Nummer 4/2008 - Det teologiske Menighetsfakultetet

uTgiVeLSer 2008
nr. 1 15. FEBrUAr
nr. 2 18. APrIL
nr. 3 6. JUnI
nr. 4 23. SEPTEMBEr
nr. 5 24. nOVEMBEr
FOr nOEn
dAgEr
SIdEn FIkk
JEg En
E-POST.
Jeg har kjent henne siden hun var konfirmant,
nå er hun 20, og med som voksenleder. Jeg har
aldri kjent noen som har vært så full av spørsmål.
Om Gud, livet og menneskene. Vi har
vært mye sammen, prata, spist, sunget og bedt.
Nå skal hun holde andakt på konfirmantleiren,
og ba meg lese gjennom den. Jeg ble skikkelig
stolt og glad over å lese hennes egenformulerte
ord om tro og Gud. Det var veldig mye bra der,
men jeg festa meg særlig ved dette:
- Fremfor alt, det fineste ved kristendommen
synes jeg er håpet. Et håp om at det alltid
er noen som er der for meg, som lytter til meg
enten jeg er veldig glad, veldig sint eller veldig
Ettersendes ikke ved
varig adresseforandring,
men returneres
Menighetsfakultetet
med påført ny adresse.
B
PoSTabonneMenT
rETUr:
MF kArTOTEk
POSTBOkS 5144
MAJOrSTUEn
0302 OSLO
trist. Og et håp om at det er noen som har
kontroll selv om det er utrolig mange fæle
ting som skjer i verden. Sist men ikke minst
så er det et håp om at det kommer noe bedre
etter det vi opplever nå. At det en dag skal bli
slutt på alt det vonde, og at vi kan være
sammen med Jesus, fullt og helt.
Når en 20-år gammel jente fra Oslo kan
gripe troens håp på en sånn måte, da er det
også håp for kirka, håp for Guds rike. La oss
fortsette å gi videre den største gaven.
Espen Andreas Hasle
(Jeg fikk lov til å dele dette med Lys og Livs lesere).
(Illustrasjonsfoto)