Gjødselaktuelt 1-2013 - Yara Norge

More documents

Recommendations

Info

16 YARA noRGE Nr. 1, 2013 Intensiv drift best for miljøet Intensiv drift best for miljøet Håvard sIMonsen Store avlinger i planteproduksjonen og høy avdrått i melk- og storfekjøttproduksjonen gir minst utslipp av klimagasser fra jordbruket. Det viser en omfattende studie som norske forskere har gjort av miljøeffekter og ressursutnyttelse i matproduksjonen. Forsker og prosjektleder Audun Korsæth ved Bioforsk Øst Apelsvoll sier høy arealavkastning og høyt avdråttsnivå gir trippelgevinst: • Økt matproduksjon, i tråd med politiske målsettinger . • Redusert miljøbelastning pr. produsert enhet . • Økt lønnsomhet for bonden. – Vi mener dette er svært interessant . Gjennom den kanskje mest grundige livssyklusanalysen som er gjort for å belyse miljøeffekter langs produksjonslinjene i matva- Dette prosjektet er den hittil største livssyklusanalysen innenfor matsektoren som er utført i Norden . Prosjektet har gått over tre år, 2010- 2013, og er finansiert av Norges forskningsråd med en totalsum på 10,2 millioner kroner . rekjeden, har vi dokumentert at god agronomi er best for miljøet, sier Korsæth . I et 3-årig prosjekt (se faktaramme) har forskerne vurdert en rekke miljøindikatorer i kornproduksjon, melkeproduksjon og storfekjøttproduksjon . Da resultatene ble presentert på en avslutningskonferanse i mars, var det særlig fokus på utslipp av drivhusgasser, først og fremst karbondioksid, metan og lystgass . MEST OMFATTENDE ANALYSE I NORDEN Målet har vært å dokumentere summen av miljøeffekter, inkludert utslipp av drivhusgasser, fra råstoff til butikk for utvalgte brød, meieri- og storfekjøttprodukter .
gjødsle riktig – At høye avlinger gir minst utslipp av drivhusgasser pr . produsert kilo korn, betyr ikke at det er grunnlag for en generell oppfordring om å gjødsle mer . Målet vil fortsatt være å gjødsle mest mulig riktig i forhold til avlingsnivå . Men vi viser at det er store miljøgevinster å hente ved å ta ut maksimalt avlingspotensial, sier Korsæth . Det mest gunstige miljømessig vil være å ta ut hele avlingspotensialet i de nye og mer yterike sortene som stadig utvikles, uten økt bruk av innsatsfaktorer . – Her er det blant annet snakk om å sørge for god drenering, regelmessig kalking og å unngå skadelig jordpakking . Med andre ord; god agronomi reduserer miljøeffektene, sier Korsæth . Korsæth sier det er en tilnærmet lineær sammenheng mellom økte avlinger og reduserte utslipp av klimagasser, forutsatt at det ikke brukes mer innsatsfaktorer . – Øker avlingen ti prosent, reduserer også klimagassutslippene pr . kilo korn med nesten ti prosent, sier han . paradigmeskifte – Innebærer større fokus på økt matproduksjon og forskningens påvisning av at intensiv drift og god agronomi faktisk er miljøvennlig at vi står i et paradigmeskifte for jordbruket? – Jeg er på grensen til å trekke den konklusjonen, sier Korsæth . Selv merker han at det for første gang på et par tiår er mulig å argumentere for forskningsmidler til prosjekter som skal fremme økte avlinger i planteproduksjonen . presisjonsjordbruk Korsæth har arbeidet med presisjonsjordbruk i mer enn ti år, og mener denne teknologien vil få stadig større betydning for å redusere skadelige miljøvirkninger i jordbruket . – Presisjonsjordbruk, der innsatsfaktorene tilpasses vekstenes behov på en mye mer nøyaktig måte, er et riktig prinsipp og har et stort potensial for blant annet å redusere utslipp av drivhusgasser, sier han . melk og kjøtt I melk- og storfekjøttproduksjon er metan fra vomma den største kilden til klimagassutslipp . – Da følger det ganske logisk at færre kyr med høyere avdrått reduserer utslippene pr . produsert liter melk, sier Korsæth . Færre melkekyr gir imidlertid færre kalver, som øker behovet for ammekyr og spesialisert storfekjøttproduksjon . Storfekjøttproduksjon basert på ammekyr er ikke analysert i dette prosjektet, men slik produksjon gir normalt høyere utslipp pr . produsert kilo kjøtt enn når kjøttet produseres som en del av melkeproduksjonen . Forskerne har også sett på hvordan sammensetningen av fôret påvirker klimagassutslippene . – Med utgangspunkt i hvordan norsk fôrkorn og kraftfôr produseres, finner vi ingen vesentlig effekt av ulik kraftfôrandel i fôrrasjonen . Skal en øke avdråtten per ku, er det imidlertid viktig at kvaliteten av grovfôret er svært god, uansett kraftfôrandel, sier Korsæth . økologisk Beregninger viser at økologisk kornproduksjon gir fem prosent lavere klimagassutslipp pr . produsert kilo korn sammenlignet med konvensjonell drift . – Dette er innenfor feilmarginene . Dessuten er dette en direkte sammenligning der det ikke er tatt hensyn til at lavere avlingsnivå krever nesten 50 prosent større areal for å oppnå samme totalproduksjon . Mer areal innebærer at vi må dyrke opp skog eller myr, som vil ha en temmelig kraftig negativ effekt i forhold til klimagassutslipp . ut fra norske forhold er økologisk kornproduksjon derfor ikke gunstig i forhold til klimapåvirkning, sier Korsæth . YARA Nr. 1, 2013. noRGE Intensiv drift best for miljøet aktuell: audun korsætH forsker oG prosjektleder Bioforsk Øst Apelsvoll 17
Page 1 and 2: Kunnskap gir vekst Nr. 1, 2013 Slik
Page 3 and 4: Det er en målsetting å øke norsk
Page 5 and 6: stor oppGave - Det er en stor utfor
Page 7 and 8: Landbruksdirektører skal balansere
Page 9 and 10: aktuell: jan stappetorp daGlIG lede
Page 11 and 12: - Dere kan fortelle meg hva som lø
Page 13 and 14: HerskapelIG: Hook Herregård dannet
Page 15: ErfariNgEr HoS DE NorSKE bruKErNE S
Page 19 and 20: figur 1, avlingsresultater Avlinger
Page 21 and 22: Fôranalyser gir riktig gjødsling
Page 23 and 24: Fôranalyser Leif Anders Wold KLARE
Page 25 and 26: Foto: ole Walter Jacobsen Håp og u
Page 27 and 28: fat per dekar i grunngjødslingen .
Page 29 and 30: 01 02 03 01. God rådGIvnInG otto U
Page 31 and 32: last ned Yara TankmixIT - Mobilappl
Page 33 and 34: Ser vi på de europeiske gjødselfa
Page 35 and 36: norsk mat- og kulturpris skal: •

Gjødselaktuelt 1-2013 - Yara Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?