Gjødselaktuelt 1-2013 - Yara Norge

Kunnskap 

gir vekst 

Nr. 1, 2013 

Slik skal norsk 

kornproduksjon økes 

SIDE 4 - 11 

Presisjonslandbruk best for 

avlingsverdi og miljø 

SIDE 12-23 

YaraVita ® GRAMITREL ® 

– nytt bladgjødslingsprodukt i korn 

SIDE 30 - 31 

Norsk mat- og 

kulturpris 2013 

SIDE 34

2 YARA 

noRGE Nr. 1, 2013. 

Innholdsfortegnelse 

Innhold 

Side 3 . . . . . . . . . Leder, Knut Røed: Bærekraftig intensivering er nødvendig 

Side 4 . . . . . . . . . Hovedsak: Vår tids største agronomiske utfordring 

Side 9 . . . . . . . . . Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet 

Side 12 . . . . . . . . Hovedsak: Skandinavisk treff for Yara N-Sensorbrukere 

Side 16 . . . . . . . . Intensiv drift best for miljøet 

Side 18 . . . . . . . . Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel i eng 

Side 20 . . . . . . . . Hovedsak: Fôranalyser gir riktig gjødsling 

Side 24 . . . . . . . . God agronomi gir økte avlinger i Afrika 

Side 30 . . . . . . . . YaraVita® GRAMITREL® - nytt bladgjødslingsprodukt til korn 

Side 32 . . . . . . . . Gjødselproduksjon i Norge – viktig for norsk landbruk 

Side 34 . . . . . . . . Norsk Mat- og Kulturpris 

Side 35 . . . . . . . . Ny gjødselvanningsspesialist i Yara 

Gjødselaktuelt 

Redaktør: Håvar Valved 

Ansvarlig redaktør: Knut Røed 

Forsidefoto: Vigstein ved Gardermoen (Håvard Simonsen) 

Foto: Yara, Håvard Simonsen (Faktotum Informasjon AS), ole Walter Jacobsen 

Grafisk produksjon: Digitalfabrikken AS 

Trykket av: Designtrykk AS 

Utgitt av: Yara norge AS, april 2013 

Har du spørsmål eller kommentarer til denne utgaven? Kontakt oss på e-post yaranorge@yara.com 

eller telefon 24 15 71 10 

Denne trykksaken er miljøvennlig og Svanemerket. 

Produkter merket er varemerker for Yara International ASA. Produkter merket ® er registrerte 

varemerker for Yara International ASA

Det er en målsetting å øke norsk kornproduksjon med 20 % i løpet 

av de neste 20 årene. Det er et ambisiøst mål, sett i lys av at det 

har vært en negativ utvikling i kornproduksjonen de senere årene. 

En ekspertgruppe nedsatt av Landbruks- og matministeren har 

nylig lagt fram en rapport med anbefalinger av tiltak som kan bidra 

til at man når målet. 

Bærekraftig intensivering 

er nødvendig 

Det er mye interessant lesning i rapporten 

fra ekspertgruppen. De konkluderer blant 

annet med at arealproduktiviteten må 

økes betydelig og at en «bærekraftig 

intensivering» er nødvendig. Vi synes det 

er både positivt og helt rett når gruppen 

hevder at det ikke er noen motsetninger 

mellom et intensivt jordbruk og et miljøvennlig 

og bærekraftig jordbruk. 

En rekke forsøk både i norge og i andre 

land viser at et intensivt jordbruk hvor man 

tar ut store avlinger også gir minst miljø- 

og klimapåvirkninger per produsert enhet. 

Balansert gjødsling er i den sammenheng 

en forutsetning for å oppnå et høyt 

avlingsnivå, god kvalitet og minst mulig 

miljøbelastning. Det bidrar til en effektiv 

utnyttelse av tilgjengelige næringsstoffer 

i jorda og redusert tap av næringsstoffer 

til omgivelsene. 

Økt presisjon i agronomien er også viktig 

for å kunne oppnå en «bærekraftig inten- 

sivering» i kornproduksjonen. Et viktig hjelpemiddel 

i denne sammenheng er Yara 

n-Sensor, hvor man kan tilpasse gjødselmengden 

innen hvert skifte ut fra hva som 

er behovet. Som du kan lese mer om i 

denne utgaven av Gjødselaktuelt, har flere 

framtidsretta bønder i norge valgt å investere 

i sensorteknologi de senere årene. 

Resultatet er økte avlinger med lavere forbruk 

av gjødsel, mindre legde, bedre kvalitet, 

jevnere modning og lavere tørkekostnader. 

Vi håper at ekspertgruppens rapport blir et 

viktig grunnlag i framtidige jordbruksforhandlinger, 

og at virkemiddelapparatet nå 

utformes slik at det stimulerer til økt produksjon 

og høy produktkvalitet. Som gruppen 

selv slår fast, er fundamentet for å 

oppnå økt kornproduksjon dyktige og motiverte 

bønder med framtidstro, og som 

oppnår en forsvarlig lønnsomhet i produksjonen. 

YARA 

Nr. 1, 2013. noRGE 

Leder: Knut Røed 

leder: 

knut røed 

Knut Røed er 

sivilagronom fra UMB, 

har arbeidet i Yara siden 

1995, både i norge og 

internasjonale markeder. 

stIllInG: 

Salg- og markedsansvarlig 

for Yaras virksomhet 

i Skandinavia. 

sak: 

En bærekraftig 

intensivering er nødvendig 

for å øke norsk 

matproduksjon. 

3

4 YARA 


Mer korn - en formidabel utfordring

stor oppGave 

– Det er en stor 

utfordring å øke 

kornproduksjonen i 

norge med 260 000 

tonn i året, og det må 

gjennomføres en lang 

rekke tiltak for å nå 

målet, understreker 

Anders Rognlien. 

YARA 


Mer korn - en formidabel utfordring 

Mer korn 

– en formidabel 

utfordring 

260 000 tonn Skal 

produksjonen holde følge med 

befolkningsveksten, trengs det 

260 000 tonn mer korn per år. 

areal oG avlInG Økningen vil 

ikke være mulig uten både større 

kornareal og høyere avlinger. 

ManGe tIltak Det må 

gjennomføres en rekke tiltak for 

å nå målet. Vi har sett på 

hvordan målrettet rådgiving kan 

hjelpe kornbøndene til større 

utbytte og økt lønnsomhet. 

nyhetsmelding: 

– Det handler om ledelse på alle plan 

– Skal vi klare å nå myndighetenes ambisjoner, må økt 

produksjon være hovedfokus i alle beslutninger som påvirker 

kornbøndenes muligheter. Det handler om ledelse på alle plan, 

sier agronom Anders Rognlien i Yara norge. Han var med i 

ekspertutvalget bak rapporten «Økt norsk kornproduksjon – 

utfordringer og tiltak». 

5

6 YARA 


Vår tids største agronomiske utfordring 

" Yara 

Det er summen av en lang rekke tiltak 

som vil kunne snu trenden. 

anders rognlien 

en svært krevende 

utfordrInG 

Å øke norsk 

kornproduksjon med 20 

prosent, eller med 260 

000 tonn i forhold til 

gjennomsnittet for 

perioden 2008-2012, 

blir svært krevende. 

Rognlien har laget en 

beregning av hvor stor 

meravling det er 

sannsynlig å få ut av de 

mest aktuelle tiltakene. 

Beregningen viser at 

tiltak for å øke 

arealproduktiviteten ikke 

er tilstrekkelig, og det må 

også føres en politikk for 

å øke kornarealet. 

– Vår tids største 

agronomiske utfordring 

Håvard sIMonsen 

– Vi står overfor vår tids største 

agronomiske utfordring, sier Anders 

Rognlien i Yara norge. 

Utfordringen han sikter til er målet om å 

øke norsk kornproduksjonen med 20 

prosent de neste 15-20 årene. Rognlien 

var med i ekspertutvalget som i februar 

la fram sine forslag om hva som må til i 

rapporten «Økt norsk kornproduksjon 

– utfordringer og tiltak». 

– Langt på vei er det jo feil navn på rapporten . 

Det regjeringen egentlig har uttrykt ønske om, 

er å opprettholde norsk kornproduksjon i takt 

med befolkningsøkningen, altså i realiteten å 

bevare dagens situasjon, poengterer Rognlien . 

– Vi har regnet ut at dette krever en økning på 

ca . 260 000 tonn korn i forhold til gjennom- 

tiltak 

ledelse 

– Hva er viktigst for å snu utviklingen? 

avlingsøkning 

kg pr. dekar 

– Den kanskje viktigste enkeltfaktoren er ledelse, 

og da snakker jeg om ledere på alle plan . Dette 

snittet av norsk kornproduksjon de siste fem 

årene . Det høres kanskje ikke så mye ut, men 

bryter vi det ned, begynner vi å skjønne dimensjonene 

av dette . Ingen enkelttiltak kan løse 

dette, det er en lang rekke tiltak som må til, sier 

han, og viser til en oversikt over hvor stor meravling 

de mest aktuelle tiltakene kan gi (se 

tabell) . 

areal 

dekar 

avlingsgevinst 

tonn 

Nydyrking 300 100 000 30 000 

Drenering 80 450 000 36 000 

Kalking 20 450 000 9 000 

Sortsforedling 20 1 500 000 30 000 

N-Sensor 15 300 000 4 500 

Økt høstkornareal 70 100 000 7 000 

Plantevern (sopp) 50 250 000 12 500 

økt kornavling 130 000 

kommer til å bli så krevende at økt produksjon 

må ha fokus i alle beslutningsprosesser . Her er 

kanskje den største utfordringen at det er så 

mange hensyn som skal tas underveis at fokuset 

på økt produksjon kan bli helt utvannet .

Landbruksdirektører skal balansere miljø og 

behovet for økt landbruksproduksjon . Vi har 

handlingsplaner som drar i stikk motsatt retning 

. Og det handler om driftsledelse på det 

enkelte bruk . Skal bonden ta ferie med familien 

eller være til stede i vekstsesongen? Dette 

er hele tiden prioriteringer som må gjøres . 

– Er det mulig å nå målet om 20 prosent mer 

norsk korn? 

– Ja, det tror jeg! Men vi klarer ikke å oppfylle 

alle ting samtidig . Hvis målene for økologisk 

landbruk og vannrammedirektivet med sine 

målsettinger blir viktigere enn norsk matproduksjon, 

handler dette om ledelse . Vi må lete 

etter de tiltak som ivaretar alle hensyn . 

Ski1estørrelse (Dekar) 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

-‐ 

Kilde: Skog og landskap 

EsPmerte verdier fra 3Qs 2. omdrev. 

– Skiftestrukturen setter grenser for hvor effektiv 

kornproduksjonen kan drives her i landet . 

Det er derfor viktig å ha en politikk for å ta 

vare på de små skiftene . De er truet i dagens 

virkelighet, men vi trenger dem for å nå totalmålet 

. Det er selvsagt en del stordriftsfordeler, 

men vår struktur skaper også stordriftsulemper, 

som utfordringer med å flytte maskiner 

fra skifte til skifte og holde kantvegetasjon nede, 

sier Rognlien . 

Rognlien tror det er vanskelig å stoppe utviklingen 

med at jordbruksareal forsvinner gjennom 

nedbygging og omdisponering . 

– Myndighetenes har som mål å begrense ned- 

arealer oG utfordrende struktur 

– Det viktigste enkelttiltaket som vil snu utviklingen 

i betydelig grad, er en politikk for å få i 

gang igjen kornarealet vi har mistet . Da er vi 

i mål . For 20 år siden var det nesten 800 000 

dekar mer kornjord . 

– Det er klart at dette har med lønnsomhet å 

gjøre, og da synes oppgaven straks verre . 

En oversikt som ekspertutvalget har fått utarbeidet, 

viser at 10 prosent av kornarealet her i 

landet er på skifter som er mindre enn 10 dekar, 

20 prosent på skifter under 20 dekar og 30 prosent 

på skifter under 30 dekar . 

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 

Prosentandel av ski1estørrelse i ØsBold, Akershus, Hedmark og Nord-‐Trøndelag 

byggingen av dyrka og dyrkbar mark til 6 000 

dekar pr . år, men på tross av at vi de siste årene 

har satt økt fokus på jordvern er om lag 57 000 

dekar omdisponert til andre formål i perioden 

2005-2011, hvorav ca . 26 000 dekar lå i de viktigste 

kornfylkene . Mange mener vi må satse 

på nydyrking, men det er et svært kostbart tiltak 

. Derfor foreslår ekspertgruppa en avgift på 

jordbruksjord som omdisponeres . Vi mener 

en slik avgift vil forsterke jordvernet, samtidig 

som vi vil at midlene skal gå til nydyrking og 

drenering . Med en avgift på 100 000 kroner pr . 

dekar, slik vi foreslår, blir det 600 millioner 

kroner til disse formålene hvert år . Vi har også 

sagt at hvert dekar jordbruksjord som går ut, 

må erstattes med to dekar . 

Må ta vare på sMå 

skIfter:oversikt fra Skog og 

Landskap viser at 30 % av 

kornarealet dyrkes på skifter 

under 30 dekar. 

YARA 



– Både bondelagslederen og landbruks- og matministeren 

har vært lunkne til forslaget? 

– Jeg synes det er rart de avviser det så kontant . 

Man må ikke bli så prinsippfast rundt jordvern 

at man ikke klarer å utnytte en slik mulighet 

. En avgift som går inn i det vi har kalt et 

jordfond, er faktisk et grep som er så stort at 

det kan bidra til en betydelig finansiering av 

drenerings- og nydyrkingsbehovet i norsk landbruk, 

sier Rognlien . 

vIl endre tIlskudd 

Leiejord utgjør nå over 40 prosent av det samlede 

jordbruksarealet . Ekspertutvalget har pekt 

på at dette skaper mye uklarhet rundt ansva- 

7

8 YARA 



ret for å holde jorda i god hevd, som for eksempel kalking 

og drenering . Derfor har de foreslått at det oppnevnes en 

arbeidsgruppe som går gjennom leiejordsproblematikken . 

– Et forhold jeg mener er viktig, er det faktum at kornarealet 

synker kraftig på Østlandet, men øker i Trøndelag . Jeg 

mener en viktig forklaring er arealtilskuddet . Det er i tilskuddsone 

3 på Østlandet vi taper mest kornjord . Hvis vi 

flytter noe på sonene og gir de dårligste kornområdene på 

Østlandet samme tilskudd som i Trøndelag, tror vi en del 

ekstensivt drevne grasarealer vil gå tilbake til korn, sier 

Rognlien . 

Han ser også andre tilskuddsendringer som sentralt for 

bedre økonomien i kornproduksjonen . 

– Jeg håper det er rom for å øke kornprisene, si 20 øre pr . kg, 

og AK-tilskuddet tilsvarende 20 øre pr . kg . I tillegg burde 

man kunne vri bruken av RMP- og SMIL-tiltak, slik at disse 

tilskuddene kan bidra til økt produktivitet og bedre økonomi 

. SMIL-midler burde for eksempel kunne disponeres 

til fjerning av kantvegetasjon . Hedmark Landbruksrådgiving 

har vist at avlingsnivået langs jordkantene er nede i 

60 prosent av nivået inne på jordet . Midler fra RMP (regionale 

miljøplaner) bør kunne gå til dreneringstiltak der det 

er hensiktsmessig . Det vil ha både miljø- og produktivitetseffekt 

og være en vinn-vinn-bruk av midlene . 

presIsjonsjordBruk 

– Da beveger vi oss over på arealproduktivitet, og hvordan 

kan avlingene økes med minst mulig miljøbelastning? 

MILJØTILSKuDD TIL N-SENSOR 

Ekspertgruppa som har utredet økt norsk kornproduksjon, 

foreslår å gi tilskudd til bruk av N-Sensor gjennom RMPordningen 

(regionale miljøprogram) . 

– Hvis vi skal øke avlingene og samtidig redusere miljøbelastningen, 

må vi øke presisjonsgraden og ta hensyn til variasjonene 

på skiftet . Her kan vi oppnå forbedringer, sier agronom 

Anders Rognlien i Yara . 

N-sensoren varierer tildelingen av gjødsel ut fra hva som er 

mest hensiktsmessig ut fra vekstenes tilstand og behov . 

– Om få år vil 15-20% av kornbøndene drive 50 % av kornarealet 

. Ved at disse tar i bruk N-sensoren kan vi oppnå forbedringer 

på store arealer . N-sensoren har stor kapasitet . 

Med hundre sensorer på Østlandet vil de ha kapasitet til å 

dekke 400 000 dekar . Lager vi en politikk som stimulerer til 

å kjøre over store arealer, oppnår vi mye med ganske begren- 

– Jeg tror en viktig forklaring på hvorfor vi ikke klarer å ta 

ut økte avlinger ligger i dagens dyrkingsteknikk . En av de 

store utfordringene er kravene til redusert jordarbeiding i 

kombinasjon med regnfulle år . Vi har jord som tørker opp 

ulikt, kort tid til å drive våronn og en maskinpark som øker 

i størrelse . Vi har kopiert mye fra nabolandene når det gjelder 

maskinstørrelse, men har helt andre forutsetninger for 

å drive jordarbeiding . I Sverige sår de mye høstkorn, men 

vi kjører med de samme maskinene i april og mai som svenskene 

bruker under som regel langt bedre forhold om høsten 

. Med mye leiejord blir det i tillegg et større og større 

problem at brukerne ikke kjenner jorda like godt, sier Rognlien 

. 

– Som svar på dette foreslår vi å satse mer på teknologi og 

presisjon . Et tiltak er å pålegge bøndene å ta GPS-festede 

jordprøver . Jordanalysene gir da et rammeverk for å utvikle 

presisjonsjordbruk, for eksempel ved kalking . Dessuten 

vil nye brukere som ikke kjenner jorda, ha mye mer 

presis informasjon . I forlengelsen av dette får kalkbransjen 

en utfordring . Presisjonskalking må etableres som vanlig 

praksis uten høyere kostnader, sier Rognlien, som viser til 

at ekspertgruppa foreslår økt fokus på rådgiving rundt valg 

av maskiner og landbruksteknikk . 

– Det enkelttiltaket som kanskje er enklest å gjennomføre, 

er riktigere bruk av plantevernmidler . Siste årenes forsøk 

viser 70-100 kg meravling ved behandling mot sopp, mens 

Bioforsk sine tall viser at halvparten av byggarealet fortsatt 

ikke blir soppbehandlet, sier Rognlien . 

sede ressurser, sier Rognlien, og viser til at Ekspertgruppa 

foreslår at midlene ikke gis som investeringstilskudd, men 

knyttes opp mot kjørt areal . 

– Hva annet kan Yara bidra med? 

– Vi bestreber oss hele tiden på å finne optimale gjødslingsråd 

for å balansere avling og klima . Det store forbedringspotensialet 

ligger på jordet gjennom å jevne ut forskjeller, 

slik vi gjør med presisjonskalking og presisjonsgjødsling . 

Dette tar gjødsling til et nytt nivå i forhold til der vi er i dag . 

Her ønsker Yara å spille en rolle ved å utvikle kompetanse 

og serviceapparat, og motivere gårdbrukere til å ta kunnskapen 

i bruk, sier Rognlien .

aktuell: 

jan stappetorp 

daGlIG leder: 

Romerike Landbruksrådgiving 

aktuell: 

lars kju us 

økonoMIrådGIver: 


nye råd 

skal gi høyere 

avling og økt 

lønnsomhet 

håvard simonsen 


starter et nytt tilbud om 

grupperådgiving for kornprodusenter 

med både agronomi 

og økonomi i fokus. Målet er 

minst fem prosent høyere 

avlinger enn gjennomsnittet i 

fylket og lønnsomheten skal 

bedres med minst 50 kroner 

pr. dekar. og som om ikke 

det var nok; det skal være 

moro, også! 

– Det nye er at vi i tillegg til agronomi og dyrkingsråd 

trekker inn økonomi basert på driftsregnskap 

hos hver enkelt deltaker, forteller 

daglig leder Jan Stabbetorp og økonomirådgiver 

Lars Kjuus i Romerike Landbruksrådgiving 

. De står bak prosjektet som de håper skal 

bli et verktøy for rådgivingstjenesten over hele 

landet . Verktøyet er foreløpig døpt BAMSE, et 

akronym for Bedre, Agronomi, Målrettet, Sosialt 

og Eierstyring . 

halv million ekstra 

– Vi tror det er viktig at bøndene selv tar initiativ 

til gruppene og styrer hvilke temaer de 

ønsker å ta opp og hvordan gruppene skal fungere 

. Og det er viktig å ha det moro i tillegg til 

det nyttige, sier Stabbetorp, som legger til at 

det vil kreve litt raushet og åpenhet fra deltakerne 

for å lykkes . 

Nettopp et slikt initiativ tok en gruppe bønder 

YARA 


Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet 

på Nedre Romerike i Akershus allerede for 

mange år siden, da de dannet en markvandringsgruppe 

og spurte Romerike Landbruksrådgiving 

om assistanse . Nå blir romerikingene 

«første par ut» i det nye prosjektet . 

– Vi er nysgjerrige og spente på hva dette kan 

gi oss, sier Ola Thorud og Bjørn Kvaal som begge 

er med i gruppa . Den består av rundt ti bønder 

med til sammen 8-10 000 dekar korn . Oppnår 

de 50 kroner mer pr . dekar, vil gruppa sitte igjen 

med en halv million mer i lommeboka . 

– Det er stor variasjon mellom deltakerne, fra 

relativt små enheter til grupperinger som driver 

veldig stort . Men alle ønsker at rådgiverne 

kommer til oss og gjør vurderinger ut fra våre 

lokale forhold, sier Thorud . Han har 350 dekar 

korn i Fet og driver tett samarbeid med en nabo 

som har et tilsvarende areal, og som også er 

med i gruppa . I tillegg har Thorud sitt eget regnskapsførerfirma 

. 

– Det er en fordel å kjenne hverandre så godt at 

vi ikke bare skryter av det som har gått bra, 

men også kan fortelle om det som har gått galt, 

sier Kvaal . Han driver melkeproduksjon rett 

utenfor Lillestrøm med en kvote på 260 tonn . 

Han dyrker korn på ca . 700 av sine 1100 dekar . 

grupper gir styrke 

Stabbetorp har god tro på gruppemodellen . 

– Det blir en annen dynamikk i en gruppe enn 

ved individuell rådgiving . Jeg har tro på å skape 

et nettverk som man kan dra nytte av i mange 

sammenhenger . Folk har litt forskjellige egenskaper 

og muligheter, og vi kan lære av og hjelpe 

hverandre . Grupperådgiving er også mindre 

ressurskrevende enn individuell rådgiving . Det 

er jo bonden som skal betale, og dette blir rimeligere, 

sier Stabbetorp . 

– Vi ser dessuten mange bønder som er ganske 

alene . Det er ingen drømmetilværelse, og den 

blir ikke endret med individuell rådgiving . Men 

når det er sagt, tror jeg vi kommer til å praktisere 

alle typer rådgiving – overfor mange, for 

grupper og for enkeltpersoner, sier Stabbetorp . 

større økonomisk bevissthet 

Rådgivingen vil på den ene siden fokusere på 

agronomiske tiltak for å forbedre avlingsmengde 

og kvalitet, og på den annen bruke 

bondens driftsregnskap for å identifisere sterke 

og svake sider i drifta . 

9

10 YARA 



– Det agronomiske er godt i samsvar med målet 

om å øke kornproduksjonen og anbefalingene som 

landbruksministerens ekspertgruppe har kommet 

med . Samtidig er vi opptatt av å gå inn i også andre 

forhold ved drifta som kan bedre lønnsomheten . 

Det er store forskjeller i avlinger og kostnader mellom 

kornprodusentene selv om de har nokså like 

naturgitte forutsetninger . Alle, selv de beste, har 

noe å hente . Rådgivingen skal øke bevisstheten 

om økonomien i produksjonen, sier Stabbetorp og 

Kjuus . 

Ved oppstart vil rådgivere og deltakere gå gjennom 

hva som skal til for å få et godt driftsregnskap 

. Man vil blant annet benytte en standard for 

driftsregnskap som Norsk institutt for landbruksøkonomisk 

forskning (NILF) har utarbeidet, men 

Kjuus ser behov for visse modifikasjoner . Dette gir 

mulighet for å sammenligne driftsregnskap både 

internt i gruppa og med NILFs referansebruk . 

– En utfordring med driftsregnskap er ofte at tallene 

er så forsinket at man ikke rekker å ta hensyn 

til dem før neste sesong . Vi vil derfor hente inn 

informasjon og tallmaterialet tidlig, for å kunne 

gjøre analyser og utnytte dem til endringer og forbedringer, 

sier Kjuus . 

For å arbeide med reelle økonomiske verdier, understreker 

han at det må brukes markedsverdi på jord, 

maskiner og annet utstyr . Det må også tas hensyn 

til reell brukstid på maskiner og bygninger, og 

foretas en fordeling av maskinkostnader mellom 

produksjoner . 

havre-nm viste forskjeller 

– Vi ser at marginene blir mindre og mindre, og 

det er vanskelig å holde oversikt over hva man tjener 

og ikke tjener penger på . Det blir bare viktigere 

å gjøre de riktige tingene . Selv fikk jeg en ahaopplevelse 

av fjorårets norgesmesterskap i 

havredyrking . Forskjellene i resultat var jo formidable 

til tross for at de fleste forutsetningene som 

dyrkingssted, sådato og jordarbeiding var de samme . 

Det var veldig interessant og forteller meg at vi har 

mye å hente . Verktøyet bør imidlertid ikke være 

for komplisert . For meg er det viktigste å kunne 

se utviklingen over tid . En av mine forventninger 

til prosjektet er at rådgiverne prater seg imellom 

i stedet for at jeg skal prate med hver og en av dem, 

sier Kvaal . 

– Det skal bli spennende å lage en modell som passer 

for oss . Personlig tror jeg ikke den skal være 

for avansert, i hvert fall ikke i begynnelsen . Vi kan 

heller bygge den ut etter hvert som arbeidet i 

gruppa utvikler seg, eller det kan gis spesialrådgiving 

til de som er ekstra interessert . Jeg 

synes det Romerike Landbruksrådgiving nå 

legger opp til ser interessant ut, sier Thorud . 

risiko og konsekvenser 

Økonomirådgiver Kjuus er enig i at rådgivingsverktøyet 

må være enkelt å forholde seg til for 

bøndene . 

– Da når vi fram til flere . De som ønsker å ta et 

steg opp, kan eventuelt vurdere individuell 

rådgiving . Vi vil også vurdere hvor stor risiko 

den enkelte tar . I kornproduksjon er det ikke 

nødvendigvis slik at høyere risiko gir mer 

avkastning . Vi vil blant annet belyse de økonomiske 

konsekvensene valg av tidlige og sene 

sorter, innhøstingskapasitet, tørking og lagring 

. Her vil vi trekke veksler på flere rådgivere, 

sier Kjuus . 

– Vi vil lage verktøy og kalkyler, så kan folk 

sette inn tallene de selv tror på, og enkelt se 

hvordan det slår ut på resultatet, sier Stabbetorp 

. Det er en arbeidsmetode Ola Thorud liker .

– Dere kan fortelle meg hva som lønner seg der 

og da . Noe av det viktigste er å få en bevissthet 

om hva ting koster . Men jeg vil selv ta de 

valg jeg ønsker for livet mitt, sier han . 

01 

01,02: 

klare tIl start 

Såkornet står klart til 

bruk hos Bjørn Kvaal 

(t.v) og ola Thorud 

(med lue). Denne 

sesongen skal 

rådgiverne Lars Kjuus 

(nr to f.v.) og Jan 

Stabbetorp følge dem 

og de andre i BAMSEgruppa 

på nedre 

Romerike ekstra tett 

for at de skal oppnå 

bedre resultater på 

jordet og i lommeboka. 

DETTE ER BAMSE 

Grupperådgiving for kornprodusenter i agronomi og 

driftsregnskap. 

mål 

Minst fem prosent 

avlingsøkning 

i forhold til fylkes 

gjennomsnittet . 

Minst 50 kr/daa i bedre 

lønnsomhet . 

Økt interesse, motivasjon og 

yrkesstolthet . 

gjennomføring 

Fire samlinger i året: 

Oppstart: Praktisk oriente- 

ring, planer for sesongen og 

krav til driftsregnskap . 

I vekstsesongen: Markvand- 

ring med vurdering av aktu- 

elle tiltak som gjødsling og 

plantevern . Fokus på 

maskinpark og jordpakking, 

praktiske løsninger . 

Miljøplan og muligheter for 

RMP-tilskudd . Grillkveld 

med ledsagere . 

Etter vekstsesongen: 

Evaluere årets sesong, samt 

tidspunkt for kjøp og salg . 

Fra skatteregnskap til drifts 

regnskap . Strategisk 

diskusjon om hvordan drifta 

YARA 



skal være om fem år . 

Siste samling før jul: Gå 

gjennom tallmaterialet og 

vurdere endringer . I 

samarbeid med regnskapsfø- 

rer må driftsregnskapet for 

inneværende år foreligge . 

Lage driftsgrenanalyser og 

sammenligne regnskap og 

resultater . Vurdere sterke og 

svake sider og aktuelle 

tiltak . Planer for kommende 

sesong . Avslutning med mål- 

tid og sosialt samvær . 

Prisen er 1000 kroner pr . deltaker 

pr . år . 

Bransjeprosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 

består av Felleskjøpet 

Agri, Norgesfôr, Fiskå Mølle, Norske 

Felleskjøp og Yara . Gruppen 

har stor tro på dette prosjektet . De 

støtter Romerike landbruksrådgiving 

med 150 000 kroner i 2013 . 

Prosjektleder Bioforsk vil bidra 

med faglige innspill i form av faktaark 

som kan benyttes videre i 

utviklingen av kursopplegget . 

02 

11

12 YARA 

noRGE Nr. 1, 2013 

Skandinavisk brukertreff 

skandinavisk 

brukertreff 

HooK, SVERIGE: I mars møttes et 70-talls brukere av 

Yara n-Sensor ® fra norge, Sverige og Danmark for å bli 

oppdatert foran årets vekstsesong. Samlingen viste at 

sensoren anvendes til stadig flere oppgaver i 

skandinavisk jordbruk.

HerskapelIG: 

Hook Herregård dannet 

en herskapelig ramme 

om n-Sensorsamlingen. 

De norske 

deltakerne var f.v. Einar 

Høstbjør, Bjørn Tor 

Svoldal (Yara), ole 

Petter Sæby, Svein E. 

nilsen, nikolai omsted, 

Are Sætre, Svein 

Bovim, Anders 

Rognlien (Yara) og 

Rune Bjørnerud. 

N-sensoren 

får stadig 

nye bruksområder 


Grovt forenkelt kan situasjonen 

beskrives slik: I Sverige 

brukes n-sensoren hovedsakelig 

til gjødsling. I Danmark 

har de kommet langt i å benytte 

sensoren også til sprøyting. 

og i norge er sensorbrukerne 

opptatt av begge 

deler. 

Dette var bakteppet da svenske Lantmännen 

og Yara inviterte til skandinavisk brukertreff 

på Hooks Herregård 2-3 mil syd for Jönköping . 

Bruken av Yara N-Sensor har vært langt mer 

omfattende i Sverige enn i Norge, noe som 

også preget forsamlingen . Nå er imidlertid 

antall N-Sensorer økende også her i landet, og 

sju norske brukere deltok på seminaret . 

Are Sætre fra Grue i Solør, som vi tidligere har 

presentert i Gjødselaktuelt, var en av bøndene 

som fortalte om sine erfaringer . Særlig oppmerksomhet 

fikk Sætres bruk av sensoren i 

potetdyrking, der gradert N-tildeling har gitt 

god og jevn avling med høy og jevn kvalitet . 

MIljø-tIlskudd tIl sensoren 

Både i Danmark og Sverige er bruk av N-Sensor 

vurdert som et viktig miljøtiltak fordi sensoren 

tildeler gjødsel optimalt i tillegg til en 

større presisjon i plantevernmiddelbruken 

etter behov . I begge landene er det derfor gitt 

investeringstilskudd til kjøp av N-Sensor . I 

Sverige har tilskuddet vært 25 prosent, men 

det er ikke bevilget ytterligere midler etter at 

den opprinnelige potten er brukt opp . I Dan- 

YARA 



mark gis det 40 prosent investeringstilskudd 

til grønn teknologi . Det var avsatt 215 millioner 

danske kroner til dette i 2012 . 

– Det har helt klart økt interessen for sensorer, 

forteller Jesper Juul-ulnitz i Yara Danmark . 

Det går nå 58 sensorer i Danmark, og nesten 

halvparten av dem er solgt de to siste årene . 

plantevern 

Myndighetenes begrensninger på bruk av 

nitrogengjødsel i Danmark, gjør i følge Juululnitz 

at de nå gjødsles med 15 prosent mindre 

nitrogen enn det som er økonomisk optimalt 

. Lavere N-nivå påvirker både avlinger og 

proteininnhold i kornet . Dansk landbruk har 

beregnet at dette koster næringen 3,3 milliarder 

danske kroner . 

– Lavere interesse for optimal N-tildeling og 

sterkt fokus på miljø har ført til økende interesse 

for bruk av Yara N-Sensor i plantevern, 

fortelle Juul-ulnitz . Her er tilskuddet på 40 

prosent, som også gis til kjøp av sprøyter med 

sensorer, viktig . 

Ved bruk av sensoren til sprøyting, fastsettes 

en basisdose (target-rate) og et variasjonsområde 

på f .eks . pluss minus 25 prosent . Sensoren 

vil da styre doseringen av sprøytevæske 

innenfor dette området basert på biomassen 

som registreres i åkeren . Innstilling av basisdose 

kan gjøres på forskjellige måter, og det er 

fortsatt begrenset erfaring med hvor stort 

variasjonsområdet kan være . 

De foreløpig mest aktuelle bruksområdene er 

glyfosat-sprøyting, soppsprøyting i korn, vekstregulering 

i korn og nedsviing av potetris . 

kjører 60 000 dekar i året 

Anders Wolrath fra Navesta utenfor uppsala 

er den som kanskje kjører størst areal med 

Yara N-Sensor i Sverige . – I fjor manglet det 

bare litt på 60 000 dekar, forteller han . 

N-sensoren har stor kapasitet, og i Sverige delgjødsles 

betydelige arealer ved leiekjøring med 

sensor . Flere av de som leiekjører er entreprenører 

eller maskinstasjoner, som etter hvert 

har fått solid erfaring med sensoren . 

En av dem er Kenneth Karlsson, som driver 

maskinstasjon i Enköping . Han kjører ca . 15 

000 dekar i året . Karlsson har en sensor han 

bare kan kjøre med på dagtid . 

13

14 YARA 



– Da er det slutt klokka halv åtte om kvelden, 

og det passer veldig bra, ler han . 

Karlsson mener imidletid han fint ville hatt 

kapasitet til å kjøre 30 000 dekar med sin sensor 

. 

Wolrath har en såkalt aktiv N-Sensor, som 

også kan benyttes om natten . Med 60 000 

dekar mener Wolrath han er nær det maksimale 

av kapasiteten . 

– Vi er tre stykker som kjører sensoren på 

skift, og jeg tror ikke det er realistisk at vi kan 

rekke over så mye mer, sier han . 

Både Wolrath og Karlsson har gjødselspredere 

med maskimalt 24 meter spredebredde . 

01: 

svenske erfarInGer 

Kenneth Karlsson (t.v.) 

og Anders Wolrath 

gjødsler til sammen 75 

000 dekar i året med 

Yara n-Sensor. om lag 

to tredjedeler av arealet 

er høsthvete. 

02: 

norske erfarInGer 

Are Sætre delte sine 

erfaringer med bruk av 

Yara n-Sensor i 

potetdyrking med sine 

skandinaviske kolleger. 

02 

mest høsthvete 

Av de opp mot 60 000 dekarene Wolrath 

gjødsler, utgjør høsthvete rundt 40 000 dekar 

og vårhvete ca . 15 000 dekar . Resten er rug, 

havre og raps . Karlsson gjødsler ca . 8 000 

dekar høsthvete, 4 000 dekar vårhvete og 

resten bygg og raps . Ingen av dem har brukt 

N-sensoren til sprøyting . 

Karlsson sier arealet som maskinstasjonen 

kjører har stått nokså stille siden de startet 

opp i 2008 . 

– Jeg synes det har vært vanskelig å selge inn 

til bøndene . De ser vel at det fungerer uten 

N-Sensor, men de vet jo ikke hvordan det 

ville vært om de benyttet den, sier han . 

Wolrath derimot opplever fortsatt økende 

etterspørsel . Han startet opp rundt årtusenskiftet 

. 

– Det var teknikk-interessen som fikk meg til 

å starte, sier Karlsson . Det samme gjelder 

Wolrath . I tillegg var et møte med Knud Nissen, 

ansvarlig for presisjonsteknikk i Lantmänen, 

sterkt medvirkende til at han begynte . 

kjører etter råd 

I vekstsesongen er det som regel bøndenes 

rådgivere som gir sine anbefalinger om når 

det skal gjødsles . 

– Vi merker godt når rådgiveren har vært på 

besøk i våre områder, og vi kommer som 

regel 1-2 dager etter at han har vært på besøk, 

sier Wolrath og Karlsson . De forteller at de 

fleste N-sensorene brukes i sentrale kornområder 

der det er mange rådgivere . 

Prisen på leiekjøring er fullstendig markedsstyrt 

og Karlsson og Wolrath sier de i hovedsak 

kjører for 14-16 kroner pr . dekar i sine 

områder . Prisene kan imidlertid variere noe i 

forhold til dette . 

Siden 2010 har staten bidratt med en investeringsstøtte 

på 25 prosent til kjøp av N-Sensor 

i Sverige som en del av en ordning for miljøforbedrende 

tiltak i jordbruket . Pengene som 

ble satt av er imidlertid brukt opp, og det er 

foreløpig ikke bevilget mer penger til slik 

støtte . 

01

ErfariNgEr HoS DE NorSKE bruKErNE 

Sju nordmenn deltok på samlingen . Noen har allerede et par års erfaring med Yara N-Sensor, mens andre skal benytte den 

for første gang denne sesongen . Her er noen refleksjoner etter å ha møtt kolleger og hørt om erfaringene i våre naboland . 

einar Høstbjør, Holleby Gods, sarpsborg, n-sensor 2011 (sammen med svein e. nilsen), 

3200 dekar totalt 

– Det er alltid nyttig å snakke med yrkesbrødre som driver under forskjellige forhold . Men når det gjelder 

opplæring i bruk av sensoren, må det gjøres i en til en-situasjon . Jeg har god erfaring med gjødsling, og 

i år skal vi også bruke den til sprøyting, der det synes å være innsparingsmuligheter . Vi har også kjøpt 

gjødselspreder med seksjonsstyring via GPS, og det blir spennende . Etter to vanskelige år, gleder jeg meg 

virkelig til å kjøre N-sensoren i høsthvete denne sesongen . 

svein e. nilsen, Grønli, sarpsborg, n-sensor 2011 (sammen med einar Høstbjør), 3200 dekar totalt 

– Jeg synes det mest interessante var tilpasning av N-sensoren til sprøyting ved hjelp av biomassekart . Det 

har vi ikke selv prøvd ennå . Det var også mye interessant rundt innstilling av sensoren . Noe av seminaret 

var mest tilpasset svenske forhold, som bruk i maltbygg . Det første året vi kjørte, var ikke forholdene 

optimale og N-sensoren sparte oss for en del gjødsel, som er bra både for miljøet og lommeboka . I fjor 

brukte jeg den først og fremst i vårhvete . Da tildelte den nok generelt litt for lite gjødsel . 

svein Bovim, Hoel, Hobøl n-sensor 2011 (sammen med ole petter sæby), 1700 dekar totalt 

– Det er alltid interessant å høre andres erfaringer, men for oss nordmenn var nok ikke alt like relevant . 

Noe av det mest spennende vi fikk høre om, er hvordan N-sensoren kan brukes til riktigere fordeling av 

plantevernmidler . Det skal vi selv prøve i år . Ellers må jeg si sensoren har innfridd forventningene . Åkeren 

er jevnere, og framstår med jevn og fin farge utover i sesongen . Vi har ikke brukt mindre gjødsel, men 

har fått igjen for bruken med noe økt utbytte og jevnere kvalitet . Det vil være artig om vi nå får et 

N-Sensor-miljø også i Norge, og kan ha våre egne samlinger . 

ole petter sæby, Bøhler, Hobøl, n-sensor 2011 (sammen med svein Bovim), 1700 dekar totalt 

– For det første er det hyggelig å møte og få snakke med andre brukere . Du får høre om andres erfaringer, 

blir oppdatert og får del i nye tanker . Selv er vi fortsatt i lærefasen . Vi har hovedsakelig brukt N-sensoren 

i bygg og hvete, og ut fra hva vi visuelt har kunne se, føler jeg at erfaringene er gode . Vi har fått jevne 

åkre uten særlig legde . Forhåpentligvis vil vi også knytte sprøyta til sensoren fra denne sesongen av . 

are sætre, dal gård, Grue, n-sensor 2011, 2500 dekar 

– Samlingen var bra . Det er interessant å utveksle erfaringer med andre sensor-brukere . Det var også artig 

å kunne fortelle om våre egne erfaringer . Dette er en interessant teknologi som vi kommer til å fortsette 

å prøve ut . Så langt ser det lovende ut . Vi har brukt sensoren desidert mest i vårhvete, men også kjørt 

den i bygg, poteter og høstrug . 

nikolai omsted, skara, Grue, n-sensor 2013, 2200 dekar 

– Det er moro å høre om andres erfaringer . Selv har jeg noe erfaring med bruk av N-Sensor fra Jarlsberg 

Hovedgård, stort sett i høsthvete . På samlingen har vi også fått høre om andre bruksområder . De danske 

forsøkene med bruk av N-Sensor til sprøyting var spesielt interessante . Vi skal forsøke å bruke den til 

både gjødsling og sprøyting i korn og poteter . 

rune Bjørnerud, eidsvoll landbruk, n-sensor 2013, 5000 dekar 

– Alt er jo nytt for en «fersking» . Seminaret viste at dette er en teknologi med mange, nesten ubegrensede, 

muligheter når en setter seg inn i den . Det er lite tvil om at dette er framtida . Det var mye teori, og vi 

trenger nok litt tid for å få på plass det praktiske . Vi skal ta i bruk N-sensoren i år og vil i første sesong 

konsentrere oss om gjødsling både i korn og poteter . Etter hvert ser vi for oss at vi også skal benytte den 

til sprøyting . 

For mer informasjon om Yara N-Sensor ® se yara .no 

15

16 

YARA 


Intensiv drift best for miljøet 

Intensiv drift 

best for miljøet 


Store avlinger i planteproduksjonen og høy avdrått i 

melk- og storfekjøttproduksjonen gir minst utslipp av 

klimagasser fra jordbruket. Det viser en omfattende 

studie som norske forskere har gjort av miljøeffekter 

og ressursutnyttelse i matproduksjonen. 

Forsker og prosjektleder Audun 

Korsæth ved Bioforsk Øst Apelsvoll 

sier høy arealavkastning og høyt 

avdråttsnivå gir trippelgevinst: 

• Økt matproduksjon, i tråd med 

politiske målsettinger . 

• Redusert miljøbelastning pr. 

produsert enhet . 

• Økt lønnsomhet for bonden. 

– Vi mener dette er svært interessant 

. Gjennom den kanskje mest 

grundige livssyklusanalysen som 

er gjort for å belyse miljøeffekter 

langs produksjonslinjene i matva- 

Dette prosjektet er den hittil største 

livssyklusanalysen innenfor matsektoren 

som er utført i Norden . 

Prosjektet har gått over tre år, 2010- 

2013, og er finansiert av Norges forskningsråd 

med en totalsum på 10,2 

millioner kroner . 

rekjeden, har vi dokumentert at 

god agronomi er best for miljøet, 

sier Korsæth . 

I et 3-årig prosjekt (se faktaramme) 

har forskerne vurdert en rekke miljøindikatorer 

i kornproduksjon, 

melkeproduksjon og storfekjøttproduksjon 

. Da resultatene ble presentert 

på en avslutningskonferanse 

i mars, var det særlig fokus 

på utslipp av drivhusgasser, først og 

fremst karbondioksid, metan og 

lystgass . 

MEST OMFATTENDE ANALYSE I NORDEN 

Målet har vært å dokumentere summen 

av miljøeffekter, inkludert utslipp 

av drivhusgasser, fra råstoff til 

butikk for utvalgte brød, meieri- og 

storfekjøttprodukter .

gjødsle riktig 

– At høye avlinger gir minst utslipp av drivhusgasser 

pr . produsert kilo korn, betyr ikke at det 

er grunnlag for en generell oppfordring om å 

gjødsle mer . Målet vil fortsatt være å gjødsle 

mest mulig riktig i forhold til avlingsnivå . Men 

vi viser at det er store miljøgevinster å hente 

ved å ta ut maksimalt avlingspotensial, sier 

Korsæth . 

Det mest gunstige miljømessig vil være å ta ut 

hele avlingspotensialet i de nye og mer yterike 

sortene som stadig utvikles, uten økt bruk av 

innsatsfaktorer . 

– Her er det blant annet snakk om å sørge for 

god drenering, regelmessig kalking og å unngå 

skadelig jordpakking . Med andre ord; god 

agronomi reduserer miljøeffektene, sier 

Korsæth . 

Korsæth sier det er en tilnærmet lineær sammenheng 

mellom økte avlinger og reduserte 

utslipp av klimagasser, forutsatt at det ikke 

brukes mer innsatsfaktorer . 

– Øker avlingen ti prosent, reduserer også klimagassutslippene 

pr . kilo korn med nesten ti 

prosent, sier han . 

paradigmeskifte 

– Innebærer større fokus på økt matproduksjon 

og forskningens påvisning av at intensiv 

drift og god agronomi faktisk er miljøvennlig 

at vi står i et paradigmeskifte for jordbruket? 

– Jeg er på grensen til å trekke den konklusjonen, 

sier Korsæth . Selv merker han at det for 

første gang på et par tiår er mulig å argumentere 

for forskningsmidler til prosjekter som 

skal fremme økte avlinger i planteproduksjonen 

. 

presisjonsjordbruk 

Korsæth har arbeidet med presisjonsjordbruk i 

mer enn ti år, og mener denne teknologien vil 

få stadig større betydning for å redusere skadelige 

miljøvirkninger i jordbruket . 

– Presisjonsjordbruk, der innsatsfaktorene tilpasses 

vekstenes behov på en mye mer nøyaktig 

måte, er et riktig prinsipp og har et stort 

potensial for blant annet å redusere utslipp av 

drivhusgasser, sier han . 

melk og kjøtt 

I melk- og storfekjøttproduksjon er metan fra 

vomma den største kilden til klimagassutslipp . 

– Da følger det ganske logisk at færre kyr med 

høyere avdrått reduserer utslippene pr . produsert 

liter melk, sier Korsæth . 

Færre melkekyr gir imidlertid færre kalver, 

som øker behovet for ammekyr og spesialisert 

storfekjøttproduksjon . Storfekjøttproduksjon 

basert på ammekyr er ikke analysert i dette 

prosjektet, men slik produksjon gir normalt 

høyere utslipp pr . produsert kilo kjøtt enn når 

kjøttet produseres som en del av melkeproduksjonen 

. 

Forskerne har også sett på hvordan sammensetningen 

av fôret påvirker klimagassutslippene 

. 

– Med utgangspunkt i hvordan norsk fôrkorn 

og kraftfôr produseres, finner vi ingen vesentlig 

effekt av ulik kraftfôrandel i fôrrasjonen . 

Skal en øke avdråtten per ku, er det imidlertid 

viktig at kvaliteten av grovfôret er svært god, 

uansett kraftfôrandel, sier Korsæth . 

økologisk 

Beregninger viser at økologisk kornproduksjon 

gir fem prosent lavere klimagassutslipp pr . 

produsert kilo korn sammenlignet med konvensjonell 

drift . 

– Dette er innenfor feilmarginene . Dessuten er 

dette en direkte sammenligning der det ikke er 

tatt hensyn til at lavere avlingsnivå krever nesten 

50 prosent større areal for å oppnå samme 

totalproduksjon . Mer areal innebærer at vi må 

dyrke opp skog eller myr, som vil ha en temmelig 

kraftig negativ effekt i forhold til klimagassutslipp 

. ut fra norske forhold er økologisk 

kornproduksjon derfor ikke gunstig i forhold 

til klimapåvirkning, sier Korsæth . 

YARA 


Intensiv drift best for miljøet 

aktuell: 

audun korsætH 

forsker oG 

prosjektleder 

Bioforsk Øst Apelsvoll 

17

18 YARA 


Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel i eng 

aktuell: 

oddbjørn kval-engstad 

rådgiver 

Landbruk nordvest 

aktuell: 

bjørn tor svoldal 

agronom 

Yara norge 

supplerende 

mineralgjødseltyper 

til husdyrgjødsel i eng 

oddbjørn kval-engstad (landbruk nordvest) 

og bjørn tor svoldal (yara norge) 

En treårig forsøksserie initiert av 

norsk Landbruksrådgiving og 

støtta av Yara norge har vist 

både avlingsøkning og gunstigere 

mineralsammensetning med rett 

valg av mineralgjødseltillegg til 

husdyrgjødsel, og at dette ikke 

minst er viktig ved slått på tidlig 

morfologisk stadium. 

Rikelig mengder kvalitetsgrovfôr er en av de 

viktigste pilarene for et godt økonomisk resultat 

i grovfôrbaserte produksjoner . Best mulig 

utnyttelse av husdyrgjødsla supplert med rett 

type mineralgjødsel er et viktig tiltak for å produsere 

nok og godt grovfôr . Forsøksresultatene 

viser at valg av rett mineralgjødseltype til supplering 

av husdyrgjødsla senker fôrenhetskostnadene 

. I tillegg til nitrogen er svovel viktig 

supplement, men også kalium på kaliumfattig 

jord med store nedbørsmengder langs kysten . 

Dette til tross for 5 tonn storfegjødsel årlig som 

grunngjødsling . 

Dette var utgangspunktet for en 3-årig forsøksserie 

i gras med grunngjødsling med 2,5-3 tonn 

storfegjødsel gitt både om våren og etter 1 .slått, 

supplert med ulike mineralgjødseltyper som i 

sum ga 16-17 kg N/daa fordelt på 2 slåtter . Forsøksserien 

ble startet med initiativ fra flere 

enheter i Norsk Landbruksrådgiving som også 

gjennomførte forsøksarbeidet . Kvalitetsanalysene 

og mineralanalysene ble betalt av Yara . 

materiale og metoder 

Denne omtale bygger på foreløpige resultater 

som blir bearbeidd videre før Bioforsk-konferansen 

2013 . Forsøksserien omfatta i utgangspunktet 

flere felt i et større geografisk område, 

men her omtaler vi bare felt med 2-3 forsøksår . 

Omtalte feltforsøk er lokalisert i Rogaland, 

Agder, Oppland og Nordland . Forsøksplanen 

er som følger: 

Grunngjødsling med blaut storfegjødsel: 

2,5-3 tonn/daa, spredd både vår og etter 

1 .slått, med utgangspunkt i 7 % tørrstoff i 

gjødsla og mengdekorrigering for målt 

tørrstoffinnhold . Husdyrgjødsel spredd 

av feltvert . 

Supplerende gjødseltyper: Ingen mineral- 

gjødsel, YaraBela® OPTI-KAS 27-0-0, 

OPTI-NS27-0-0 (4S), 

YaraMila® Fullgjødsel® 25-2-6, 

Fullgjødsel® 22-2-12 og OPTI-NK 22-0-12 

(OPTI-NK 23-0-10) i henholdsvis 

ledd 1-6 . Mengde tilsvarende 10 kg N/daa 

om våren og 6-7 kg N/daa etter 1 .slått (til- 

passa lokale forhold) . 

Det ble tatt sikte på å høste engfeltene på et tidlig 

utviklingsstadium, med en energikonsentrasjon 

på om lag 0,88-0,90 FEm/kg tørrstoff . 

Av ulike årsaker ble enkeltfelt og slåtter høstet 

noe senere enn dette stadiet . Felta er anlagt i 

2 .-6 . engår for å begrense evt ettervirkning av 

store husdyrgjødselmengder i gjenlegg samt 

varierende/ stor andel kløver . utførte noteringer 

viste lite kløver i de fleste felta .

figur 1, 

avlingsresultater 

Avlinger i kg tørrstoff/ 

daa med ulike typer 

mineralgjødsel i tillegg 

til husdyrgjødsel. 

Gjennomsnitt av 9 felt. 

I tillegg til avlingsregistreringer er tatt ut leddvise 

prøver til kvalitetsanalyser: Vanlig fôrkvalitetsanalyse 

med NIR-metoden hos 

Eurofins og kjemiske mineralanalyser hos Yara 

Hanninghof Research . Mineralanalysene gir 

en oversikt over behovsdekking til dyra, men 

også som en mulig korreksjon til gjødslingsplan 

. 

Det er tatt prøver til jordanalyse i forbindelse 

med anlegg i mange av felta . Resultatene viser 

at mange felt ligger på jord med begrensa kaliumreserver 

i jorda, klassifisert med lågt til 

middels kaliuminnhold . I tillegg til hurtiganalyse 

ved anlegg er det utført kjemisk husdyrgjødselanalyse 

tilknytta en del felt . 

avlingsresultater 

Denne omtale omfatter ett toårig felt på Agder, 

to toårige felt i Rogaland, tre toårige felt i Oppland 

og to toårige og ett treårig felt i Nordland, 

dvs . i alt 19 årshøstinger . Ikke uventa er det 

avlingsøkning for tilleggsgjødsling med 10+6-7 

kg N/daa (Figur 1) . Avlingsøkningen synes å 

være like stor i begge slåtter . Sjøl om forskjellene 

er små, er det også sikker forskjell mellom 

ulike typer tilleggsgjødsel . 

Vi ser først en gevinst for tilførsel av svovel, 

som lett betaler seg med dagens gjødselpriser . 

Dernest er det i gjennomsnitt for felta en liten 

avlingsøkning for tilførsel av litt kalium i tillegg 

til husdyrgjødsla . Det er ingen avlingsforskjell 

mellom Fullgjødsel 22-2-12 og Opti-NK 

22-0-12, så i disse felta har fosfortilskuddet 

vært unødvendig m .h .t . avlingseffekt . 

Se Yara .no for fôrkvalitetsresultatene og mineralanalyser 

. 

Kg tørrstoff/daa 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

Uten 

KONKLuSJON 

Opti-KAS25-2-6 

Opti-NS 

Tilleggsgjødsel, type 

Med supplerende mineralgjødsel til hus- 

dyrgjødsel, bør det tilføres svovel både i 

1 . og 2 . slått, spesielt der fôrrasjonen er 

sterkt grovfôrdominert . 

N/S-forholdet bør ikke overstige 10-12 

for optimalt grovfôropptak 

Litt kalium i mineralgjødsel ga avlings- 

økning både i felt med låg og moderat 

kaliumtilstand, tross 5 tonn 

storfegjødsel/daa 

På tross av variasjonen i forsøksmaterialet og 

noe varierende slåttetidspunkt og andre abiotiske 

variasjoner mellom felt, gir forsøksserien 

likevel grunnlag for å konkludere . 

Som suppleringsgjødseltype til eng som har 

fått en grunngjødsling med 2 x 2,5-3 tonn blautgjødsel 

er det en tydelig meravling med 16 

kg N/daa i mineralgjødsel OPTI-KAS 27-0- 

0 . Ytterligere meravling med å bruke en svovelholdig 

mineralgjødseltype OPTI-NS 27-0-0 

(4S) . En meravling som resulterte i en lavere 

FEm-kostnad sammenlignet med OPTI-KAS 

27-0-0 med dagens prisbilde . 

Der en hadde lav kaliumstatus i jordanalyser 

Fullgjødsel 25-2-6 

Fullgjødsel 22-2-12 

YARA 


Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel i eng 

Opti-NK 22-0-10/22-0-12 

1. slått 

2. slått 

gav det i middel ytterligere meravling med å 

ha med kalium i mineralgjødseltypene Fullgjødsel 

og OPTI-NK . 

I tillegg til meravling er det viktig med en god 

mineralbalanse for husdyra . Spesielt kan en 

vise til i litteraturen at N/S-forholdet ikke bør 

bli for høyt for et optimalt grovfôropptak . Britisk 

norm (14-15) og amerikansk norm (10- 

12) i tillegg til norsk norm er det som bør danne 

grunnlaget for anbefalinger i gjødslingsplanen 

. I forsøkene ga alle ledd god dekning av 

svovel bortsett fra supplering med ensidig 

nitrogengjødsling(OPTI-KAS 27-0-0) . 

Forsøkene tyder på at svovelgjødslingen er 

desto viktigere om en slår på et tidlig morfologisk 

stadium, for eksempel begynnende skyting 

. Balanse av de øvrige mineralene kan ha 

avgjørende betydning for helsestatus til husdyra 

. ubalansert mineralforsyning gjennom 

grovfôret kan rettes opp med mineraltilskudd, 

men i praksis fordrer dette at en følger opp 

kvalitetsanlysene også med mineralanalyser 

for en fullstendig kartlegging . I tillegg gir dette 

verdifull informasjon for evt . korrigering av 

gjødslingsplanen . 

19

20 YARA 


Fôranalyser gir riktig gjødsling 

VALG: Ragnhild Borchsenius vil ha 

en diskusjon om Leif Anders Wold 

og Stine Storengen skal satse mer 

på kvalitet i stedet for kvantitet i 

sin grovfôrproduksjon.

Fôranalyser 

gir riktig gjødsling 


Leif Anders Wold i Meldal står 

overfor mange melkeprodusenters 

klassiske grovfôrutfordring: Kvalitet 

eller kvantitet? Eller kan han høste 

både godt og nok fôr? Vi var med da 

rådgiveren kom på besøk. 

– Det er et strategisk valg på bruket hvilken grovfôrkvalitet 

man skal jobbe mot . Jeg ønsker å spisse denne diskusjonen . 

Jeg hevder du slår for sent i forhold til fôrkvaliteten, mens du 

er redd det da vil bli for lite fôr . Her må vi gjøre en vurdering 

av hva som er økonomisk optimalt for dere, sier Ragnhild 

Borchsenius . 

Borchsenius er rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Sør- 

Trøndelag, og bretter fôranalyser, gjødslingsplaner og resultater 

fra melkeproduksjonen ut over kjøkkenbordet hjemme 

hos Wold . I tillegg til Leif Anders, følger samboer Stine Storengen 

og onkelen, Ola Wold, interessert med . 

– utfordringen er å ha nok fôr, understreker Wold . 

– Det har skjedd mye med grovfôret vårt de siste årene . Kvaliteten 

er blitt bedre og vi kjører ikke lenger bort mye fôr, sier 

Wold . I fjor var imidlertid været en stor utfordring . – Det 

regnet nesten hver dag, forteller han . 

økt produksjon 

Fjøset hos Wold ble bygd om til løsdrift og melkerobot i 2006 . 

Det har 60 liggeplasser, men bare 22 eteplasser ved fôrbrettet 

. Wold mener dette er en klar begrensing i forhold til å øke 

avdråtten fordi en del av dyra ikke får tak i nok grovfôr . Det 

meste av graset legges i plansilo, men det suppleres med noe 

rundballer . 

Melkekvoten er økt fra 200 tonn i 2005 til 412 tonn i dag . 

Siste kvoteår produserte Wold 425 tonn med 56,5 årsskyr . 

Ytelsen ligger på 8903 kg EKM (energikorrigert melk) . Det 

er forholdsvis konsentrert kalving om høsten . Oksekalvene 

selges som livdyr, mens kvigene fôres fram . I vinter har det 

vært rundt 130 dyr i fjøset . 

Nordgard, som ligger midt i husdyrintensive Meldal, er på 

YARA 



366 dekar . 280 dekar er eng til slått, mens resten brukes som 

fulldyrka beite . Noe areal ligger høyere et stykke fra gården, 

og her er det utfordringer med bløt og kald myrjord . 

– Denne gården er i endring, poengterer Borchsenius og viser 

til de siste årenes betydelige økning i produksjonen . Det er 

også et generasjonsskifte, der Leif Anders (29) har overtatt 

etter onkelen Ola (65) . Han er fortsatt med i drifta, og også 

Olas far Leif (88) deltar i fjøset . 

saMspIll fjøs oG Mark 

Wold har nylig inngått en utvidet rådgivingsavtale med 

TINE og er med i Landbruksrådivingas «Best på grovfôr»prosjekt 

. Rådgiverne samarbeider tett, og Borchsenius kan 

med hjelp fra TINE-rådgiver Noralv Sandvik fortelle Wold 

hva han bør gjøre ute på enga for å få det fôret han trenger 

for å nå sine produksjonsmål . 

– Jeg kan si hva som er ønskelig med hensyn til energikonsentrasjon, 

fiber, råprotein osv . for den enkelte bonde, men 

hva du gjør for å produsere nettopp et slikt grovfôr er ikke 

mitt sterkeste fagfelt . Den kompetansen er det Ragnhild som 

har, sier Sandvik . 

Hos Wold tas det fôranalyser både av første- og andreslåtten, 

og det gir god oversikt over innholdet i grovfôret . 

– Mineralanalysene er gull verdt for meg som gjødslingsplanlegger 

. Vi har jo jordprøver å gå ut fra, men det er det som 

kommer på fôrbrettet som teller . Informasjon om mineraler 

i grovfôret gjør at jeg kan korrigere gjødslingsplanen, sier 

Borchsenius . 

Wold tar generelt store grasavlinger og ligger derfor på et tilsvarende 

høyt gjødslingsnivå . I tillegg til husdyrgjødsel, brukes 

det YaraMila Fullgjødsel 25-2-6 . 

21

22 YARA 



– ut fra gjødslingsprogrammet ville det vært 

naturlig å bruke ensidig N-gjødsel på grunn 

av husdyrgjødsla . Men fôranalysene viser at 

det har vært riktig å bruke NPK-gjødsel . Her 

er det altså ingen grunn til å gjøre endringer i 

gjødslinga . Også det faktum at Wold har en 

svært frisk besetning tyder på riktig gjødsling, 

sier Borchsenius . 

Med YaraMila Fullgjødsel får en også med tilstrekkelig 

svovel som anses som et viktig 

næringsstoff for både avling og kvalitet . 

Hos Wold ligger både fosfor- og kaliumverdiene 

innenfor normen, men Borchsenius peker 

på at magnesiumverdiene i fôret er lave til 

tross for at jordprøvene ikke viser lave magnesiumtall 

. Jorda har derimot generelt lave 

kaliumverdier, og blant annet derfor er det 

riktig å bruke NPK-gjødsel . Ellers kan spesielt 

næringsstoffet kalium begrense avlingen . 

potensial 

– Jeg ser et potensial for å bedre grovfôrkvalitet . 

Det handler om bevissthet rundt faktorer som 

påvirker kvaliteten, sier Borchsenius . 

I 2012 holdt førsteslåtten hos Wold en fôrenhetskonsentrasjonen 

på 0,80-0,81 FEm/kg . 

Året før var den 0,87 . 

– Jeg ønsker meg bedre kvalitet med en fôrenhetskonsentrasjon 

på f .eks 0,85-0,87 . Her tror 

jeg det er noe å hente økonomisk . Så er det et 

strategisk valg om Wold faktisk bør tilstrebe 

enda høyere grovfôrkonsentrasjon, sier Borchsenius 

. Dette ønsker hun å drøfte nærmere 

med Wolds øvrige rådgivere . 

Hun er også opptatt av at sukkerinnholdet er 

lavt . – Dette kan skyldes mange forhold . Både 

vekstsesong og gjødsling virker inn, men sukkerinnholdet 

skal normalt øke med noe senere 

slått, som Wold har praktisert . Jeg ser også at 

fôret har litt høy pH, og spør derfor om det er 

brukt nok ensileringsmiddel . Et annen viktig 

faktor er kutting og pakking av graset, sier 

Borchsenius . 

Hun forteller at bønder i Meldal som har høstet 

gras med høyere fôrenhetskonsentrasjon 

har rundt ti prosent raigras i sine frøblandinger, 

og hun vil endre litt på den blandingen 

Wold bruker . 

jevn kvalitet 

Noralv Sandvik, som er en del av TINEs Topp 

Team Fôring, har lenge vært rådgiver for VMS 

Meldal, en erfaringsring med 13 produsenter 

som alle har DeLaval melkerobot . Wold er 

med i ringen, men Sandvik vil i henhold til 

den nye rådgivingsavtalen nå bli tettere involvert 

i drifta på Nordgard . 

– Vi vil ha sterkt fokus på produksjonsmålene, 

gå gjennom management på gården og stake 

ut kursen, sier Sandvik . Avtalen innebærer 

rundt 20 timer rådgiving i året, med 2-3 besøk, 

programmering av robot, optimering av fôrplaner 

og annen skreddesydde rådgiving . 

– Hva er din vurdering av grovfôrkvalitet opp 

mot fôrmengde? 

– Det er absolutt mulig å oppnå begge deler . De 

fleste tar stor nok avling ved å drive godt agronomisk, 

snu enga og følge rådene fra Landbruksrådivinga 

. Det produseres dessuten sjelden 

veldig dårlig kvalitet . Men noe av det aller 

viktigste er å oppnå optimal melkeproduksjon 

og/eller høy avdrått, er å ha stabil fôring fra 

dag til dag . Det krever kontroll på grovfôrkvaliteten 

. Jeg tror ikke alle skal tilstrebe en fôrenhetskonsentrasjon 

på 0,90-0,95 FEm/kg tørrstoff, 

men legge vekt på å produsere et ensartet 

fôr . Må man kjøpe mye fôr, er det veldig viktig 

å ha en god fôrleverandør . Hvis ikke, kan det 

være like bra å produsere mer selv med en litt 

lavere energiinnhold, sier Sandvik . 

Med mange kalvinger om høsten, har Wold 

behov for det beste fôret da . 

– Her produseres det et allroundfôr som brukes 

til alle dyra . I stedet kan det være en ide å dele 

opp gården for å produsere grovfôr med litt 

ulik kvalitet, som kan styres med høstetidspunkt 

og gjødsling, sier Borchsenius . 

Wold og Borchsenius er skjønt enige om at 

sinkyrne i besetningen får for kraftig fôring . 

Wold har imidlertid konkrete planer om å 

bygge på fjøset for blant annet å få mer optimal 

fôring av sinkyrne . 

– Dette er noe av de viktigste å ha styr på i fôringsstrategien, 

og blir noe av det første vi skal 

ta grep om, sier Sandvik, som kommer til å 

legge opp til fôring etter planlagt avdrått . 

01 

03

Fôranalyser Leif Anders Wold 

KLARE MÅL FOR SESONGEN 

Leif Anders Wold og hans rådgivere har satt seg noen klare mål for årets 

sesong . Vi vil følge dem i grashøsten for å se hvordan det går . Resultatene 

får du i Gjødselaktuelt til høsten og på Yara Norges nettsider gjennom 

sommeren . 

utviklingen mot større enheter i melkeproduksjonen med store investeringer, 

mange dyr og høy ytelse skjerper kravene til god drift og kontroll . 

Rent bedriftsøkonomisk er gjennomsnittsøkonomien i melkeproduksjonen 

ikke god nok til å forsvare store utbygginger dersom alt må lånefinansieres 

. Man bør være blant den beste tredjedelen av produsentene for 

å lykkes . Leif Anders Wold i Meldal har ikke en slik investeringsbelastning 

. Men her som andre steder, handler det om å utnytte marginene i 

alle ledd for å oppnå så gode resultater som mulig . 

målrettet høsting 

Ikke minst gjelder dette grovfôrproduksjonen . Rådgiver Ragnhild Borchsenius 

i Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag ser to sentrale mål 

for 2013-sesongen: 

Riktig slåttetidspunkt og tørrstoffinnhold ved legging/ 

pakking . 

Riktig dosering av ensileringsmiddel for å oppnå bedre 

gjæringsprosess og økt sukkerinnhold i fôret . 

– Her er det noe å hente . For å kunne angi riktig høstetidspunkt, skal vi 

ta grasanalyser et par uker før forventet slått, og kalibrere utviklingen i 

graset hos Wold mot data fra en klimastasjon rett i nærheten . Når graset 

02 

01: gode råd 

Leif Anders og ola 

Wold får mange innspill 

fra Ragnhild 

Borchsenius i norsk 

Landbruksrådgiving 

Sør-Trøndelag. 

02: utfordrer 

Ragnhild Borchsenius 

har flere utfordringer til 

Leif Anders Wold for at 

han skal oppnå enda 

bedre resultater i fjøset. 

03: kvalitetsråd 

Spesialrådgiver noralv 

Sandvik i TInE Topp 

Team Fôring. 

år dato fem tst ndf indf protein pBv nH 3 -n pH sukker kalium Mg 

2011 10. juni 0,87 19,7 660 286 148 15 4,6 12 22,0 2,1 

2012 15. juni 0,81 23,1 585 164 167 44 4,5 10 

2012 20. aug 0,80 22,9 551 197 161 37 3,9 4 

YARA 



er slått, skal vi tilpasse doseringen av ensileringsmiddel i forhold til tørrstoffinnholdet 

i fôret . Målet må være at sukkerinnholdet skal opp i 80-85 

gram pr . kilo tørrstoff, sier Borchsenius . 

går for høy fôrutnyttelse 

TINE-rådgiver Noralv Sandvik og Wold er enige om å sikte mot høy fôrutnyttelse 

. 

– Dette uttrykker vi enklest ved å se total produksjon (kg EKM) i forhold 

til totalt fôropptak, målt som kilo tørrstoff av både grovfôr og kraftfôr . 

Det er en utfordring å måle grovfôropptaket, men dette skal vi løse ved 

beregninger i TINE Optifôr . Produksjonen ligger tett oppunder 9000 kg 

EKM, og målet er å holde den på minst samme nivå . Forhåpentlig vil et 

godt grovfôr-år gjøre at vi kan oppnå dette uten økt kraftfôrforbruk, sier 

Sandvik . 

enda bedre bedriftsleder 

– Hvilke konsekvenser ser du som rådgiver av strukturutviklingen vi er 

vitne til? 

– Større driftsenheter og høyere investeringer gjør at bonden må være enda 

bedre bedriftsleder . Det innebærer at den norske bonden vil måtte bruke 

mer rådgiving enn i dag, noe vi ser i andre land . Melkeproduksjon er 

meget langsiktig, og planleggingshorisonten må være minimum 3-5 år, 

sier Sandvik . 

23

24 YARA 


Håp og utfordringer i Afrika

Foto: ole Walter Jacobsen 

Håp og 

utfordringer 

i Afrika 

anslaGene fra Fn anslår at befolkningsveksten 

i Afrika sør for Sahara vil være i størrelsesorden 

1 milliard mennesker de neste 12 årene. 

dette tilsvarer 2000 nye byer på størrelse 

med oslo, hvor innbyggerne skal ha mulighet til å 

skaffe seg mat, vann, elektrisitet, helsetjenester osv. 

anslaGene over befolkningsutviklingen 

illustrerer hvilke enorme utfordringer de 

sørlige delene av Afrika 

står ovenfor. 

nyhetsmelding: 

Kunnskap gir vekst 

YARA 


Håp og utfordringer i Afrika 

Vi har besøkt en gårdbruker som på få år har mangedoblet sine 

avlinger basert på agronomisk tilnærming. Bli med til 

Tanzania, og til hvete- og maisbonden otto Ulyate 

25

26 

YARA 


God agronomi gir økte avlinger i Afrika 

" otto ulyate 

Hvete- og maisbonde i Tanzania 

«Husk at vi arver ikke jorden fra våre 

forfedre, vi låner den fra våre barn» 

01: 

vIktIG å øke eGen laGerkapsItet 

De store transportutfordringene i 

Tanzania gjør at otto Ulyate ikke 

alltid kan levere produktene når han 

måtte ønske. Det kan også være 

vanskelig å oppnå gode priser. 

Løsningen har vært å investere i 

tårnsiloer som kan lagre opptil 1800 

tonn. Her oppbevarer han avlingene 

inntil han får pristilbud han er 

fornøyd med eller transport er mulig. 

God agronomi gir 

økte avlinger i afrika 

anders rognlien 

Med agronomisk kunnskap og 

systematisk tilnærming har otto 

Ulyate mangedoblet avlingene på 

få år på sitt gårdsbruk i Tanzania. 

Otto ulyate er fjerde generasjon Øst-Afrikaner, 

og etter et lengre opphold i Kenya ervervet 

familien en gård i Sør-Tanzania for syv år 

siden . Eiendommen er på 6000 dekar, og jorda 

er leid på lange kontrakter fra den tanzanianske 

stat . En av hovedårsaken til at familien 

flyttet tilbake til de sørlige delene av Tanzania 

etter 30 år som kenyansk bonde, var at de 

ønsket å satse på landbruk i områder med tilstrekkelig 

og ikke minst pålitelig mengder 

nedbør på årsbasis . Fra midten av desember til 

midten av april faller det 650-750 mm med 

nedbør, og dette er tilstrekkelig for å sikre 

gode avlinger . 

Den tanzanianske gårdbrukeren forteller med 

innlevelse hvordan det var å starte opp med 

gårdsdrift i et område hvor det ikke tidligere 

var drevet moderne jordbruk . 

-For syv år siden var jorda helt utpint og jordprøvene 

viste at både fosforstatus og enkelte 

mikronæringsstoffer, som for eksempel sink, 

var i kraftig ubalanse . Lave pH-verdier på mellom 

4,2 og 4,5 og stekende sol hadde ført til at 

den biologisk aktiviteten i jorda var svært lav, 

forteller ulyate . 

Løsningen på utfordringene ble en agronomisk 

filosofi der det ble lagt vekt på å reetablere jordas 

dyrkingsverdi . Ved hjelp av GPS-festede 

jordprøver og presisjonslandbruk kalket han 

opp hele eiendommen slik at pH nå er på et 

optimalt nivå over hele arealet . 

-Faktisk har vi de siste sju årene brukt mer penger 

på kalking enn det han brukte på å erverve 

eiendommen for syv år siden, sier ulyate . 

-En naturlig konsekvens av fokuset på å restaurere 

jorda var en full omlegging til redusert 

jordarbeiding . Området får rundt 650-700 mm 

nedbør, ofte som kraftige uvær, på jord som er 

lett utsatt for erosjon . Planterester i overflaten 

beskytter mot slike kraftige regnskyll, og 

under tørkeperioder gjør planterestene at jorda 

holder bedre på fuktigheten, forteller han . 

Planterestene i overflaten har også på kort tid 

gjort underverker for den biologiske aktiviteten 

i jordsmonnet, planterestene beskytter 

jordmikrobene mot kraftig oppheting under 

den stekende afrikanske solen . 

I grunngjødslinga om våren tilføres fosfor og 

kalium i tillegg til nitrogen . I alt tilføres 20 kg 

N, men nitrogengjødslinga til maisen deles i 

tre . I grunngjødslinga gis 7 kg N og når maisen 

er ca . 30 cm høy gis en dose ammoniumsulfat 

. Når maisen når hoftehøyde gis resten 

av nitrogenet i form av urea . Her er ammoniakktap 

en utfordring, og Otto funderer på en 

ny urea-variant hvor med en overflatebehandling 

som skal redusere gasstapene av ammoniakk 

til lufta . 

Det brukes store summer på kontinuerlige 

analyser av jord- og planteprøver for å følge 

utviklingen over tid . Et satsningsområde har 

vært å heve fosforstatus i jorda . 

-For syv år siden var fosforinnholdet i jorda 8 

ppm, mens i dag er verdiene hevet til 45 ppm 

i snitt over hele eiendommen, forteller ulyate . 

Også mikronæringsstatus overvåkes . Analysene 

viser at særlig sink ofte er et problem . 

Dette ble håndtert ved å tilføre 2,5 kg sinksul

fat per dekar i grunngjødslingen . Etter tre år 

ble mengdene redusert ned til 1,2 kg per dekar . 

I dag er det ikke lengre nødvendig å tilføre 

sink, men Otto ulyate følger utviklingen kontinuerlig 

gjennom jordprøver og bladanalyser . 

Et annet mikronæringsstoff han følger nøye 

med på er bor . Jorda har nemlig svært lave verdier 

av dette næringsstoffet . Dette løser han 

ved systematisk bruk av YaraVita Bortrac 

sammen med tidlig soppsprøyting . 

Gårdbrukeren satser hardt på presisjonslandbruk, 

og avlingsregistreringene under tresking 

forteller ham at tiltakene han har iverksatt vir- 

01 

ker . I dag har han et langt jevnere avlingsnivå 

enn tidligere . Ikke mindre imponerende er 

utviklingen han beskriver for avlingene han 

produserer . 

Ved hjelp av agronomisk grunnkunnskap, presisjonslandbruk 

og fokus på jordas dyrkingsverdi 

har gårdbrukeren klart å tredoble 

avlingsnivået på få år . 

-De første årene vi drev gården høstet vi i gjennomsnitt 

300 kg mais per dekar, men de siste 

fire årene har vi i gjennomsnitt høstet 900 kg 

mais per dekar, forklarer ulyate . 

Kornet på gården er utelukkende vårkorn . 

Otto anslår at kornavlingene på den dårlige 

jorda har økt fra 100 til 500 kg per dekar . På 

den beste jorda har avlingene økt fra 300 til 

600 kg per dekar . 

Vi spør ham hva de viktigste suksesskriteriene 

har vært for å lykkes som gårdbruker i afrikansk 

landbruk . Otto velger å understreke følgende 

punkter: 

1 . Et grunnleggende ønske om å utnytte ny 

teknologi og know-how innenfor agronomi . 

2 . utstrakt bruk av internet-forum med 

andre dyrkere innen landbruk over hele 

verden . 

3 . Sterkt fokus på å forbedre jordas 

dyrkingsverdi . 

YARA 


God agronomi gir økte avlinger i Afrika 

4 . Fokus på redusert jordarbeiding og 

bærekraftig dyrkingsteknikker . 

5 . Korrekt timing! Det er vanligvis ikke 

enkelttiltak som gir gode avlingsnivåer . 

Det er tvert i mot summen av alle de små 

og store vurderingene gjennom året som 

avgjør avlingspotensialet til slutt, 

argumenterer han . 

Det er imidlertid ikke mangel på utfordringer, 

og livet som gårdbruker i Tanzania innebærer 

en langt høyere risiko enn hva man er vant til 

under norske forhold . Det er ingen statlige tilskuddsordninger 

eller andre forsikringsordninger 

for planteproduksjon i Tanzania, så går 

noe galt må han bære tapet på egen hånd . Såfrø 

er en annen bekymring . Det er ingen sortsforedling 

i statlig regi i Tanzania og tilgang på 

kvalitetssåfrø er en kontinuerlig utfordring . 

Finner han en sort som fungerer i hans område 

må han oppformere nytt såfrø på egen hånd . 

Logistikken er også krevende i Tanzania . Gården 

ligger ca . 60 mil fra kysten, og gårdsveien 

alene er 6 mil lang . Transportkostnadene i forbindelse 

med kalking er for eksempel like 

høye som selve prisen på kalken . 

I dette området av Tanzania blir maisen ofte 

27

28 YARA 


Presisjonslandbruk gir økte avlinger 

aktuell: 

otto ulyate 

otto ulyate 

Hvete- og maisbonde 

i Tanzania 

3 meter høy ved innhøsting så maskiner som 

kan håndtere store halmmengder er helt avgjørende 

for å oppnå et godt dyrkingsresultat . 

-Brasil er det landet i verden som har kommet 

lengst i å utvikle maskiner som kan håndtere 

store halmmengder i overflaten, så jeg kjøper 

mange av mine egne maskiner derfra, forklarer 

Otto . 

En ny investering på utstyr er Summers Super- 

Coulter, som kutter og freser planterester ned 

i det øvre jordlaget . Dette bidrar til en raskere 

nedbrytning slik at næringsstoffene i halmen 

frigjøres for ny plantevekst . På gården har de 

en Case Axial 2388 skurtresker, men denne 

skal snart skiftes ut med en 8120 . Såmaskinene 

er importert fra Tatu i Brasil, og Otto er svært 

fornøyd med disse . De er både driftssikre og 

gir verdi for pengene, er Ottos vurdering . 

Driftssikkerhet er et viktig fokus i Tanzania . 

Det finnes verken delelager eller mekanikere 

tilgjengelig i dette området, så Otto må kunne 

reparere alle maskiner på egen hånd, samtidig 

som han må til en hver tid ha et ganske betydelig 

delelager for raskt kunne få maskinene i 

gang ved en evt . driftsstans . Hvis han selv ikke 

klarer løse problemet, beskriver han utfordringen 

på en amerikansk web-side for land- 

bruksteknikk . Neste dag er det ofte mellom 

10-15 svar fra yrkesbrødre over hele verden, 

med forslag om hvordan problemet kan løses . 

Man kan ikke annet enn å la seg imponere av 

denne gårdbrukeren . Midt inne i det afrikanske 

kontinentet har han utviklet et topp 

moderne gårdsbruk, selv etter europeisk standard, 

og ved hjelp av moderne informasjonskanaler 

henter han informasjon fra hele verden 

for å optimalisere landbrukspraksis på 

egen gård . 

02

01 

02 03 

01. God rådGIvnInG otto Ulyate følges jevnlig opp 

av Yaras agronomer i Tanzania. Her sammen med 

sjefsagronom i Yara Tanzania Maulidi Mkima og 

Yara-agronom Maingwa Msonde (t.h.) 

02.03. enorMe forskjeller otto Ulyates egne 

bilder viser tydelig gevinsten av hans presisjonslandbruksfilosofi. 

På bildet til venstre ser vi mais sådd 

på samme tidspunkt på begge sidene av veien. På 

høyre side av veien er det brukt kalk, mineralgjødsel, 

bladgjødsel og plantevernmidler. Maisen på 

venstre side av veien er uten disse innsatsfaktorene. 

Bildet til høyre viser en tydelig stripe som ikke er 

gjødslet. 

LANDBRuK I TANzANIA 

Tanzania har rike naturressurser 

tilrettelagt for utvikling av landets 

landbruk . Landbruket står for halvparten 

av nasjonalinntekten og ¾ av 

vareeksporten . 80% av Tanzanias 

befolkning jobber innenfor landbruk 

. 

Av Tanzanias totale landareal på 

955 millioner dekar er 440 millioner 

dekar klassifisert som dyrkbart . 

YARA I TANzANIA 

Kun 23% av dette er i dag dyrket 

mark . Til sammenligning er omlag 

84% av dyrkbar mark i Norge oppdyrka 

. Norges landbruksareal er ca . 

10 millioner dekar . 

Hovedsakelig produseres det mais, 

ris, hvete, tobakk, kaffe, te, poteter, 

løk, eksotiske frukter og nøtter 

Den enorme utviklingen i afrikansk jordbruk de seneste årene vises 

også i behovet for gode gjødslingskonsepter. 

I 2006 etablerte Yara kontor i kystbyen 

Dar es Salaam . Her har Yara i 

dag 25 ansatte, hvorav fem agronomer 

. 

- For å imøtekomme den store etterspørselen, 

er vi i ferd med å ansatte 

ytterligere seks agronomer . De 

senere årene har vi solgt ca . 100 000 

tonn mineralgjødsel . Innen 2020 vil 

vi trolig se en dobling av dette, sier 

landsjef i Yara Tanzania Pål Øystein 

Stormorken, som forklarer at målsettingen 

for 2013 er 125 000 tonn . 

-Vi har utviklet et program som har 

til hensikt å øke kunnskapen blant 

små enkeltstående bønder . Kompetansen 

som erverves gjennom programmet 

vil føre til økt matkvalitet, 

og matvaresikkerheten forbedres . 

De får dermed tilgang til verdikjeden 

på samme måte som større og 

mer kommersielt rettede bønder, 

forklarer Stormorken 

YARA 


Presisjonslandbruk gir økte avlinger 

Den raske veksten er imidlertid ikke 

problemfri . En av hovedutfordringene 

er at det selges falske gjødselvarer 

i markedet . Som et tiltak har Yara 

utviklet ny emballasje som ikke kan 

brukes flere ganger til andre formål . 

Produktkompetanse hos distributører 

og forhandlere er også svært viktig 

for bøndenes tillit . 

–Vi bruker mye ressurser på å sikre 

at våre forhandlere har høy kompetanse 

og forståelse for våre gjødslingsprogrammer 

slik at de kan gi 

riktig råd til bonden . Vi opplever at 

bøndene ønsker gjødsel fra Yara 

både på grunn av god kvalitet og 

produkttilgjengelighet, men også til 

at vi vekker tillit ved å kunne gi god 

kundeservice og rådgiving, sier Stormorken 

29

30 YARA 


YaraVita® GRAMItReL® - nytt bladgjødslingsprodukt til korn 

yaravIta ® GraMItrel ® som inneholder 

nitrogen, magnesium, mangan, 

kobber og sink dekker i hovedsak opp 

behovet for de marginale 

næringsstoffene i korn . 

YaraVita® og YaraVita® GRAMIteL® er registrerte 

varemerker for Yara International ASA 

YaraVita GRAMITREL 

- nytt bladgjødslingsprodukt 

til korn bjørn tor svoldal 

Yara har flere bladgjødslingsprodukter med enkeltnæringsstoffer i 

YaraVita ® -serien. Vi har imidlertid sett et økende behov for supplering 

av næringstilførselen i høyproduktiv åkerproduksjon som 

for eksempel potet, korn og oljevekster. Vi har derfor valgt å komponere 

flere grødespesifikke, allsidige bladgjødslingsmidler. Denne 

sesongen introduserer vi YaraVita ® GRAMITREL ® som er utviklet 

for bladgjødsling i korn. 

Sortsforedling og genetiske endringer i plantematerialet 

har ført til større avlingspotensial . 

Større avlinger krever større næringstilførsel . 

under visse forhold blir ikke plantenæringsopptaket 

via rotnettet tilstrekkelig, og en må 

få tilført næring via bladgjødsling . Dette gjelder 

spesielt de forskjellige mikronæringsstoffene 

ved ugunstige pH-forhold . 

ulike forhold i gjødslingspraksisen, der innsatsfaktorene 

reduseres til et minimum, gjør 

at ytre abiotiske faktorer som klima, temperatur, 

vasshusholdning, jordstruktur og pakkingsskader 

virker sterkere inn på rotopptaket 

av næringsstoffer enn før . Manglende vekstskifte 

og mindre bruk av organisk gjødsel forsterker 

disse forholdene . Dårligere næringsopptak 

gjør at en ikke får utnyttet det faktum 

at sortene som dyrkes har større avlingspotensiale 

enn tidligere . 

InneHolder de MarGInale nærInGsstoffene 

I korndyrkInG 

YaraVita Gramitrel er tilpasset og sammensatt 

med næringsstoffer som Yara har funnet 

som de mest marginale i kornproduksjonen . 

Dette er gjort med basis i omfattende analyser 

og vurderinger av et stort forsøksmateriale 

. Det samme er gjort for potet og oljevekster 

. 

I potet viser planteanalyser tatt ut i Tyskland 

at opp mot 50 % av prøvene har for lave verdier 

på sink, mens det for makronæringsstoffene 

fosfor og kalium ble funnet henholdsvis 

48 og 45% med for lave nivåer . Magnesium, 

® ® 

bor og mangan ble det også funnet mangel 

på . Med bakgrunn i dette ble YaraVita Solatrel 

lansert, som vi allerede har hatt i norsk 

marked noen år . Tilsvarende analyser er nå 

også gjennomført i korn og danner grunnlaget 

for komposisjonen av YaraVita Gramitrel . 

yaravita® gramitrel er et multinæringsprodukt 

for balansert tilførsel i korn. 

Innhold: gram pr. liter og % på vektbasis: 

64 g nitrogen (n), 3,9% 

150 g magnesium (Mg), 9,1% 

50 g kobber (Cu), 3,0% 

150 g mangan (Mn), 9,1% 

80 g sink (Zn), 4,9%

last ned Yara TankmixIT - 

Mobilapplikasjon for 

tankblandinger 

Scan koden med din smarttelefon 

eller last ned i fra App Store . Yara 

TankmixIT app er tilgjengelig for 

IOS og Android . Vær oppmerksom 

på at du må endre landinnstilling 

til norsk produktportefølje 

ved første gangs bruk . 

Produktet inneholder nitrogen, magnesium, 

mangan, kobber og sink og er sammensatt for 

å balansere gjødslingen av de mikronæringsstoffer 

som tas vekk med kornavlingen . Ved 

ekstreme værforhold både når det gjelder tørkestress 

og overskuddsnedbør er det viktig 

med en balansert tilførsel av næringsstoffene 

i bladgjødslingen . Dette er tatt hensyn til i 

sammensetning av YaraVita Gramitrel . 

større avlInGspotensIal 

YaraVita Gramitrel brukes forebyggende i den 

kontroll 

kg/daa 

Bladgjødslet med 

yaravita Gramitrel, kg/daa 

YaraVita Gramitrel kan således sikre et godt 

utbytte både ved store og lavere avlingspotensiale 

under stressforhold . Forebyggende 

behandling tilsier at en bør planlegge i tide og 

ha produktet tilgjengelig på gården som annen 

gjødsel før våronna . 

YARA 


YaraVita® GRAMItReL® - nytt bladgjødslingsprodukt til korn 

mest intensive vekstperioden, 200 ml/daa i 

begynnende strekning, og 100 ml/daa allerede 

fra sen ugrassprøyting for å gi en god start . 

Dette gir mulighet for å ta ut større andel av 

avlingspotensialet . 

Tyske forsøk viser at en kan oppnå meravlinger 

i åker med ulike avlingspotensiale . Forsøk 

i høsthvete ga i middel følgende resultat gruppert 

etter avlingspotensiale . (Se tabell) 

Meravling i 

kg/daa 

Meravling i % 

1231 1284 53 4,3 

766 789 23 3,0 

535 561 26 4,9 

Tankblandinger med YaraVita og andre plantevernmidler 

finner du på www .tankmix .com 

eller ved å laste ned vår mobilapplikasjon for 

tankblandinger, Yara TankmixIT . 

31

32 YARA 


Gjødselproduksjon i Norge – viktig for norsk landbruk 

Gjødselproduksjon 

i norge – viktig 

for norsk landbruk 

Håvar valved 

En rekke investeringer i de to norske 

mineralgjødselfabrikkene i Glomfjord og Porsgrunn 

gjør at det produseres mer mineralgjødsel enn 

noen gang i norge. norske industriarbeidsplasser 

sikres og norske gjødselkunder kan tilbys et bredt 

sortiment med høy kvalitet og leveringssikkerhet. 

– Volummessig har 2012 vært rekordår 

for våre NPK-fabrikker både i Porsgrunn 

og Glomfjord . Porsgrunn produserte 

2 millioner tonn NPK-gjødsel, 

mens Glomfjord produserte 550 000 

tonn, sier Pål Hestad som er ansvarlig 

for Yaras gjødselfabrikker i Nord- 

Europa . 

– I Yara er det tett samarbeid mellom 

de nord-europeiske gjødselfabrikkene, 

og en rekke prosjekter gjennomføres 

kontinuerlig for stadig å øke kvaliteten 

i produksjonen . Yara setter også 

svært høye standarder for sikkerhet i 

produksjonen . Samtidig som produksjonsvolumet 

økes er sikkerhet alltid 

vår øverste prioritet, forklarer Hestad . 

Alle Yaras gjødselfabrikker har installert 

klimakatalysatorer som har blitt 

utviklet ved Yaras eget forskningssenter 

i Porsgrunn . Som et resultat er klimagassutslippene 

mer enn halvert . 

Dette gjør at Yara som eneste produsent 

kan tilby sine gjødselprodukter 

med klimagaranti, og garanterer mindre 

enn 3,6 kg CO 2 -ekvivalenter per 

kg N produsert . 

rekordproduksjon 

Yaras anlegg på Herøya i Porsgrunn er 

verdens største NPK-fabrikk . Her produseres 

det 45 ulike NPK-produkter, 

som sammen med ulike Kalksalpeter- 

produkter eksporteres over hele verden 

. 

En rekke systematiske kapasitets- og 

vedlikeholdsutbedringer de siste årene 

har gitt resultater . 

–Vi har gjort utbedringer som gjør 

det mulig å kjøre fabrikken mer intensivt 

og øker dermed totalkapasiteten . 

Over de neste tre årene har vi som 

målsetning ytterligere å øke produksjonsvolumet 

med 10%, og vil i 2015 

kunne produsere 2,2 millioner tonn 

NPK i Porsgrunn, sier Hestad . Til 

sammenligning er det årlige forbruket 

av NPK-gjødsel i Norge ca . 350 

000 tonn . 

Omlag 4% av totalvolumet i Porsgrunn 

selges i det norske markedet . 

Hoveddelen av NPK-produksjonen går 

til vekstmarkedene i Kina og Brasil, 

mens nesten halvparten av Kalksalpeterproduksjonen 

eksporteres til uSA . 

verdens nordlIGste 

Også i Yaras fabrikk i Glomfjord var 

det rekordhøy produksjon i 2012 . 

Anlegget, som er verdens nordligste 

mineralgjødselfabrikk, ligger innerst 

i Glomfjorden i Nordland, 3 mil nord 

for polarsirkelen . 30-35% av mineralgjødselproduksjonen 

i Glomfjord selges 

i det norske markedet . 

God tilgang på elektrisk strøm gjorde 

at Norsk Hydro startet byggingen av 

en ammoniakkfabrikk i 1947 . I 1955 

ble en NPK-fabrikk bygget og produksjonen 

ble senere utvidet . 

– Det gjøres stadig nye investeringer i 

fabrikken, og til sommeren vil vi skifte 

ut og installere nye energieffektive 

kompressorer i salpetersyrefabrikken . 

I tillegg rehabiliteres og utvides kaien, 

noe som vil øke totalkapasiteten og 

gjør det mulig å kunne laste større 

båter . De to investeringene har en kostnadsramme 

på tilsammen 200 millioner 

kroner, forklarer Hestad .

Ser vi på de europeiske gjødselfabrikkene 

under ett, er det spesielt én ting som kjennetegner 

de norske fabrikkene i forhold til andre 

europeiske . 

– Det er det tette og godt samarbeidet mellom 

Porsgrunn og Glomfjord og det norske markedet 

. Tilbakemeldinger fra kunder og sluttkunder 

når raskt frem via markedsavdelingen 

i Yara til fabrikkene . Dette gjelder både tilbakemeldinger 

på kvalitet og logistikk, og jeg 

opplever derfor at Porsgrunn og Glomfjord i 

større grad tilpasser seg kunder og markedet 

enn i andre europeiske fabrikker, sier Hestad . 

porsGrunn oG GloMfjord - vIktIG for 

norsk landBruk 

Norge er et langstrakt land med store klimatiske 

forskjeller og et landbruk spredt over hele 

landet . Det er stor forskjell mellom nord, sør, 

YARA PORSGRUNN 

Grunnlagt i 1928 Fabrikksjef: Per Knudsen 

Startet Fullgjødselproduksjon i 1938 400 ansatte 

yara porsgrunn produksjon 2012 

YaraMila Fullgjødsel (NPK) 1 990 000 tonn 

YaraLiva Kalksalpeter 860 000 tonn 

Ammoniakk 379 000 tonn 

Afrika 

5 % 

Leveranser fra Yara Porsgrunn 2012 

Asia 

30 % 

oceania 

1 % 

norge 

4 % 

Leveranser fra Yara Porsgrunn 2012 

Amerika 

39 % 

øst og vest i hvilke vekster som dyrkes, avlingsnivå, 

jordas næringstilstand, årsnedbør med 

mer . 

Det er derfor viktig med et tilstrekkelig bredt 

sortiment med en sammensetning godt tilpasset 

norsk jordsmonn, for å kunne gjødsle optimalt 

i de fleste kulturer over hele landet . 

Yara selger omtrent 350 000 tonn Fullgjødsel i 

Norge, fordelt på åtte ulike formler med ulikt 

innhold av N, P, K, Mg og B, alle med høyt et 

høyt innhold av svovel (S) . 

– Målsettingen til Yara og grossistene er å tilby 

rett gjødsel til rett tid og å få denne ut fra 

fabrikk til sluttbruker så effektivt og rimelig 

som mulig . Norge er et krevende marked å distribuere 

gjødsel i, særlig langs kysten . Det er 

forholdsvis små volumer og store avstander 

Europa 

21 % 

YARA GLOMFJORD 

mellom de ulike lagersteder, sier Ola Nyhus, 

kundeansvarlig i norsk marked . 

– Yara Glomfjord er en forholdsvis liten NPKfabrikk 

. Det gjør at den kan produsere små produksjonsserier 

og tilby et bredt sortiment . God 

leveringsdyktighet og fleksibilitet er en stor fordel 

som gjør at grossistene for eksempel kan 

bruke rutegående kystbåter for direkteskipninger 

til havner langs hele norskekysten, forklarer 

Nyhus . 

Det er flere grunner til at gjødselproduksjonen i 

Porsgrunn og Glomfjord er viktig for norsk landbruk: 

Sikre god leveringsdyktighet og fleksibilitet 

Nærhet til markedet og god dialog gjennom 

hele verdikjeden 

Sortiment med næringssammensetning til 

passet norsk jordsmonn, f .eks høyt S-innhold 

Grunnlagt i 1947 Fabrikksjef: Arve Jordal 

yara Glomfjord produksjon 2012 

YaraMila Fullgjødsel (NPK) 550 000 tonn 

YaraLiva Kalksalpeter 176 000 tonn 

Leveranser fra Yara Glomfjord 2012 

Amerika 

13 % 

Afrika 

4 % 

Europa 

52 % 

YARA 

Nr. 1, 2013a. noRGE 

Gjødselproduksjon i Norge – viktig for norsk landbruk 

Startet Fullgjødselproduksjon i 1955 180 ansatte 

norge 

31 % 

33

34 YARA 


Norsk mat- og kulturpris på 100 000 kroner 

norsk mat- og kulturpris 

på 100 000 kroner 

I anledning Norsk Bonde- og 

Småbrukarlag (NBS) sitt 100 års 

jubileum har NBS og Yara inngått en 

samarbeidsavtale for utdeling av en 

årlig Norsk mat- og kulturpris. Prisen 

skal første gang deles ut på Matstreif i 

Oslo høsten 2013, og formålet er å øke 

bevisstheten og kunnskapen om det 

nære forholdt mellom lokalmat og kultur 

i befolkningen og stimulere til samarbeid 

mellom ulike aktører som har interesse i 

dette. 

Nå ser Yara fram til et spennende samarbeid 

med NBS, og vi håper at vi vil få inn mange 

søknader. I vårt langstrakte land er det 

mange som er stolte av og som arbeider 

målbevisst for å fremme sine lokale 

matprodukter og kulturopplevelser. Vi ønsker 

å få vite om dere, så send inn din søknad. 

Husk at intet er for lite eller stort. Juryen 

gleder seg til arbeidet med å plukke ut en 

verdig vinner. 

Søknadsfristen er 1 juni. Rammeverk 

og søknadskjema finner du på www. 

smabrukarlaget.no 

Vi ønsker lykke til! 

Dette er juryen som skal kåre 

vinneren av Norsk Mat- og 

Kulturpris 2013: 

gunn ovesen, adm. direktør 

innovasjon Norge 

(foto: Jo Michael) 

Ellen Horn, Teaterdirektør 

riksteatret 

(foto: Leonid rødsten) 

Knut røed, 

Markedsdirektør Yara 

Juryleder, Svein Kostveit, 

tidligere leder NbS 

(foto: Leonid rødsten) 

Wenche andersen, TV2 

kokk (foto: guri Dahl, TV2)

norsk mat- og kulturpris skal: 

• Øke bevisstheten og kunnskapen om 

det nære forholdet mellom lokalmat 

og kultur i befolkningen 

• Fremme den brede kulturen 

knyttet til matproduksjon, foredling, 

tilberedning og måltidsopplevelser 

• Stimulere til samarbeid mellom ulike 

aktører som har interesse for å 

fremme lokalmat og kultur 

• Bidra til at prismottakernes 

kompetanse blir tilgjengelig for flere 

• Øke kvaliteten på lokalmat 

• Bidra til nyskaping i skjæringsfeltet 

mat og kultur 

Yara er stolte av å få være en 

bidragsyter til Norsk mat- og 

kulturpris. Det er ikke første gang 

Yara samarbeider bredt når det gjelder 

mat- og kultur. I fra 2009-2012 hadde 

Visjoner Teater ved Juni Dahr og Yara et 

samarbeide om Hamsuns praktroman 

Markens Grøde. Markens Grøde er 

også en hyllest til den norske bonde, 

og på Visjoner Teater sine mange 

«låveturer» ble det i svært mange 

lokalsamfunn stor aktivitet på lokalmat 

og dugnadsånd. Et godt eksempel på 

hvordan mat og kultur kan fremmes 

blant forskjellige aktører. 

YARA 35 

Nr. 1, 2013a. noRGE 

Nyttig informasjon 

ny og nyttig 

informasjon 

ny gjødselvanningsspesialist i yara 

Peter van Schie har fra 1. februar 2013 tiltrådt 

stillingen som spesialist i gjødselvanning i 

Skandinavia, og vil innledningsvis hovedsakelig 

fokusere på norsk marked. Peter har vokst 

opp med tomatdyrking i nederland og har en 

Master i plantevitenskap fra Universitetet i 

Wageningen. Peter har jobbet med rådgiving 

for den hollandske bedriften Rijk Zwaan med 

hovedfokus på tomat og aubergine. Han bor til 

daglig i Dalsland i Sverige, der han også driver 

eget veksthus. Du kan nå Peter på telefon +46 

700567250 eller e-post peter.van.schie@ 

yara.com. 

kartlegging av n-mineralisering med hånd- 

holdt yara n-sensor ® 

I 2011 startet Bioforsk Øst, i samarbeid med 

norsk Landbruksrådgiving SørØst og Romerike, 

opp prosjektet «Kartlegging av n-mineralisering» 

(finansiert av Statens landbruksforvaltning). 

I 2013 planlegges ukentlige 

målinger med håndholdt Yara n-Sensor ® i 

høsthvete fra begynnende busking til begynnende 

aksskyting. Resultatene vil bli formidlet 

raskt for å kunne gi rådgivere og korndyrkere 

oppdatert informasjon om hvordan frigjøringen 

av n utvikler seg fram til aksskyting, og 

gir grunnlag for optimal delgjødsling. Les mer 

om prosjektet og følg med på Bioforsk, nLR 

og Yaras nettsider for løpende oppdateringer 

gjennom vekstsesongen.

yara norge as 

Bygdøy allé 2 

Postboks 2464, Solli 

n-0202 oslo 

norge 

Tel: +47 24 15 71 10 

www.yara.no 

Motta Gjødselaktuelt nyhetsbrev 

Nå kan du motta nyhetsmail fra Yara med nyttig 

informasjon om gjødsel. Meld deg på ved å gå 

til Yara.no, send epost til yaranorge@yara.com 

eller scan kode med smarttelefon.

Gjødselaktuelt 1-2013 - Yara Norge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?