Fra ragnarok til Rocknes - Sikkerhetsdagene

More documents

Recommendations

Info

9. Fra ragnarok til Rocknes – storulykker og ulykkesgransking utviklingen fra bondesamfunn, via industrisamfunn til moderne IKT-samfunn har nye former for ulykker og katastrofer blitt føyd til trusselbildet: menneskeskapte katastrofer – fra konsekvenser av jorderosjon og vannregulering, via nye teknologibaserte transportformer, som jernbane, biler, skipsfart, luftfart og moderne bosetting, til trusler knyttet til informasjonssamfunn, globalisering og avansert teknologi. Frykten for ulykker og katastrofer har alltid fulgt menneskeslekten. Forestillingen om en syndflod eller et ragnarok fins i mange mytologier. Flere urkulturer er visstnok forsvunnet på grunn av naturkatastrofer som jordskjelv, flodbølger eller brann. Men etter den andre verdenskrigen har både antallet av katastrofer økt og skadevirkningene blitt større. En OECD-studie av nye samfunnsrisikoer i det 21. århundre (OECD 2003) baserer bl.a. sin historiske analyse på data fra OFDA-CRED Internasjonale Katastrofe Database 1 . Disse data viser at utviklingen i perioden 1950 – 2000 innebærer en økning av katastrofenes betydning på en rekke områder: antallet naturkatastrofer og teknologiske katastrofer har økt markert i perioden; antallet drepte pga. teknologiske katastrofer har også økt dramatisk i perioden. Kostnadene (målt i milliarder US$) har også økt, spesielt for naturkatastrofer i hele perioden og for de teknologiske katastrofene i de siste 15 år. Den internasjonale databasen har også utarbeidet egne ulykkesprofiler for en rekke typer ulykker. Ulykkesprofilen for transport-ulykker viser at den største transportulykken skjedde på Filippinene 20. desember 1987 med 4.386 drepte. Gjennomsnittlig medførte de ti største transportulykkene i denne 50-årsperioden 1.618 drepte i hver ulykke. Hva er «ulykke» eller «katastrofe»? Ennå fins det ikke noen ensartet og felles begrepsbruk innenfor storulykkesfeltet. En rekke begreper betegner dels hendelser som skjer forut for en ulykke eller trusler som betegner faren for at en ulykke kan skje, mens andre betegner hva slags ulykke som har oppstått eller angir konsekvenseneav ulykken. Eksemplerpå slike begreper er nestenulykke, ulykkestilløp, fare og risiko, ulykker, storulykker og kriser, og til slutt katastrofer og ragnarok eller syndflod. Truslene kan være rettet inn mot mennesker på ulike nivåer: individ, grupper, samfunn, regioner, kontinenter og menneskeheten. Ulykkene kan karakteriseres som naturkatastrofer eller menneskeskapte ulykker. Konsekvensene kan omfatte død, invalidisering og helseskader på mennesker, materielle ødeleggelser, miljøskader og/eller 1 Denne databasen omfatter ulykker som må oppfylle ett av følgende kriterier: 10 eller flere personer er drept, hendelsen skader minst 100 personer, oppfordring til internasjonal assistanse eller erklæring av unntakstilstand. 184
Sverre Røed-Larsen ødeleggelser av infrastrukturer eller sosiale systemer. Svekket omdømme og tillit nevnes også. Ofte måles skaden av en ulykke i omfanget av den umiddelbare eller kortsiktige konsekvensen, mens mange skader kan opptre som langtidsskader, spesielt av psykologisk eller psykiatrisk natur, som følgeskader eller langtidsskader av helsemessig art. I tillegg kostnadsberegnes mange ulykker/katastrofer. Vanligvis brukes begrepet «ulykke» for å betegne en hendelse som kan karakteriseres ved en rekke egenskaper: – en ikke-intendert hendelse 2 – skjer i løpet av kort tid – store skadelige konsekvenser (personskader, materielle ødeleggelser, miljøskader, produksjonstap, omdømmesvekkelse) 3 – er lokalisert til ett bestemt sted eller en avgrenset region – ansvaret er ofte vanskelig å plassere. Bruken av betegnelser kan være kultur- eller samfunnsbestemt. For eksempel er bruken av ulykkesbegrepet (accident) ganske utbredt og allment akseptert i Europa, mens betegnelsen nærmest er bannlyst i USA 4 . Der brukes begrepet skade (injury), spesielt i medisinsk sammenheng. Begrunnelsen er at man vil unngå å assosiere en ødeleggelse med noe som oppfattes som skjebnebestemt og utenfor menneskelig kontroll, som ufravikelig eller som uunngåelig. En annen bruksmåte av ulykkesbegrepet er knyttet til bestemte faser av et forløp, for eksempel selve transportfasen i luftfart og jernbane. Den tradisjonelle definisjonen av en ulykke innenfor luftfart eller jernbane er en ulykke som skjer i perioden etter at ombordpersonale eller passasjerer har entret flyet og inntil alle har forlatt flyet, og hvor hendelsen medfører død eller alvorlig skade/medfører omfattende materiell skade på flyet 5 , eller i perioden etter at toget har satt seg i bevegelse fra en stasjon og til det har stanset ved en annen. Moderne HMS-filosofi, systematisk HMS-ledelse og kvalitetsledelse bygger ikke på en slik avgrenset steds- 2 Ut fra dette kriteriet var ikke 11. septembertragedien en ulykke, siden den var planlagt og intendert. Men den utviklet seg i høyeste grad til en katastrofe med vidtrekkende konsekvenser. 3 Tids-ogkonsekvenskriterietkanværeproblematisk.EksempelvisskjeddeTsjernobylulykkeni løpet av kort tid, men på lang sikt fikk ulykken konsekvenser av sykdomskarakter (for eksempel kreft etter mange år pga. opptak av radioaktivt nedfall i næringskjeden). Seinskader, som sykdom eller miljøskader, kan derfor egentlig være forårsaket av en ulykke som skjedde mange år tidligere. 4 Girasek, D.C (1999), «How members of the public interpret the word accident». Page 19. Referansen hans er til US National Highway Traffic Safety Administration i 1997. 5 De amerikanske institusjonene Federal Aviation Administration (FDA) og National Transportation Safety Board (NTSB) definerer en flyulykke slik: «Aviation accident – an occurrence associated with the operation of an aircraft which takes place between the time any person boards the aircraft with the intention of flight and all such persons have disembarked, and in which any person suffers death or serious injury, or in which the aircraft receives substantial damage.» 185
Page 1: 9. Fra ragnarok til Rocknes - storu
Page 5 and 6: Sverre Røed-Larsen katastrofen ble
Page 7 and 8: forskjeller i teoriutvikling og beg
Page 9 and 10: Sverre Røed-Larsen rende arbeidet
Page 11 and 12: ad hoc granskingskommisjoner ved st
Page 13 and 14: arbeidet i en granskningskommisjon
Page 15 and 16: - miljøet (klimaendringer, vannkna
Page 17: Sverre Røed-Larsen Malmberg, L-G.

Fra ragnarok til Rocknes - Sikkerhetsdagene

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?