Gjødselaktuelt 1-2013 - Yara Norge

More documents

Recommendations

Info

14 YARA noRGE Nr. 1, 2013 Skandinavisk brukertreff – Da er det slutt klokka halv åtte om kvelden, og det passer veldig bra, ler han . Karlsson mener imidletid han fint ville hatt kapasitet til å kjøre 30 000 dekar med sin sensor . Wolrath har en såkalt aktiv N-Sensor, som også kan benyttes om natten . Med 60 000 dekar mener Wolrath han er nær det maksimale av kapasiteten . – Vi er tre stykker som kjører sensoren på skift, og jeg tror ikke det er realistisk at vi kan rekke over så mye mer, sier han . Både Wolrath og Karlsson har gjødselspredere med maskimalt 24 meter spredebredde . 01: svenske erfarInGer Kenneth Karlsson (t.v.) og Anders Wolrath gjødsler til sammen 75 000 dekar i året med Yara n-Sensor. om lag to tredjedeler av arealet er høsthvete. 02: norske erfarInGer Are Sætre delte sine erfaringer med bruk av Yara n-Sensor i potetdyrking med sine skandinaviske kolleger. 02 mest høsthvete Av de opp mot 60 000 dekarene Wolrath gjødsler, utgjør høsthvete rundt 40 000 dekar og vårhvete ca . 15 000 dekar . Resten er rug, havre og raps . Karlsson gjødsler ca . 8 000 dekar høsthvete, 4 000 dekar vårhvete og resten bygg og raps . Ingen av dem har brukt N-sensoren til sprøyting . Karlsson sier arealet som maskinstasjonen kjører har stått nokså stille siden de startet opp i 2008 . – Jeg synes det har vært vanskelig å selge inn til bøndene . De ser vel at det fungerer uten N-Sensor, men de vet jo ikke hvordan det ville vært om de benyttet den, sier han . Wolrath derimot opplever fortsatt økende etterspørsel . Han startet opp rundt årtusenskiftet . – Det var teknikk-interessen som fikk meg til å starte, sier Karlsson . Det samme gjelder Wolrath . I tillegg var et møte med Knud Nissen, ansvarlig for presisjonsteknikk i Lantmänen, sterkt medvirkende til at han begynte . kjører etter råd I vekstsesongen er det som regel bøndenes rådgivere som gir sine anbefalinger om når det skal gjødsles . – Vi merker godt når rådgiveren har vært på besøk i våre områder, og vi kommer som regel 1-2 dager etter at han har vært på besøk, sier Wolrath og Karlsson . De forteller at de fleste N-sensorene brukes i sentrale kornområder der det er mange rådgivere . Prisen på leiekjøring er fullstendig markedsstyrt og Karlsson og Wolrath sier de i hovedsak kjører for 14-16 kroner pr . dekar i sine områder . Prisene kan imidlertid variere noe i forhold til dette . Siden 2010 har staten bidratt med en investeringsstøtte på 25 prosent til kjøp av N-Sensor i Sverige som en del av en ordning for miljøforbedrende tiltak i jordbruket . Pengene som ble satt av er imidlertid brukt opp, og det er foreløpig ikke bevilget mer penger til slik støtte . 01
ErfariNgEr HoS DE NorSKE bruKErNE Sju nordmenn deltok på samlingen . Noen har allerede et par års erfaring med Yara N-Sensor, mens andre skal benytte den for første gang denne sesongen . Her er noen refleksjoner etter å ha møtt kolleger og hørt om erfaringene i våre naboland . einar Høstbjør, Holleby Gods, sarpsborg, n-sensor 2011 (sammen med svein e. nilsen), 3200 dekar totalt – Det er alltid nyttig å snakke med yrkesbrødre som driver under forskjellige forhold . Men når det gjelder opplæring i bruk av sensoren, må det gjøres i en til en-situasjon . Jeg har god erfaring med gjødsling, og i år skal vi også bruke den til sprøyting, der det synes å være innsparingsmuligheter . Vi har også kjøpt gjødselspreder med seksjonsstyring via GPS, og det blir spennende . Etter to vanskelige år, gleder jeg meg virkelig til å kjøre N-sensoren i høsthvete denne sesongen . svein e. nilsen, Grønli, sarpsborg, n-sensor 2011 (sammen med einar Høstbjør), 3200 dekar totalt – Jeg synes det mest interessante var tilpasning av N-sensoren til sprøyting ved hjelp av biomassekart . Det har vi ikke selv prøvd ennå . Det var også mye interessant rundt innstilling av sensoren . Noe av seminaret var mest tilpasset svenske forhold, som bruk i maltbygg . Det første året vi kjørte, var ikke forholdene optimale og N-sensoren sparte oss for en del gjødsel, som er bra både for miljøet og lommeboka . I fjor brukte jeg den først og fremst i vårhvete . Da tildelte den nok generelt litt for lite gjødsel . svein Bovim, Hoel, Hobøl n-sensor 2011 (sammen med ole petter sæby), 1700 dekar totalt – Det er alltid interessant å høre andres erfaringer, men for oss nordmenn var nok ikke alt like relevant . Noe av det mest spennende vi fikk høre om, er hvordan N-sensoren kan brukes til riktigere fordeling av plantevernmidler . Det skal vi selv prøve i år . Ellers må jeg si sensoren har innfridd forventningene . Åkeren er jevnere, og framstår med jevn og fin farge utover i sesongen . Vi har ikke brukt mindre gjødsel, men har fått igjen for bruken med noe økt utbytte og jevnere kvalitet . Det vil være artig om vi nå får et N-Sensor-miljø også i Norge, og kan ha våre egne samlinger . ole petter sæby, Bøhler, Hobøl, n-sensor 2011 (sammen med svein Bovim), 1700 dekar totalt – For det første er det hyggelig å møte og få snakke med andre brukere . Du får høre om andres erfaringer, blir oppdatert og får del i nye tanker . Selv er vi fortsatt i lærefasen . Vi har hovedsakelig brukt N-sensoren i bygg og hvete, og ut fra hva vi visuelt har kunne se, føler jeg at erfaringene er gode . Vi har fått jevne åkre uten særlig legde . Forhåpentligvis vil vi også knytte sprøyta til sensoren fra denne sesongen av . are sætre, dal gård, Grue, n-sensor 2011, 2500 dekar – Samlingen var bra . Det er interessant å utveksle erfaringer med andre sensor-brukere . Det var også artig å kunne fortelle om våre egne erfaringer . Dette er en interessant teknologi som vi kommer til å fortsette å prøve ut . Så langt ser det lovende ut . Vi har brukt sensoren desidert mest i vårhvete, men også kjørt den i bygg, poteter og høstrug . nikolai omsted, skara, Grue, n-sensor 2013, 2200 dekar – Det er moro å høre om andres erfaringer . Selv har jeg noe erfaring med bruk av N-Sensor fra Jarlsberg Hovedgård, stort sett i høsthvete . På samlingen har vi også fått høre om andre bruksområder . De danske forsøkene med bruk av N-Sensor til sprøyting var spesielt interessante . Vi skal forsøke å bruke den til både gjødsling og sprøyting i korn og poteter . rune Bjørnerud, eidsvoll landbruk, n-sensor 2013, 5000 dekar – Alt er jo nytt for en «fersking» . Seminaret viste at dette er en teknologi med mange, nesten ubegrensede, muligheter når en setter seg inn i den . Det er lite tvil om at dette er framtida . Det var mye teori, og vi trenger nok litt tid for å få på plass det praktiske . Vi skal ta i bruk N-sensoren i år og vil i første sesong konsentrere oss om gjødsling både i korn og poteter . Etter hvert ser vi for oss at vi også skal benytte den til sprøyting . For mer informasjon om Yara N-Sensor ® se yara .no 15
Page 1 and 2: Kunnskap gir vekst Nr. 1, 2013 Slik
Page 3 and 4: Det er en målsetting å øke norsk
Page 5 and 6: stor oppGave - Det er en stor utfor
Page 7 and 8: Landbruksdirektører skal balansere
Page 9 and 10: aktuell: jan stappetorp daGlIG lede
Page 11 and 12: - Dere kan fortelle meg hva som lø
Page 13: HerskapelIG: Hook Herregård dannet
Page 17 and 18: gjødsle riktig - At høye avlinger
Page 19 and 20: figur 1, avlingsresultater Avlinger
Page 21 and 22: Fôranalyser gir riktig gjødsling
Page 23 and 24: Fôranalyser Leif Anders Wold KLARE
Page 25 and 26: Foto: ole Walter Jacobsen Håp og u
Page 27 and 28: fat per dekar i grunngjødslingen .
Page 29 and 30: 01 02 03 01. God rådGIvnInG otto U
Page 31 and 32: last ned Yara TankmixIT - Mobilappl
Page 33 and 34: Ser vi på de europeiske gjødselfa
Page 35 and 36: norsk mat- og kulturpris skal: •

Gjødselaktuelt 1-2013 - Yara Norge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?