årsmelding for nordmøre museum 1995
årsmelding for nordmøre museum 1995
årsmelding for nordmøre museum 1995
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Lærerkurs på Gylsetra i 1921. Blant de avbildede personer kjenner vi igjen<br />
følgende; nr.4 fra venstre Astrid Skuggevik (vår viktige in<strong>for</strong>mant), nr. 6<br />
Magnhild Skuggevik, nr. 7 Kirsten Skuggevik, nr. 11 O.K.Skuggevik, nr.12<br />
Ingeborg Glærum (lærer). Ingeborg Glærum var lærer ved amtsskolen på<br />
Gyl i perioden 1917-1922. Denne skolen hadde lokaler på Bakken gård som<br />
Bakksetra tilhørte, og det er mest trolig at lærerkurset var knyttet til aktivite-<br />
ten på denne amtsskolen. (Illustrasjon: Betzy Nilsen, Sjur Fedje).<br />
Oversiktsbilde av Bakksetra, 1981. Til venstre ruinen av fjøset, til høyre seter-<br />
bua. (Illustrasjon: Fylkeskonservatoren v/Christ Allan Sylthe)<br />
Seterdriften<br />
Det ble drevet seterdrift på Gyl setra til og med sommeren 1959. På slutten av<br />
denne perioden drev de <strong>for</strong> det meste med ungkyr. Tidligere hadde de også hatt<br />
melkekyr gående på setra.<br />
Melken ble videre<strong>for</strong>edlet oppe på setra. Det ble laget ost og smør.<br />
Setersesongen startet opp i begynnelsen av juli, og strakte seg helt til slutten<br />
av august eller begynnelsen av september, avhengig av været.<br />
Den mest navngjetne budeie på Bakk-setra het «Abeluin-Maria» (Abelone-<br />
Maria). En spennende historie er knyttet til hennes navn. En ulv <strong>for</strong>søkte å ta et<br />
lam i Oppigarden (Bakken sin nabogard). Abeluin-Maria hørte dette, og kom<br />
løpende til, og klarte å ta lammet fra ulven.<br />
Stølsområdet<br />
Bakksetra, samt Teigansetra, Bruvollsetra og Sivertstusetra ligger ved vestre<br />
ende av Gylvatnet. Her lå tidligere også Nistusetra, men denne ble senere flyttet<br />
til østenden av Gylvatnet.<br />
De seterbygningene som tilhørte Bakken gård, Bakksetra, ligger på et svakt<br />
høydedrag ned mot vannet, omgitt av mer myrlent areal.<br />
På stølsområdet fant man opprinnelig følgende bygninger og andre menneskeskapte<br />
innretninger; fjøs, sommerfjøs, seterbu, ferskvannsbrønn (laget av<br />
Abelone-Maria sin far (se oven<strong>for</strong>)), avkjølingsbrønn <strong>for</strong> melkespann, samt 2<br />
saltsteiner. Seterbua eksisterer fremdeles, men er som sagt modernisert. Av<br />
fjøset er bare steinmuren tilbake. Deler av en eldre steinutgard er fremdeles<br />
bevart. Av de andre innretningene er bare mindre rester eller minner tilbake.<br />
Seterbua<br />
Seterbua besto av 2 rom; «skjelet» og «mjølkbua». Dessuten har seterbua et<br />
veaskot som ble bygd til av Kristen Skuggevik i 1925, like før han reiste til<br />
Amerika.<br />
Seterbua er bygd av lafta tømmer, bortsett fra det tilbygde veaskotet i sørenden,<br />
som har vegger av stavverk. De fleste yttervegger er i dag panelt, bortsett<br />
fra sørveggen som står med synlig rundtømmer. Innvendig er det rommet som<br />
benevnes «skjelet» panelt, mens mjølkebua har synlig rundtømmer. Opprinnelig<br />
var også «skjelet» upanelt (se foto side 67). Skjelet har i dag også panelt<br />
himling, mens mjølkburommet er åpent helt oppunder mønet.<br />
62 63