Prospekt 7-siste utg.indd - SiO

Konsulentbransjen:
Arbeidslivets
nomader
Magasin utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Nr. 7. Høsten 2005
Program for Arbeidslivsdagen ved UiO 2005
Kom på landets største karrieremesse!
Ny i jobben:
Samfunnsgeograf Espens møte med politiet
Basic jobbsøking:
Vet du nok om jobben? Slik gjør du research

PROSPEKT er et
karrieremagasin for
akademikere, og utkommer
med to nummer i året.
PROSPEKT er utgitt av
Karrieresenteret
ved Universitetet i Oslo
Postboks 94, Blindern
0314 Oslo
Besøksadresse:
Problemveien 3
Frederikke-bygget, 1. et.
Tlf. 22 85 32 52
Nr. 7.
Høstsemesteret 2005
Opplag: 5000 eks.
ISSN 1503-2957
Redaksjon:
Karrieresenteret v/
Tonje Foosnæs Gravås
(redaktør)
Ingjerd Espolin Gaarder
Vidar Grøtta
Foto/ illustrasjon:
s.1,4-6,10-11,20,24:
Ola Sæther
s.1,16,18,21,23:
Stein Bjørge
s.1,12-13,17:
Tonje Foosnæs Gravås
s.3: © Henrik Sørensen/
Samfoto
s.13,20: Thorstein Diesen
s.12: Ståle Skogstad
s.13,20:
Ingjerd Espolin Gaarder
Grafisk formgivning:
Ingjerd Espolin Gaarder
Annonseansvarlig:
Gisle Hellsten
Trykk: GAN Grafisk
Karrieresenteret er et
samarbeidstiltak mellom
Universitetet i Oslo og
Studentsamskipnaden
i Oslo.
www.karrieresenteret.uio.no
INNHOLD
Leder
Bransjeintervjuet:
På jobb som konsulent
Arbeidsliv:
Det nye arbeidslivet
Ny i jobben
Espens møte med politiet
Arbeidslivsdagen ved UiO 2005
Program og deltakere
Hvor er du nå?
Fire kandidater fra Blindern
Basic jobbsøking:
Slik gjør du research
Karrieresenterets tilbud
Kalender
Notiser
s. 3
s. 4
s. 9
s. 10
s. 12
s. 14
s. 16
s. 20
s. 23

Midlertidig
ansettelse
Er det lurt å gi arbeidsgivere bedre
adgang til å leie inn midlertidig arbeidskraft,
slik den nye arbeidsmiljøloven
åpner for? Hvilke konsekvenser
vil dette ha for arbeidstakerne?
Disse spørsmålene har vært mye
diskutert i det siste. Tilhengere av
den nye loven mener den vil bidra
til at flere arbeidsgivere tør å ansette
når den trer i kraft ved nyttår, og at
dette blant annet vil komme nyutdannede
til gode. Dessuten mener
de at dette på sikt vil sikre arbeidsplassene
ved at bedriftenes utgifter
kan holdes under bedre kontroll.
Motstanderne mener at loven vil
føre til utnyttelse av arbeidstakerne,
og er redde for at vi på sikt kan få
et arbeidsliv hvor midlertidige kontrakter
blir normen, med den usikkerhet
det fører med seg.
På Karrieresenteret ser vi at den
nye arbeidsmiljøloven er et tveegget
sverd for nyutdannede. Det er antakelig
riktig at en del bedrifter, spesielt
små og mellomstore, vil tørre å
ansette folk til bestemte prosjekter
eller sesongtopper der de tidligere
brukte overtidsarbeid eller kjøpte
konsulenthjelp. I det daglige ser vi
at et slikt tidsavgrenset engasjement
kan være nettopp det en nyutdannet
kandidat trenger for å få foten
innenfor på arbeidsmarkedet.
Samtidig ser vi også hvor problematisk
det kan bli når hele bransjer blir
preget av midlertidige ansettelser. I
mediebransjen
har det for eksempel
utviklet
seg en svært
uheldig kultur,
hvor mange av
de yngre journalistene
blir holdt på kortvarige
kontrakter over lang tid. Dette
innebærer selvfølgelig en usikker
økonomisk situasjon for de det gjelder.
I tillegg fører det til et usunt
arbeidsklima, noen steder preget av
smisking, underbud og annen ukollegial
oppførsel. Til syvende og sist
rammer en slik kultur også kvaliteten
på produktene.
Hva betyr så den nye loven for deg
som er student eller nyutdannet?
For det første blir det viktig å tenke
over hvordan et midlertidig arbeidsforhold
passer med din situasjon.
Er arbeidsoppgavene av interesse,
er det ikke sikkert du har råd til å
”På Karrieresenteret
ser vi at den nye
arbeidsmiljøloven er
et tveegget sverd for
nyutdannede.”
LEDER
takke nei, selv om du kanskje helst
skulle hatt en fast stilling. Men da
bør du huske at det er mens du har
jobben, du har de beste kort på hånden
for å forhandle deg frem til en
fast stilling. I tillegg må du være
strategisk og benytte alle anledninger
til å øke din
kompetanse, slik at
du stiller sterkere
ved neste korsvei.
I et arbeidsmarked
hvor arbeidsgiver
hovedsakelig tenker
på sitt eget behov, blir det desto
viktigere at du er pågående med å
ivareta dine interesser.
Den nye arbeidsmiljøloven gir arbeidsgiverne
og myndighetene et
stort ansvar. Arbeidsgiverne har fått
betydelig større frihet, og må vise
seg tilliten verdig ved å gjøre godt
personalarbeid og gi medarbeiderne
levelige vilkår. Politikerne må følge
nøye med på om så skjer. I motsatt
fall bør loven revideres.
Vidar Grøtta
leder, Karrieresenteret ved UiO
3

Av Ingjerd Espolin Gaarder, Karrieresenteret
4
På jobb
som konsulent
Etter noen magre
år blomstrer det nå
i norsk næringsliv,
og dermed også i
konsulentbransjen.
I følge en artikkel i Aftenposten
i april, regner flere av de store
konsulentselskapene med å øke
antall ansatte kraftig i løpet av
året. Selv om det har vært størst
økning i etterspørselen etter ITkompetanse,
er det muligheter også
for samfunnsvitere, økonomer og
andre typer realister. PROSPEKT har
møtt en pedagog fra UiO som fikk
jobb under forrige høykonjunktur og
spurt henne hvordan det er å jobbe i
konsulentbransjen.
Pedagog i Accenture
- Jeg hadde slett ingen planer om
å jobbe i konsulentbransjen da jeg
valgte studier, sier Pernille Groth
Brodtkorb (33), som til daglig
arbeider med området Human
Performance i Accenture.
Hun har hovedfag i pedagogikk
med juss, psykologi, organisasjon og
ledelse i fagkretsen, og begynte først å
interessere seg for konsulentbransjen
mot slutten av studiene. Som
konsulent har hun fått muligheten til
å jobbe med noe av det hun hadde
mest lyst til, nemlig å skape en best
mulig arbeidshverdag for folk. Hun og
hennes kolleger jobber med en rekke
ulike oppgaver knyttet til hvordan
mennesker og organisasjoner lærer,
og hvordan man kan få til endring.
Felles for oppgavene er fokus på
å tilrettelegge for at de ansatte i
bedriften de har som kunde, skal få
brukt sine ressurser på best mulig
måte. Ved at prestasjonene blir så
gode som mulig, skal kunden nå sine
forretningsmessige mål.
- Rollen min er ofte å prate med
kunden, for sammen med dem å
kartlegge deres behov. Hva vi skal
løse er som regel definert på forhånd,
men hvordan vi skal gjøre det er ikke
alltid klart, så sammen blir vi enige
om ulike tiltak og fremgangsmåter
som passer deres organisasjon.
Som pedagog får Brodtkorb bruk
for en del av den teorien hun lærte
på studiet, men i tillegg spiller det
en stor rolle at hun på Blindern fikk
oppøvet evnen til å formulere seg
godt skriftlig, og til å sette seg raskt
inn i problemstillinger, analysere
dem og se hva som er essensen.
Dette er viktig enten det dreier
seg om å lage og gjennomføre en
opplæringsplan for kunden, å bistå
dem i prosesser med omorganisering
eller å hjelpe dem til å bli bedre i
måten de formidler informasjon til
sine ansatte.
Nyansatt konsulent
Brodtkorb var relativt nyutdannet
da hun så en jobbannonse for
daværende Andersen Consulting, nå
Accenture, som søkte konsulenter
innen området Organisational and
Human Performance. Møtet med
konsulentbransjen var spennende
og ganske annerledes enn det
hun hadde av tidligere erfaringer.
En omfattende søkeprosess silte
kandidatene nøye, blant annet ved
hjelp av to intervjurunder og korte
cases. Da de vel hadde sluppet
gjennom nåløyet, ble det satset sterkt
på at de nye konsulentene skulle
”opp og gå” så raskt som mulig.
De ble kjørt gjennom et grundig
opplæringsprogram, som blant
annet inkluderte et to ukers kurs på
firmaets kurssenter utenfor Chicago.
- De første ukene var satt av til å
bli kjent med alle de ulike tjenestene
som selskapet leverer. Vi skulle lære
hvem som gjorde hva og hvordan vi
selv kunne dra nytte av ulike ressurser
når vi kom inn på prosjekter.
Hun syntes det var veldig artig

å møte så mange mennesker med
så ulik bakgrunn, og ganske snart
skulle det vise seg at det å forholde
seg til stadig nye mennesker, er en
viktig side ved konsulentjobben.
Den handler i stor grad om å jobbe
på prosjekter ute hos kunder, og de
første to til fire årene som konsulent
jobber man som regel med veldig
varierte oppgaver.
- For meg som nyutdannet universitetskandidat
kunne en typisk
oppgave for eksempel være å pløye
gjennom og sammenstille en masse
informasjon som et grunnlag for
utarbeidelse av en strategiplan, eller
å sette sammen informasjon til et
tilbud om hva Accenture kunne gjøre
for en kunde. Jeg jobbet også med
å utvikle opplæringsprogrammer
for ansatte i ulike bransjer, samt
å utforme en informasjonsportal
med alle støtteverktøy en kundebehandler
trenger for å gjøre en
best mulig jobb.
I løpet av de første årene i
Accenture følger man vanligvis
en oppsatt kompetanseplan som
inneholder bestemte kurs. Etter
fire-fem år kan man i større grad
være med på å påvirke og velge
den faglige fordypningen sin selv.
Alle konsulentene har også sin egen
mentor internt i organisasjonen,
som er der for å ivareta den enkeltes
faglige og personlige utvikling.
På jobb hos kunden
Jobben som konsulent fortoner
seg mange ganger nesten som
å være ansatt hos kunden.
Konsulenten går inn og utfører
enkelte arbeidsoppgaver i en
periode. Deretter overfører hun sin
kompetanse til noen av kundens
ansatte, slik at de selv kan drifte
initiativet videre. Siden man er ute
på prosjekt mesteparten av tida, blir
det i stor grad kundens medarbeidere
man har med å gjøre til daglig. I
praksis får man derfor stadig nye
kolleger, og et nytt prosjekt kan
oppleves som å begynne i en helt ny
jobb. Selv liker Brodtkorb dette godt.
- Jeg møter mange dyktige kunder
med spennende problemstillinger, og
lærer mye ute hos kunden. Samtidig
har jeg mulighet til å påvirke, og jeg
føler meg nyttig.
Et prosjekt kan vare i alt fra noen
dager til måneder eller år, og hun
har alltid sine kolleger i Accenture i
bakgrunnen, både til å trekke faglige
veksler på i prosjektet, og som et
stabilt arbeidsmiljø.
- Konsulentene jobber mye hver
for seg, men vi møtes ofte, enten
med kolleger eller kunden, for å
sjekke status, legge videre planer
og gjøre justeringer. Dessuten har vi
jevnlige presentasjoner for de andre
deltakerne i prosjektet. Det er en
god blanding av å jobbe alene og å
møte andre.
For å trives som konsulent
innenfor det området hun jobber,
mener Brodtkorb at man må være
utadvendt og ha lett for å snakke med
alle typer mennesker. Det er viktig å
kunne ta initiativ og være offensiv,
samtidig som man må ha stor respekt
for kunders og kollegaers erfaringer,
og være villig til å lære.
Tverrfaglig
Hverdagen som konsulent kan være
både hektisk og utfordrende, og man
må like at det er uforutsigbart. Stadig
blir nye baller kastet opp, og man vet
ikke alltid hva som skal skje de neste
månedene. Det er et sterkt fokus på
effektivitet og utbytte for kunden,
og prosjektene følger en stram plan
hvor det er lite dødtid.
For Brodtkorb var en av
de største utfordringene som
nyutdannet akademiker å bli god
på det forretningsmessige. Det var
BRANSJEINTERVJUET
VARIERT: Som konsulent jobber Pernille Brodtkorb
både alene og sammen med kolleger, men først og
fremst er hun ute på prosjekter hos kunder (nederst).
Artikkelen fortsetter neste side >
5

6
KOMBINERE: Brodtkorb synes det kan være utfordrende å
kombinere jobben med rollen som småbarnsmor, men er glad
for at arbeidsgiveren forsøker å legge til rette for dette.
en tilvenning å fokusere på at alt hun gjør skal peke
mot å oppnå bedre økonomiske resultater for kundene.
Innsalg er dessuten viktig, og selv om det ikke stilles
krav til at man skaffer prosjekter selv de første fem-seks
årene, forventes også nyansatte å følge med på eventuelle
salgsmuligheter og diskutere dem med lederne.
- Jeg har møtt dette ved å være interessert og jobbe
grundig med det. Det er hele tiden nye ting å lære,
uansett hvor erfaren du har blitt. Det er også alltid mulig
å spørre en kollega dersom det er noe du ikke behersker,
Veien inn
Konsulentbransjen er attraktiv
for mange, og det kan være hardt
å komme seg inn. Hvis man på
sikt kunne tenke seg å jobbe som
konsulent, bør man allerede som
student ha dette i bakhodet.
- Jeg tror det er nyttig at man
forsøker å tenke på hva som vil være
de praktiske konsekvensene av de
teoriene man studerer. Tvinge seg
selv til å tenke: Hva ville jeg gjøre
hvis jeg skulle bruke denne teorien
i praksis?
Når det gjelder jobber kan det
være verdt å skaffe seg erfaring med
salg og service, fordi det synliggjør for
arbeidsgiver at du kan ha en slik rolle
overfor kunder, også som konsulent.
For å legge vekt på de rette tingene i
søknaden, må du ellers sette deg godt
inn i hvordan konsulentbransjen
fungerer – det er en veldig annen
verden enn universitetet.
- Det kan være lurt å unngå de
begrepene som vi er så fornøyde med
på universitetet, og heller oversette
dem til konsulentbransjens språk.
Som eksempel tar Brodtkorb
begrepet ”kritisk”, som har en veldig
positiv klang innen akademia. Dette
vil lett bli oppfattet stikk motsatt på
et jobbintervju i konsulentbransjen.
Da er det bedre for eksempel å si at
du liker å stille spørsmål og å komme
og så får du hjelp til å komme i gang.
Som konsulent i Accenture jobber Brodtkorb blant et
stort flertall av økonomer og ingeniører, noe som kanskje
kan være krevende for en del ihuga akdemikere.
- Det tenker jeg lite på til daglig. Hvorvidt man
jobber godt sammen går mer på person enn på hva slags
bakgrunn man har. Det handler mest om hvor god du er
til å kommunisere.
I blant opplever hun likevel at systemene for å måle
konsulentenes prestasjoner kan være litt for generelle
til fullt ut å fange opp hennes pedagogiske kompetanse
og bidrag. Samtidig er det mye læring i dette, og
evalueringene skal alltid ta utgangspunkt i den rollen
man har definert med prosjektleder på forhånd.
Jobb og familie
Konsulenthverdagen innebærer høyt tempo og krever
innsats og engasjement. Etter at hun fikk barn synes
Brodtkorb det er blitt mer slitsomt når arbeidsdagene
blir lange rett før en leveranse på et prosjekt. Det kan
være utfordrende å samkjøre seg med kolleger og få
jobbet nok, når man må forholde seg til barnehagens
åpningstid. At hun har mulighet til å ta med jobben hjem,
og at Accenture forsøker å legge til rette for ansatte med
familier, hjelper likevel på dette.
med forslag til forbedringer.
For arbeidsgiver er det også veldig
viktig at du har en sterk motivasjon
for jobben, og at du formulerer deg
godt om dette i søknaden og på
intervju. For selv om de ansetter flere
fra de økonomiske høgskolene og
ingeniørfagene enn fra universitetet,
er de alltid interessert i gode
samfunnsvitere.
- Du må ikke være redd for å være
litt annerledes, samtidig som du må
være ekstremt interessert i å lære nytt
og formulere tydelig hva nettopp du
kan bidra med, avslutter Brodtkorb.

Annonse: FFI
FFI
Forsvarets
forskningsinstitutt

Annonse

Av Tonje F. Gravås, Karrieresenteret
Hva er nytt med det nye arbeidslivet?
- Det er flere ting. For det første har den nye informasjons-
og kommunikasjonsteknologien endret arbeidsdagen
til de fleste norske arbeidstakere fundamentalt.
For det andre, har det skjedd store endringer i måten å
organisere arbeidet på: Det er blitt mer prosjektarbeid
og jobbrotasjon, ansvaret delegeres, man har flere og
mer varierte arbeidsoppgaver, noe
som krever opplæring og kompetanseutvikling
og at hver enkelt
må ta mer ansvar. Et tredje kjennetegn
ved det nye arbeidslivet er
det vi kaller numerisk fleksibilitet. Det vil si at virksomheten
setter ut arbeidsoppgaver, kjøper tjenester
eksternt og tar inn folk på engasjementer og midlertidige
ansettelser. Det fjerde kjennetegnet er resultatbaserte
belønningssystemer, for eksempel bonuser knyttet
til produksjon, salg eller overskudd, eller mer skjønnsbaserte
systemer med individuell prestasjonsvurdering.
Våre data viser at bruken av prestasjonslønn øker i
norsk arbeidsliv.
Hvilken verdi har akademisk utdannelse i det nye
arbeidslivet?
- Akademikere er både spesialister og generalister, i det
nye arbeidslivet tror jeg spesielt det siste er viktig. En
akademiker bør i løpet av studiet ha tilegnet seg kompetanse
og ferdigheter til generell problemløsing. Akademisk
utdanning skal gi grunnlag for å se helhetlig
på ting, jobbe selvstendig og ta ansvar. Slik utdanning
bør med andre ord gi verktøy som er avgjørende for å
håndtere utfordringer man møter i mange jobber. I et
kunnskapsbasert arbeidsliv er akademisk arbeidskraft
etterspurt. At denne typen kompetanse blir verdsatt, viser
seg gjennom de lave ledighetstallene for akademikere.
Det er ingen tegn til at det er for mange akademikere
i Norge, og siden år 2000 har også den lønnsmessige avkastningen
av akademisk utdanning økt.
ARBEIDSLIV
Det nye arbeidslivet
Mye er sagt om det nye arbeidslivet, men hva sier forskerne?
”I et kunnskapsbasert
arbeidsliv er akademisk
arbeidskraft etterspurt.”
Hva vil de største utfordringene være for nyutdannede?
- I det nye arbeidslivet er mange av jobbene krevende,
og lederne er ute etter erfarne medarbeidere som kan
ta selvstendig ansvar og takle kunder og oppdragsgivere
på en voksen måte. Derfor kan man ikke forvente
å få kremjobben med en gang, man må kanskje jobbe
seg oppover. I jobb vil man kunne oppleve tøffe krav og
mye fokus på å måle resultater. Dette
kan være et stressmoment for mange,
men nyutdannede burde være godt
trent, gjennom år med eksamenspress.
Man må også være forberedt
på møte krav om endring og omstilling. Også her har
akademikere en fordel; forhåpentligvis har utdanningen
utviklet ferdigheter i retning av å se nye løsninger
og forholde seg til stadig nye oppgaver.
Ser du noen negative sider ved utviklingen?
- Vi har ikke funnet at det å ta i bruk de nye måtene
å organisere arbeidet på, fører til ekskludering eller til
økt stress og belastning med høyt sykefravær som konsekvens.
Men det er mye fokus på produktivitet i norsk
arbeidsliv, ikke bare i industrien, men også i tjenesteytende
virksomheter. Da kalles det gjerne kvalitet, men
er i realiteten krav om å levere raskere og bedre resultater.
Ikke alle takler dette, og har man ikke kapasitet
til å leve opp til disse kravene, kan man føle seg skviset
ut av arbeidsmarkedet.
Hege Torp er forskningsleder ved
Institutt for samfunnsforskning
(ISF) og er aktuell som redaktør
for boken ”Nytt arbeidsliv”,
en bok om hvordan det moderne
arbeidslivet preger jobbhverdagen
til norske arbeidstakere.
9

Av Tonje Foosnæs Gravås, Karrieresenteret
10
Ny i jobben
Søknaden har slått an, intervjuet gikk bra og
jobben er din. Men hvordan er det å være ny
i jobben? Vi har fulgt samfunnsgeograf Espen
Unneberg på vei inn i sin første jobb.
DEN FØRSTE DAGEN
- Jeg må si at for en ”Blindern-rotte” som meg, er det
usannsynlig flott å få kontor, telefon og egen laptop. Og
så har jeg blitt lovet å få kjøre politibil på patrulje, det
gleder jeg meg skikkelig til!
Espen har nettopp hatt sin første dag i ny jobb og
sitter og lar inntrykkene synke inn. Han satte punktum
for hovedoppgaven i samfunnsgeografi for noen dager
siden og har så vidt rukket å sende den i trykken. Espen
er blant de heldige som går rett fra lesesalen og inn i
relevant jobb. Etter å ha søkt tre stillinger, vært på to
intervjuer og mottatt ett avslag, fikk han tilbud om et
engasjement i et tverretatlig prosjekt i regi av Sentrum
Politistasjon. Prosjektet skal utrede det som før kaltes
”Plata-problematikken”, men som nå er blitt ”Skippergata-problematikken”.
Prosjektet trengte en samfunnsviter,
og med hovedoppgave om hvordan folk forholder
seg til kriminalitet og frykt i Cape Town, hadde Espen
den bakgrunn de ønsket seg.
- Dette er min første ”ordentlige” jobb og jeg gleder
meg skikkelig! Jeg var litt på overtid på Blindern og
har lengtet etter å komme i gang. Men jeg er ganske
spent. Det er en utfordrende jobb for en nyutdannet
akademiker. Jeg tror ledelsen har høye forventninger
til hva de kan få ut av en samfunnsgeograf. Jeg kommer
til å måtte stå veldig på egne ben, mitt inntrykk er at de
ikke har så lang tradisjon for å bruke samfunnsvitere i
politiet.
Jobben finns ikke ennå
For alle som begynner i ny jobb, er det mye nytt å sette
seg inn i. I Espens tilfelle er dette ekstra utfordrende,
for formelt sett er prosjektet ikke opprettet ennå, og lite
ligger klart i det han tiltrer
stillingen.
- Det er litt rart å
begynne i en jobb som
på en måte ikke finns
ennå. Jeg vet faktisk
ikke så mye, verken
om stillingen, oppgavene
eller hvordan
jobbhverdagen blir.
Foreløpig er det bare
jeg som er ansatt, det
er ikke avklart hvem
som blir min prosjektleder
og heller ikke
hvem andre vi skal
jobbe sammen med.
Samtidig er dette spennende, for jeg får være med og
forme prosessen fra start, og særlig den delen som er i
forhold til min kompetanse.
Den første arbeidsdagen gikk for det meste med til å
bli kjent på avdelingen og ordne praktiske ting.
- Jeg møtte opp på Sentrum Politistasjon klokka ti og
ble tatt imot av avdelingslederen, han hadde jeg møtt
før under intervjuet. Så ble jeg vist rundt og fikk hilse
på de andre i avdelingen. Det var veldig hyggelig. Alle
har store forventninger til
dette prosjektet og var klar
over at jeg skulle komme. Så
dro vi ned til politihuset på
Grønland der vi skrev under
kontrakten. Det var greit, for
lønn og slikt var vi blitt enige
SPENT: Samfunnsgeografen
Espen Unneberg var
svært spent første dag i jobben ved
Sentrum Politistasjon. En måned
etter er han vel etablert med eget
kontor og nye kolleger.

om på forhånd.
Så måtte jeg undertegneerklæring
om taushetsplikt
og så
fikk jeg et veldig
fint ansattkort
som det
står politiet på.
Det var litt rart.
Jeg – ansatt i
politiet? Jeg har
nok hatt noen
fordommer, litt sånn autoritetsangst som alle kan
føle overfor politiet. Men jeg må si at det har blitt
borte i løpet av intervjuene og i møte med dem nå.
Så langt har jeg bare truffet hyggelige mennesker
her, så foreløpig er jeg fornøyd med det meste.
EN MÅNED SENERE
Espen sitter foran laptopen sin på prosjektkontoret
som nå rommer tre arbeidsplasser. Det har gått
en måned, prosjektet er i gang og han har endelig
fått en leder og en kollega. På veggene henger hans
første profesjonelle datakart og på blokka begynner
navnene på samarbeidspartnere i prosjektet å
komme på plass.
- Frem til nå har jeg vært en slags sekretær og hatt
ansvar for å rekruttere medlemmer til prosjektgruppa.
Det har gått bra. Alle har vært villige til å stille
opp, det er stor interesse og mye engasjement rundt
prosjektet.
Det begynner
å bli klarere
for Espen hvordan
det skal bli
å jobbe på dette
prosjektet. Han
forstår at han
har mye å lære,
men han er allerede
godt i gang
med å tilegne
seg et nytt vokabular.
- Jeg driver
og lærer meg prosjektsjargongen, til nå har vi altså vært
i ”initieringsfasen”, neste trinn er da ”kartleggingsfasen”.
Da skal jeg i gang med å få oversikt over den kunnskapen
som finns i politiet. Jeg merker at jeg har mye å bidra
med i forhold til det å jobbe med kunnskap. I politiet har
de enorme datakilder, men har kanskje ikke reflektert så
mye over hvordan dette kan systematiseres og brukes. I
tillegg til denne systematiseringen blir det min oppgave
å bringe inn andre og alternative kilder.
Handlingsautoritet
Til tross for at prosjektet egentlig ikke var i gang, har
Espen jobbet intenst siden første dag. Når han tar seg tid
til å tenke over hvordan det har vært, er det erfaringene
med å bevege seg fra Blinderns akademiske miljø til en
arbeidsplass med helt andre typer krav og forventninger,
han trekker frem.
- Jeg merker allerede at det er en utfordring for meg
som akademiker å møte en så handlingsorientert kultur
som i politiet. Jeg vil aller helst lese masse og fordype
meg, men de sier: Vi må bli ferdige! I forhold til det har
jeg mye å lære. Jeg må bli trygg på å kunne ta avgjørelser
på mye tynnere grunnlag og bli raskere til å gå fra
tanke til handling. Jeg tror det dreier seg om å få handlingsautoritet.
At jeg, når noe skal presenteres som jeg
er litt usikker på, tør å legge faglig autoritet bak det jeg
sier. Det er veldig bra å bli trent i dette og jeg vet at jeg
kan bidra med mye. Men jeg føler vel ikke at jeg har så
stor tynge ennå, jeg er litt i en lyttefase og syns jeg må
skjønne mer før jeg kan uttale meg veldig tydelig. Men
jeg merker at folk går ut i fra at jeg kan ekstremt mye, og
jeg har blitt møtt med stor respekt.
Dagene siden han startet har vært intense, så han har
ikke rukket å savne Blindern ennå.
- Kanskje bortsett fra pauserommet. Det er hyggelige
lunsjer her også, men jeg tror jeg kan komme til å savne
noen å diskutere samfunnsgeografiske problemstillinger
med. Men sånn er det vel for mange når de beveger seg
ut av sitt vante fagmiljø.
Ned på gateplan
Etter en måned i ny jobb er Espen fortsatt godt fornøyd,
han har etablert seg i miljøet, kommet i gang med arbeidsoppgavene
og funnet ut at han vil trives. Og han er
ikke i tvil: Høydepunktet så langt har vært å få oppfylt
en gammel drøm om å kjøre politibil.
- Jeg fikk være med på en kveldspatrulje rundt i byen
og i Skippergata-området. Det var utrolig moro - og veldig
lærerikt. Jeg fikk smake litt på politirollen, for eksempel
hvordan folk ser på en når man går i uniform.
Det er noe jeg liker med denne jobben, at jeg får delta
veldig i byen min. Jeg har på en måte kommet dønn
ned på gateplan nå, fra Elfenbenstårnet til Skippergata,
liksom!
11

12
Hvor skal du jobbe etter studiene?
Hva slags jobber finnes det der ute? Hvilke bransjer kan
være aktuelle for deg? Hva kreves for å komme seg inn?
ARBEIDSLIVSDAGEN 2005
STOR MESSE I FREDERIKKE-BYGGET KL. 11-16
Messen åpnes av byrådsleder Erling Lae i Oslo kommune.
Deltakere med egen stand i messehallen:
McKinsey & Company
Norad
Opera Software
Utenriksdepartementet
Telenor
Finansdepartementet
Moderniseringsdepartementet
Aker Kværner Subsea
Justisdepartementet
Statoil
Universitetet i Oslo
Storebrand
Samferdselsdepartementet
Capgemini Norge
Forsvarsdepartementet
Statkraft
Norges Bank
Statnett
Gjensidige
Vitusapotek
Vetco
NOKUT
Posten Norge
Miljøverndepartementet
Aetat Jobbservice Oslo
Tekna
Schibsted
Høgskolen i Oslo
Forsvarets Forskningsinstitutt
Nærings- og handelsdepartementet
Riksrevisjonen
Redd Barna
Undervisnings- og forskningsdep.
Orkla ASA
Barne- og familiedepartementet
Accenture
SINTEF
Det Norske Veritas
Utdanningsetaten, Oslo Kommune
Hydro
Kommunal- og regionaldep.
PricewaterhouseCoopers AS
UiO Stipendiatordning
Rikstrygdeverket, Utredningsavd.
Fiskeri- og kystdepartementet
Hafslund ASA
A/S Norske Shell
Statens Vegvesen
Mamut ASA
Manpower
Samfunnsviterne
Norsk Lektorlag

Grip sjansen nå - snakk direkte med 60 arbeidsgivere!
På Arbeidslivsdagen kan du få informasjon og kontakter
som du ikke kan lese deg til. Ta gjerne med CV-en din!
PROGRAM 20. OKTOBER
BEDRIFTSPRESENTASJONER
Hør arbeidsgivere presentere sine virksomheter og bransjer.
Få vite mer om arbeidsområder og oppgaver, kompetansekrav,
jobbmuligheter og søkeprosesser!
I auditorium 1, Eilert Sundts hus, SV-fakultetet
kl. 15.15-16.00 Departementene
I auditorium 2, Eilert Sundts hus, SV-fakultetet
Kl. 10.15-10.45 Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Kl. 11.30-12.00 Røde Kors Ungdom
Kl. 12.15-12.45 Accenture
Kl. 13.00-13.30 McKinsey & Company
Kl. 13.45-14.15 Flyktninghjelpen
Kl. 14.30-15.00 Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI)
I Art Kafé, 2. etasje i Frederikke-bygget
Kl. 11.30-12.00 Det Norske Veritas
Kl. 12.15-12.45 Høgskolen i Oslo
Kl. 13.00-13.30 Telenor
Kl. 13.45-14.15 Orkla ASA
Kl. 14.30-15.00 Storebrand
Kl. 15.15-15.45 Vitusapotek
I Karrieresenterets lokaler, 1. etasje i Frederikke-bygget
Kl. 11.30-12.00 Capgemini Norge
Kl. 12.15-12.45 A/S Norske Shell
Kl. 13.00-13.30 Statkraft
Kl. 13.45-14.15 Sintef
Kl. 14.30-15.00 Riksrevisjonen
I store auditorium, Informatikkbygget
Kl. 12.15-12.45 Opera Software
Kl. 13.15-13.45 Chipcon
13

14
FIRE KANDIDATER FRA BLINDERN
OM JOBBEN DE HAR I DAG
Sara-Charlotte Torgersen (26)
Cand.scient med hovedfag i informatikk
(Informasjonssystemer)
Hva jobber du med nå?
- Jeg jobber som SAP-konsulent
i konsulentselskapet
Capgemini. Her jobber jeg
med implementering av SAPs
HR-modul hos kunder.
Hvordan fikk du jobben?
- Jeg la inn en åpen søknad
på Capgeminis hjemmesider
etter en hyggelig prat med en av Capgeminis ansatte på
Arbeidslivsdagen på UiO i fjor høst. Dette skjedde et
par-tre måneder før jeg var ferdig med hovedoppgaven
min, og like etter ble jeg innkalt til intervju. Det var nok
mitt prosessfokus i hovedoppgaven som gjorde at jeg var
en egnet kandidat, i tillegg til at jeg viste interesse for å
lære noe nytt. Da jeg begynte hadde jeg ikke erfaring
med SAP. Jeg ble derfor sendt til Johannesburg på SAPakademiet
for å sertifiseres.
Hvordan bruker du din utdannelse til daglig?
- Jeg jobber ikke konkret med det fagområdet jeg
fokuserte på i utdannelsen. Men SAP er et eksempel på
prosessforbedringstiltak i en bedrift, og derfor valgte jeg
å jobbe med dette. Etter seks års høyere utdanning har
jeg vist vilje og evne til å tilegne meg ny kunnskap, det
var nyttig å ha med seg på et beinhardt sertifiseringskurs.
Utdannelsen min gjør at jeg sitter igjen med god teknisk
forståelse av hvordan IT-systemer fungerer. I tillegg bruker
jeg mye av det jeg har lært om prosjektgjennomføring,
arbeidsmetoder og problemløsning.
Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern?
- Vis vågemot! Du må være villig til å ta sjanser. Det
viktigste er hva DU vil jobbe med. Jeg fant de selskapene
jeg kunne tenke meg å jobbe for, og søkte der uten å
ha lest en eneste jobbannonse. Regn med å bruke tid
på søkeprosessen og følg opp søknadene du sender;
sørg for at de husker hvem du er. Jobberfaring er veldig
bra, selv om det bare er sommer- og deltidsjobber - det
samme gjelder verv, kurs og hobbyer; vær engasjert i
noe! Det er også viktig å huske at søknaden bare sier litt
om hvem du er; vær bevisst på hvilket inntrykk du gir på
intervjuene også. Vær positiv, engasjert og vis initiativ og
vilje til å sette deg inn i nye ting.
Mohammed R. Sorodi (24)
Bachelor i psykologi, fordypning i organisasjonspsyk.
Høgskolekandidat i IT
Hva jobber du med nå?
- Jeg er førstekonsulent ved Aetat Furuset. Arbeidsoppgavene
er ganske varierte, men de viktigste er
informasjon om arbeidsmarkedet og Aetats tjenester i
jobbsenteret, individuell veiledning av jobbsøkere og
gruppesamtaler med langtidsledige. I jobbsenteret kan
henvendelsene dreie seg om alt fra dagpenger og attføring,
til jobbsøking generelt. I veiledning og gruppesamtaler
er bistanden mer omfattende, og motivering av
arbeidssøkerne blir en viktig del av arbeidet.
Hvordan fikk du jobben?
- Jeg fant den i Aetats stillingsdatabase og sendte en
skriftlig søknad. Fra før av hadde jeg innhentet en del
informasjon om Aetat og hva
de jobbet med, blant annet
fra da de hadde stand på
Arbeidslivsdagen på Blindern.
Hvordan bruker du din
utdannelse til daglig?
- Ved å studere psykologi
blir man oppmerksom på
individuelle forskjeller mellom
mennesker, og hvor forskjellig
vi kan oppfatte og håndtere den situasjonen vi befinner
oss i. Det er spesielt nyttig i individuelle samtaler med
jobbsøkere, som kan ha ganske forskjellig utgangspunkt
i jobbsøkingen. Dermed blir det viktig å kunne sette
seg inn i situasjonen til den man snakker med. Gode
IT-kunnskaper kommer dessuten godt med i mange
arbeidsoppgaver.
Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern?
- Benytt deg av alle tilgjengelige ressurser i jobbsøkingen,
og innhent mest mulig informasjon om hvilke muligheter
du har. Det er også lurt å gjøre en innsats for å opparbeide
deg et godt nettverk. Selv om det å få jobb er det viktigste
når du er ferdig, så ta deg tid til å gjøre andre ting enn bare
å skrive søknader. Det er viktig for å holde motivasjonen
og selvtilliten oppe.

Eili Vigestad Berge (29)
Cand. mag. med bl.a. samfunnssgeografi
og Master i Communications Studies (UK)
Hva jobber du med nå?
- Jeg jobber som prosjektkoordinator ved Nordisk InnovationsCenter
(NICe). Det er en organisasjon som ligger
under Nordisk Ministerråd og målsetningen er å
stimulere til økt innovasjon
i Norden gjennom å fremme
samarbeid mellom de ulike
innovasjonsaktørene.
Hvordan fikk du jobben?
- Jeg så stillingen utlyst på
aetat.no og skrev en søknad.
Mens jeg utformet søknaden
tenkte jeg: “Denne jobben
skal jeg jammen ha! Nå skal
jeg virkelig “kline til” og overbevise!”. Og det må jeg vel
ha gjort. Jeg fikk jobben etter en lang prosess med intervju,
personlighetstest og mer uformelle samtaler.
Hvordan bruker du din utdannelse til daglig?
- Jeg bruker å si at jeg har en samfunnsanalytisk utdanning
og jeg opplever at det å ha en viss forståelse av
hvordan samfunnet fungerer er svært viktig i min nye
jobb. Samtidig tror jeg det å ha oppøvd en analytisk evne
hjelper meg til å lese situasjoner og gjør det enklere å
lære nye saker. I tillegg vil jeg trekke fram at min utdanning
har gitt grobunn for et personlig engasjement, og at
disse tingene henger godt sammen. Det er derfor litt vanskelig
å skille mellom hva jeg har fått gjennom utdanningen,
og hva jeg har plukket opp andre steder. Men dette
opplever jeg som noe positivt og kan kanskje ses som et
bevis på at utdanningen har blitt internalisert.
Ditt beste jobbsøkertips til nyutdannede fra Blindern?
- Når du skal søke på en jobb er det lurt å tenke godt
igjennom hva du mener gjør deg kvalifisert for stillingen,
og fremheve disse punktene. Prøv å la både engasjement
for saken og faglig innsikt være synlig i søknaden. Hva
er spesielt ved deg? Hva er din ”greie”? Hvorfor skal du
komme til intervju? Det kan dessuten være lurt ikke å
sikte helt mot toppen når man er nyutdannet. Forsøk å
finne en jobb som gir deg arbeidserfaring innen et felt
som gjør at du kommer et steg nærmere drømmejobben.
Og ikke minst: hold motet oppe!
HVOR ER DU NÅ?
Inger Eline Romundgard (29)
Cand.polit. med hovedfag i sosiologi
og støttefag bl.a. statsvitenskap
Hva jobber du med nå?
- Jeg er rådgiver for helseforetakene i KLP (Kommunal
Landspensjonskasse). Det er en slags selgerjobb og hovedoppgavene
mine er å informere om rettighetene til
fremtidige pensjonister og å følge opp kunderelasjonen
til helseforetakene, med alt hva det innebærer. KLPs
hovedkontor ligger i Oslo, så for å holde kontakt med
kundene, reiser jeg en del rundt til de 70 sykehusene i
landet.
Hvordan fikk du jobben?
- Jeg svarte på en annonse i Aftenposten og søkte på vanlig
vis. KLP hadde først en intervjurunde uten at jeg ble
innkalt, men de fant ingen. I utgangspunktet stemte ikke
CV-en min i forhold til hva de hadde tenkt seg, men fordi
jeg hadde hatt en god samtale med han som nå er min
sjef, husket han meg og tok kontakt. Så fikk jeg jobben etter
intervjurunde nummer to.
Hvordan bruker du din
utdannelse til daglig?
- En viktig del av det jeg jobber
med, er å få folk til å stå
lenger i jobb og unngå tidligpensjon.
Da har jeg nytte av
min bakgrunn i arbeids- og
organisasjonssosiologi. Jeg
vet for eksempel noe om sammenhengene
mellom det enkelte individs situasjon og
samfunnets strukturer. Det ligger som et bakteppe når
jeg jobber og det er lettere for meg å forstå hver enkelts
situasjon. I tillegg har jeg bruk for sosiologien for å påvirke
min egen arbeidsplass. Jeg tror jeg har en del å bidra
med i forhold til å få til endringer internt i KLP. Jeg
får også mange skriveoppgaver som andre kvier seg for,
det er nok fordi jeg har god skrivetrening og også liker
å skrive.
Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern?
- Tenk at enhver jobb gir relevant erfaring som er med på
å få deg videre. Spre derfor søknadene over et vidt spekter
og ikke tenk at du får drømmejobben med en gang.
Når du har ”huket” den første jobben, vis engasjement
og interesse så kommer du deg videre. Og tør å ta den
telefonen! Det var det som ga meg jobben.
15

16
Hvor mange ansatte er
det i Telenor? Hvordan
er saksgangen i Samferdselsdepartementet?
Hva produserer
egentlig Elkem?
Det er to gode grunner til å gjøre
grundige undersøkelser om en jobb
før du søker. For det første må du
finne ut om jobben passer deg og din
kompetanse. Hvis ikke, er det ingen
vits i å bruke energi på å søke. For
det andre må du overbevise arbeidsgiver
om at du kjenner bransjen,
virksomheten og arbeidsoppgavene
for å ha en sjanse i konkurransen.
Annonseteksten er ikke nok
Mange tror det er nok å lese annonseteksten
og å kjenne bedriften av
omtale før de skriver en jobbsøknad.
Men det er få nyutdannede som har
så god kjennskap til virksomheters
indre liv at de kan hvile på det. Og
dessverre inneholder de aller fleste
Vet du nok
om jobben?
Av Vidar Grøtta, Karrieresenteret
jobbannonser alt for lite informasjon.
Der står det ofte ikke mer enn
virksomhetens navn, stillingens tittel,
samt korte stikkord om arbeidsoppgaver
og ønskede kvalifikasjoner.
For å kunne skrive en søknad som
skiller seg ut fra mengden, trenger du
langt mer informasjon.
Bransjekunnskap
Hvis du skal forstå hva en arbeidsgiver
er opptatt av, må du for det
første skaffe deg bransjekunnskap.
Skal du for eksempel søke jobb i
Hydro, må du gjøre deg kjent med
hvordan olje- og gass-sektoren fungerer.
Hvilke aktører finnes? Hvem
er kundene? Hvem er underleverandører?
I tillegg er det viktig å skaffe
seg informasjon om den økonomiske
situasjonen i bransjen for øyeblikket,
og hvilke prosjekter som er aktuelle
akkurat nå.
Virksomheten
I tillegg til å kjenne bransjen, må du
sette deg grundig inn i forholdene i
den aktuelle virksomheten. La oss si
at du skal søke en stilling i Norges
forskningsråd. I annonsen står det at
de har et budsjett på 4,5 milliarder,
at de skal fremme grunnleggende og
anvendt forskning og at de fordeler
forskningsmidler. Dette er vel og bra
som stikkord, men du trenger langt
mer informasjon og en dypere forståelse
av virksomheten, for å bli tatt på
alvor som søker. Hvordan ble de 4,5
milliardene fordelt i fjor? Hva defineres
som ”grunnleggende” og hva
som ”anvendt” forskning, og hvordan
er vektingen mellom dem?
Dette er spørsmål omkring forskningsrådets
særegenhet. I tillegg
kommer de mer grunnleggende aspektene
du må undersøke om alle
virksomheter: Hvordan er de organisert?
Hvordan er de finansiert?
Hvilke samarbeidspartnere, kunder
eller brukere har de?
Din rolle i avdelingen
Når du har gjort grundig research
på bransjen og virksomheten, har du
skaffet deg en referanseramme for å
forstå det du virkelig trenger å vite,
nemlig: Hva slags stilling er dette?
Tittelen i stillingsannonsen, og det
du har funnet ut om hvor stillingen
er plassert i virksomhetens organisa-

sjonskart, kan fortelle deg noe. Men vet du hvem du skal
rapportere til, hvor mange du skal samarbeide med, og
hvilken type bakgrunn de har? Vet du om du skal konsentrere
deg om ett område, eller forventes å håndtere
mange forskjellige felter?
Alle disse spørsmålene går på den rollen stillingen er
tenkt å fylle i organisasjonen. Det er viktig at du får en
god forståelse av denne. Både fordi du må finne ut om
det er en rolle du vil trives i, og fordi du må kunne si noe
i søknaden og på intervjuet om hvorfor nettopp du vil
fylle den godt.
Arbeidsoppgavene
Til slutt må du finne ut mer om det aller viktigste: arbeidsoppgavene.
I annonsen vil du som oftest finne en
liste med en stikkordsmessig beskrivelse av arbeidsoppgavene,
for eksempel kan en konsulentstilling innebære:
”saksbehandling”, ”prosjektarbeid” og ”mottak av henvendelser”.
Her trenger du mer kjøtt på beinet. Hvis du
bare baserer deg på stikkordene i annonsen, kan du i
verste fall misforstå hva slags stilling det er snakk om.
Kanskje består jobben i åtti prosent ”mottak av henvendelser”,
litt enkel registrering av innkommende ”saker”
og bare sporadisk deltakelse i prosjekter – det vil i praksis
si en resepsjoniststilling. Eller motsatt, det kan være
hovedvekt på saksbehandling og prosjektarbeid, og bare
sporadisk avløsning i en skranke – i praksis en langt mer
utfordrende jobb.
Du må også vite mer presist hva slags ”prosjektarbeid”
det er snakk om for å kunne skrive noe intelligent
om det i søknaden. La oss si at stillingen er i en adminis-
BASIC JOBBSØKING
trativ avdeling på et sykehus. Kanskje er det snakk om
prosjekter for å forenkle journalføringen for legene, eller
det kan være prosjekter knyttet til mottak av pasienter.
Hva det dreier seg om, vil ha betydning for hvordan du
presenterer din kompetanse og ikke minst din motivasjon.
Jo mer spesifikk du kan bli, jo bedre. Hvis du ikke
vet annet enn at det dreier seg om ”prosjektarbeid”, vil
søknaden din bli så generell og vag at du fremstår som
en lite attraktiv søker.
Kulturen i virksomheten
Det er også smart å forsøke å finne ut noe om hva slags
kultur som preger arbeidsplassen. De fleste virksomheter
vil selvfølgelig mene at de har et ”godt” arbeidsmiljø,
eller bruke andre positive betegnelser om seg selv. Men
det som gjelder for deg, er å finne ut hva som særpreger
akkurat denne virksomheten. Er det et forretningsorientert
miljø, hvor det arbeides i raskt tempo for å betjene
krevende kunder? Er det et omsorgspreget miljø
Quiz – Hva vet du om arbeidslivet?
1. Hva omsettes på Nasdaq? 2. Hvilket departement sorterer Forbrukerrådet
under? 3. Hvilken hovedsammenslutning tilhører Samfunnsviterne?
4. Hvor mye omsetter Cappelen for i året? 5. Hvilke norske aviser er eiet av
Schibsted? 6. Hvor ligger hovedkontoret til SINTEF? 7. Hvilken stilling har
Eivind Reiten? 8. Hva er DOFFIN? 9. Hva heter Norges største arbeidsgiver?
10. Hvem er øverste myndighet i et aksjeselskap? 11. Hvor mange utenrikssta-
sjoner har Norge? 12. Hva står forkortelsen HRM for? 13. Hva er en opsjons-
avtale? 14. Hva er den øverste administrative stillingen i et departement?
17

18
hvor man arbeider langsiktig overfor brukergrupper
med spesielle behov? Er det en hierarkisk organisasjon
med sterk linjestyring, eller en gruppe ansatte med stor
individuell frihet, og mindre vekt på koordinering? Er
tonen i korridorene hektisk, humoristisk, formell, tøff,
omsorgsfull, fleipete, eller hva?
Minst to dager
Som du skjønner er det nesten ingen ende på hva du
trenger å vite før du søker en jobb. Når skal man si at
nok er nok? En tommelfingerregel kan være at hvis du
Bransjekunnskap
•Følg med i bransjeblader, fagtidsskrifter
og aktuell litteratur.
•Snakk med venner, medstudenter,
veileder eller andre som har kontakter
i den aktuelle bransjen.
•Medlemskap i en fagforening kan gi
viktig informasjon i form av medlemsblad,
konferanser, kurs eller lignende.
•Mest effektivt av alt: Gjør smarte
søk på nettet.
Virksomheten
•Gå gjennom virksomhetens internettsider.
Skaff deg oversikt over
organisasjonen, arbeids- og og satsningsområder.
•Gjør i tillegg søk på nettet for å finne
omtale av virksomheten i media.
•Les virksomhetens egne dokumenter.
Hvis de ikke ligger på nettsidene,
kan du ringe sentralbordet og be om
å få tilsendt slikt som årsrapport,
handlingsplan/tiltaksplan, strategisk
plan/langtidsplan – finnes som oftest
i større virksomheter.
•Bruk nettverket ditt for å skaffe utfyllende
informasjon. Hvis du kjenner
noen som jobber i virksomheten
eller en beslektet virksomhet, kan en
telefon være gull verdt.
er nyutdannet, uten spesiell erfaring fra arbeidslivet, og
uten særlig god kjennskap til virksomheten og til stillingen
du skal søke, bør du minst bruke to dager på
research før du skriver søknaden. Dette vil du også ha
stor nytte av dersom du blir innkalt på intervju – da må
du kjenne bransjen, virksomheten og stillingen for å bli
tatt på alvor. Alt dette arbeidet er uansett ikke bortkastet
selv om du ikke skulle få napp på søknaden din. Til
neste stilling vil du ha solid arbeidslivskunnskap å bygge
videre på.
Slik gjør du research
Stillingen
•Ring den aktuelle avdelingen i
virksomheten og finn ut mer om hva
stillingen innebærer av arbeidsoppgaver,
hvilken kompetanse den krever,
og hvilke roller den innebærer.
•Det er som oftest oppgitt en kontaktperson
som tar imot slike henvendelser.
Du må gå gjennom alle
skriftlige kilder før du ringer og dessuten
forberede samtalen godt, med
andre spørsmål enn de som allerede
er forklart i annonsen.
•Kjenner du noen som jobber i lignende
type stilling, ta kontakt for å
finne ut mer om hvordan det er å ha
en slik jobb.
•Bruk den ekstra informasjonen du
har fått når du skriver søknaden.
SVAR på QUIZ-spørsmål:
1. IT-aksjer 2. Barne- og familiedepartementet 3. Akademikerne 4. Ca. 615 millioner kroner 5.
Aftenposten, VG og Avis 1 6. Trondheim 7. Generaldirektør i Hydro 8. Databasen for offentlige
innkjøp 9. Oslo kommune (ca. 55 000 ansatte) 10. Generalforsamlingen 11. Ca. 100 12. Human
Resource Management 13. Avtale om gunstige betingelser for aksjekjøp, ofte i bedriften man er
ansatt i 14. Departementsråden

Choose a career at Accenture where
every challenge is an opportunity.
Do you test the wind?
Or do you use it?
High performers don’t merely recognise changing conditions.
They take advantage of them. To find out how you can help
clients put analysis into action and become high performance
businesses, visit careers.accenture.no or see us on our stand
during the 20 October careers day.
Go on. Be a Tiger.
© 2005 Accenture. All rights reserved.

20
Start med et
jobbsøkerkurs
Med et jobbsøkerkurs er du godt i gang!
Dette er Karrieresenterets lynkurs for jobbsøkere og vi går gjennom
søkeprosessen fra A til Å. Kurset dekker temaer som:
Jobbsøkerkurs
7. september kl. 12-15
22. september kl. 12-15
6. oktober kl. 12-15
13. oktober kl. 12-15
3. november kl. 12-15
16. november kl. 12-15
24. november kl. 12-15
15. desember kl. 12-15
Noen av jobbsøkerkursene er spesielt rettet
mot studenter ved de ulike fakultetene.
• arbeidsmarkedet for akademikere
• særtrekk ved din akademiske kompetanse
• hva arbeidsgivere ser etter
• søknad- og CV-skriving
• jobbintervjuet
Etter jobbsøkerkurset kan du gå videre med
et av våre andre kurs eller få individuell
veiledning.
Jobbsøkerkurs på
fakultetene
For humanister:
1. september kl. 10.15-13.15
5. oktober kl. 10.15-13.15
For pedagoger:
12. september kl. 14.00-17.00
For samfunnsvitere:
20. september kl. 09.15-12.00
9. november kl. 12.15-15.00
For realister:
25. oktober kl. 12.00-15.00
For TF-studenter:
8. november kl. 12.15-15.15
For jurister:
Følg med på våre nettsider

...og fortsett med:
CV/søknad-kurs
Lær å skrive en god søknad og en målrettet CV!
Kurset er en kombinasjon av øvelser, diskusjon
og innspill fra kursholder. Du må ha med
utkast til CV, søknad og en stillingsannonse.
Jobbintervju-kurs
Forbered deg til jobbintervjuet! Kurset gir
trening i en intervjuliknende situasjon, i tillegg
får du råd om hvordan takle jobbintervjuet. Du
må ha med en stillingsannonse og CV.
Individuell karriereveiledning
Utforsk dine muligheter sammen med en karriereveileder!
Temaet bestemmer du, f.eks. hvilken
kompetanse du har, dine jobbmuligheter, eller
hvordan gå frem for å få jobben.
Drop in
Hver dag mellom kl.15 og 16 kan du få en rask
tilbakemelding på søknad og CV.
Andre tilbud
Karrieresenteret arrangerer også bedriftspresentasjoner,
besøk ute hos ulike virksomheter,
traineepresentasjoner og lignende. Følg med på
www.karrieresenteret.uio.no for informasjon.
CV/søknad-kurs
8. september, kl. 12-15
29. september, kl. 12-15
27. oktober, kl. 12-15
17. november, kl. 12-15
8. desember, kl. 12-15
Jobbintervju-kurs
21. september, kl. 11-14
12. oktober, kl. 12-15
10. november, kl. 12-15
1. desember, kl. 12-15
Praktisk informasjon
• Karrieresenteret ligger i 1. et. i Frederikke-bygget på Blindern, åpent kl.10-16.
• Påmelding til alle våre tilbud på Karrieresenteret eller på tlf. 22 85 32 52.
• I våre lokaler kan du låne PC, telefon, lese annonser, få svar på spørsmål og
finne stoff om jobbsøking. Alle våre tilbud er gratis.
• Mer informasjon og stoff om jobbsøking: www.karrieresenteret.uio.no
21

Blir du med
Annonse
Hvert år tar Statkraft inn ca. 10 studenter fra og med tredje studieår for deltakelse i et tverrfaglig prosjekt.
Målet er at studentene skal utvikle seg faglig og sosialt gjennom en mest mulig reell jobbsituasjon.
Sommeren 2003 arbeidet studentene med å vurdere de økonomiske, tekniske og miljømessige sidene av
våre kraftverk i Høyanger.
Sommeren 2004 vurderte studentene ny kraftproduksjon i Finnmark.
Sommeren 2005 så studentene på EUs vekst fra 15 til 25 medlemsland og de forandringer og muligheter
dette kan innebære for Statkraft.
De tre prosjektgruppene leverte verdifulle rapporter til bedriften.
Søknadsfrist: 1. februar 2006.
Sommerstudent – i tillegg har vi mulighet
for 5 – 10 sommerjobber
Enkeltstående sommerjobber innen aktuelt fagområde
ved hovedkontor og regionkontorer.
Aktuelt for studenter fra og med tredje studieår.
Søknadsfrist: 20. april 2006
www.statkraft.no
neste år?
Vi tilbyr deltakelse i spennende tverrfaglig sommerprosjekt

Trainee for en dag
Lurer du på hvordan det er å være trainee? Finn ut mer når Schibsted arrangerer
”Trainee for en dag” i samarbeid med Karrieresenteret.
Det største problemet for mange jobbsøkere er at de ikke
vet eller kan nok om bransjer og virksomheter “der ute”.
Men for å bli en troverdig søker må man vise at man har
forstått hvordan arbeidslivet faktisk er. Derfor bør du
benytte alle anledninger til å møte og lære om ulike virksomheter.
I slutten av september vil noen studenter få en
svært god anledning til dette. Da inviterer Schibsted ca.
20 studenter til “Trainee for en dag”. Opplegget er at studentene
får en reell problemstilling fra Schibsted, som
de i fellesskap skal jobbe med og finne en løsning på i
løpet av dagen. Til slutt presenteres resultatene for noen
i konsernledelsen. Har du lyst til å være med på dette,
følg med på Karrieresenterets hjemmesider. Deltakerne
vil bli plukket ut på bakgrunn av en kort søknad.
På Karrieresenteret arrangeres det ellers jevnlig bedriftspresentasjoner
og traineepresentasjoner, og 20. oktober
går den årlige Arbeidslivsdagen av stabelen. Alt
dette er gode anledninger til å komme i kontakt med og
lære mer om ulike arbeidsgivere.
Slutt på attestering
Nå slipper du å attestere kopier av vitnemål og attester når du søker jobb i
offentlig sektor.
Til glede for mange jobbsøkere
kan vi fortelle at det
ikke lenger er nødvendig
å attestere vitnemål og attester
når man søker en
stilling i det offentlige. Etter
oppfordring fra Karrieresenteret,
har Statens
Forvaltningstjeneste endret
de generelle reglene
og bestemt at man kan
legge ved papirer som ikke
er stemplet og signert av
en godkjent attesteringsinstans.
Dette kommer frem
i Norsk Lysningsblad, der
de offisielle reglene om
krav til søknader blir listet
opp. Der er setningen
om at man må legge ved
attesterte kopier fjernet.
Når reglene nå er endret,
bør man være forberedt på
at arbeidsgiveren ber om
å få fremlagt de originale
papirene på intervjuet. Ha
de derfor klar i veska eller
sekken.
Til tross for at de offisielle
reglene er endret, vil det
kunne ta tid før alle arbeidsgivere
har fått dette med
seg. Derfor kan man fortsatt
bli bedt om å legge ved attesterte
kopier i annonsen.
Regelen er derfor: gjør som
arbeidsgiver ber om.
I privat sektor er det
ingen felles regler som gjelder.
Så dersom man søker
en stilling i en privat virksomhet,
må man se nøye
etter hva arbeidsgiveren
ber om i annonsen. Det blir
mer og mer vanlig at de i
første omgang kun ønsker
NYE REGLER: På grunn av de nye reglene, må du fra nå vise
frem en annonse der det står at arbeidsgiver vil ha attesterte papirer,
for å få stemplet kopiene dine på Karrieresenteret.
søknad og CV. Dersom
arbeidsgiveren ønsker å få
tilsendt flere papirer, er det
ikke alltid nødvendig at de
er attestert. Er du usikker
på noe av dette, ta en telefon
til kontaktpersonen
som er oppgitt i annonsen
og spør. Det er viktig at
arbeidsgiverne får det de
trenger i første omgang,
slik at søknaden din oppleves
som ryddig og grei.
23

Dyrebare papirer
Til tross for at det blir
mindre vanlig å legge
ved attester og vitnemål
i søknaden, kan man bli
bedt om å ta disse med
på intervju. Da er det
viktig å ha papirene i
orden og ikke minst vite
hvor de er! Arbeidsgiver
kan oppleve deg som
uryddig dersom du ikke
er i stand til å ta vare
på slike papirer. I en periode
med mye flytting og
annen ”uro” i livet, bør
man derfor sørge for at
disse dokumentene er
samlet på et trygt sted.
Kanskje bør de til og
med ligge i en bankboks
– dette er jo en type verdipapirer.
Da er de også
trygge for brann, innbrudd
og lignende. Dersom
man mister sine papirer,
kan det være vanskelig
og tidkrevende å
innhente vitnemål og attester
i etterkant. Noen
av papirene vil også være
uerstattelige.
43 prosent lyses ut
Aetat har nå kartlagt i
hvor stor grad ulike virksomheter
lyser ut ledige
stillinger. Det kommer
frem at når det gjelder
rekruttering til stillinger
som krever høyere
utdanning, lyses kun 43
prosent av stillingene ut
på vanlig vis. For resten
benyttes andre kanaler.
Det viser seg for eksempel
at 27 prosent av stillingene
blir besatt gjennom
bruk av bedriftens
eget nettverk og at 14
prosent blir rekruttert
internt. I 11 prosent
av tilfellene har personen
som ble ansatt selv
tatt kontakt, for eksempel
ved å sende åpen
søknad. Når offentlige
virksomheter skal rekruttere,
er det lovpålagt å
lyse ut stillinger av en
viss varighet, så her er
prosentandelen 73. Aetat
har også funnet ut at
deres egen jobbdatabase
aetat.no fanger opp
hele 92 prosent av alle
utlyste stillinger.
Hva skal du tjene?
Mange nyutdannede som
skal inn i sin første jobb,
er usikre på hvilken lønn
de kan forvente. En del
arbeidsgivere vil spørre
direkte hva man ønsker i
lønn, enten på intervjuet
eller i kontraktsmøtet,
og da er det viktig
å ha en viss formening
om dette. Lønnsnivået
for en nyutdannet vil
selvsagt variere avhengig
av type virksomhet
og kompetanse, men det
er mulig å få en viss
idé om hva en nyutdannet
med din fagbakgrunn
kan forvente, ved å kontakte
en relevant fagorganisasjon.
De fleste
fagorganisasjoner utarbeider
lønnsstatistikker
basert på tall fra ”sine”
ansatte, og der er det
også mulig å finne ut hva
gjennomsnittlig lønnsnivå
er for nyutdannede.
Ring, eller sjekk hjemmesidene
– flere av disse
statistikkene er tilgjengelige
på nett.