Klikk her for å laste ned fagartikkelen fra kapittel 9 - Skretting

More documents

Recommendations

Info

9.1.3 markedskrav Ulike markeder og kunder har ulike krav til hvor rød laksen skal være. Fra et krevende japansk marked eller kresne franske røykerier til russiske markeder uten spesielle kravspesifikasjoner. Felles for de fleste markeder er imidlertid forventningen om at produktet skal inneholde minimal variasjon både mellom individer og i hver filet. Ulike markeder og kunder har ulike krav til hvor rød laksen skal være. Her fra markedet i Riga. 9.1.4 variasjon i Pigmentering Variasjonen i pigmentering innen og mellom fisk er et tema av økende viktighet, spesielt ved større andel prosesserte produkter. Den naturlige variasjonen i muskelpigmentering er alltid til stede i alle grupper av fisk. Det er imidlertid viktig å sikre så godt det er mulig at variasjonen er innenfor et område der de dårligst pigmenterte individene tilfreds stiller kravet til farge. Høye verdier vil kunne løfte snittet og gi lavere variasjon, men kan aldri garantere at all fisk når et minimumskrav. Begrensninger i fordøyelse, absorpsjon, blodtransport og deponering på individnivå kan resultere i avvikende farge uavhengig av dose. Økende dose pigment i fôr vil øke pigmentinnholdet i muskelen, og direkte påvirke det visuelle inntrykket. Når 54 Fôring i dybden 2009 pigmentnivåene i fiskefileten når konsentrasjoner over 68 mg/kg astaxanthin har det menneskelige øyet mindre muligheter for å skille mellom fargene (Sinnott, 1989). Dette indikerer at variasjonen i den visuelle fargen også reduseres på disse nivåene. 9.2 fôring og kvalitet Det er en kjent sak at det lettere oppstår kvalitetsavvik med tanke på farge og konsistens på fisk som har vokst hurtig i forhold til mer langsomt voksende fisk. Velger en fôr som har lavere innhold av protein enn det fisken trenger kan det resultere i uønsket høyt fettinnhold i fisken. 9.2.1 farge Frisk fisk med god appetitt som vokser over tabell er lett å røkte og kjekk å jobbe med. Vær likevel klar over at tømmingshastigheten til fisken er konstant, slik at jo mer fisken spiser, jo fortere går fôret gjennom tarmen. Dette gjør at asta-fordøyeligheten går ned når utfôringen går opp. Da er det viktig å sikre at det tilføres nok pigment til den raskest voksende fisken. Det minsker risikoen både for bleik fisk og for ujevn farge. Ved mistanke om kvalitetsproblematikk kan det være en ide å ta et prøveslakt, og gjerne prøverøyke fisken før den tilbys det kresne røykerimarkedet. Fileten vil bli fastere og fargen vil jevne seg noe ved lang sulting før slakting, men økonomisk er ikke dette noen optimal strategi. I de tilfeller denne type kvalitetsproblematikk observeres, gjelder det som oftest den første fisken av en generasjon som skal slaktes. Den har vokst fortest og hatt kortest tid til å la fargen sette seg. Utover i slaktingen blir tilbakemeldingene at fisken er fin. Det kan derfor lønne seg å være ekstra påpasselig når en begynner på en ny gruppe fisk, slik at en ikke ødelegger et godt rykte med å tilby feil fisk til feil kunde. Hvis fisken har nådd målet på kjemisk astaxanthin, men fortsatt skårer lavt visuelt, kan et slaktefôr være et alternativ.
9.2.2 fett Fisk er vekselvarm, og mengden energi som er nødvendig til vedlikehold er kun en liten del (520%) av det en ser hos pattedyr. Dette forklarer den relativt lave effekten av sulting eller restriktiv fôring. Energibehovene for vedlikehold er temperaturavhengig. Laks bruker mindre energi i kaldt vann, slik at effekten av sulting og restriktivt fôring blir mindre. Fettprosenten kan være høyere på fisk som har hatt ekstra hurtig vekst, i forhold til fisk som er fôret mer restriktivt. Det viser seg også å være vanskelig å få redusert fettinnholdet i fileten. Et forsøk gjennomført av Skretting ARC viser at utfôringen må reduseres drastisk over lang tid for å oppnå endringer i filetfett. I forsøket måtte utfôringen reduseres til 50% i 680 døgngrader før effekt på filetfett, og effekten er den samme uavhengig av fettinnhold i fôret. Ubalanse i næringssammensetningen av fôret kan påvirke fettinnholdet i laksefisk. Et overskudd av fett i forhold til andre næringsstoff kan gi økt fett-deponering. Dette kan eksempelvis være for lave nivåer av enkelte aminosyrer eller en ubalanse i aminosyresammensetningen. Med andre ord, for lite protein gir feitere fisk. Liten fisk trenger mer protein pr kg fôr enn stor fisk, derfor deler vi inn fôrtypene i forhold til fiskestørrelse. Fettinnholdet i fôret påvirker fôrfaktor mer enn fettinnholdet i fisken. En tommelfingerregel er at en økning på 1 MJ fordøyelig energi i fôret gir en økning på 0,25% i filetfett. Dette er verdier som er funnet i forsøk, og som også bekreftes i erfaringstallene i Skretting FQ-databasen. Fettsyreprofilen i fisken gjenspeiler innholdet i fôret. 9.3 oPPfølging av fett og farge Skretting FQ er et oppfølgingsprogram som gir mulighet til å ha kontroll med fett- og fargeinnhold i fisken gjennom hele produksjonen. Fra fisken er mellom 10001500 gram og fram til slakt tas det jevnlig ut fiskeprøver som sendes til Skretting ARClaboratoriet for fett og fargeanalyse. 9.3.1 uttak av fiskePrøver For å lette denne jobben har Skretting laget en verktøykasse Skrettings verktøykasse for FQ-kunder inneholder det meste som behøves for uttak av fiskeprøver. med nødvendig utstyr, som er tiltenkt alle Skretting sine FQkunder (inneholder ikke vekt). Det er anbefalt å ta ut fisk fra samme fiskegruppe til Skretting FQ fem ganger i løpet av produksjonen. Ved 10001500 gram, 2000 gram, 3000 gram, 4000 gram og før slakt. Ved første uttak ved 10001500 gram bør det sendes inn 20 fisk. De andre gangene holder det med 10 individer. Fôring i dybden 2009 55
Page 1: kvalitetskontroll kvalitetskontroll
Page 5 and 6: 9.3.3 nQC-kuttet Av praktiske grunn
Page 7: Colour On Site er derfor utviklet f

Klikk her for å laste ned fagartikkelen fra kapittel 9 - Skretting

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?