Gjødselaktuelt 1-2013 - Yara Norge

More documents

Recommendations

Info

6 YARA noRGE Nr. 1, 2013. Vår tids største agronomiske utfordring " Yara Det er summen av en lang rekke tiltak som vil kunne snu trenden. anders rognlien en svært krevende utfordrInG Å øke norsk kornproduksjon med 20 prosent, eller med 260 000 tonn i forhold til gjennomsnittet for perioden 2008-2012, blir svært krevende. Rognlien har laget en beregning av hvor stor meravling det er sannsynlig å få ut av de mest aktuelle tiltakene. Beregningen viser at tiltak for å øke arealproduktiviteten ikke er tilstrekkelig, og det må også føres en politikk for å øke kornarealet. – Vår tids største agronomiske utfordring Håvard sIMonsen – Vi står overfor vår tids største agronomiske utfordring, sier Anders Rognlien i Yara norge. Utfordringen han sikter til er målet om å øke norsk kornproduksjonen med 20 prosent de neste 15-20 årene. Rognlien var med i ekspertutvalget som i februar la fram sine forslag om hva som må til i rapporten «Økt norsk kornproduksjon – utfordringer og tiltak». – Langt på vei er det jo feil navn på rapporten . Det regjeringen egentlig har uttrykt ønske om, er å opprettholde norsk kornproduksjon i takt med befolkningsøkningen, altså i realiteten å bevare dagens situasjon, poengterer Rognlien . – Vi har regnet ut at dette krever en økning på ca . 260 000 tonn korn i forhold til gjennom- tiltak ledelse – Hva er viktigst for å snu utviklingen? avlingsøkning kg pr. dekar – Den kanskje viktigste enkeltfaktoren er ledelse, og da snakker jeg om ledere på alle plan . Dette snittet av norsk kornproduksjon de siste fem årene . Det høres kanskje ikke så mye ut, men bryter vi det ned, begynner vi å skjønne dimensjonene av dette . Ingen enkelttiltak kan løse dette, det er en lang rekke tiltak som må til, sier han, og viser til en oversikt over hvor stor meravling de mest aktuelle tiltakene kan gi (se tabell) . areal dekar avlingsgevinst tonn Nydyrking 300 100 000 30 000 Drenering 80 450 000 36 000 Kalking 20 450 000 9 000 Sortsforedling 20 1 500 000 30 000 N-Sensor 15 300 000 4 500 Økt høstkornareal 70 100 000 7 000 Plantevern (sopp) 50 250 000 12 500 økt kornavling 130 000 kommer til å bli så krevende at økt produksjon må ha fokus i alle beslutningsprosesser . Her er kanskje den største utfordringen at det er så mange hensyn som skal tas underveis at fokuset på økt produksjon kan bli helt utvannet .
Landbruksdirektører skal balansere miljø og behovet for økt landbruksproduksjon . Vi har handlingsplaner som drar i stikk motsatt retning . Og det handler om driftsledelse på det enkelte bruk . Skal bonden ta ferie med familien eller være til stede i vekstsesongen? Dette er hele tiden prioriteringer som må gjøres . – Er det mulig å nå målet om 20 prosent mer norsk korn? – Ja, det tror jeg! Men vi klarer ikke å oppfylle alle ting samtidig . Hvis målene for økologisk landbruk og vannrammedirektivet med sine målsettinger blir viktigere enn norsk matproduksjon, handler dette om ledelse . Vi må lete etter de tiltak som ivaretar alle hensyn . Ski1estørrelse (Dekar) 80 70 60 50 40 30 20 10 -‐ Kilde: Skog og landskap EsPmerte verdier fra 3Qs 2. omdrev. – Skiftestrukturen setter grenser for hvor effektiv kornproduksjonen kan drives her i landet . Det er derfor viktig å ha en politikk for å ta vare på de små skiftene . De er truet i dagens virkelighet, men vi trenger dem for å nå totalmålet . Det er selvsagt en del stordriftsfordeler, men vår struktur skaper også stordriftsulemper, som utfordringer med å flytte maskiner fra skifte til skifte og holde kantvegetasjon nede, sier Rognlien . Rognlien tror det er vanskelig å stoppe utviklingen med at jordbruksareal forsvinner gjennom nedbygging og omdisponering . – Myndighetenes har som mål å begrense ned- arealer oG utfordrende struktur – Det viktigste enkelttiltaket som vil snu utviklingen i betydelig grad, er en politikk for å få i gang igjen kornarealet vi har mistet . Da er vi i mål . For 20 år siden var det nesten 800 000 dekar mer kornjord . – Det er klart at dette har med lønnsomhet å gjøre, og da synes oppgaven straks verre . En oversikt som ekspertutvalget har fått utarbeidet, viser at 10 prosent av kornarealet her i landet er på skifter som er mindre enn 10 dekar, 20 prosent på skifter under 20 dekar og 30 prosent på skifter under 30 dekar . 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prosentandel av ski1estørrelse i ØsBold, Akershus, Hedmark og Nord-‐Trøndelag byggingen av dyrka og dyrkbar mark til 6 000 dekar pr . år, men på tross av at vi de siste årene har satt økt fokus på jordvern er om lag 57 000 dekar omdisponert til andre formål i perioden 2005-2011, hvorav ca . 26 000 dekar lå i de viktigste kornfylkene . Mange mener vi må satse på nydyrking, men det er et svært kostbart tiltak . Derfor foreslår ekspertgruppa en avgift på jordbruksjord som omdisponeres . Vi mener en slik avgift vil forsterke jordvernet, samtidig som vi vil at midlene skal gå til nydyrking og drenering . Med en avgift på 100 000 kroner pr . dekar, slik vi foreslår, blir det 600 millioner kroner til disse formålene hvert år . Vi har også sagt at hvert dekar jordbruksjord som går ut, må erstattes med to dekar . Må ta vare på sMå skIfter:oversikt fra Skog og Landskap viser at 30 % av kornarealet dyrkes på skifter under 30 dekar. YARA Nr. 1, 2013. noRGE Vår tids største agronomiske utfordring – Både bondelagslederen og landbruks- og matministeren har vært lunkne til forslaget? – Jeg synes det er rart de avviser det så kontant . Man må ikke bli så prinsippfast rundt jordvern at man ikke klarer å utnytte en slik mulighet . En avgift som går inn i det vi har kalt et jordfond, er faktisk et grep som er så stort at det kan bidra til en betydelig finansiering av drenerings- og nydyrkingsbehovet i norsk landbruk, sier Rognlien . vIl endre tIlskudd Leiejord utgjør nå over 40 prosent av det samlede jordbruksarealet . Ekspertutvalget har pekt på at dette skaper mye uklarhet rundt ansva- 7
Page 1 and 2: Kunnskap gir vekst Nr. 1, 2013 Slik
Page 3 and 4: Det er en målsetting å øke norsk
Page 5: stor oppGave - Det er en stor utfor
Page 9 and 10: aktuell: jan stappetorp daGlIG lede
Page 11 and 12: - Dere kan fortelle meg hva som lø
Page 13 and 14: HerskapelIG: Hook Herregård dannet
Page 15 and 16: ErfariNgEr HoS DE NorSKE bruKErNE S
Page 17 and 18: gjødsle riktig - At høye avlinger
Page 19 and 20: figur 1, avlingsresultater Avlinger
Page 21 and 22: Fôranalyser gir riktig gjødsling
Page 23 and 24: Fôranalyser Leif Anders Wold KLARE
Page 25 and 26: Foto: ole Walter Jacobsen Håp og u
Page 27 and 28: fat per dekar i grunngjødslingen .
Page 29 and 30: 01 02 03 01. God rådGIvnInG otto U
Page 31 and 32: last ned Yara TankmixIT - Mobilappl
Page 33 and 34: Ser vi på de europeiske gjødselfa
Page 35 and 36: norsk mat- og kulturpris skal: •

Gjødselaktuelt 1-2013 - Yara Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?