøvennlig energiforsyning,
slik at det totale behovet
for levert eller kjøpt energi blir ca.
75 KWh/m 2 per år for en enebolig.
Bygging av et passivhus innebærer
bl.a. en særdeles kompakt og tett
bygningskropp med isolasjonstykkelser
i yttervegg på 35 - 50 cm, isolasjon
i tak på 45 - 50 cm og isolasjon
i grunn på 30 - 35 cm. Dessuten
kreves superisolerte vinduer og et
balansert varmegjenvinningssystem
med en virkningsgrad på opp
til 90%. Utilsiktede luftlekkasjer må
unngås, og tettheten må være hele
4 ganger bedre enn kravene til tetthet
som er nedfelt i de nye forskriftene
fra i år.
Isolasjon er stillestående luft
Luft isolerer veldig godt, såframt den står i ro, men luft har heldigvis (!)
lett for å bevege på seg.
For 50 år siden trodde man at innestengte hulrom i veggene var isolasjon
god nok. Men i slike hulrom sirkulerer imidlertid luften, fordi varm
luft er lettere enn kald. Dette fører til at luften på den varme siden
stiger opp og luften på den kalde siden synker. Denne sirkulasjonen
kalles konveksjon, og frakter den dyrkjøpte varmen ut av huset. Dette
løser vi ved å fylle hulrommet med god isolasjon, som reduserer
konveksjonen, sier John A. Bakke, produktsjef i Glava.
For å være effektiv, skal isolasjon også ha minst mulig evne til å lede
varme. Et materiale som for eksempel kobber har en varmeledningsevne
som er 10 000 ganger høyere enn glassullen som for øvrig
inneholder 98 % luft.
For å oppnå et like godt isolasjonsnivå som en vegg med 25 cm glassull,
må vi bruke hele 80 cm med massivt trevirke eller eventuelt bygge
en betongvegg på nesten 12 meters tykkelse.
Vindtetting, luftlekkasjer og
ventilasjon
Bakke påpeker også at det er viktig å sørge for at varmen i huset ikke
forsvinner ut gjennom uønskede luftlekkasjer. Selv store isolasjonstykkelser
kan ødelegges av dårlig utført arbeid og manglende vindtetting.
En tykk og god ullgenser varmer godt, såframt det ikke blåser.
Da trenger vi en vindjakke utenpå. På samme måte trenger isolasjonen
god vindtetting.
Samtidig som vi må bygge uten luftlekkasjer er det viktig for inneklimaet
i huset at luften byttes ofte samtidig som ikke varmen sendes
utendørs. Vi må derfor ta vare på varmen i lufta før den ventileres ut.
Dette gjøres ved å bruke ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning.
Hvor mye isolasjon skal man
spandere?
Et hus som skal følge de nye forskriftene, ”TEK 2007”, må ha 25 cm
i ytterveggene, fra 30 til 35 cm i taket og fra 20 til 25 cm i gulv mot
grunn.
Han mener at det er både privat- og samfunnsøkonomisk er gunstig å
gå utover forskriftsnivået, det er for øvrig også lov til å tenke på miljøog
komfortmessige hensyn uten at det nødvendigvis må betale seg.
Hadde Bakke bygget en ny bolig i dag, som han skulle bodd i mange
år fremover, ville han valgt å øke isolasjonstykkelsene med 5 til 10 cm
utover forskriftskravet. Ikke minst er det viktig når man tenker på at det
skal innføres en energimerkeordning av bygninger.
Det oppfordres også til å stille krav til det du får når du bygger nytt.
Mange utbyggere/entreprenører isolerer ikke mer enn det de må i
forhold til forskriften. Ikke fordi det ikke hjelper, men fordi det er enklere
og billigere for dem å unnlate å gjøre det, sier John A. Bakke.

Rådgiver i Enova rådgir
seg selv
Anne Gunnarshaug Lien er
rådgiver i Enova, en offentlig
institusjon som skal fremme
en miljøvennlig omlegging av
energibruk og energiproduksjon
i Norge. Hun er utdannet
sivilarkitekt og bor med
familien i et hus fra 1950tallet.
Nylig valgte familien å
oppgradere huset:
- Jeg ville ha et hus som var så bra som mulig innenfor fornuftige rammer. Vi
hadde bodd der i 10 år. Men nå var det blitt nødvendig, og med rentenivået heller
ikke så dyrt, med tiltak for å spare energi. Panelet utvendig og vinduene var
blitt dårlige, så da var det lurt å tenke på hva vi kunne gjøre i tillegg.
Så familien skiftet vinduer, tilleggsisolerte med 7 cm og la ny panel.
Med tykke vegger i godt isolerte hus blir det dype vindusnisjer som riktig utnyttet kan gi estetiske muligheter. Vinduene tar
seg best ut når de settes ytterst i nisjen, slik at det åpner for at man på innsiden får plass til spennende grep.
- Om du allikevel vil gjøre noe med huset er det lurt å tenke langsiktig. Nordmenn
pusser hvert år opp for milliarder av kroner. De valgene vi gjør får ofte
store energikonsekvenser, men de færreste tenker på det, sier Anne Gunnarshaug
Lien.
Hun valgte trelags vinduer med isolerende argongass mellom glassene. Vinduene
kostet ca 20 prosent mer enn tolags, men snekkeren tok samme pris uansett
vindustype, så totalt ble ekstrakostnaden mindre.
En termografering av huset til Gunnarshaug Lien før hun bygget om viste at taket
under kaldloftet var mer gissent enn hun hadde trodd, spesielt over de innendørs
veggene. Videre så hun på termografiene at det var mørke hull rundt stikkontaktene
i veggene, et tegn på at her forsvant varmen rett ut.
Bedre komfort viktig
- Jeg gjorde noen enkle regnestykker og fant ut at de ekstra kostnadene til
isolasjon og vinduer etter noen år vil gå opp i opp med den reduserte strømregningen
vi vil få. Men det du ikke kan måle i penger er at vi fikk bedre komfort
innendørs. Det var godt å slippe all trekk, blant annet fordi rommene er så små
at vi møblerer helt inn til vinduene.
- Dårlig isolering fører til kalde gulv og kalde vegger. Med god isolering blir overflatetemperaturen
på vegger og vinduer nesten like høy som romtemperaturen.
Da kan termostaten settes litt lavere og du sparer strøm. I tillegg får du altså økt
komfort og et sunnere inneklima, legger Anne Gunnarshaug Lien til.
I dag innser Anne Gunnarshaug Lien at hun også burde ha benyttet anledingen
da hun hadde fukt i kjelleren og la ny drenering rundt huset:
- Jeg burde isolert grunnmuren. Ved isolering av kjelleerveggen bør så mye
som mulig av isolasjonen ligge utvendig på kjellerveggen. Da forhindres både
varmetap og kondens.
Utvendig isolering
Huset Anne Gunnarshaug Lien rehabiliterte hadde et ganske kort takutstikk, noe
som begrenset hvor mye ekstra isolasjon hun kunne legge på ytterveggen uten
å forlenge taket:
- Vi hadde 10 cm og hadde plass til 7 til, så nå har vi totalt 17 cm, forteller hun.
At det over 50 år gamle huset til Gunnarshaug Lien alt hadde 10 cm isolasjon i
veggen var mye for hus med en slik alder.
- Men isoleringstiltak er ikke bare for eldre boliger. Det kan være fornuftig å
etterisolere hus som ble bygget på 1960- og 1970-tallet og faktisk helt frem til i
dag. Nye bygg er ikke nødvendigvis godt isolert, påpeker Gunnarshaug Lien og
viser igjen til at byggeforskriftene bare angir et minimumskrav.
Rull´n ut på loftet
Varme stiger opp. Slik er huset
ditt som en skorsten. Derfor er det
naturlig at det viktigste forsvarsverket
mot varmelekkasje er taket over
toppetasjen. I Glava-reklamen sier
Eldar Vågan i Vazelina Bilopphøggers
det helt enkelt: Rull’n ut! Har
du kald loft under hovedtaket er
det billigste og enkleste tiltaket å
rulle ut mer isolasjon på loftsgulvet.
Byggeforskriftene understreker jo
poenget. Her er kravet tilisolasjonstykkelse
på sitt høyeste.
Reglene speiler det faktum at det
er mest behov for isolasjon i taket.
Derfor er muligheten for å rulle ut
isolasjonsmatter på kalde loft det
første en ekspert foreslår når en
eier av et eldre hus spør om råd for
bedre isolering.
5

Utvendig isolering av
kjellervegg
Den norske tradisjonen med å bygge og innrede kjeller er
ikke uproblematisk i fuktsammenheng. Svært mange kjelleryttervegger
er innvendig isolert, uten at det er tatt tilstrekkelig
hensyn til fukt-balansen i konstruksjonen.
Fukten innebærer ikke bare dårlig
inneklima og lukt, men også risiko for
sopp. Med fukt i konstruksjonen bruker
man også mer energi og dermed
penger. Men det er mulig å isolere
bort fukten. Den beste løsningen er at
6
isoleringen ligger på utsiden av den
murte eller støpte kjellerveggen. På
den måten havner veggen i innehusklima
og holder seg tørr og varm. Det
oppstår heller ikke kuldebroer der
innervegger og eventuelt betongdekke
møter ytterveggene. Det spares også
maksimalt av innvendig areal, som gir
”ekstra” m 2 .
Dersom det viser seg vanskelig å
bruke løsningen med all isolering på
utsiden, bør det i følge Byggforsk ligge
minimum 1/3 del isolasjon utvendig.
Ved høyere fukt- belastning, slik som
bad ,vaskerom og badstue anbefaler
vi minimum 2/3 del av isoleringen på
utsiden.
Skummelt med downlights
Downlights er populært og gir en elegant belysning. Men
advarslene mot slike lamper er mange.
Montering av downlights i isolerte
skråtak og i himling mot kaldt loft gir et
stort varmetap og stiller ekstra strenge
til damp- og vindtettingen. Det er en
utfordring å oppnå ønsket tykkelse på
isolasjonen når du monterer downlightskassene.
Min anbefaling er at
du unngår bruk av downlight i klimakonstruksjoner,
sier John A. Bakke,
produktsjef i Glava.
Problemstillingen går ut på at du
ikke klarer å få det damptett rundt en
downlight som går i gjennom dampsperren.
Her vil fukten kunne vandre
ut, og når denne treffer kalde overflater
lenger ute i konstruksjonen, vil det
oppstå en kondensering. Som igjen vil
føre til mulig sopp- og råtedannelse.
For nedhengte himlinger (som normalt
ikke har dampsperre) kommer du ikke
i konflikt med bygningens damptetting,
og derfor kan du montere downlight i
disse. I tillegg til kondenseringsfaren,
vil en mangelfull tetting rundt dampsperren
føre til at mye varme forsvinner
ut denne veien
Downlights montert i himling mot kaldt loft.
(Foto: Takstkontoret Johan Roland)
På termografiet ser vi tydelig varmetapet på grunn av
luftlekkasjer ved downlights. Transformatene som sitter
mellom downlightsene er også et svakt punkt.
(Foto: Takstkontoret Johan Roland)
Beregn hvor mye din bolig kan bidra til redusert energibruk og CO2 utslipp.
På Glavas nettsider finner du et program hvor du enkelt beregner hvor mye du kan bidra ved å tilleggsisolere din
egen bolig. I tillegg til å gi deg en indikasjon på hvor mye du kan redusere oppvarmingskostnadene dine, får du
også svar på hvor mye energigevinsten bidrar i forhold til redusert CO2 utslipp.
Bor du i Oslo og eier en enebolig på 120 m 2 fra 1980, og kun gjør et enkelt tiltak som å rulle ut 10 ekstra cm med
Glava på loftet reduserer du ditt enegibehov til oppvarming med 2000 kWh pr år. Dette tilsvarer like mye CO2 som
du slipper ut på en biltur tur retur Roma hvert år så lenge boligen lever. Å etterisolere boligen er et gratis og varig
klimatiltak.

Administrerende direktør Jon Karlsen i Glava:
Isolering av hus det beste
klimatiltaket
- Den beste formen for klimavern og reduserte CO2-utslipp
er at hver og en av oss bruker mindre energi. Bedre isolering
av eget hus er et langt mer håndfast tiltak enn for
eksempel kjøp av klimakvoter, sier administrerende direktør
Jon Karlsen i Glava.
- Vi vet at intet tiltak er mer effektivt
enn å forbedre isoleringen av våre
bygninger. Bygg står for 40 prosent av
Norges samlede energiforbruk mens
oppvarming og belysning tar halvparten
av vårt forbruk av elektrisk kraft.
Bedre isolasjon av bygninger, i Norge
som ellers i verden, er både det billigste
og mest effektive klimatiltaket vi
kjenner til, påpeker han.
Spart elektrisitet fra vannkraft vil bli
brukt til å erstatte elektrisitet fra kullfyrte
kraftverk.
Jon Karlsen viser til at Norges Naturvernforbund
nå etterlyser en tung
satsing på energifrigjøring i bygg. I et
åpent brev til medlemmer av regjeringen
frem-holder Norges Naturvernforbund
at innen 2020 kan energifrigjøring
bli Norges største, billigste og
mest miljøvennlige ”kraftverk” med en
”produksjon” på
15 TWh. Dette tilsvarer fire gasskraftverk
av den størrelse som er planlagt
på Kårstø. En rekke internasjonale
utredninger konkluderer likeledes med
at bedre isolering av bygninger er
det mest kostnadseffektive tiltaket for
reduserte de globale utslippene av
CO2.
- Vi vet at med enkle grep kan
huseierne redusere varmetapet,
spare energi og slik unngå at store
mengder CO2 slippes ut i atmosfæren.
Svært mange vil årlig kunne
redusere utslipp langt større enn hva
en normalt bra bil slipper ut.
De nye byggeforskriftene som nå
er trådt i kraft setter strengere krav
til isolering av alle nybygg. Jon
Karlsen fremholder viktigheten av
slike pålegg, kombinert med bedre
informasjon.
- Det må komme et offentlig system
for energiklassifisering og energisertifisering
av boliger, noe vi i dag
mangler. Fra Glavas side vil vi bidra
med økt satsing på informasjon.
Jon Karlsen understreker at for
Glava er tiltak for redusert energibruk
og bedre miljøvern et årelangt
engasjement som går utover ønsket
om å øke eget salg. Bedriften har
blant annet tilpasset sin produksjon
slik at man er landets største mottager
av returglass.
- Miljøbevissthet og energisparing
har vært en viktig bærebjelke gjennom
vår historie. Foruten at selve
produktet medvirker til redusert
energibruk har vi også satset på at
hele vårt logistikksystem er mest
mulig energieffektivt, sier han.
Glava har de senere år gjennomført
et meget omfattende investeringsprogram
for å øke kapasitet og effektivitet,
også i den hensikt å redusere
belastningen på miljøet. Bare i år
er investeringene på 130 millioner
kroner. Glava er Norges ledende
leverandør av bygningsisolering.
Isolasjon er glassgjenvinning
på høyt
nivå
Etter at Moss Glassverk ble
nedlagt har det innsamlede
emballasjeglasset dels blitt
eksportert og dels blitt brukt
til andre formål innenlands.
I mange år har leveranser av resirkulert
glassemballasje til Glava vært
av vesentlig betydning for Norsk
Glassgjenvinnings virksomhet. Det er
direktør Lasse Sunde glad for:
- Det er utmerket for oss å ha en stor
avtaker innenlands, som videreforedler
glasset til høyverdige og varige
produkter med stor etterspørsel.
Tidligere definerte myndighetene
gjenvinning veldig snevert, en flaske
skulle helst bli til en ny. Men nå er
det fullt akseptert at det gjenvinnes
til andre formål som ivaretar glassets
materialkvalitet. Og produksjon av et
varig og energisparende produkt som
Glava isolasjon er virkelig gjenvinning
på høyt nivå. Vi vil gjøre alt vi kan for
å tilfredsstille bedriftens behov for og
krav til glassråvare også i framtida,
sier Sunde.
7

Glava AS
www.glava.no