26.07.2013 Views

årsmelding for nordmøre museum 1995

årsmelding for nordmøre museum 1995

årsmelding for nordmøre museum 1995

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Lærerkurs på Gylsetra i 1921. Blant de avbildede personer kjenner vi igjen<br />

følgende; nr.4 fra venstre Astrid Skuggevik (vår viktige in<strong>for</strong>mant), nr. 6<br />

Magnhild Skuggevik, nr. 7 Kirsten Skuggevik, nr. 11 O.K.Skuggevik, nr.12<br />

Ingeborg Glærum (lærer). Ingeborg Glærum var lærer ved amtsskolen på<br />

Gyl i perioden 1917-1922. Denne skolen hadde lokaler på Bakken gård som<br />

Bakksetra tilhørte, og det er mest trolig at lærerkurset var knyttet til aktivite-<br />

ten på denne amtsskolen. (Illustrasjon: Betzy Nilsen, Sjur Fedje).<br />

Oversiktsbilde av Bakksetra, 1981. Til venstre ruinen av fjøset, til høyre seter-<br />

bua. (Illustrasjon: Fylkeskonservatoren v/Christ Allan Sylthe)<br />

Seterdriften<br />

Det ble drevet seterdrift på Gyl setra til og med sommeren 1959. På slutten av<br />

denne perioden drev de <strong>for</strong> det meste med ungkyr. Tidligere hadde de også hatt<br />

melkekyr gående på setra.<br />

Melken ble videre<strong>for</strong>edlet oppe på setra. Det ble laget ost og smør.<br />

Setersesongen startet opp i begynnelsen av juli, og strakte seg helt til slutten<br />

av august eller begynnelsen av september, avhengig av været.<br />

Den mest navngjetne budeie på Bakk-setra het «Abeluin-Maria» (Abelone-<br />

Maria). En spennende historie er knyttet til hennes navn. En ulv <strong>for</strong>søkte å ta et<br />

lam i Oppigarden (Bakken sin nabogard). Abeluin-Maria hørte dette, og kom<br />

løpende til, og klarte å ta lammet fra ulven.<br />

Stølsområdet<br />

Bakksetra, samt Teigansetra, Bruvollsetra og Sivertstusetra ligger ved vestre<br />

ende av Gylvatnet. Her lå tidligere også Nistusetra, men denne ble senere flyttet<br />

til østenden av Gylvatnet.<br />

De seterbygningene som tilhørte Bakken gård, Bakksetra, ligger på et svakt<br />

høydedrag ned mot vannet, omgitt av mer myrlent areal.<br />

På stølsområdet fant man opprinnelig følgende bygninger og andre menneskeskapte<br />

innretninger; fjøs, sommerfjøs, seterbu, ferskvannsbrønn (laget av<br />

Abelone-Maria sin far (se oven<strong>for</strong>)), avkjølingsbrønn <strong>for</strong> melkespann, samt 2<br />

saltsteiner. Seterbua eksisterer fremdeles, men er som sagt modernisert. Av<br />

fjøset er bare steinmuren tilbake. Deler av en eldre steinutgard er fremdeles<br />

bevart. Av de andre innretningene er bare mindre rester eller minner tilbake.<br />

Seterbua<br />

Seterbua besto av 2 rom; «skjelet» og «mjølkbua». Dessuten har seterbua et<br />

veaskot som ble bygd til av Kristen Skuggevik i 1925, like før han reiste til<br />

Amerika.<br />

Seterbua er bygd av lafta tømmer, bortsett fra det tilbygde veaskotet i sørenden,<br />

som har vegger av stavverk. De fleste yttervegger er i dag panelt, bortsett<br />

fra sørveggen som står med synlig rundtømmer. Innvendig er det rommet som<br />

benevnes «skjelet» panelt, mens mjølkebua har synlig rundtømmer. Opprinnelig<br />

var også «skjelet» upanelt (se foto side 67). Skjelet har i dag også panelt<br />

himling, mens mjølkburommet er åpent helt oppunder mønet.<br />

62 63

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!