Last ned pdf - Glava

More documents

Recommendations

Info

Fremtidens bygg Energikrav i bygninger. Hvor er vi i dag? Det har de seneste årene blitt bygd en rekke såkalte lavenergiboliger som er en byggstandard med strengere energikrav enn det som gjelder etter teknisk forskrift av 1997. 1 februar i år ble teknisk forskrift til plan og bygningsloven (TEK) endret. De mest omfattende endringene gjelder energikravene. Intensjonene til nåværende regjering var å legge forskriftskravene på lavenerginivå. Etter en omfattende høringsrunde ble kravene noe moderert i forhold til de opprinnelige forslagene. Imidlertid, hele byggebransjen må forholde seg helt og holdent til nye og strengere energikrav når overgangsperioden er slutt 1. august 2009. Det er viktig å merke seg at også de nye kravene er minimumsforskrifter. Det er ingen ting i veien for å bygge bedre enn forskriftskravene, noe som vil være både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt. De miljømessige fordelene ved å bygge utover forskriftskravene er meget store. Fremtidige energikrav. Når kommer passivhusstandarden? Fremtidens energiforbruk og utslipp av klimagasser er ennå ikke skapt. I og med at bygninger har så lang levetid, må det vi bygger i dag møte fremtidens krav. Vi må allerede nå legge grunnlaget for nye og betydelig mer energieffektive byggkonsepter. Fremtidens bygg må ha et mye lavere energiforbruk. Allerede med dagens teknikk er det både mulig og kostnadseffektivt å bygge hus som er selvvarmede og uten behov for tradisjonelle oppvarmingssystemer. Det er dette som ofte betegnes som passivhus. Med smarte løsninger for belysning og utstyr er 4 ikke veien lang til at bygg kan bli helt selvforsynt eller til og med netto produsent av energi. Hvordan bygges et passivhus? Passivhus eller selvvarmende hus er altså bygg uten behov for tradisjonelle varmeanlegg. Husene har små varmetap, slik at varmebalansen opprettholdes med overskuddsvarme fra lys, utstyr og folk. De viktigste kriteriene i slike passivhuskonsepter er knyttet til energibruk. Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15 KWh/m 2 per år. Maksimalt effektbehov til romoppvarming må ikke overstige 10W/m 2 . I tillegg skal passivhuset ha energieffektivt utstyr og miljøvennlig energiforsyning, slik at det totale behovet for levert eller kjøpt energi blir ca. 75 KWh/m 2 per år for en enebolig. Bygging av et passivhus innebærer bl.a. en særdeles kompakt og tett bygningskropp med isolasjonstykkelser i yttervegg på 35 - 50 cm, isolasjon i tak på 45 - 50 cm og isolasjon i grunn på 30 - 35 cm. Dessuten kreves superisolerte vinduer og et balansert varmegjenvinningssystem med en virkningsgrad på opp til 90%. Utilsiktede luftlekkasjer må unngås, og tettheten må være hele 4 ganger bedre enn kravene til tetthet som er nedfelt i de nye forskriftene fra i år. Isolasjon er stillestående luft Luft isolerer veldig godt, såframt den står i ro, men luft har heldigvis (!) lett for å bevege på seg. For 50 år siden trodde man at innestengte hulrom i veggene var isolasjon god nok. Men i slike hulrom sirkulerer imidlertid luften, fordi varm luft er lettere enn kald. Dette fører til at luften på den varme siden stiger opp og luften på den kalde siden synker. Denne sirkulasjonen kalles konveksjon, og frakter den dyrkjøpte varmen ut av huset. Dette løser vi ved å fylle hulrommet med god isolasjon, som reduserer konveksjonen, sier John A. Bakke, produktsjef i Glava. For å være effektiv, skal isolasjon også ha minst mulig evne til å lede varme. Et materiale som for eksempel kobber har en varmeledningsevne som er 10 000 ganger høyere enn glassullen som for øvrig inneholder 98 % luft. For å oppnå et like godt isolasjonsnivå som en vegg med 25 cm glassull, må vi bruke hele 80 cm med massivt trevirke eller eventuelt bygge en betongvegg på nesten 12 meters tykkelse. Vindtetting, luftlekkasjer og ventilasjon Bakke påpeker også at det er viktig å sørge for at varmen i huset ikke forsvinner ut gjennom uønskede luftlekkasjer. Selv store isolasjonstykkelser kan ødelegges av dårlig utført arbeid og manglende vindtetting. En tykk og god ullgenser varmer godt, såframt det ikke blåser. Da trenger vi en vindjakke utenpå. På samme måte trenger isolasjonen god vindtetting. Samtidig som vi må bygge uten luftlekkasjer er det viktig for inneklimaet i huset at luften byttes ofte samtidig som ikke varmen sendes utendørs. Vi må derfor ta vare på varmen i lufta før den ventileres ut. Dette gjøres ved å bruke ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Hvor mye isolasjon skal man spandere? Et hus som skal følge de nye forskriftene, ”TEK 2007”, må ha 25 cm i ytterveggene, fra 30 til 35 cm i taket og fra 20 til 25 cm i gulv mot grunn. Han mener at det er både privat- og samfunnsøkonomisk er gunstig å gå utover forskriftsnivået, det er for øvrig også lov til å tenke på miljøog komfortmessige hensyn uten at det nødvendigvis må betale seg. Hadde Bakke bygget en ny bolig i dag, som han skulle bodd i mange år fremover, ville han valgt å øke isolasjonstykkelsene med 5 til 10 cm utover forskriftskravet. Ikke minst er det viktig når man tenker på at det skal innføres en energimerkeordning av bygninger. Det oppfordres også til å stille krav til det du får når du bygger nytt. Mange utbyggere/entreprenører isolerer ikke mer enn det de må i forhold til forskriften. Ikke fordi det ikke hjelper, men fordi det er enklere og billigere for dem å unnlate å gjøre det, sier John A. Bakke.
Rådgiver i Enova rådgir seg selv Anne Gunnarshaug Lien er rådgiver i Enova, en offentlig institusjon som skal fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Hun er utdannet sivilarkitekt og bor med familien i et hus fra 1950tallet. Nylig valgte familien å oppgradere huset: - Jeg ville ha et hus som var så bra som mulig innenfor fornuftige rammer. Vi hadde bodd der i 10 år. Men nå var det blitt nødvendig, og med rentenivået heller ikke så dyrt, med tiltak for å spare energi. Panelet utvendig og vinduene var blitt dårlige, så da var det lurt å tenke på hva vi kunne gjøre i tillegg. Så familien skiftet vinduer, tilleggsisolerte med 7 cm og la ny panel. Med tykke vegger i godt isolerte hus blir det dype vindusnisjer som riktig utnyttet kan gi estetiske muligheter. Vinduene tar seg best ut når de settes ytterst i nisjen, slik at det åpner for at man på innsiden får plass til spennende grep. - Om du allikevel vil gjøre noe med huset er det lurt å tenke langsiktig. Nordmenn pusser hvert år opp for milliarder av kroner. De valgene vi gjør får ofte store energikonsekvenser, men de færreste tenker på det, sier Anne Gunnarshaug Lien. Hun valgte trelags vinduer med isolerende argongass mellom glassene. Vinduene kostet ca 20 prosent mer enn tolags, men snekkeren tok samme pris uansett vindustype, så totalt ble ekstrakostnaden mindre. En termografering av huset til Gunnarshaug Lien før hun bygget om viste at taket under kaldloftet var mer gissent enn hun hadde trodd, spesielt over de innendørs veggene. Videre så hun på termografiene at det var mørke hull rundt stikkontaktene i veggene, et tegn på at her forsvant varmen rett ut. Bedre komfort viktig - Jeg gjorde noen enkle regnestykker og fant ut at de ekstra kostnadene til isolasjon og vinduer etter noen år vil gå opp i opp med den reduserte strømregningen vi vil få. Men det du ikke kan måle i penger er at vi fikk bedre komfort innendørs. Det var godt å slippe all trekk, blant annet fordi rommene er så små at vi møblerer helt inn til vinduene. - Dårlig isolering fører til kalde gulv og kalde vegger. Med god isolering blir overflatetemperaturen på vegger og vinduer nesten like høy som romtemperaturen. Da kan termostaten settes litt lavere og du sparer strøm. I tillegg får du altså økt komfort og et sunnere inneklima, legger Anne Gunnarshaug Lien til. I dag innser Anne Gunnarshaug Lien at hun også burde ha benyttet anledingen da hun hadde fukt i kjelleren og la ny drenering rundt huset: - Jeg burde isolert grunnmuren. Ved isolering av kjelleerveggen bør så mye som mulig av isolasjonen ligge utvendig på kjellerveggen. Da forhindres både varmetap og kondens. Utvendig isolering Huset Anne Gunnarshaug Lien rehabiliterte hadde et ganske kort takutstikk, noe som begrenset hvor mye ekstra isolasjon hun kunne legge på ytterveggen uten å forlenge taket: - Vi hadde 10 cm og hadde plass til 7 til, så nå har vi totalt 17 cm, forteller hun. At det over 50 år gamle huset til Gunnarshaug Lien alt hadde 10 cm isolasjon i veggen var mye for hus med en slik alder. - Men isoleringstiltak er ikke bare for eldre boliger. Det kan være fornuftig å etterisolere hus som ble bygget på 1960- og 1970-tallet og faktisk helt frem til i dag. Nye bygg er ikke nødvendigvis godt isolert, påpeker Gunnarshaug Lien og viser igjen til at byggeforskriftene bare angir et minimumskrav. Rull´n ut på loftet Varme stiger opp. Slik er huset ditt som en skorsten. Derfor er det naturlig at det viktigste forsvarsverket mot varmelekkasje er taket over toppetasjen. I Glava-reklamen sier Eldar Vågan i Vazelina Bilopphøggers det helt enkelt: Rull’n ut! Har du kald loft under hovedtaket er det billigste og enkleste tiltaket å rulle ut mer isolasjon på loftsgulvet. Byggeforskriftene understreker jo poenget. Her er kravet tilisolasjonstykkelse på sitt høyeste. Reglene speiler det faktum at det er mest behov for isolasjon i taket. Derfor er muligheten for å rulle ut isolasjonsmatter på kalde loft det første en ekspert foreslår når en eier av et eldre hus spør om råd for bedre isolering. 5
Page 1 and 2: Ta CO2 kvoten hjemme - i ditt eget
Page 3: Best og billigst: Isolering av bygn
Page 7 and 8: Administrerende direktør Jon Karls

Last ned pdf - Glava

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?