En makeløs duo

24
Medlemsstatistikk for ”SFO-medlemmer”:
2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999
OSSU 698 761 915 309 298 684 839 531 379 275
NTG U 556 506 549 488 596 102 4 7 12 11
NTG Oslo 193 66
USF 3948 4246 4690 4322 4280 4398 4243 3257 3042 2657
Andel 31,76 29,84 31,22 18,44 20,89 17,87 19,87 16,52 12,85 10,76
Talentutvikling
Den store utfordringen her er veien
videre fra SFO. Også her er det ingen
grenser for hvor mye man kan
gjøre – privatundervisning, gruppeundervisning,
kveldsundervisning,
turneringstilbud, sommer- og feriekurs,
utenlandsturer osv.
Vi gjør ennå en del, men det er bare
at – man må begrense seg. Derfor så
utrolig flott at Sjakkhuset har kommet
på banen! De fyller virkelig et skrikende
tomrom, i hvert fall her i hovedstadsområdet,
og jeg er helt sikker på at deres
arbeid vil gi masse spennende ringvirkninger
og resultater. Jentebrigaden
er også helt fantastiske tror jeg. Og i en
rekke klubber gjøres det kjempearbeid
vet jeg.
Kunsten er å få flere til å hive seg på. Det
skal ikke så mye til før man ser enorme
resultater.
Opprettelse av landslagsgrupper med
to samlinger i året (på NTG) for de
15-20 beste i alderen 10-15 år tror jeg
også har betydd kjempemye. Takk til
tidligere USF-leder Espen Andersen for
den ideen!
Sjakklinja
Dernest var tanken at selve sjakklinja
skulle ta seg av den siste biten, følge
”the creme de la creme” den siste veien
– til å bli stormestere og internasjonale
mestere!
Dette var i sin tid min Store Strategi, og
trenger det være mer avansert? Jeg har
ikke tenkt så mye på denne strategien
på en stund må jeg innrømme. Planen
var fin. Skriverbordsarbeidet er for
lengst unnagjort. Nå er det bare å gjøre
jobben.
Fra min vinkel virker faktisk storslagne
mål om for eksempel å få sjakk inn i
skolen som veldig pompøse. Det er jo
bare å sette i gang. Vi trenger verken
politikere eller sponsorer. Det er bare å
kjøre på! Starte med en skole. Så en til.
Og så videre. Vi har Magnus og fantastisk
er det, men for meg er det de mange
små som skaper den store å.
Jeg minnes tidligere administrasjonssekretær
Bo Olsson som hadde begynt
med noe helt nytt og som skulle selge
fatteren et motivasjonskurs av noe slag,
men det var ikke noe vits for pappa: ”Det
var jo bare å trykke på gassen, det, når
det går for treigt.” Det samme her. Vi
vet hva vi skal gjøre. Det er bare å kjøre
på. Om alle gjør litt mer kan resultatet
virkelig bli enormt!
Men Obs, Obs! Det er helt nødvendig å
være klar over at alt arbeidet kanskje
ikke gir noe som helst resultat i form
av varige sjakkspillere. Et øyeblikks
uoppmerksomhet og plutselig har hele
gjengen sluttet med sjakk. Sånn er det
faktisk. Så helt nødvendig at arbeidet der
og da har en egenverdi.
Som det sies hele tiden, PROSESSEN MÅ
VÆRE MÅLET. Det må være meningsfylt
og gøy å jobbe med sjakk og ungdom
fra første stund. Og det er det jo. Noen
ganger i hvert fall. :-)
Hilsen Simen Agdestein
PS! Like etter at dette innlegget er skrevet
og sendt dukker sannelig tidenes
avtale opp for Norges og Ungdommens
Sjakkforbund. Sparebankstilftelsen DnB
Nor har bevilget tre millioner kroner til
å fremme sjakk i skolen. Det høres jo
helt fantastisk ut!
Jeg følte meg plutselig veldig gammel.
Og resignert. Etter så mange år uten at
det egentlig har skjedd så veldig mye.
Men med et slikt beløp i ryggen blir jo
situasjonen en helt annen. Det spørs
om det bare holder å trykke på gassen
nå. Det ser ut til at vi entrer en ny æra,
en med sponsorer og penger og diverse
andre aktører på banen. Jeg tror kanskje
min Store Strategi trenger å revideres.
En ny dimensjon har dukket opp. Flott,
flott! Lykke til!