Lys & Liv 05-2006 web - Det teologiske Menighetsfakultetet

Side 10liturgirevisjonenJan Schumacher skal jobbe på heltid med ny tekstbok:Mer fleksibel høymess– Den nye liturgien for Dennorske kirke utvikles ispenningen mellom dettradisjonelle og det nye.Mellom det universelle ogdet lokale.Tekst: Lars Unar Størdal Vegstein Foto: Marianne TorpDet sier førsteamanuensis Jan Schumachersom sitter i Nemnd for gudstjenesteliv(NFG). Fra 1. januar blir han av Kirkerådetkjøpt fri fra MF i et halvt år for å arbeidemed ny tekstbok for Den norske kirke,som ledd i gudstjenestereformen.Større fleksibilitet– Utgangspunktet for reformen har værtet ønske om større fleksibilitet i de ulikeleddene av høymessen. Vi vil legge til rettefor en gudstjeneste som er stedegen, altsåat den enkelte menighet får sette preg påsin gudstjenestefeiring. Menigheten skalinvolveres i utformingen av gudstjenestenog i det arbeidet som finner sted før gudstjenesten.Dette skal ikke være forbeholdten liten gruppe profesjonelle, men være etrom for samhandling folk imellom. Liturgibetyr jo egentlig «det folket gjør», altså noemenigheten gjør sammen. På denne måtenåpner vi for økt variasjon i gudstjenestene.Dette vil for eksempel komme til uttrykkgjennom kirkebønnen, hvor bønneemnet istørre grad enn i dag vil ha lokale islett,forteller Jan.Nemd for gudstjenesteliv som lederdette arbeidet, har fem underutvalg somhver jobber med sin del av gudstjenesten.Disse er (I) gudstjenestens inngang, utgangog forbønn, (II) ordet, (III) dåpen, (IV)nattverden og (V) salmene.Utvidet tekstreportoarSchumacher skal lede utvalget sombefatter seg med ordet, det vil si lesninger,salmesang og preken. I tillegg har utvalgetansvaret for kirkens nye tekstbok. Denmest påfallende endringen er at tekstbokenssyklus utvides fra to til tre år.– Endringen er dels følge av en internasjonaløkumenisk tendens. De fleste kirkesamfunnenedet er naturlig å sammenlikneseg med, benytter en leseplan på tre år.Dessuten har vi fått tilbakemeldinger framange som føler behov for å utvide reportoaretav tekster. Dagens tekstbok inneholderto rekker av tekster, mens den nye skalha tre. Til hver gudstjeneste hører én tekstfra Det gamle testamente, én evangelietekstog én tekst hentet fra brevlitteratureni Det nye testamente. Vi skal utvikle et nyttFørsteamanuensis ved seksjon for kirkehistorie på MF, Jan Schumacher, er fra 1. januar og ethalvt år framover engasjert av Kirkerådet for å arbeide med liturgireformen.årssett av slike tekster, samtidig som viskal gjennomgå i detalj de to rekkene somvi allerede har. Det er mangt som ermodent for endring. Vi er i den heldigestilling at vi kan nyte godt av det arbeidetvåre svenske og finske søsterkirker hargjort på dette feltet. Uten å kopiere, kan visom søstre og brødre i den lutherske kirkefamilienlytte til dem. Hos både svenskeneog finnene ser vi at tekster som omhandlerskaperverket og Guds rolle som skaper oglivgiver har fått større plass. Dette er en