Lys & Liv 05-2006 web - Det teologiske Menighetsfakultetet

lyslivInformasjonblad for Menighetsfakultetetnr&liv5 november200672. årgang: JAN SCHUMACHER: EN MER FLEKSIBEL HØYMESSELITURGI s 10-11: BÅRD EIRIK HALLESBY NORHEIM: Å UTVIKLE EN TRO SOM VARER s 14-15www.mf.no

Side 2ukt-konferansenSamlet 200 ungdomsledere fra hele landet, i regi av Ungdom,arena for viktigTekst: TERJE Hegertun Foto: Marianne Torp MFOmlag 200 tilreisende ungdomslederedeltok på denstore UKT-konferansen somMF arrangerte i slutten avseptember. Hovedforeleservar Pete Ward fra King´sCollege i London.– Hovedhensikten med konferansen harvært å stimulere kristne ungdomslederetil å reflektere over hva det vil si å væreen kristen kirke midt i vår kulturelle virkelighet,sier lederne for konferansen,Morten Holmqvist og Astrid Sandsmark.– Vi ville gi noe til både hode og hjerte.Derfor la vi opp til åpne forelesninger omaktuelle temaer, samtidig som vi haddepraktiskrettede verksteder og mange samlingeri et ominnredet kapell. Ikke minstsyns vi vårt fokus på ungdomsdiakonifungerte bra. Og vi håper at en slik konferanseskal gjøre oss alle mer bevisste imøte med praksisfeltet, og at vi har ethelhetlig perspektiv på det vi gjør. Konferansenbetydde mye for våre studentersom alle gjorde en kjempejobb, og vihadde god støtte fra hele MF-staben. Vårtmål er å kunne arrangere en slik konferanseannethvert år, sier initiativtakerne.Kirken og kulturenPete Ward fra Kings College i Londonforeleste om hvilke spesielle utfordringerkirker står overfor i møte med en modernekonsumkultur, og hva det er som kjennetegneren globalisert lovsangskultur. Ien samtale med Lys&Liv sier han at hanhåper at det blir etablert et ytterligeresamarbeid mellom MF og KC, både i formav studentutvekslinger på alle nivåer, menogså ved at man kan arrangerte konferanserder nettopp ungdomsteologi og utdanningstår i fokus. Også KC er et ekumeniskfakultet som legger vekt på å hjelpekirkene til å finne gode svar i deres bestrebelseretter å formidle det kristne budskapetpå en relevant og troverdig måte.– Den flytende, globale kulturen måfinne en fleksibel kirke som kjennetegnesav dens evne til å gjøre Kristus kjent. Pånye steder, på nye måter, på nye arenaer.Pete Ward var hovedforedragsholder på UKTkonferansen.Han er tilknyttet King´s College iLondon hvor han forsker i populærteologi ogkultur. Han har bl.a. skrevet bøkene LiquidChurch og Selling Worship. Disse to temaenevar også utgangspunktet for undervisningen.

m, Kultur og Tro (UKT):UKT-konferanseSide 3Solveig Johannessen delte utdeilig frukt i pausene.Svarpanelet torsdag formiddag bestod av Randi Rausdøl, Andreas Hegertun og Tron Fagermoen.Fredag var temaet«Media og kultur»og ungdomspastori Filadelfia, Oslo,ChristofferSvartdahl, ga eninnføring ilovsang somkulturform ogledet forsamlingeni bønn ogtilbedelse.Forsidebildene:Det store bildet:Tre kull UKT-studenter varvertskap ved konferansen.Foran fra venstre: ElisabethAadland, Elin Haugland, MajaLeonora Skalvold, Camilla YooJuell og Elin Rasmussen.I midten fra venstre: EivindNilsen, Katrine Holberg, JaneChristin Dahl, CamillaAngelskår, Sarah JohanneOlsson, Gunhild Karlsen,Torunn Karlsen, SolveigJohannessen, Åshild Høllesliog Katrine Kjød.Bak fra venstre: Ingrid Straume,Ingvild Tande, Kristian Vatne,Arild Tjørve, Ellen MarieSkillingstad, Jan Einar Hals,Monica Aa Sirnes, EivindSpilling, Leiv Magnus Aambø ogOlaf Pederstad.Bildet under til venstre:UKT-lederne Morten Holmqvistog Astrid Sandsmark i samtalemed Pete Ward. Bildet til høyre:kapellet var ominnredet og blebrukt til kontinuerlig bønnevaktunder hele UKT-uka.Verksteder■ UKT-konferansen vartet oppmed en rekke viktige verksteder:Nye uttrykksformer for lovsangv/ Timo Sillankorva og MikaelBerg (bildet over) og dans v/Solveig Tveitereid (bildet under).Det var også verksted i drama,fortellerkunst v/ Hege Holmqvist,Anime og Manga v/ MortenHolmqvist, Sakramental forankringi ungdomsarbeid v/Trond Skard Dokka og misjonaltungdomsarbeid v/ Maria Bjørdalog Knut Tveitereid, Kirkens rollei møte med ungdom i krise v/Astrid Sandsmark og AnneSolhaug. Pluss flere andre.

Side 4lys liv &lederUtgiver:Det teologiske MenighetsfakultetRedaksjon:Vidar L. Haanes (ansv. red.), TerjeHegertun (red.), Marianne Torp(red.sekr.), Kristin Norseth.Mailadresse:lysogliv@mf.noLys og Liv er informasjonsbladet tilDet teologiske Menighetsfakultet.Med sine 23.000 abonnenter er detet av de største innen kristen pressei Norge. Alle nåværende og tidligerestudenter, ledere og medlemmer iforeninger, ledere i samtlige menighetsrådog alle navngitte bidragsyterefår bladet gratis tilsendt. Kristneorganisasjoner og venner og familieav studenter og ansatte er blant abonnentene.Ved kildeangivelse kanartikler fra Lys og Liv fritt gjengis.Gaver til MF gir skattefritak:Gaver kommer under regelen for tilskuddtil vitenskapelig forskning.Dette er i tillegg til eventuelle gavertil frivillige organisasjoner. Inntil kr.10.000 eller maks 10% av inntektenkan trekkes fra. (jfr. Skattelovens §6-42). MF må ha giverens fødselsnummerhvis beløpet skal innrapporterestil skattemyndighetene.MF tilbyr følgende grader:– Bachelor i teologi– Bachelor i Ungdom, kultur og tro– Bachelor i KRL (innenfor fagområdeneKultur- og samfunnsfag)– Disiplinbasert Mastergrad i kristendomskunnskap– Erfaringsbasert master i kristendomskunnskap,studieretningKRL fagdidatkikk (deltid)– Master i teologi– Master of Philosophy in Theology– Mastergrad i kirkelig undervisning(kateket)– Master i diakoni– Cand. theol. (prestestudiet)– Ph.d. innenfor fagområdenekristendomskunnskap og teologiDeltidsstudier i KRL på bachelor ogmastergradsnivå tilbys ulike steder iNorge, bl.a. som videreutdanningstilbudfor lærere.Besøksadresse:Gydas vei 4, OsloPostadr.: Postboks 5144Majorstuen, 0302 OsloE-post: post@mf.noTlf.: 22 59 05 00. Fax.: 22 59 05 05Bankgiro: 3000 17 41841MFs hjemmeside: www.mf.noFax til info. kontor: 22 59 05 01Grafisk produksjon:Koinos, SkårerTrykk:Østfold Trykkeri, AskimOpplag dette nr: 24.000Neste nr.:februar 2007Stat-kirke«Både hensynet til minoriteteneog til Den norske kirketaler derfor for en avviklingav den nåværende statskirkeordningen»MF er en av mange høringsinstanser tilGjønnes-utvalgets utredning om Staten ogDen norske kirke. Vi hadde nok ønsket atutvalgets forslag hadde vært klarere forankreti en mer helhetlig refleksjon omkring statensreligionspolitikk, som ikke kun børbygge på forholdet til Den norske kirke, menpå en prinsipiell tenkning om statens rolle iforhold til tros- og livssynssamfunn generelt.Statens religionspolitikk må være forankret itros- og livssynsfrihet som en grunnleggendemenneskelig rettighet. Samtidig har Den norskekirke en spesiell posisjon som tradisjonsbæreri vårt samfunn, og omfatter størstedelenav befolkningen. Dersom Den norskekirke i fremtiden skal gis en formell særstilling,må dette uansett ikke føre til at andretros- og livssynssamfunn eller deres medlemmerfår sine rettigheter innskrenket pånoen måte. Det er nødvendig å tenke gjennomde muligheter som ligger i å misbrukeen slik ordning fra statens side, i retning av åbruke økonomiske sanksjonsmuligheter somstyringsredskap.Statskirkesystemet er problematisk i forholdtil prinsippet om tros- og livssynsfrihet.Statskirkeordningen kan på den ene sideoppfattes som et uttrykk for ett trossamfunnsog noen borgeres privilegerte stilling i forholdtil andre. Man bør lytte nøye til livssynsminoritetenesberetninger om å føle seg diskriminertsom en konsekvens av statskirkeordningen.På den annen side tar ikke statskirkeordningenheller godt nok vare på Dennorske kirkes egen religionsfrihet. Viktigeavgjørelser for kirken tas nå av valgte politiskeorganer, som ikke er valgt for å styre kirken,og Den norske kirkes organer har ennåikke fått det avgjørende ord i utvelgelsen avbiskoper og proster. Både hensynet til minoriteteneog til Den norske kirke taler derforfor en avvikling av den nåværende statskirkeordningen.Statskirkespørsmålet er ikke bare etspørsmål om Den norske kirkes rolle i samfunnet,men også om å finne en kirkeordningsom best stemmer overens med en teologiskforståelse av kirken. Etter evangelisklutherskforståelse finnes det ikke én riktigkirkeordning, samtidig som enhver kirkeordningmå vurderes kritisk ut fra kirkens egenartog oppdrag. Ifølge kirkens bekjennelse erkirken «forsamlingen av de hellige, der evangelietblir lært rent og sakramentene forvaltetrett» (CA VII). Det betyr at kirken er et fellesskapav døpte mennesker, forankret i samlingenom ord og sakrament. Når Den norskekirke beskrives som en folkekirke, erdette dels å forstå som en beskrivelse av etstort flertall av befolkningen tilhører dennekirken, dels som uttrykk for et ideal om at kirkenskal bety mest mulig for bredest muligelag av folket, samt at flest mulig skal kunneføle seg hjemme i kirken. Men verken sombeskrivelse eller ideal må folkekirkebegrepetforstås i retning av et sammenfall mellomfolk og kirke. Som sådan er kirken, også folkekirken,et særegent fellesskap som ikkegår opp i det allmenne fellesskap av menneskeri samfunnet.Etter evangelisk-luthersk kirkeforståelseer den lokale menighet den grunnleggendeenhet i kirken. I vår nåværende kirkeordningkommer dette teologiske poeng til uttrykk isoknenes selvstendige stilling i kirkeordningen.Dette forhold må ikke svekkes i en fremtidigkirkeordning, men tvert imot videreføresog styrkes. Avviklingen av Kongens kirkestyremå derfor ikke innebære at et kirkestyrepå nasjonalt nivå overtar alle Kongens funksjoner.Forholdet mellom lokalt og sentraltnivå må reguleres på en måte som sikrerlokalkirkens selvstendighet, og der det settesklare grenser for det sentrale nivås myndigheti forhold til det lokale. Med utgangspunkti en kirkeforståelse der den lokalemenighet oppfattes som den grunnleggendestørrelse, må den kirkelige organisasjon påregionalt og sentralt nivå forstås som organersom handler på lokalmenighetenesvegne og på lokalmenighetenes oppdrag.Den grunnleggende styringsrett i kirken mådermed være forankret i menighetene.Vidar L.Haanesrektor

lys og liv-andakten Side 5Dagen i dag...En ny dag. Du har stått opp. Kanskje for enstund siden, kanskje nettopp. Hvordan hardagen vært så langt? Har du rukket å kjenneetter? Kanskje er du trøtt ennå. Kroppen erikke helt i gang. Kanskje har du hatt en dårlignatt. Er fortsatt sliten. Kanskje har du en uroinni deg. Gruer for noe. Eller du er glad, ogkjenner det er godt å leve…Har du lest forsidene på dagens aviser?Overskrifter som vitner om gårsdagens valg.Valg tatt av mennesker som deg og meg. Sommer eller mindre bevisst lever livene sine i enverden av muligheter og begrensninger.«Vi mennesker er sårbare. Vi er laget mer avglass enn av stein,» sa filosofen Henrik Syse iet intervju med Aftenposten. Sårbare. LagetVi mennesker er sårbare.Vi er laget mer av glassenn av stein»mer av glass enn av stein. Det finnes myeknust glass rundt oss. Kanskje har vi riper ogsprekker selv også om vi ser nøye nok etter.Små og store hendelser berører menneskersliv. Vi berører hverandres liv.Paulus skriver i sitt første brev til Timoteus,kapittel 2, vers 1-7:«Jeg formaner dere framfor alt til å bærefram bønn og påkallelse, forbønn og takk foralle mennesker. Be for konger og alle i ledendestillinger, så vi kan leve et stille og fredelig livmed gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godtog noe Gud, vår frelser, gleder seg over, hansom vil at alle mennesker skal bli frelst og læresannheten å kjenne. For Gud er én og én mellommanner det mellom Gud og mennesker,mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selvsom løsepenge for alle. Slik var vitnesbyrdetda tiden var inne, og for det er jeg innsatt somherold og apostel. Jeg sier sannheten, jeg lyverikke. Jeg er lærer for folkeslagene i tro og sannhet.»Paulus oppmuntrer oss sterkt til å be. Ikkebare for oss selv, men for alle mennesker.Særlig nevner han konger og alle i ledendestillinger. Mennesker som ofte er i medienesrampelys. Det er innlysende at deres valg kanfå store konsekvenser for mange. Like fullt vetvi at tilsynelatende små hendelser kan snuopp ned på hverdagen vår. Et oppmuntrendeord. Et bekreftende blikk. Et menneske somviser at han bryr seg om deg. Paulus sin oppmuntringom å takke for alle mennesker hjelpeross til å se hverandre med Guds øyne, hansom vil at alle mennesker skal bli frelst og læresannheten å kjenne.Dagen i dag skaper morgendagens avisoverskrifter.Du kan utgjøre en forskjell der duer. Så la oss be med den gamle Origenes:«Herre Jesus, legg dine hender på øynene våre,slik at vi blir oppmerksomme, ikke bare på det viser, men også på den virkeligheten som ikke synes;slik at blikket vårt ikke stanser ved alt som skjeromkring oss, men også kan vende seg mot denstore, kommende virkelighet, - det som venterforan oss; slik at vårt hjertes øye kan avspeileGud.» AMEN.Ann-Kristin Fauskeer prosjektleder oghøyskolelærer, tilknyttetUKTprogrammetved MF.

Side 6Tekst og foto:Marianne Torpmf på kryss og tversFagkritisk dagStudentene tar opp viktige tema oghadde blant annet invitert KnutGrønvik og Anne May Stavenes, somsnakket om henholdsvis «Forholdetmellom bønn og arbeid i prestensliv»og «Presten som leder».Responsinnleggene var ved HaraldHegstad, Terje Hegertun , GunnarHeiene og Helene Lund.Teologistudent Bent Erik Arnesen (tilvenstre) ledet det hele, her sammenmed fra venstre rektor Vidar L.Haanes, misjonsprest Knut Grønvik,sogneprest Anne May Stavenes ogstipendiat Terje Hegertun.Kristnearaberes situasjonProf. dr. Justus Reid Weiner besøkte MF ihøst. Tema for forelesningene var de kristnearabernes situasjon i de palestinskeområdene i dag og deres menneskerettigheter,samt situasjon før, under og etterLibanonkrigen. Prof. dr. Justus ReidWeiner er advokat i internasjonal lov ogrett, og han er professor i menneskerettigheter.Tidligere har han vært senioradvokatved The Justice Ministry i Israel. Nå utførerhan forskjellige prosjekt-arbeid vedJerusalem Center for Public Affairs og erdessuten foreleser ved Hebrew University iJerusalem. Hans bok om dette emnet,«Menneskerettighetsbrudd mot palestinskekristne» er nettopp kommet ut på norsk.Her er Weiner i samtale medAndreas Magnus.EtterutdanningskursMF arrangerer 6 etterutdanningsdager for forskjelligekommuner i Follo i forbindelse med nylæreplan i KRL og Kunnskapsløftet i høst.Denne gangen var det lærere fra forskjelligeungdomsskoler i Follo som deltok.Forelesere var (stående bak fra venstre) SverreDag Mogstad, Heid Leganger-Krogstad og AnnMidttun, her sammen med noen av kursdeltagerne.Fra venstre Mette Wold Johansen fraBakkeløkka ungdomsskole Nesodden, RenateDancke Hellerasten og Hilde Skjeggestad fraOppegård skole og Christine Johansen fraDyrløkkeåsen vg. skole, Frogn.InternationalCoffee HourAnnenhver onsdagmøtes utenlandske ognorske studenter til sosialtsamvær over en koppkaffe/te

Naturvitenskapog filosofiPaul A. Nelson, PhD foreleste over tema: DoesBiology Point to Intelligent Design? Nelson erFellow ved The International Society forComplexity, Information, and Design (ISCID).Han er en av drivkreftene bak «IntelligentDesign»(ID)-bevegelsen i USA. IntelligentDesign-bevegelsen hevder at for åforklare livet er det nødvendig å anta at enintelligent designer har grepet inn. Påstandeneer: Liv kan ikke bli til av seg selv fra uorganiskemolekyler, og nye kompliserte organer ogorganismer kan ikke oppstå utelukkende vednaturlover og tilfeldighet. ID-bevelgelsenmener at dette kan dokumenteres Her erNelson (t.h.) i samtale med Atle Søvik.Flyvende eggMiljøtimens utfordring var dennegang å slippe ned et egg uten atdet gikk i stykker. Gruppene lagetsmå luftskip hvor noen greiddeseg bedre enn andre. Her erBjørnar Tho i ferd med å prøvesin gruppes produkt.I en annen Miljøtime var detloddsalg til inntekt for KirkensNødhjelp. Her er Robert Knudsengodt i gang med loddsalget vedbordet hvor Jan Erik Westen (t.v.)og Hans Christian Leite sitter.MF rockGlimt fra en annen miljøtime hvor det varMF-Rock. Bak fra venstre: Ragnar Hop,Håkon Møller og Åsmund Knutson. Foranfra venstre Sindre Hundsbedt og AndersMøller Stray.Aalenseminaret▼Under Aalenseminaret var de seks barnasamlet. Fra venstre Gunnar Aalen, TorborgAalen Leenderts, Odd Aalen, Liv Aalen, LeifHelge Aalen og Marit Aalen.Ny kunst i kapelletGrete Refsum har lånt ut kunst til MFs kapell. Hun erskulptør og designforsker og arbeider med utviklingav ny kirkelig kunst. Over alteret i kapellet hengerverket «Fadervår» som ble til ut fra et ønske om åbidra til å forene motsetningene innen kristenheten.Bønnen er skrevet i et raster av ståltråd og glass igamle, poetiske språkformer kunstneren lærte sombarn, og som brukes i romersk-katolsk sammenheng.

sSide 8ukt-konferansenJane Christin Siewartz Dahl (20) med sterk livshistorie underHold alltid det dereUnder den siste dagen avUKT-konferansen formidletJane Christin SiewartzDahl en sterk livsfortellingom hvordan det er å værebarn i en familie der noenav hennes nærmeste errammet av en psykisklidelse.Tekst: Nkolai Wold Hegertun Foto: Marianne TorpTemaet for dagen var ungdomsdiakoni.Den ble innledet av Jane Christin Siewartz(20) sin sterke historie. Selv er hun studentpå UKT-linja ved MF. Det er vanskelig å sii hvilken grad det fullsatte auditorium Ipå MF var forberedt på hva de skulle fåhøre. Stille, men frimodig, står hun framog forteller: – Jeg har en pappa som ermanisk depressiv.Gjennom 50 minutter fikk de så høreden ærlige og tragiske, men samtidig viktige,historien om en families brutale møtemed psykiske lidelser og et haltende hjelpeapparat,spesielt innenfor psykiatrien.- 90 000 barn og unge i Norge har foreldresom har psykiske problemer og bareanslagsvis 1000 av dem får hjelp.Angst– Jeg var 8 år da pappa ble syk. Inntilda hadde jeg hatt verdens snilleste ogbeste pappa. Alt var fint helt til jeg en dagkom hjem fra skolen og fant ham sittendepå kjøkkengulvet, gråtende mens mammaholdt rundt ham. Jeg skjønte ikke så myeda, men da pappa hadde grått i tre dager istrekk, var han forandret for alltid. Sykdommentok pappaen min fra meg. Vi loaldri sammen lenger, vi lekte ikke sammenmer, alt ble forandret. Det verste varsinneutbruddene. Han kunne eksplodereover bagateller, og gjøre oss livredde. Etekstremt sinne kom til overflaten, og redselenfor slike utbrudd var enorm. Detdominerte livene våre. Vi listet oss rundtog krympet oss sammen.Dette ble starten på mange år medangst og bekymring som aldri slapp taketpå familien. Og det skulle bli verre.– Det var tungt å «miste» pappa. Etterhvert forsto vi hva som var bakgrunnenfor pappas sykdom, Da pappa forsvant,skjønte jeg etter hvert at jeg aldri ville fåham tilbake. Samtidig forsøkte jeg å huskehvordan han var før han ble syk.UKT-student Jane Christin stod fram i konferansen og fortalte sin livshistorie.Beskytterrollen-– Min måte å bearbeide pappas sykdompå, var at jeg tok på meg en beskytterrolleovenfor søsknene mine. Dette varnaturlig siden jeg var eldst blant søsknenemine, men jeg var livredd selv. Og redselenble bare verre og verre da vi etterhvert fant ut at pappa flere ganger prøvdeå ta livet sitt. Grusomt var det for eksempelå finne pappas avskjedsbrev, eller damamma fant ut at han samlet på piller tilen eventuell overdose. Selvmord ble foross et evig spøkelse.– Det mest slitsomme med psykisksyke, er det uforutsigbare; man vet aldrihva som kan komme til å skje.Så forteller Jane Christin om et helsevesenmed døve ører og svikefull tunge. Detverste sviket kom fra norsk psykiatri.Et helsevesen som sviktet- Vi i familien har etter hvert fått merkeden psykiske lidelsen på kroppen. Jeg selvog mine søsken har lidd av depresjoner ogselvskading i kjølevannet av pappas sykdom.Psykisk sykdom skader alltid depårørende og alle rundt også. Dette prøvdevi å si fra om til helsevesenet, men dehørte bare på pappa. Jeg fikk følelsen av atde egentlig ikke brydde seg. Vi fikk aldrisi noe. Norsk psykiatri er tragisk og jeghevder at den sviktet oss som familie.

Side 9der UKT-konferansene lover!FellesskapetssmerteterskelTekst: Nkolai Wold Hegertun– Hvor går grensen for hva et kristentfellesskap kan romme av smerte?spurte kappelan i Mortensrudkirke, Espen Hasle i sitt innlegg lørdagformiddag under UKT-konferansen.– Den perfekte menighetfinns ikke. En kirke kan ikke rommealt, men det som fungerer best hososs er følgende fire punkter:Fellesskapet- Omsorgen fra lederne er viktig,men omsorgen mellom ungdommeneer også svært viktig. Her finnsdet også et dilemma, sier Espen.– Omsorgen mellom ungdommenemå tidvis begrenses fordi deunge skal ikke bære for mye avhverandre på sine skuldre. De harekstrem omsorg for hverandre.Forkynnelse- Det å være ærlig med livet sitt iforkynnelsen er veldig viktig og åvære raus med medlidelsen. Av ogtil er det lov å si at ting er meningsløst.Jesus hadde det også kjipt. Haner den eneste som har blitt forlatt avGud. Men dette betyr ikke at vi leggerlokk på alt det fantastiske Gudhar gitt oss i Jesus.Forbønn og stillhet- Vi prater ikke bare, vi praktisererogså. Om så det er de mestbanale ting de vil ha forbønn for, såber vi om det. Jeg har bedt for etmarsvin! Men gjennom dette fårungdommene tillit til oss slik at dekan komme med ting som virkeliger alvorlig.Lovsanger- Vi prøver å finne lovsanger medsmak av jord. Det er lovsanger vihar droppet deler av, fordi vi ikkeklarer å identifisere oss med det. Viønsker å gi rom for klagen, salmeneer jo fulle av det.RetningTil slutt konkluderer Espen Haslemed at det finnes grenser for hva etkristent fellesskap kan tåle av smerte:– Men vi må la livets spenn fåplass! Min drøm er at kirken kanromme alt fra jubel til klage, bådejord og himmel, romslighet og tydelighet,og at vi lar Guds kraft fåvirke i blant oss.13 esseys om TROMen Jane Christin snakket også om læreresom virkelig brydde seg og om en fin dialogmellom skole og hjem. – Tenk om alle var somlærerne mine! Jeg kan ikke få rost dem nok.Hør på barna!– Det viktigste jeg kan si til dere ungdomslederei dag er; hør på barna! Hvis du vet om enlignende situasjon, hør ikke bare hvordan detgår med foreldrene hjemme, men hør hvordandet går med barna selv. Les signaler! Og husk:Lov aldri å stille opp hvis du ikke kan. Dettekommer fra bunnen av mitt hjerte. La det aldribli med løftene! Hold alltid det som dere lover!Skaff dere kunnskap. Lær å forstå! Sa UKT-konferansensyngste, men tøffeste foreleser.■ Kom Forlag har utgitt en boksom inneholder 13 esseys om troensulike sider, redigert av MF-professorJan-Olav Henriksen. Boken er opptattav troens plass og rolle som personliglivstolkning og som et sentralt elementi menneskelig samhandling.Troen både samler og splitter samtidigsom den er en mobiliserende kraftogså for sosiale og politiske mål.Utgangspunktet for bokprosjektet har,i følge Henriksens eget forord, vært åkjenne troens betydning og troens«koder» dersom en skal forstå de historiskeog kulturelle betingelser somgjelder for samfunnet vi lever i. Deulike bidragsyterne reflekterer overkristen tro, ikke bare fra et innefraperspektiv,men også i forhold til filosofi,arkitektur, psykologi og sosiologi,samt i forhold til media og menneskerskonkrete livserfaringer. Bokener også opptatt av hvordan en dialogiskkristen tro på en konstruktivmåte kan møte andre former for tro.De øvrige bidragsyterne er GunnarDanbolt, Kristin Solli Schøien, IngerFurseth, Pål Ketil Botvar, KnutLundby, Leif Gunnar Engedal, GryStålsett Follesø, Tore Frost, Bernt T.Oftestad, Jan-Olav Henriksen, NottoR. Thelle, Anne Hege Grung og ArilEdvardsen.Blant temaer som tas opp er: Denkristne tro i bildets prisme: Tro, kjønnog livshistorie; Hva tror nordmennpå; Tro i det offentlige rom; Gudserfaringog idenitetsdannelse; Hva trortvileren på; Hvordan tro kan helbredeeller ødelegge; Hva er kristen tro imøte med annen tro; Troen, ordene ogstillheten; Tro som flytter fjell.

Side 10liturgirevisjonenJan Schumacher skal jobbe på heltid med ny tekstbok:Mer fleksibel høymess– Den nye liturgien for Dennorske kirke utvikles ispenningen mellom dettradisjonelle og det nye.Mellom det universelle ogdet lokale.Tekst: Lars Unar Størdal Vegstein Foto: Marianne TorpDet sier førsteamanuensis Jan Schumachersom sitter i Nemnd for gudstjenesteliv(NFG). Fra 1. januar blir han av Kirkerådetkjøpt fri fra MF i et halvt år for å arbeidemed ny tekstbok for Den norske kirke,som ledd i gudstjenestereformen.Større fleksibilitet– Utgangspunktet for reformen har værtet ønske om større fleksibilitet i de ulikeleddene av høymessen. Vi vil legge til rettefor en gudstjeneste som er stedegen, altsåat den enkelte menighet får sette preg påsin gudstjenestefeiring. Menigheten skalinvolveres i utformingen av gudstjenestenog i det arbeidet som finner sted før gudstjenesten.Dette skal ikke være forbeholdten liten gruppe profesjonelle, men være etrom for samhandling folk imellom. Liturgibetyr jo egentlig «det folket gjør», altså noemenigheten gjør sammen. På denne måtenåpner vi for økt variasjon i gudstjenestene.Dette vil for eksempel komme til uttrykkgjennom kirkebønnen, hvor bønneemnet istørre grad enn i dag vil ha lokale islett,forteller Jan.Nemd for gudstjenesteliv som lederdette arbeidet, har fem underutvalg somhver jobber med sin del av gudstjenesten.Disse er (I) gudstjenestens inngang, utgangog forbønn, (II) ordet, (III) dåpen, (IV)nattverden og (V) salmene.Utvidet tekstreportoarSchumacher skal lede utvalget sombefatter seg med ordet, det vil si lesninger,salmesang og preken. I tillegg har utvalgetansvaret for kirkens nye tekstbok. Denmest påfallende endringen er at tekstbokenssyklus utvides fra to til tre år.– Endringen er dels følge av en internasjonaløkumenisk tendens. De fleste kirkesamfunnenedet er naturlig å sammenlikneseg med, benytter en leseplan på tre år.Dessuten har vi fått tilbakemeldinger framange som føler behov for å utvide reportoaretav tekster. Dagens tekstbok inneholderto rekker av tekster, mens den nye skalha tre. Til hver gudstjeneste hører én tekstfra Det gamle testamente, én evangelietekstog én tekst hentet fra brevlitteratureni Det nye testamente. Vi skal utvikle et nyttFørsteamanuensis ved seksjon for kirkehistorie på MF, Jan Schumacher, er fra 1. januar og ethalvt år framover engasjert av Kirkerådet for å arbeide med liturgireformen.årssett av slike tekster, samtidig som viskal gjennomgå i detalj de to rekkene somvi allerede har. Det er mangt som ermodent for endring. Vi er i den heldigestilling at vi kan nyte godt av det arbeidetvåre svenske og finske søsterkirker hargjort på dette feltet. Uten å kopiere, kan visom søstre og brødre i den lutherske kirkefamilienlytte til dem. Hos både svenskeneog finnene ser vi at tekster som omhandlerskaperverket og Guds rolle som skaper oglivgiver har fått større plass. Dette er en

Side 11sseliturgi– Liturgi betyr jo egentlig «det folketgjør», altså noe menigheten gjør sammen.Jan Schumachermeget interessant utvikling, ettersom detav slike tekster følger en del spørsmål. Idag vet vi mer enn våre forfedre om hvajorden og naturen omkring oss tåler – oghva den ikke tåler. Hvordan skal vi sombefolker skaperverket forvalte det? Detteer et tema som må inn i våre gudstjenester.Temabasert?– I hvilken grad legger dere direkte føringerfor temaet for gudstjenestene?– Vi har en tradisjon, om enn ikke veldiggammel, for at hver søndag har etbestemt tema. Her står vi overfor enavveining. På den ene side vil vi bevaredenne tradisjonen, samtidig som vi vilunngå å legge bånd på tekstene. En tekstlever sitt eget liv, og lar seg vanskeligfange opp av bare ett tema. Temaene børikke bure tekstene inn i bestemte fortolkningerdiktert ovenfra, men snarere åpnetekstene. I dagens tekstbok er det ikkeangitt bestemte temaer for bestemte søndager,men det har versert i lærebøker ogi tekstgjennomgåelser. Når den nye tekstbokenskal utformes, blir spørsmålet omvi skal navngi søndagene viktig.Det er ikke bare lesetekstene som skalfornyes. Som del av reformen skal ogsåsalmebøkene skiftes ut. Undergruppensom arbeider med salmer er i full svingmed å utarbeide to nye salmebøker.– For det første vil vi få en ny grunnleggendeantologi, en bok der vi finner «kjernesalmene».For det andre utarbeides deten tilleggsbok med nyere salmer, som kanskiftes ut oftere enn «grunnboka». Og somom ikke det var nok, tenker en seg en«salmebase» på nettet, hvor en finner nyskrevnesalmer. Vi kan ikke late som ominternett ikke eksisterer. Tvert om må vibenytte de mulighetene for deling avgodene som ligger i mediet. Heldigvis harvi mennesker blant oss som skriver salmeri dag. En nettbasert salmebok kan gioss muligheten til å ta de nyeste salmene ibruk.Fornyelse– Ingen skal beskylde dere for ikke å hengemed i tiden. Apropos: lytter dere til ungdommeni arbeidet mot ny liturgi?– Jeg føler meg trygg på å svare ja pådet, ettersom det var Ungdommens kirkemøte(UKM) i 2003 som ga støtet til gudstjenestereformen.Kirkemøtet fant at UKMhadde satt fingeren på noe svært viktig,og ble overbevist om at Den norske kirkenvar moden for en slik reform. Nemda ersammensatt på en slik måte at alle interessenetil alle aldersgrupper er godt ivaretatt.– Noen frykter at kirken skal forandre segfor mye. I en broket og ustadig tid skal denvære en dør til det evige og uforanderlige. Eren slik skepsis berettiget?– Enhver fornyelse skjer innenfor rammenav en tradisjon. Trosbekjennelsen,forbønnen og nattverden utgjør struktureni gudstjenesten. Disse handlingene liggerfast, dels på grunn av sin alder, de harlange historiske røtter. Men i tillegg – ogtrolig enda viktigere – er det nettopp disseleddene som binder oss sammen i nåtiden,fordi de er felles for alle kirkesamfunn.At denne troens grunnleggendegrammatikk er felles, til tross for at denkommer til uttrykk på forskjellige språk,har stor verdi. Et meget godt uttrykk fordette er tilhørerne til Peters tale på pinsedagen:«vi hører dem tale om Guds storverkpå våre egne språk». I dette utsagnetligger denne spenningen mellom det universelleog det stedegne. Videre er detviktig å huske på at liturgi er ikke alenebøker og teologi – det handler også omsamhandling. Jeg mener at det bør liggeen raushet til grunn for alt gudstjenestearbeid.Bare slik kan den bli bedre. MedPaulus: «prøv alt og hold fast på detgode».Idar Kjølsvik har disputert■ Fredag 6. oktober forsvarte Idar Kjølsvik sindoktoravhandling «Kreuz und Aufersteung alsGeschichte - und Gegenwart?». Den er en undersøkelseav hvilken betydning historieforståelsenhar i Jürgen Moltmanns lære om den nærværendeKristus. – Teologi og kirke må forutsette atJesus Kristus her og nå er samme person sombåde den fortidige og framtidige Kristus.Kjølsvik ser også nærmere på både Multmannspneumatologi og ekklesiologi, mener Kjølsvik.En sentral posisjon i avhandlingen er atMoltmann, tross sine verdifulle bidrag til en teologiskhistorieforståelse, likevel ikke forstår dennærværende Kristus på en sakssvarende måte.Det gjelder ikke minst hans manglende forståelseav Kristus i Kirken. Avhandlingen forsøker ågi teologiske korrigeringer ved tanke på detutviklingspotensial som Moltmanns teologi har.Samtidig er læren om Jesu nævær et viktigaspekt for teologien i sin alminnelighet og forKirkens framtid.Opponenter var professor teol. dr. AntjeJackelén fra Chicago, professor teol. dr. CarlReinhold Bråkenhielm, Uppsala og professor dr.philos. Peder Gravem, MF.Foto: Leif Arne HolmeNy bokVåre fremste fagfolk skriver innsiktsfullt omkristen tro både på det individuelle planog sett i et samfunnsmessig og kultureltperspektiv. Red. Jan-Olav Henriksen.Selges i bokhandel eller fra forlaget, pris kr 248,-.Kom forlag, tlf 40 40 88 88post@komforlag.no www.komforlag.no

Side 12aktueltMF tilbyr menighetspedagogisk videreutdanning:Kirken som lærendeDen første undervisningsukaav det 2-årige videreutdanningsprogrammetiMenighetspedagogiskvidereutdanning (MPV)som MF har utviklet isamarbeid med Preste- ogKateketforeningen, bleavviklet i september.Kurset setter fokus pålæringsprosesser somskjer i enhver organisasjon,også i kirken.Tekst: Terje Hegertun Foto: Marianne Torp– Dette skal gi de 22 deltakerne mulighettil å hente inspirasjon og ideer til åutvikle menighetene som lærende fellesskap,sier emneansarlig for kurset, førsteamanuensisHeid Leganger-Krogstadtil Lys&Liv. Sammen med professorSverre Dag Mogstad er hun fagligansvarlig for denne menighetspedagogiskevidereutdanningen som har bådekateketer og prester som målgruppe.Utdanningen strekker seg over to år oger på 30 studiepoeng.– Det er ekstra gledelig at vi har ennoenlunde lik blanding av kateketer ogprester. For oss er dette viktig, siden deter disse to profesjonene i kirken som haret særlig ansvar for den kirkelige undervisningen,sier Leganger-Krogstad.– Undervisningen skal være lokalt orientert,og som et ledd i dette tas det siktepå at alle skal bli involvert i noen nyutvikledeprosjekter i egen menighet.Et vendepunktBakgrunnen for kurset, som ligger påmasternivå, er at kirken i dag står ved etvendepunkt i sitt undervisningsarbeid.Trosopplæringsreformen, KRL-faget, nyebarne- og ungdomskulturer som trerfram, de voksnes etterspørsel etter livsforankringsamt det faktum at kirken fårstadig flere yngre pensjonister, har skaptnye betingelser for kirkens katekumenat.Kurset, som har fått navnet «Kirkensom lærende fellesskap» (MPV501) skalbidra til å revitalisere bildet av menighetensom et legeme, hvor alle kroppsdelerhar lik verdi og er like nødvendige.– Dette kan få konsekvenser for denorganisasjonsmessige og pedagogiskeKurslederne samlet på Lovisenberg, fra venstre: Barne- og ungdomsprest Cathrine Grutle,førsteamanuensis (MF) Heid Leganger-Krogstad, prost og Fagrådsleder for Presteforeningensfagråd for kateketikk Anne Sofie Haarr, kapellan Øystein Wang og prosjektleder Jarl Eidjord.tenkningen i en menighet, sier Leganger-Krogstad som er godt fornøyd med gjennomføringenav den første kursuken ogfor oppslutningen om kurset.Otto Hauglin undervisteLeganger-Krogstad forteller at manfagmessig drar veksler på moderne organisasjonsteori.– Otto Hauglins forelesningerom lærende organisasjoner blespesielt godt mottatt av studentene, fortellerhun. – De deltok også på UKT-konferansensamme uken og fikk dermed etinnblikk i hvilke spesielle temaer somkristne ungdomsledere er opptatt av oghvordan ungdomsteologien tilrettelegges.I tillegg underviser vi i pedagogikk ogkirkeutvikling, og vi har et spesielt fokuspå hvordan vi kan tilrettelegge for læringpå tvers av kjønn og profesjon. Vi forsøkerå ha en helhetlig fellesskapstenkninggjennom hele kurset, sier Leganger-Krogstad. Hovedboken som det undervisesfra er Norma Cook Everists kjentebok «The Church as learning Community».MF har det faglige og administrativeansvaret for kurset og samarbeider medFagråd for kateketikk som er direkteinvolvert i gjennomføringen av det, samtbasisgruppene som er etabert.■ 31. oktober er som kjent en viktig datofor verdens lutheranere. Dagen ble markertpå sin måte også på MF. Her sees frahøyre Kjell Olav Sannes som Luther,Karl Olav Sandnes er bonde og helt tilvenstre Øystein Lund som den luthersketeologen Johan Arndt.

sr-spaltenSide 13e fellesskapGud - la dittrike komme!I september var jeg deltaker på konferansen«La riket ditt komme» på MF. Det varinspirerende dager, og jeg sitter tilbakemed mange innspill og drømmer omhvordan vi kan være med og «la Gudsrike komme».Tanken om Guds rike er noe som haropptatt meg den siste tida. Når jeg serrundt meg, blir jeg stadig klar over hvorlangt fra Guds planer denne verden er.Blant de personene som omgir meg tildaglig, blant mennesker som bor i Osloog ellers i verden, er det mange somikke har det bra.En av deltagerne, Bente Elton Jacobsen i samtalemed Anne Sofie Haarr.Kurset startet på Lovisenberg og fortsatte senere påMF. Prester, kateketer, menighetspedagoger, teologerog prosjektarbeidere i trosopplæringen deltok.Vi har stadig nye debatter om hvordandet egentlig står til med den jorda vi ersatt til å forvalte. Og selv om det ser utsom om det er vanskelig å bli enig omhva som egentlig skjer og hva som erårsaken, er de fleste enige om at tingkunne gått bedre. I tillegg er det ikke såvanskelig å få med seg at for mangemennesker er Gud en som de ikke tarmed i beregningen for hvordan de skalleve livet sitt.Samtidig ser jeg glimt av Guds rike idenne verden! Jeg ser det i møte medmennesker rundt meg, og i det han gjør idenne verden, når jeg ser etter. Gudsrike er midt i blant oss, men likevel berjeg: «la ditt rike komme, la din vilje skjepå jorden som i himmelen». Jeg ber fordijeg ønsker at denne verden skal bli merlik det Gud ønsker for den.Midt oppe i dette, sitter jeg bøyd overhebraiske gloser og bøker om treenighetog Guds åpenbaring. Av og til spør jegmeg hva alt dette har med Guds rike ågjøre. Svaret er at jeg bruker tid på dettefordi jeg tror det gir meg kunnskap omhvem Gud er, og hva det vil si å være endel av hans kirke på jorda. Og jeg tror atdet å være kirke, er å gjøre Guds rike littmer synlig og hans vilje litt mer rådene idenne verden.MFs rektor møtte paven■ Rektor Vidar L. Haanes var invitert som foreleser i Vatikanet på en europeiskutdanningskonferanse i sommer. Der fikk han hilse på Paven som kjente til MFsom et luthersk fakultet. Han var svært interessert i å høre om de katolske studienepå MF og sendte sine hilsener, og da spesielt til de katolske studentene.Maria VassliGjære, representantfor bachelorstudieneiStudentrådet

Side 14forskningStipendiat Bård Eirik Hallesby Norheim forsker i forståelsen av Jesu næÅ utvikle en tro somHva betyr det at Jesus ernærværende? Hva skalman gjøre for at konfirmasjonstidenikke gir ungdommeret blaff av kristentro, men noe som varerhele livet?Tekst : Lars Unar Størdal Vegstein Foto: Marianne TorpEn del av MFs prosjekt om ungdomsteologier Bård Eirik Hallesby Norheimsforskningsprosjekt Christ present in thepractices of youth ministry? A theology ofthe practices of youth ministry based onLuther's doctrine of the presence ofChrist. Hallesby Norheim er tilsatt fra ogmed september og skal arbeide medavhandlingen de neste fire årene.– Hva handler avhandlingen om?– Innen det vi kan kalle den nye skolenav ungdomsteologi er det en veldig interessefor hvordan en forstår Jesu Kristinærvær i kristne praksiser. Det sammefokuset ligger også i konfirmantplanen,hvor det heter at «Jesus har knyttet løftetom sitt nærvær spesielt til dem som leveri fellesskapet som hans disipler, som samlesom Ordet og sakramentene, lovprisningenog bønnen». De siste årene har detblitt skrevet hyllevis med bøker om dette.Et eksempel er Kenda Creasy DeansPracticing Passion: Youth and the Questfor a Passionate Church. Dean hevder ateneste måten å møte ungdommers lidenskapeligesøken etter identitet og meningpå er å gi dem autentiske møter medlidenskapen i fortellingen om JesusKristus. Målet for konfirmasjonen er atungdommene skal vokse som Jesu disipler.Når en skal vokse som en Jesu disippeler det avgjørende å finne ut hvor hanbefinner seg, så å si. Hvordan er han nærværende?Satt på spissen: finnes det praksisersom er mer kristne enn andre?– Min konfirmasjonstid var mer preget avfotball og morsomme leker enn «autentiskemøter med lidenskapen i fortellingen om JesusKristus». Er det negativt?– I bøker som har utkommet de sisteårene har vi sett et oppbrudd fra det «programdrevne»ungdomsarbeidet, medfokus på hvor mange som er innommøter, hvor mange som konfirmerer segeller deltar på hjelpelederkurs. Det er ikkeslik at disse tingene er uviktige, men etensidig programdrevet fokus kan bidra tilat en overser de viktigste spørsmålene: I– Jeg føler meg privilegert som får lov til å arbeide med dette temaet, sier stipendiat Bård EirikHallesby Norheim, tilknyttet seksjonen for praktisk teologi ved MF.hvilke praksiser er Jesus «spesielt» nærværende?Er det avgjørende, som det ståri Matteus 18,20, at «to eller tre er samlet imitt navn»? Hva er det som sikrer Kristinærvær? Er det knyttet til at Gud blirmenneske i Kristus? Handler det omhvordan vi ber og lovsynger?– Hva er det som gjør dette til ungdomsteologi?– Både hos Dean og i konfirmantplanener dette knyttet til identitetsutvikling. I enpostmoderne tid tenker Dean m.fl. at ungdommerhar en uferdig og fragmentariskidentitet. Dean understreker derfor behovetfor å gi et møte med «konsistentandre» gjennom en tydelig kristen praksisde kan bryne seg mot, slik at de kanutvikle en kristen identitet. Dette er, ettermitt syn, også implisitt i målet for konfirmsjonstidenidet vi sier at menneskeneskal vokse som Jesu Kristi disipler. Daholder det ikke at man har flinke lederemed «draget» på ungdom. Vi sliter nårtroen sentimentaliseres til ungdomstidenog ikke bygges for å vare livet ut.– Hvordan kan man «påvise» Kristi nærvær?– Det er et vanskelig spørsmål. Jegkommer ikke til å ta for meg x antallpraksiser, for så å måle hvor mye Jesus ernærværende i den og den praksisen. Detgrunnleggende spørsmålet blir hvordanvi forstår Jesu nærvær. Her er Luther enviktig kilde for meg. Han tar opp dissespørsmålene i diskusjon med Zwingli ogde reformerte. Det som gjør denne disku-

u nærvær i kristne ungdomspraksiser:varersjonen interessant, er at de som drivermed ungdomsteologi i USA stort settskriv med eit reformert eller pentekostaltutgangspunkt. Dean t.d. er metodist.Jeg skal ta for meg Deans ogLuthers bøker og sammenlikne deresforståelser av Kristi nærvær knyttet tilpraksiser. Ut fra dialogen mellom de tovil jeg forsøke å bygge en ny teologi.– Hvorfor vil du arbeide med dette?– Når jeg forsøker å fordype meg iGuds rikes hemmeligheter, er det joblant annet for min egen del. Jeg harjobbet med ungdom på en eller annenmåte de siste fjorten årene, så det erhelt naturlig for meg. De siste tre årenehar jeg jobbet som misjonær i Estland.Der har tre generasjoner vært avskåretfra den kristne praksistradisjonenunder kommunismen. Da blir de spørsmålenejeg stiller i avhandlingen minskåret helt inn til beinet: hva skal vidrive med og hvorfor skal vi gjøre det?I Estland er det et enormt valg for bådeunge og gamle å skulle bli kristen. Dablir det avgjørende å spørre hvilkepraksiser det er som holder en vedtroen, som fostrer disippelidentiteten?Dette er spørsmål jeg brenner for.– Hvordan blir omstillingen fra feltarbeideti misjonen og menigheter til detabstrakte og teoripregede arbeidet mellompermer?– Man tar jo med seg erfaringene fraegen praksis inn i teorien. Min konejobber dessuten som menighetsplanter iRælingen, så jeg frykter ikke å bli heltavskåret fra virkeligheten. Når det ersagt, tror jeg man trenger en vissavstand for å bety noe for den direktepraksis. Som misjonær har jeg selverfart hvor viktig det er at noen tar etskritt til siden og fordyper seg, slik atde som jobber i felten får input. Jegføler meg utrolig privilegert som får lovtil å arbeide med dette.PersonalnyttSide 15Endre Epland slutter ved utgangen avnovember 2006 som vaktmester etter nærmere6 år ved MF. Han går over i stillingensom prosjektleder i Frelsesarmeen Eiendom.Terje Stordalen er fra 1. september ansattsom førsteamanuensis i GT ved Teologiskfakultet, UiO. Han er innvilget 1 års permisjonfra sin professorstilling ved MF.JohannesgårdenRetreat: 22.-26.nov.30.nov. -3.des.22.-26.des.2007 :16.-25.feb.13.-18.mars27.april-1.mai(tause retreater2-9 døgn)Åpne dager i påsken5.-11.mars:Retreat med innføring i kontemplativbønn v/Seamus CullenÅpent for grupper utenom retreatene.Info og program: tlf. 62 36 01 152372 Brøttum v/ Lillehammerwww.johannesgarden.noBli med på MF-oppgaven!I tillegg får du skattefradrag!MFs givertjeneste er fortsatt veldig viktig og helt nødvendig. MF eravhengig av mange små og store gaver for å kunne utdanne menneskertil viktige tjenester i kirke, skole og samfunn. MF feirer 100 år i 2008. Vitrenger å ta i et ekstra løft i tiden frem til jubileet. Oppgavene er mange,men spesielt ønsker vi å fullføre kapellets utsmykning og sette helt istand huset som trenger utvendig oppussing som bytting av vinduer ogreparering av fasaden.Gaver til MF kommer under regelen for forskningsinstitusjoner ogi tillegg til eventuelle gaver til andre frivillige organisasjoner. Dukan trekke fra 10.000 eller maks 10% av inntekten din. Personligegaver til MF blir innrapportert til Skattemyndighetene med tanke påskattefradrag hvis vi har ditt fødselsnummer.Bankkonto: 3000 17 41841Ta deltidsstudier i KRL mens du er i jobb!Nye kurs starter våren 2007 i Oslo.1. KRL 1 (15+15 sp) og KRL 2 (15+15 sp)Det blir undervisning 8 lørdager med oppstart 13. januar.Kursavgift pr. semester: 2500,-Søknadsfrist: 1. desember 2006For mer informasjon: www.mf.no/videreutdanningMidtøsten-konflikten - politiske og religiøse perspektivEtterutdanningskurs for lærere i ungdomsskoleog videregående skole 2. - 3. januar 2007Tema:•Ulike posisjoner i den norske Midtøsten-debatten•Historisk og politisk bakgrunn:- for Israel/Palestina-konflikten- for sionisme og antisemittismen•Casestudier•Global terrorisme med røtter i Midtøsten•Jerusalem - Israel/Palestina. Hellig sted for tre religioner•Religionsdialog i Midtøsten•Israel i norsk kirkeliv•Midtøsten i undervisningenPb 5144 Majorstuen, 0302 OsloTlf.: 22 59 05 00 Faks: 22 50 05 01E-post: post@mf.nohttp//www.mf.noBidragsytere: Are Hovdenak, Hilde Henriksen Waage, HermanKahan, Anders Romarheim, Jacob Melchior, Trond Bakkevig,Basim Ghozlan, Oskar Skarsaune, Harald Skjønsberg, TrudeKursavgift: Kr. 750,- (inkludert lunsj)Påmelding: Innen 4. desember 2006For mer informasjon: www.mf.no/etterutdanningKontaktinformasjon:Pb. 5144 Majorstuen, 0302 OSLOTlf.: 22590500, Faks: 22590505

Side 16konfesjonsstudieneTverrkonfesjonell undervisningsform på MF:Fellesstudier om troen,dåpen og ÅndenDe konfesjonelle studieneved MF har bl.a. resultert ien spennende tverrkonfesjonellundervisningsformom sentrale temaer i denkristne tro.I høst har det vært åpne forelesninger ifordypningsemnet KRL237 som omhandlerden kristne initiasjonen og forholdetmellom begrepene tro, dåp og åndsdåp.Dette er et av de pentekostale kurstilbudene,og det har vært lagt til ettermiddagstidfor at også andre interessertekunne ha mulighet for å følge undervisningen.Kurset har vært kjørt to gangertidligere.- Det spesielle med dette kurset er at vihar valgt å trekke inn ressurspersonersom tilhører tre ulike trostradisjoner, denpentekostale, den katolske og den lutherske,forteller emneansvarlig og koordinatorfor det pentekostale studietilbudet vedMF, Terje Hegertun. – Det har vært særlignaturlig å gjøre det i dette kurset, siden vispør om forholdet mellom troen, dåpenog Ånden med vekt på bibelteologien ogde første 800 år av kirkens historie. Depentekostale perspektivene danner etnaturlig tyngepunkt i faget, men vi harvært bevisste på å speile andre perspektivermed det resultat at vi avdekker noenfelles røtter og at det er mulig på enrespektfull måte å reflektere ekumeniskomkring svært sentrale begreper i denkristne dogmatikken, sier Hegertun.I høst er det stipendiatene TerjeHegertun og Sigurd Hareide som representererhenholdsvis pinsebevegelsen ogden katolske kirke som har delt undervisningenmellom seg. De har vært til stedesammen under forelesningene og dialogenmed studentene. Tormod Engelsvikener også knyttet til kurset som foreleser.– Dette er en undervisningsform som vifår gode tilbakemeldinger på. StudenteneLærerne Sigurd Hareide (stående til høyre) ogTerje Hegertun (bak til venstre) sammen mednoen av studentene som har fulgt KRL237 påtirsdag ettermiddag og deltatt aktivt i de tverrkonfesjonellesamtalene som har vært ført.får være vitne til et stykke praktisk ekumenikki selve auditoriet, noe som er enspennende sideeffekt av MFs konfesjonellestudietilbud. Samtidig får vi etablert enfaglig dialog med studentene der vi tarderes spørsmål og prosesser på alvor ogder vi heller ikke viker tilbake for å snakkeom forhold vi er uenige i, sier Hegertun.Begge lærerne berømmer studentenefor deres engasjement og vilje til å delta iden teologiske samtalen.I en kommentar sier Sigurd Hareide atdet har vært en spennende og lærerikerfaring å delta på kurset. – Pinsevennerog katolikker har noen felles anliggender idåpsteologien, selv om det også er forskjeller.Oldkirkens dåpspraksis og teologiutfordrer og beriker kristne i alle konfesjoner,sier Hareide til Lys&Liv.

Side 17«Statskirkeordningen bør avvikles»Menighetsfakultetet erhøringsinstans i stat-kirkespørsmåletog har sendtsin innstilling til departementetet.Innledningsvis beklager MF at et statligutvalg ikke i større grad har forankret sineforslag til en nyordning av forholdet mellomstaten og Den norske kirke i en merhelhetlig refleksjon omkring statens religionspolitikk.MF mener at tros- og livssynspolitikkenmå være forankret i tros- oglivssynsfrihet som en grunnleggende menneskeligrettighet. Det betyr at både alleborgere og de ulike tros- og livssynssamfunnmå få sine grunnleggende rettigheterrespektert på dette området. Det betyrogså at staten ikke må opptre diskriminerendepå dette feltet. Om kirken likevel ikraft av sin spesielle rolle som tradisjonsbærerlikevel gis en særstilling, må detteuansett ikke føre til at andre tros- og livssynssamfunneller deres medlemmer fårsine rettigheter innskrenket på noen måte.MF støtter utvalgets forutsetning om atstaten også uavhengig av statskirkeordningenbåde kan og bør føre en aktivt støttendepolitikk overfor tros- og livssynssamfunnene.Gjennom en slik politikk kanstaten aktivt sikre den enkelte borgers retttil utøvelse av tro og livssyn.MF mener videre at statskirkesystemeter problematisk i forhold til en videre forståelseav prinsippet om tros- og livssynsfrihet.Statskirkeordningen kan på den eneside oppfattes som et uttrykk for ett trossamfunnsog noen borgeres privilegertestilling i forhold til andre. Man gjør klokt iå lytte nøye til livssynsminoriteters beretningom å føle seg diskriminert som enkonsekvens av statskirkeordningen. Statskirkeordningentar heller ikke godt nokvare på Den norske kirkes egen religionsfrihet.Det er problematisk at viktigeavgjørelser for kirken tas av politiske organersom er valgt i allmenne valg i befolkningen,og som ikke primært er valgt for åstyre kirken. Det er problematisk at Dennorske kirkes organer ikke har det avgjørendeord i utvelgelsen av sine fremsteledere (biskoper og proster). Etter vårmening taler både hensynet til minoritetenesog til Den norske kirkes tros- og livssynsfrihetfor en avvikling av den nåværendestatskirkeordningen.Statskirke-spørsmålet er ikke bare etspørsmål om Den norske kirkes rolle isamfunnet, men ogsåom å finne en kirkeordningsom best stemmeroverens med en teologiskforståelse av kirken.Ut fra en teologiskbetraktning har kirkeog stat hver sin begrunnelseog hensikt.Etter vår oppfatninger det nå på tide at dennorske kirke blir etselvstendig rettssubjektog får en organisasjonhelt skilt fra staten. Detbetyr at statskirkeordningenetter vår oppfatningbør avvikles, menat det gjennomføres påen måte som sikrer kontinuitet,og slik at ingenopplever at de mister«sin kirke».En avvikling av dennåværende statskirkeordningenfordrer atforholdet mellom statenog Den norske kirke blir ordnet på en nymåte. Etter vår mening er en lovforankretfolkekirke å foretrekke. Denne kirkeordningenvil oppleves som det minst radikalebrudd med nåværende ordning, og markereden særstilling Den norske kirke fortsattvil ha i overskuelig framtid. Når detgjelder finansieringen, støtter MF forslagetfra flertallet i Gjønnes-utvalget som forutsetterat offentlige bevilgninger fortsattskal stå for hovedfinansieringen av denkirkelige virksomhet, men at dette børkombineres med en form for medlemsavgift.Les innstillingen i sin helhet på ODIN:http://www.dep.no/kkd/norsk/dok/hoering/paa_hoering/043051-080020/dok-bn.htmlmf alumni25 år siden PraktikumVåren 1981 var et stort kullferdig med praktikum. 1. september2006 var det festdagfor sølvjubilantene. Dagenstartet med besøk i KirkensHus og fortsatte på MF hvordet var lunsj, faglig seminar,liturgisk andakt og omvisning.På kvelden var det festmiddagog mimring.Festdeltagere fra venstreGuttorm Eidslott, Jan Opsal,Aud Sissel Nerhus, Einar ArneSkudal, Trygve JohanJohansen, Hans Olav Westen,Tor Ivar Torgauten, FredGrytting Høiesen, OlavØygard, Geir Hansen, KnutAlfsvåg, Trond Wathne, AstriHauge og Arne Jarand Hobbel.AsbjørnFinholtAdvokatPostboks 7,2001 LillestrømTlf 63 81 60 80

Side 18StudenterNye studenter ved MF høsten 2006I høst er det studenter fra nesten alle fylkene.ØstfoldAndersen, Marius Albert, HaldenAslakstrøm, Hans Petter, HaldenEngebretsen, Cato, SarpsborgFinstad, Kirsti Glomsager, EidsbergHals, Egil Arne, HaldenHansen, Gerd Pernilla, SarpsborgHolberg, Katrine, HaldenJensen, Rolf Arthur, EidsbergKleiven, Anne Gangnes, RømskogLarsen, Maria Sannes, TrøgstadMunthe, Lorna Kathrin, MossSolbakken, Kristin Renate, GreåkerStoksbjerg, Odd, TomterAkershusAurlien, Halvor, NesoddenAurlien, Åshild, NesoddenBekkvik, Solveig Bjørnø, SkedsmoBerge, Anne, ÅsBerntsen, May Britt Kvendseth,NittedalBjurulf, Margit Helena, AskerFahre, Heidi Marie, AskerFält, Måns Olof Ragnar, AskerGranlund, Solveig, RælingenGrøndal, Gry Merete, Aurskog-HølandHannevik, Catrhine, SkiHarsund, Carina, OppegårdHenriksen, Steinar, SkedsmoHoldhus, Anette, BærumHovden, Kristina, NannestadHvalvik, Margrete, NittedalIuell, Harald, AskerJørpeland, Lene Helliesen,SkedsmoKalvå, Randi Helene, LørenskogKordahl, Benedicte Jahr, BærumKvernevik, Annette Dreyer,LørenskogLangeland, Sjur, GjerdrumLindseth, Jan-Christian, RælingenLunde, Sigrunn, LørenskogMalinowski, Richard Edward, SkiMathisen, Lillian, AskerMjåset, Simen, AskerMoe, Mads, EnebakkNordhus , Jill Kristina, BærumNordlie, Kåre Haldor, AskerOrre, Knut, BærumRøger, Dorrith Harestad, NittedalSchatvet, Mari Os, SkedsmoSchou, Kari, Aurskog-HølandSmith, Christoffer Klemeyer,BærumStorberget, Liv, AskerStørbu, Kjersti Marie, NittedalVan Lam, Alexander, SkiVedvik, Kim-Andreas, AskerWesterhagen, Stine, NesWong, Marie Charlotte Anker,OppegårdØstreng, Hans-Petter, LørenskogAambø, Carl Steffen, EnebakkAandstad, Synnøve, Aurskog-HølandOsloAbrahamsen, AbrahamAli, RazvanaAli, ShujaArmansdottir, Katarina OskArnestad, Gudrun MarieAuli, Ingunn ØdegaardBerge, Lars JølleBergset, Lene HoplandBergstrøm, Tone FirmanBlindheim, KristinBlom, Henrik RobertBorgersen, Ane Margrethe SundeBorn, HildeBrekke, Idunn ReisæterBøe, SjurBørjesson, Ragnhild SophieDanielsen, Jon AndréEbitu, Anne Katrine SandnesEkern, IngunnEngen, EllinorErsvik, FrankFagervik, KetilFagervik, Silje MalinFlaa, Mari Charlotte BjørkFrydenborg, JonFyrstro, IngeborgGjelsås, HeleneGjeruldsen, Silje KristineGjærum, Carl EspenGåsvatn, SteinarGaathje, ØyvindHammershaug, Silje Iren SørlieHaugstad, Marianne KilliHoksnes, KristianHuuse, IselinHaakonsen, Arthur NikolaiJohansen, Anniken MarieKaur, ManmeetKinserdal, FrodeKonstali, LineKristoffersen, Dan ChristianStubberudKristoffersen, Eirik HåvardKvarstein, Anne-KariLangerud, WilliamLe Phuc, HongLeite, Hans ChristianLerøy, IsabellaLilleby, Mari HeleneLimbach , Annette GiselaLindebø, BjarneLohne, Cecilie VictoriaLund, Arne ThomasLøhaugen, Leif ArneLøvseth, Geir RogerMathisen, Eilen ChristinaMoldskred, ThomasMolnes, Trude ElisabethMyhren, Audun StrandaMørch, TrineNguyen, Thi Quynh MaiNordby, Kirsten HildeNorlund, Åse KristineNæss, AlexanderOftedal, Berit Merete SandOlsen, Bjørn OleRasmussen, KatrineRauan, HeleneReiten, Ole ThomasSabuncu, Mehmet EminSagedal, Therese ÅrikstadSeverinsen, GunnarSkar, Roland RaymondSkrede, LidvarSkree, RuthSolberg, MagnarStensland, IngvildStrand, ArneSudlar, AmpornSødal, SteinarTaxt, Ella-MajTesema, Beruk AmareTømmeraas, Lisa MarieUndheim, Benedikte LindefjellWachenfeldt, Kjell-Richard vonWildendahl, DennisWold, ØivindWollmann, Terje André TovikØen, AndersAadland, ElisabethAalen, Liv ElseAanderaa , JohannesAanje, DavidHedmarkBørjesson, Kristin, HamarEidslott, Ine Fiske, LøtenEngen, Geir, HamarNielsen, Kari, KongsvingerOpplandGranseth, Laila Kristin,LillehammerKyseth, Elin, GjøvikLehre, John, LunnerOlsen, Marit Helene UIvahaug,GjøvikØrbekk, Line, Østre TotenBuskerudBakkevig, Marie Therese, ModumBotolfsen, Erlend, RingerikeFagervold, Simen, RingerikeHeggelund, Ida Maria, DrammenHoel, Inger Birgitte, RingerikeHaare, Elisabeth Danielsen,Nedre EikerJacobsen, Anne Berit, DrammenKornmo, Lasse Wendelbo, LierKreken, Knut, ModumKristiansen, Sigrunn Elisabeth,RingerikeKristiansen, Stine Waaler,DrammenLarsen, Jaron, KongsbergRøyland, Tormod André,Nedre EikerSkogestad, Per Erik, DrammenAakre, Gro Engelstad, KongsbergVestfoldBrekke, Ann Christin, TønsbergBrekke, Cecilie, SandefjordDøvik, Andreas, VåleErlandsen, Thomas, VåleFlak, Birger, VåleGuttormsen, Ingvild, HolmestrandJohannesen, Marianne Bakke,StokkeKristiansen, Johan, LarvikLarsen, Atle, LarvikNordby, Kjersti, LarvikTho, Bjørnar, SandefjordVatne, Hanne Skarning, TønsbergTelemarkBesic, Jasmin Maria, DrangedalBjørnø, Bjørn, SkienFinchenhagen, Kari MargretheAakre, SeljordKristiansen, Heidi, SkienKrogh, Stine Camilla, BambleLøvdal, Kjerstin, KragerøMathisen, Martin Felix Hasseleid,KragerøSerkland, Kristin, PorsgrunnSkimmeland, Victor Berge,PorsgrunnSøvde, Maria, SkienTande, Ingvild, PorsgrunnViken, Ole Helge, SkienWith, Svanhild Therese, NotoddenAust-AgderBerg, Morgan, ArendalBringsverd, Stig, GrimstadEvenstad, Geir Magnus, GrimstadEvenstad, Marte Bragvin, GrimstadFindreng, Knut Ådne, LillesandHansen, Lars Jul, ArendalHåkedal, Jørund, FrolandJensen, Silje, TvedestrandKalvehagen, Inger Hilde Tveit,GrimstadLindemann, Ida Kristine Hjertenes,GrimstadLjosland, Lars Torjus, GrimstadPettersen, Hilde, LillesandSkruverud, Mona JulianahSalimoon, GjerstadStraume, Ingrid, ByglandTreldal, Jannie, BirkenesØdegård, Lars Tore,Evje ogHornnesVest-AgderAlmås, Ingrid, LindesnesAndersen, Jorund, KristiansandBergland, Trygve, LyngdalDrivdal, Marianne, KristiansandHaraldstad, Olaf, MandalHaugland, Elin Maria,KristiansandHaugland, Håvard, KristiansandHelmikstøl, David, KristiansandHægeland, Anders, KristiansandNilsen, Eivind Mollestad,KristiansandNilsen, Glenn Richard, FlekkefjordOustorp, Torbjørg Oline,KristiansandRisdal, Jan Tore, LindesnesSollie, Ruth Eva, KristiansandStendal, Anette, KristiansandTørressen, Kristoffer Lønning,MandalUsterud, Kathrine Dahle,KristiansandØsthassel, Ole Aleksander,FarsundRogalandAlvestad, Tarjei, StavangerBøvor, Frode, StrandDanielsen, Ingrid Mari Skeie,StavangerEide, Bjørg Marie, Haugesund

annonser Side 19Frøvik, Ørjan, StavangerHaugen, Sigurd Andreas Widvey, KarmøyHaaland, Miriam Kalstø, HåHåvik, Marianne, HaugesundMikalsen, Anders, StavangerOwusu-Boakye, Linda, StavangerReiten, Tone, TimeRiska, Anders Blixhavn, StavangerRundberg, Solveig Selle, SandnesSchmidt, Veronica, HaugesundStordalen, Lena Caroline, StavangerTekse, Thomas Pierce, SandnesWorren, Sindre, StavangerHordalandAlvseike, Silje Engesæter, ØlenAndreassen, Lene, BergenDyngeland, Veronica, BergenFjæreide, Kari Hop, FjellFosse, Anne Marit, MelandGilje, Linn Iren, FitjarKroken, Anne Line Tufteland, BergenLangeland, Erlend Skeie, KvamNilsen, Eli Beate Presthus, BergenNybakken, Stein Jarle, BergenUndheim, Tommy Espen, BergenVemo, Christoffer, BergenWade, Hans Michael, BergenSogn og FjordaneDalsbø, Sara Katrin, SeljeSandal, Bjarte, GloppenVITAL BASE ® BenkeputerPutene har en sterk aldrings- og varmebestandigfriksjonsduk på undersiden som sørger for atden ligger i ro på benken. Alle putene harglidelås for enkelt vedlikehold og rengjøringav trekk. Mer enn 400 fargenyanser i flammehemmendetekstiler av ull og ullblandinger.Be om prøver og pristilbud!Myravegen 2, N-6060 HareidTel +47 70 09 59 50 | firmapost@vitalbase.nowww.vitalbase.nowww.bragd.noIndividuell tilpasning ogergonomisk utforming.Seteputer, ryggputer,kneleputer, formtilpasning.Nesten alt er mulig.Møre og RomsdalBehrentz, Oddveig, ÅlesundBergkåsa, Einar, MoldeFjøren, Morten, MoldeGrønseth, Laila Elin Birkelund, MoldeHasselgård, Bjørg Marit, MoldeJønsson, Anna Josefin, HareidKalleklev, Synnøve, ÅlesundLøvold, Gunnhild Barstad, ÅlesundRunde, Øystein, StrandaSchistad, Egil Romslo, SkodjeSolheim, Anette, ÅlesundTorvik, Kathrine, HerøySør-TrøndelagEllinggard, Kristia, SkaunEure, Siri Christine, TrondheimHegdal, Oddrun, OppdalLossius, Hege Haugen, TrondheimLund. Frode, TrondheimNordlandAndreassen, Susan Diana, FauskeAndreassen, Tommy, FauskeFagerheim, Einar Aksel Urnes, RanaFjellvang, Andreas, RanaNoresjø, Ingelin, FauskeOlsen, Eivind Hammersmark, RødøyRodahl, Erna Ida Katinka, BrønnøyRodahl, Kathrine, BrønnøyTromsGundersen, Ove, BergFinmarkEriksen, Inger Eline, Karasjohka-KarasjokUTLANDETBäckström, Anders Folke, SVERIGEHurtova, Debora, TSJEKKIAGrieser, Karl Helmuth, TYSKLANDScheiter, Martin, TYSKLANDWeber, Marcel, TYSKLANDSsentongo, Mansil, UGANDAWang, Wenjuan, KINAZhai, Yunhua, KINANy fireårsbok og spennende spillBok kr. 85,-Lottospill kr. 45,-Tilbud: Bok og spill sammen kr. 98,-«Linda og den lille kirka»Paul Erik WirgenesFra søndag til søndagEt møte med kirkeårets tekster 1. rekkeEn revidert og tildels nyskrevet utgave, dertekstene er gjengitt etter 2005-oversettelsenav Det nye testamentet. Boka inneholder engjennomgang av alle tekster detskal prekes over etter første rekkei Den norske kirke.Pris kr 225,-www.bibelbok.noDette er en liten bokmed flere sider enn du tror,den er lagd for å bli bruktbåde av liten og stor.Kom, skal vi spille et spill,kom, la oss synge sanger.Jeg tror vi skal få det så gøyat vi vil gjøre det flere ganger.www.skrifthuset.noTlf: 71 53 00 07 - Fax: 71 53 00 05ny, revidertutgave!

Ettersendes ikke ved varigadresseforandring, men returneresMenighetsfakultetet medpåført ny adresse.B-postabonnementRetur: MF KartotekPostboks 5144 Majorstuen0302 Oslosist,men ikke minst...Menighetsfakultetet og Norges Musikkhøyskole med felles undervisning:Nabosamarbeid!I høst har MF ogNorges Musikkhøgskolehatt en delfelles forelesninger.Tekst: Terje Hegertun Foto: Marianne TorpMenighetsfakultetet ogNorges Musikkhøgskole ernærmeste naboer i Gydas vei iOslo. For tiden leier Musikkhøyskolendeler av 4 etg. iMF-bygget. De to institusjoneneutdanner kirkelige medarbeidere,henholdvis prester ogkantorer. Nå har lærestedenebegynt et undervisningsmessigsamarbeid. Riktignok ibeskjeden grad, men tendensenser ut til å være klar:– Målet er å få en enda sterkerefelles forståelse av denviktige samhandlingen som ermellom prest og kantor og åkomme inn i hverandresbegrepsvirkelighet, sierKristin Solli Schøien ved MFsstudier for praktisk teologi(PT).– Selv om kantor og prestarbeider i samme kirke, hartilnærmingen og kulturengjerne vært forskjellig.Musikkhøgskolen er en kunstutdanningmed høye krav tiløving og framføring. Teologeneleser seg til kunnskap ogkan derfor ha en annen holdningtil læring gjennom erfaring,sier Kristin.Reform og samarbeidNå står begge profesjoneneforan en gudstjenestereformder det vil bli lagt betydeligvekt på begreper som stedegenhet,fleksibilitet og involvering.Og spørsmålene står ikø: Hvem «eier» gudstjenesten?Hvem definerer den oghvem bestemmer den liturgiskeutformingen?– Liturgi er et felles samhandlingsuttrykksom tilhørerFra venstre professor Trond H. F. Kverno, Musikkhøgskolen, universitetslektor Kristin Solli Schøien, MF,universitetslektor Tore Erik Mohn, Høgskolen i Staffeldtsgate og Musikkhøgskolen, kantor Henrik Ødegaardog førsteamanuensis Arne Solhaug, Musikkhøgskolen. Førstelektor Tore Aas fra Høgskolen i Staffeldtsgatevar ikke tilstede da bildet ble tatt under praksisuka i Majorsten kirke.menigheten og som uttrykkermenighetens gudstjeneste.Bare når den erfares slik, viljeg være i stand til å «erobre»den liturgiske handlingeninnenfra, sier Kristin. Overforsine PT-studenter legger hunvekt på at veien går fra praktiskteologi og til en praktisertteologisk kyndighet.På denne bakgrunn menerMF at det er viktig at to såsentrale aktører i gudstjenstensom kantoren og presten alleredepå studentnivå har noenfelles møteplasser der de drøfterforståelse og samhandling,til beste for kirken.Kantorstudentene vedMusikkhøgskolen og teologistudenteneved MFs PT-studierhar tidligere i høst alleredebak seg fire dobbeltimer medfellesforelesninger. Nå har depå nytt vært sammen i en fellesprosjektuke der studenterogså fra Høgskolen i Staffeldsgatehar deltatt.På timeplanen har det værttemaer som: Gregoriansksang, Ung Messe, Katolskvesper, Gospelsang ogGudstjenestearbeid, profesjonsidentitetog rolleforventning.Blant lærere som underviserer, foruten Kristin SolliSchøien, Henrik Ødegaard,Harald Herresthal, CalvinBridges (USA), Tore ErikMohn, Halvor Nordhaug ogSjur Isaksen.– Hvordan har erfaringene sålangt vært?– Vi vet for lite enda, menhelt enkelt er det jo ikke.Studentgruppene snakker littulikt språk og sliter kanskjelitt. Men det forteller oss atdette samarbeidet er destomer nødvendig, sier Kristin.■ 9. november var det enåpen forelesning på MF medprofessor Peter Kemp fraKøbenhavn i tilknytning tildoktorgradsprogrammet.Kemp er en internasjonaltkjent kapasitet fra Danmarkpedagogiske Universitet iKøbenhavn.