Last ned 2009230_Rapport_Sørenga9_liten.pdf - Norsk Maritimt ...

More documents

Recommendations

Info

DOOKUMENTASSJONSRAPPORRT. 2009230 DRRONNING EU UFEMIASGATEE, SØRENGA 9. 2012:09 er også langt mindree krevende hhva gjelder llagringskapa asitet på servver og proseessorkapasite et i data‐ maskineen, men utvikklingen går mmer og mer i retning av håndterbaree punktskyfiller. Kompeta ansemes‐ sig er deet ansett for vverdifullt at arkeologen sselv er den som s i direktee kontakt meed treverket ”tvinges” ” til å forsstå de komplekse sporenne som finnees i en båtde el. Når det eer sagt vil mmetoden med d bruk av skanningg ha andre kklare fordeler ved seg, foor eksempel ved at gjengivelsen av en overflate e vil være svært nøøyaktig og ha langt bedrre forutsetninger for å fo or eksempel bevare merr subtile avtrykk som verktøysspor. DOKUMEENTASJONSMMAL Som stanndarder for aarbeidet anvvendes det mmal og metod de utviklet ved Arkæologgisk verksted d i Roskil‐ de i Danmark (Vikinggeskibsmuseeet) og ved VVasaenheten i Sverige (Sttatens Maritima Museer) ) (Hocker 2003). Sttandarden er videreutvikklet av Newpport‐prosjekt tet i Wales (JJones 2007). Malen består av rhinno‐filer med et integrert lagsystem, der d hvert lagg definerer kkvaliteter og egenska‐ per ved båtdelen soom tegneren skal legge vvekt på i dok kumentasjonnsprosessen (Figur 2). De et anven‐ des én ttype mal for tosidige deler (planker) ), og en annen type mal for firesidigge deler (inn ntømmer, stevner, kjøl). Lagene er fargekodet, og gjør det derfor mulig m å lese een Rhino‐teggning på tver rs av pro‐ sjekter ssom anvender samme standard. Deette har vært en viktig ddel av argummentasjonen for å gå over til nny metode foor 1:1 dokummentasjon veed NMM. Lag gmenyen funngerer også som en sjekk kliste når man teggner. Det vil si at man gjennomgår mmenyen punkt for punkt, slik at mann er sikker på at man dokumenterer alle eegenskaper ssom bør medd. På tosidige deler (huddbord) går mman gjennom m menyen to gangeer (innside ogg utside), meens man på ffor eksempel band må teegne de samme egenskapene fire ganger ( på frontside, akterside, uunderside ogg overside). UTSTYR Faro-arm Til dokumentasjonsaarbeidet anvvendes det ssjuleddet FARO‐arm av ttypen Titaniium FARO‐arrm er et oppmålingsutstyyr med høy ppresisjon som m egner seg til å lage svæ gjengiveelser av gjensstander i 3D. Armen festtes til solide stålbord, ogg man er avh stødig slik at det er mmulig å kalibrere arm og fastpunkter. . 1 , eller Fu usion. En ært nøyaktige e digitale hengig av at den står Målespisssene (probeene) som bruukes er en FFARO PROBE0020: Carbidde Point Probbe eller spes sialtilpas‐ sede proober med myyk spiss (Figuur 4). Probenne krever ing gen kompenssasjon av de oppmålte punktene. De mykee spissene err å foretrekkee med tankee på skade på å treverket når man setteer punktene. . Figur 4 Måålespiss. T.v. Caarbide point probe (original FARRO-probe), og t.h. spesialtilpassset målespiss mmed PDA-penn. . 1 http://wwww.teximp.com/uuser_files/suppliers/19/brochuree_arms.pdf. 6
PC DOKUMENTASJONSRAPPORT. 2009230 DRONNING EUFEMIASGATE, SØRENGA 9. 2012:09 Selve oppmålingsarbeidet krever ikke en særlig kraftig PC, da rhino‐filene er lette, sjelden mer enn 2 Mb. Det er en nødvendighet å anvende ekstern skjerm. Dette letter arbeidsprosessen betraktelig. Programvare Rhino 4.0. http://www.rhino3d.com: Programvaren egner seg godt både til å lese av oppmålingene, og til videre bearbeiding av tegningene, for eksempel modellbygging og produksjon av solider. Rhino har i dag oppgradert til en versjon 5.0 av programvaren. Adobe Photoshop til bearbeiding av 2D versjoner av tegningene, som printes ut til bygging av modell, og til arkivering av tegninger i et ikke‐digitalt format. Database Databaseskjema er fylt ut for hver enkelt båtdel uavhengig av nivå av dokumentasjon. Databasen er utviklet i programmet Filemaker pro. Skjemaet er under utvikling. HMS Det er spesielt to faktorer ved dokumentasjonsarbeidet som gjør det nødvendig med gode HMS‐ rutiner. På grunn av arbeidets statiske karakter er det retningsgivende for oppsett av arbeidsplaner at personer unngår å jobbe mer en tre dager i strekk i uken med FARO‐armen. Dette er for å unngå at man får belastningskader i spesielt rygg eller senebetennelser i armer. Resterende dager i uken bru‐ kes gjerne til katalogisering og bearbeiding av de digitale filene. Det er også viktig at man bruker hansker for å beskytte seg mot stoffer som potensielt er skadelige ved stadig hudkontakt. Selv om ikke delene har ligget i forurenset grunn, er de gjerne innsmurt med tykke tjærelag. Man kjenner i dag ikke til problemer knyttet til eksponering for tjære, men benytter seg her av føre var prinsippet. Ved NMM anvendes det derfor alltid tynne gummihansker i Nitril. Det har foreløpig ikke oppstått noen form for allergi ved bruk av disse hanskene. 7
Page 1 and 2: NORSK MARITIMT MUSEUM - ARKEOLOGISK
Page 3 and 4: Kommune: Oslo Plansaknummer: 200932
Page 5 and 6: DOKUMENTASJONSRAPPORT. 2009230 DRON
Page 9: DOKUMENTASJONSRAPPORT. 2009230 DRON
Page 39 and 40: 001 X-nr Plasserings ID Antall frag
Page 61 and 62:
023 X-nr Plasserings ID Antall frag
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Fotoliste for S9, NMM03010111 Filna
Page 107 and 108:
Sørenga 9, Oslo dendro.dk rapport
Page 109 and 110:
AOIFE DALY, ph.d. dendro.dk rapport
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
X055: from x004 S08 Two separate pi
Page 117 and 118:
The Anglo-Saxon Laboratory Bootham
Page 119 and 120:
Other pads of fibre Two heavily fel
Page 121 and 122:
Appleyard, H M, 1978, Guide to the
show all

Last ned 2009230_Rapport_Sørenga9_liten.pdf - Norsk Maritimt ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?