Side 10liturgirevisjonenJan Schumacher skal jobbe på heltid med ny tekstbok:Mer fleksibel høymess– Den nye liturgien for Dennorske kirke utvikles ispenningen mellom dettradisjonelle og det nye.Mellom det universelle ogdet lokale.Tekst: Lars Unar Størdal Vegstein Foto: Marianne Torp<strong>Det</strong> sier førsteamanuensis Jan Schumachersom sitter i Nemnd for gudstjenesteliv(NFG). Fra 1. januar blir han av Kirkerådetkjøpt fri fra MF i et halvt år for å arbeidemed ny tekstbok for Den norske kirke,som ledd i gudstjenestereformen.Større fleksibilitet– Utgangspunktet for reformen har værtet ønske om større fleksibilitet i de ulikeleddene av høymessen. Vi vil legge til rettefor en gudstjeneste som er stedegen, altsåat den enkelte menighet får sette preg påsin gudstjenestefeiring. Menigheten skalinvolveres i utformingen av gudstjenestenog i det arbeidet som finner sted før gudstjenesten.<strong>Det</strong>te skal ikke være forbeholdten liten gruppe profesjonelle, men være etrom for samhandling folk imellom. Liturgibetyr jo egentlig «det folket gjør», altså noemenigheten gjør sammen. På denne måtenåpner vi for økt variasjon i gudstjenestene.<strong>Det</strong>te vil for eksempel komme til uttrykkgjennom kirkebønnen, hvor bønneemnet istørre grad enn i dag vil ha lokale islett,forteller Jan.Nemd for gudstjenesteliv som lederdette arbeidet, har fem underutvalg somhver jobber med sin del av gudstjenesten.Disse er (I) gudstjenestens inngang, utgangog forbønn, (II) ordet, (III) dåpen, (IV)nattverden og (V) salmene.Utvidet tekstreportoarSchumacher skal lede utvalget sombefatter seg med ordet, det vil si lesninger,salmesang og preken. I tillegg har utvalgetansvaret for kirkens nye tekstbok. Denmest påfallende endringen er at tekstbokenssyklus utvides fra to til tre år.– Endringen er dels følge av en internasjonaløkumenisk tendens. De fleste kirkesamfunnenedet er naturlig å sammenlikneseg med, benytter en leseplan på tre år.Dessuten har vi fått tilbakemeldinger framange som føler behov for å utvide reportoaretav tekster. Dagens tekstbok inneholderto rekker av tekster, mens den nye skalha tre. Til hver gudstjeneste hører én tekstfra <strong>Det</strong> gamle testamente, én evangelietekstog én tekst hentet fra brevlitteratureni <strong>Det</strong> nye testamente. Vi skal utvikle et nyttFørsteamanuensis ved seksjon for kirkehistorie på MF, Jan Schumacher, er fra 1. januar og ethalvt år framover engasjert av Kirkerådet for å arbeide med liturgireformen.årssett av slike tekster, samtidig som viskal gjennomgå i detalj de to rekkene somvi allerede har. <strong>Det</strong> er mangt som ermodent for endring. Vi er i den heldigestilling at vi kan nyte godt av det arbeidetvåre svenske og finske søsterkirker hargjort på dette feltet. Uten å kopiere, kan visom søstre og brødre i den lutherske kirkefamilienlytte til dem. Hos både svenskeneog finnene ser vi at tekster som omhandlerskaperverket og Guds rolle som skaper oglivgiver har fått større plass. <strong>Det</strong>te er en
Side 11sseliturgi– Liturgi betyr jo egentlig «det folketgjør», altså noe menigheten gjør sammen.Jan Schumachermeget interessant utvikling, ettersom detav slike tekster følger en del spørsmål. Idag vet vi mer enn våre forfedre om hvajorden og naturen omkring oss tåler – oghva den ikke tåler. Hvordan skal vi sombefolker skaperverket forvalte det? <strong>Det</strong>teer et tema som må inn i våre gudstjenester.Temabasert?– I hvilken grad legger dere direkte føringerfor temaet for gudstjenestene?– Vi har en tradisjon, om enn ikke veldiggammel, for at hver søndag har etbestemt tema. Her står vi overfor enavveining. På den ene side vil vi bevaredenne tradisjonen, samtidig som vi vilunngå å legge bånd på tekstene. En tekstlever sitt eget liv, og lar seg vanskeligfange opp av bare ett tema. Temaene børikke bure tekstene inn i bestemte fortolkningerdiktert ovenfra, men snarere åpnetekstene. I dagens tekstbok er det ikkeangitt bestemte temaer for bestemte søndager,men det har versert i lærebøker ogi tekstgjennomgåelser. Når den nye tekstbokenskal utformes, blir spørsmålet omvi skal navngi søndagene viktig.<strong>Det</strong> er ikke bare lesetekstene som skalfornyes. Som del av reformen skal ogsåsalmebøkene skiftes ut. Undergruppensom arbeider med salmer er i full svingmed å utarbeide to nye salmebøker.– For det første vil vi få en ny grunnleggendeantologi, en bok der vi finner «kjernesalmene».For det andre utarbeides deten tilleggsbok med nyere salmer, som kanskiftes ut oftere enn «grunnboka». Og somom ikke det var nok, tenker en seg en«salmebase» på nettet, hvor en finner nyskrevnesalmer. Vi kan ikke late som ominternett ikke eksisterer. Tvert om må vibenytte de mulighetene for deling avgodene som ligger i mediet. Heldigvis harvi mennesker blant oss som skriver salmeri dag. En nettbasert salmebok kan gioss muligheten til å ta de nyeste salmene ibruk.Fornyelse– Ingen skal beskylde dere for ikke å hengemed i tiden. Apropos: lytter dere til ungdommeni arbeidet mot ny liturgi?– Jeg føler meg trygg på å svare ja pådet, ettersom det var Ungdommens kirkemøte(UKM) i 2003 som ga støtet til gudstjenestereformen.Kirkemøtet fant at UKMhadde satt fingeren på noe svært viktig,og ble overbevist om at Den norske kirkenvar moden for en slik reform. Nemda ersammensatt på en slik måte at alle interessenetil alle aldersgrupper er godt ivaretatt.– Noen frykter at kirken skal forandre segfor mye. I en broket og ustadig tid skal denvære en dør til det evige og uforanderlige. Eren slik skepsis berettiget?– Enhver fornyelse skjer innenfor rammenav en tradisjon. Trosbekjennelsen,forbønnen og nattverden utgjør struktureni gudstjenesten. Disse handlingene liggerfast, dels på grunn av sin alder, de harlange historiske røtter. Men i tillegg – ogtrolig enda viktigere – er det nettopp disseleddene som binder oss sammen i nåtiden,fordi de er felles for alle kirkesamfunn.At denne troens grunnleggendegrammatikk er felles, til tross for at denkommer til uttrykk på forskjellige språk,har stor verdi. Et meget godt uttrykk fordette er tilhørerne til Peters tale på pinsedagen:«vi hører dem tale om Guds storverkpå våre egne språk». I dette utsagnetligger denne spenningen mellom det universelleog det stedegne. Videre er detviktig å huske på at liturgi er ikke alenebøker og teologi – det handler også omsamhandling. Jeg mener at det bør liggeen raushet til grunn for alt gudstjenestearbeid.Bare slik kan den bli bedre. MedPaulus: «prøv alt og hold fast på detgode».Idar Kjølsvik har disputert■ Fredag 6. oktober forsvarte Idar Kjølsvik sindoktoravhandling «Kreuz und Aufersteung alsGeschichte - und Gegenwart?». Den er en undersøkelseav hvilken betydning historieforståelsenhar i Jürgen Moltmanns lære om den nærværendeKristus. – Teologi og kirke må forutsette atJesus Kristus her og nå er samme person sombåde den fortidige og framtidige Kristus.Kjølsvik ser også nærmere på både Multmannspneumatologi og ekklesiologi, mener Kjølsvik.En sentral posisjon i avhandlingen er atMoltmann, tross sine verdifulle bidrag til en teologiskhistorieforståelse, likevel ikke forstår dennærværende Kristus på en sakssvarende måte.<strong>Det</strong> gjelder ikke minst hans manglende forståelseav Kristus i Kirken. Avhandlingen forsøker ågi <strong>teologiske</strong> korrigeringer ved tanke på detutviklingspotensial som Moltmanns teologi har.Samtidig er læren om Jesu nævær et viktigaspekt for teologien i sin alminnelighet og forKirkens framtid.Opponenter var professor teol. dr. AntjeJackelén fra Chicago, professor teol. dr. CarlReinhold Bråkenhielm, Uppsala og professor dr.philos. Peder Gravem, MF.Foto: Leif Arne HolmeNy bokVåre fremste fagfolk skriver innsiktsfullt omkristen tro både på det individuelle planog sett i et samfunnsmessig og kultureltperspektiv. Red. Jan-Olav Henriksen.Selges i bokhandel eller fra forlaget, pris kr 248,-.Kom forlag, tlf 40 40 88 88post@komforlag.no www.komforlag.no