Gjødselaktuelt 1-2013 - Yara Norge

8 YARA
noRGE Nr. 1, 2013.
Vår tids største agronomiske utfordring
ret for å holde jorda i god hevd, som for eksempel kalking
og drenering . Derfor har de foreslått at det oppnevnes en
arbeidsgruppe som går gjennom leiejordsproblematikken .
– Et forhold jeg mener er viktig, er det faktum at kornarealet
synker kraftig på Østlandet, men øker i Trøndelag . Jeg
mener en viktig forklaring er arealtilskuddet . Det er i tilskuddsone
3 på Østlandet vi taper mest kornjord . Hvis vi
flytter noe på sonene og gir de dårligste kornområdene på
Østlandet samme tilskudd som i Trøndelag, tror vi en del
ekstensivt drevne grasarealer vil gå tilbake til korn, sier
Rognlien .
Han ser også andre tilskuddsendringer som sentralt for
bedre økonomien i kornproduksjonen .
– Jeg håper det er rom for å øke kornprisene, si 20 øre pr . kg,
og AK-tilskuddet tilsvarende 20 øre pr . kg . I tillegg burde
man kunne vri bruken av RMP- og SMIL-tiltak, slik at disse
tilskuddene kan bidra til økt produktivitet og bedre økonomi
. SMIL-midler burde for eksempel kunne disponeres
til fjerning av kantvegetasjon . Hedmark Landbruksrådgiving
har vist at avlingsnivået langs jordkantene er nede i
60 prosent av nivået inne på jordet . Midler fra RMP (regionale
miljøplaner) bør kunne gå til dreneringstiltak der det
er hensiktsmessig . Det vil ha både miljø- og produktivitetseffekt
og være en vinn-vinn-bruk av midlene .
presIsjonsjordBruk
– Da beveger vi oss over på arealproduktivitet, og hvordan
kan avlingene økes med minst mulig miljøbelastning?
MILJØTILSKuDD TIL N-SENSOR
Ekspertgruppa som har utredet økt norsk kornproduksjon,
foreslår å gi tilskudd til bruk av N-Sensor gjennom RMPordningen
(regionale miljøprogram) .
– Hvis vi skal øke avlingene og samtidig redusere miljøbelastningen,
må vi øke presisjonsgraden og ta hensyn til variasjonene
på skiftet . Her kan vi oppnå forbedringer, sier agronom
Anders Rognlien i Yara .
N-sensoren varierer tildelingen av gjødsel ut fra hva som er
mest hensiktsmessig ut fra vekstenes tilstand og behov .
– Om få år vil 15-20% av kornbøndene drive 50 % av kornarealet
. Ved at disse tar i bruk N-sensoren kan vi oppnå forbedringer
på store arealer . N-sensoren har stor kapasitet .
Med hundre sensorer på Østlandet vil de ha kapasitet til å
dekke 400 000 dekar . Lager vi en politikk som stimulerer til
å kjøre over store arealer, oppnår vi mye med ganske begren-
– Jeg tror en viktig forklaring på hvorfor vi ikke klarer å ta
ut økte avlinger ligger i dagens dyrkingsteknikk . En av de
store utfordringene er kravene til redusert jordarbeiding i
kombinasjon med regnfulle år . Vi har jord som tørker opp
ulikt, kort tid til å drive våronn og en maskinpark som øker
i størrelse . Vi har kopiert mye fra nabolandene når det gjelder
maskinstørrelse, men har helt andre forutsetninger for
å drive jordarbeiding . I Sverige sår de mye høstkorn, men
vi kjører med de samme maskinene i april og mai som svenskene
bruker under som regel langt bedre forhold om høsten
. Med mye leiejord blir det i tillegg et større og større
problem at brukerne ikke kjenner jorda like godt, sier Rognlien
.
– Som svar på dette foreslår vi å satse mer på teknologi og
presisjon . Et tiltak er å pålegge bøndene å ta GPS-festede
jordprøver . Jordanalysene gir da et rammeverk for å utvikle
presisjonsjordbruk, for eksempel ved kalking . Dessuten
vil nye brukere som ikke kjenner jorda, ha mye mer
presis informasjon . I forlengelsen av dette får kalkbransjen
en utfordring . Presisjonskalking må etableres som vanlig
praksis uten høyere kostnader, sier Rognlien, som viser til
at ekspertgruppa foreslår økt fokus på rådgiving rundt valg
av maskiner og landbruksteknikk .
– Det enkelttiltaket som kanskje er enklest å gjennomføre,
er riktigere bruk av plantevernmidler . Siste årenes forsøk
viser 70-100 kg meravling ved behandling mot sopp, mens
Bioforsk sine tall viser at halvparten av byggarealet fortsatt
ikke blir soppbehandlet, sier Rognlien .
sede ressurser, sier Rognlien, og viser til at Ekspertgruppa
foreslår at midlene ikke gis som investeringstilskudd, men
knyttes opp mot kjørt areal .
– Hva annet kan Yara bidra med?
– Vi bestreber oss hele tiden på å finne optimale gjødslingsråd
for å balansere avling og klima . Det store forbedringspotensialet
ligger på jordet gjennom å jevne ut forskjeller,
slik vi gjør med presisjonskalking og presisjonsgjødsling .
Dette tar gjødsling til et nytt nivå i forhold til der vi er i dag .
Her ønsker Yara å spille en rolle ved å utvikle kompetanse
og serviceapparat, og motivere gårdbrukere til å ta kunnskapen
i bruk, sier Rognlien .