Last ned 2009230_Rapport_Sørenga9_liten.pdf - Norsk Maritimt ...

DOKUMENTASJONSRAPPORT. 2009230 DRONNING EUFEMIASGATE, SØRENGA 9. 2012:09
Figur 3 FARO-armens målespiss med pistolgrep i bruk. Ved å taste rød eller grønn knapp mens man holder spissen stødig mot
objektet, velger man hvor punktet skal settes.
Når man har gjennomgått hele lagmenyen for alle sidene, bør man bruke noe tid på å gjennomgå
tegningen. Linjer bør i størst mulig grad kobles med hverandre slik at de ikke ”henger i løse lufta”,
men utgjør hele sammenhengende linjer langs en kant som definerer en flate. Deler som består av
flere fragmenter, rekonstrueres digitalt der hvor dette lar seg gjøre. Man bruker Rhino 4.0 som soft‐
ware i hele prosessen, både oppmålingen, etterkontroll og seinere rekonstruksjon.
Tilslutt fyller man ut databaseskjemaet der man med egne ord og så konsist som mulig definerer de‐
len, samt fyller inn postene som er tilpasset katalogisering av båtfunn. Man må også forsikre seg om
at alle nødvendige prøver er tatt. Det følger en del etterarbeid med de digitale filene. Som nevnt må
disse omgjøres slik at de er presenterbare som 2D‐filer. Når man bygger modell, må man også gjøre
inntømmeret om til solider, slik at disse kan printes i plast i 3D‐printer.
Omfanget av fotografering av delene varierer noe fra prosjekt til prosjekt. Som oftest vil man velge ut
deler til foto der man enten ønsker å dokumentere spesielle egenskaper ved delen eller der hvor det
på grunn av treverkets tilstand ikke er mulig å dokumentere delen digitalt. Bare sjelden vil alt materi‐
alet dokumenteres med foto i tillegg til digital oppmåling.
Denne gjennomgangen av dokumentasjonsprosessen er kortfattet, og det henvises til manualen fra
Newportprosjektet (Jones 2007) der hvert steg i prosessen er beskrevet mer i detalj. Manualen fung‐
erer som en nøye gjennomgang av hvert ledd i prosessen og en fullverdig metodisk bruksanvisning.
Som en kommentar til metoden kan det tilføyes at den skiller seg fra skanning ved at tegneren un‐
derveis i prosessen tar valg og gjør prioriteringer rundt hvilke egenskaper som skal gjengis. Metoden
stiller dermed krav til tegnerens evne til å lese båtdelen, mens skanning i større grad stiller krav til
dataferdigheter samt datamaskinkapasitet. Fordelen er at man etter å ha ferdigstilt en tegning har et
tolket produkt, mens et skann er en punktsky som må tolkes og bearbeides i etterkant. Tolkning er
helt nødvendig for å kunne bruke en fil i videre rekonstruksjonsarbeid. Kvaliteten på tolkningene blir
bedre når de skjer i direkte kontakt med treverket, og ikke gjennom å studere en digital punktsky.
Dette på tross av at skannet kan være meget høyoppløselig og detaljert. De digitale linjetegningene
5