årsmelding for nordmøre museum 1995

Museet har nå 11 bygninger, 7 i museumstunet og 4 ved sjøavdelingen. I tillegg
leier vi en låve som verksted og lagerbygning. Museets areal er ca. 44 mål.
Vi har ca. 9.300 gjenstander, bibliotek med ca. 3.300 bøker og arkeologisk
avdeling.
Av bygningene kan vi nevne Bertelhaugstua som opprinnelig ble brukt av
Averøens Kobberverk, og stod på Hoel i Bådalen. De siste 100 år før den kom
til museet ble den brukt til bolighus på Hoset på Indre Averøy.
Bertelhaustua y/ Gamle Kvernes Bygdemuseum
Grønsetstua er en husmannsstue som kommer fra Neitrøa på Storlandet.
Plassen den lå på ble bygslet siste gang i 1819. Ekkilsøystua som kommer fra
Ekkilsøya har årstallet 1738 skåret i en dørkarm, men er trolig en god del eldre.
Aspa-stabburet kommer fra storgården Aspa i Straumsnes. Strandhagen-stua
fra Strand på Averøy er museets største og nyeste bygning. Den skriver seg fra
ca. 1840. Huset brukes i dag både til administrasjon og utstillinger. På loftet har
vi hvert år varierende temautstillinger, og i kjelleren har vi bibliotek og arkeologisk
utstilling. Den arkeologiske utstillingen er satt opp av Vitenskapsmuseet
i Trondheim. Ellers har vi et kvernhus fra Mork og en smie i museumstunet.
Ved sjøavdelingen finner vi en rorbu fra Røeggen i Sveggen, benevnt «Garnmelhurran».
I denne har vi restaurert en gammel bakerovn som vi bruker ved
spesielle anledninger. Ellers har vi et gammelt kirkebåtnaust fra Røkkum, et
nyere naust og det vernede kirkebåtnaustet fra 1700-tallet som tilhørte prestegården.
Dette fikk vi overta fra staten for få år tilbake. I nausta har vi 10 båter,
blant annet en Listerbåt og en skyssbåt fra Aure fra første halvdel av 1800-tallet.
Nyttårsorkanen i 1992 gav museet stygg medfart. Skogen ovenfor bygningene
ble lagt helt ned, og bygningene fikk stor skade. Det gamle Bae-stabburet
fra Bådalen ble så skadd at det måtte tas ned. Skadene er ellers reparert bortsett
fra kvernhuset, der vi enda ikke har fått kverna på plass, men dette håper vi å få
ordnet med det første.
Hvert år arrangeres Olsokstevne med aktiviteter bygd opp omkring gamle
tradisjoner. Videre har museet temadager hvor spesielle emner blir vist oppmerksomhet.
Hvert år har vi også temautstilling med for det meste innlånte
gjenstander, bygd på gamle tradisjoner og håndverk. Utstilling i 1996 er fra den
gamle skolestua, med blant annet gjenstander fra skolemuseet i Bådalen.
Skolene har aktivitetsdager hvor de får praktisk læring om livet i gamle dager
med blant annet vasking av klær, bruk av mangletre, sandskuring av gulv,
baking i grue, kinning av smør, koking av prim, karding, spinning og tjærebrenning.
Museet har også deltatt i større arrangementer, blant annet 1000-års-jubileet
for Den norske kirke.
Vi har et båtlag som arbeider med å få restaurert og satt en gammel geitbåt
under segl.
De senere årene har vi gjennom sysselsettingstiltak fått utført en del presserende
oppgaver ved museet. Vi håper fortsatt å kunne benytte oss av denne ordningen,
for det er helt umulig for en mann i 1/2 stilling å få utført alle arbeidsoppgavene.
Vi arbeider derfor for å få utvidet stillingen til hel stilling. Museet
drives med tilskott fra stat/fylke og Averøy og Eide kommuner.
Museet har gjennom flere år arbeidet for å få reist museumshus. Vi mangler
en rekke funksjoner, blant annet sanitæranlegg. Etter at vi fikk i gave en samling
fra Anna og Ole Otterlei i Kristiansund under forutsetning av at vi skaffet
lokaler, ble det fortgang i planene. Siv. arkitekt Ian M. Petch har tegnet et spennende
museumshus som vi tror vil bli en attraksjon i seg selv for museet. Norsk
Kulturråd har bevilget 1 million kroner til prosjektet, og vi står nå framfor en
stor og spennende oppgave: A få finansiert bygget som er kalkulert til ca. 5,6
mill. kr .
Museet har de senere år opplevd et stadig stigende besøkstall. Interessen fra
lokalbefolkningen er veldig bra, og vi har nå over 250 betalende medlemmer.
Gamle Kvernes Bygdemuseum ligger i en kommune rik på kulturminner.
Foruten stavkirka, har vi Håkkårøysa på Rånes, helleristningene på Søbstad og
de nylig oppdagede helleristningene på Røsandneset. Minnesmerket på Langøya
forteller om det historiske fredsforliket i Langøysundet i 1040, Bremsnes-
88 89