Les brosjyren - LLH

Layout: Ashley Booth / Foto: Martin S. Noreng
ØNSKEBARN

Jobber du som førskolelærer,
barnehageassistent,
familierådgiver,
barnevernspedagog, lærer?
Møter du barn og deres familier
i din yrkeshverdag?
Denne brosjyren er ment for deg!
Mange norske barn vokser opp i familier hvor en
eller to av foreldrene er homofile. Noen barn er
født inn i familier bestående av mor og far, men
hvor en av foreldrene etter hvert erkjenner sin
seksuelle identitet som homofil og velger å stå
fram. Mange barn fødes også inn i homofile
familier. Noen av disse barna er blitt til gjennom
assistert befruktning i utlandet, andre ved at for
eksempel en lesbisk kvinne og en homofil mann
blir enige om å lage barn sammen. Dette heftet
skal gi et lite innblikk i hverdagen til noen slike
familier.
Når en som fagperson møter homofile
familier, er det viktig å huske på at disse
familiene er like forskjellige og unike som andre
familier. Mange homofile og lesbiske er, i likhet
med andre, ikke spesielt glad i å bli «satt i bås».
Selv om mange har felles opplevelser i kraft av
å tilhøre en minoritet, er det mer som skiller
enn forener også de homofile familiene. Det
grunnleggende prinsippet må være at også
disse familiene får den individuelle behandling
de har behov for.
Likevel mener vi at det er viktig for fagfolk å få
et innblikk i de særtrekkene som finnes, blant
annet den forskjellsbehandlingen noen homofile
familier opplever å bli utsatt for. Det kan også
være greit å bli litt bevisst på at man ikke må
ta det for gitt at det alltid finnes en mor og en
far i en familierelasjon. Vi ønsker også å gi et
overblikk over viktige juridiske rettigheter for
homofile familier og deres barn.
Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring
(LLH)
1

2
Hva sier forskningen om barn som vokser opp
med lesbiske og homofile foreldre?
av Margrethe Seeger Halvorsen, psykolog ved institutt for psykologi ved Universitetet i Oslo
Det finnes fortsatt mange fordommer og antakelser
om homofile og lesbiske. En av dem er at homofile og
lesbiske ikke er gode nok foreldre, og at barn tar skade
av å vokse opp i enkjønnete familier. I løpet av de siste
20-25 årene har det blitt gjort en rekke internasjonale
studier som har sett på barns fungering i «skeive
barnefamilier».
Denne artikkelen gir en kort oppsummering av
vanlige spørsmål som stilles i forbindelse med
oppvekst i skeive familier, og hvilke svar psykologisk
forskning gir på disse.
Har homofile og lesbiske barn?
Ja, det har de, men det er vanskelig å si nøyaktig hvor
mange barn som vokser opp med lesbiske og homofile
foreldre i Norge i dag. Av de ca 3000 lesbiske og
homofile som deltok i NOVA-undersøkelsen (1999)
oppgir 10% av kvinnene og 1% av mennene at de bor
sammen med egne barn. Tall fra USA viser at 20%
av de lesbiske og 10% av de homofile er biologiske
foreldre. I en svensk rapport har man oversatt disse
tallene til Sverige, og kommet fram til at ca 40.000
svenske barn har homofile og lesbiske foreldre. På
bakgrunn av dette har enkelte hevdet at ca 20.000
norske barn har homofile og lesbiske foreldre. Det
understrekes at dette er et svært usikkert anslag.
Tar barn skade av å vokse opp med
lesbiske og homofile foreldre?
Nei, her er forskningen entydig. Hovedandelen av
forskningen har sett på ulike sider ved barns fungering
i lesbiske og homofile familier, og sammenlignet dette
med barn som vokser opp med mor og far, eller mor
alene. Resultatene fra denne forskningen viser at barn
i lesbiske og homofile familier fungerer relativt likt
som andre barn, dvs at de hverken har mer eller
mindre atferdsmessige eller emosjonelle problemer
enn andre barn, og at de deltar i sosiale aktiviteter og
fungerer i vennegjengen på linje med andre barn.
Blir barna mobbet pga foreldrenes
seksuelle orientering?
Dette er kanskje et av de vanligste argumentene
som trekkes fram i debatten rundt homofile og barn.
Forskningen viser at barn i lesbiske og homofile
familier ikke mobbes mer enn andre barn. Det hender
at barn får problemer med omgivelsenes reaksjoner
på foreldrenes seksuelle orientering, men det synes
som om disse problemene er relativt små.
Blir barna homofile selv?
Barn som vokser opp med lesbiske og homofile
foreldre viser en tradisjonell seksuell identitetsutvikling
på linje med barn av heterofile foreldre.
Det er med andre ord ingen økt sannsynlighet for at
de selv blir homofile eller lesbiske. Enkelte studier
viser imidlertid at barn av lesbiske og homofile er
mer utforskende i forhold til seksualitet og at de er
mer fleksible i sine sosiale kjønnsroller.

Hvordan får homofile barn?
av Guro Sibeko, nestleder i LLH
Mange homofile bruker lang tid på å erkjenne at de er
homofile. På veien har mange heterofile kjærester, og
en god del rekker å få barn i heterofile forhold før de
bestemmer seg for å leve homofilt.
Inntil ganske nylig var nesten alle barn av homofile
barn fra tidligere heterofile forhold eller ekteskap.
De siste årene har imidlertid flere og flere lesbiske og
homofile valgt å få barn etter at de har erkjent at de er
homofile. Da velger ulike mennesker ulike løsninger
på hva slags familieliv de ønsker å leve.
Noen ganger går et lesbisk og et mannlig homofilt
par sammen om å lage barn. Noen ganger går en enslig
lesbisk eller homse sammen med et par av motsatt
kjønn. Noen ganger går en enslig homse sammen med
en enslig lesbisk. Noen ganger lager et lesbisk par barn
ved hjelp av sæddonor. Noen ganger lager et mannlig
homofilt par barn ved hjelp av surrogatmor og/eller
eggdonor. Noen ganger lager enslige lesbiske barn ved
hjelp av sæddonor og noen ganger lager enslige homser
barn ved hjelp av surrogat. I Norge kan enslige
homser eller lesber adoptere barn, også.
Å lage barn er ganske enkelt, og hvis barnet skal
ha minst en mamma og minst en pappa, klarer man
det som oftest uten andre hjelpemidler enn en steril
beholder og en sprøyte uten spiss. Men også lesbiske
og homofile kan ha fertilitetsproblemer. Det offentlige
helsevesenet kan hjelpe til med undersøkelser og
hormonbehandlinger, men ikke med ivf-behandling
(prøverør). Det må alle som ikke er heterofilt gifte eller
samboende reise til utlandet og betale for.
Hvis barnet ikke skal ha en pappa, trenger man
en sæddonor. Noen syns at muligheten til å finne sitt
biologiske opphav er viktig, og velger å få hjelp av noen
de kjenner. I Norge er det ikke mulig å lage juridisk
bindende avtaler om at en donor ikke skal være far til
barnet, og vi kjenner både til tilfeller der donoren har
ombestemt seg og krevd foreldrerett, og tilfeller der
mødrene har ombestemt seg og krevd barnebidrag.
Alternativet til en privat donor er å få sæd fra en
offentlig sædbank. Det er mulig i mange europeiske
land, men ikke i Norge. Mange reiser til våre nordiske
naboland for å få hjelp til å bli gravide. Da er donoren
anonym, og barnet har ingen mulighet til å få vite
hvem donoren er. Hvis lesbiske kvinner etter hvert får
rett til offentlig inseminasjon i Norge vil dette endre
seg, fordi donorene i den norske sædbanken ikke er
anonyme. Barnet kan få vite hvem donoren er når det
har blitt myndig.
Omtrent de samme problemstillingene møter
menn som vil lage barn uten å ha en mor. Det er liten
hjelp i å ha en bekjent eller venninne som er villig til
å bære frem barnet, for i Norge vil hun alltid bli regnet
som mor. Både eggdonasjon og surrogasi er foreløpig
forbudt i Norge. For å få profesjonell hjelp reiser de
fleste til USA. Der får de som oftest egg fra en donor
som befruktes og settes inn i livmoren til en surrogat.
Det er vanlig å ha tett kontakt med surrogaten gjennom
svangerskapet og faren eller fedrene er med på
fødselen og overtar barnet så snart det er født.
Resultatet av alle disse inseminasjonene og
prøverørsbehandlingene er barn med veldig ulike
familier. De har bare mamma, eller bare pappa, eller
to mammaer, eller to pappaer, eller både to mammaer
og to pappaer, eller en mamma og en pappa. Akkurat
som mange barn i moderne, heterofile familier.
Men det er viktig å huske på at det å ha en
utradisjonell familie ikke er det nest beste for våre
barn, slik det ofte er det for barn av heterofile. De
utradisjonelle familiene våre er ikke resultatet av en
kjernefamilie som sprakk, eller kjærester som slo opp.
Det er i disse utradisjonelle familiene barna har blitt
planlagt og født.
Derfor føler verken vi homofile eller barna våre at
familiene våre er et substitutt for den heterofile kjernefamilien.
Familiene våre er grupper av mennesker som
er glade i hverandre, som støtter hverandre, og som
hjelper hverandre til å leve gode liv. Det er akkurat
sånn vi vil ha det.
5

6
Å snakke om homofili
av Hanne Børke, sosionom og prosjektleder i LLH
Helse- og sosialarbeidere kan mange ganger kvie seg
for å snakke om homofili. Man vet ikke helt hvor
direkte man skal være, når man skal ta det opp eller
hva man skal si. Mange er også redde for å si ting som
kan oppfattes «feil», mens atter andre mener at det å
være homofil i våre dager er så greit at det ikke
behøver å være et tema.
På den andre siden ønsker mange lesbiske og
homofile å være åpne i møte med helse- og sosialtjenesten.
De ønsker å bli sett som den de er, og slippe
å lyve eller skjule seg for hjelpeapparatet. Samtidig er
mange redde for at åpenhet skal føre til at de blir
avvist, møtt med fordommer, at de får dårligere
behandling og ikke blir tatt på alvor. Møtet mellom
den profesjonelle hjelperen og den lesbiske/ homofile
brukeren byr derfor ofte på ekstra utfordringer, og
stiller noen særlige krav til deg som yrkesutøver.
Det aller viktigste er selvfølgelig å huske at homofile
og lesbiske, som alle andre klienter, er og lever
forskjellig. Noen er single, andre lever i parforhold.
Noen har barn, andre er frivillig eller ufrivillig barnløse.
Opplevelsen av seg selv og sitt liv, og det å være
homofil, varierer fra individ til individ. Som i alt annet
klientarbeid er det derfor viktig å se individet i
situasjonen, og lytte til klienten/ brukerens egen
opplevelse og forståelse av situasjonen.
Vi vil likevel minne deg på noen ting det kan
være greit å vite om i møte med homofile og lesbiske.
Vær bevisst dine egne holdninger!
Tenk gjennom dine egne holdninger og følelser,
og kjenn på dine begrensninger. Dersom du lurer
på noe, eller har et uavklart eller negativt forhold
til homofile og lesbiske er det viktig at du enten
tar det opp med en veileder, eller at du overlater
saken til en kollega.
Ikke anta at alle du møter er heterofile!
De fleste har en slags ubevisst forestilling om
at alle er heterofile. For eksempel tar man det
gjerne som en selvfølge at når noen snakker om
kjæresten sin, er det en av motsatt kjønn. Dersom
du som yrkesutøver går i den fella, risikerer du
både å miste viktig informasjon om klienten/
brukeren, samt at du sender signaler om at det
å være homofil eller lesbisk både er uvanlig, og
kanskje også unormalt.
Bruk et kjønnsnøytralt språk!
Still spørsmål, og snakk på en måte som gjør at
klienten/ brukeren slipper å korrigere deg for å
kunne snakke om sitt liv. Åpne spørsmål som kan
besvares uansett legning, oppleves som inkluderende
og normaliserende. Bruk for eksempel
begreper som kjæreste/ partner i stedet for mann/
kone, og lytt til klientens eget valg av ord. Hvordan
snakker vedkommende om seg selv og eventuelle
partnere?
Legg til rette for at det er greit
å snakke om identitet/ seksualitet!
Vis verbalt, non-verbalt og ved bruk av symboler at
du håndterer å snakke om homofili. Dette kan du
oppnå ved å nettopp bruke et kjønnsnøytralt språk,
og ved å ha for eksempel synlige plakater, brosjyrer
og blader som omhandler homofili på kontoret,
venteværelset etc.
Gi respons!
Dersom klienten/ brukeren bringer temaet på
bane er det viktig at du gir positiv respons. Si for
eksempel at det er fint at vedkommende forteller
deg dette, og spør om han/ hun ønsker å snakke
mer om det.
Behandle alle individuelt!
Homofile og lesbiske er ikke en ensartet gruppe,
vi lever like forskjellig og like likt som heterofile.
Ikke tro at du har fått masse informasjon om et
menneske bare på bakgrunn av hvilken legning
det har. Unngå stereotypier og årsaksforklaringer.
Ikke stakkarsliggjør!
Husk at majoriteten av homofile og lesbiske er
meget ressurssterke. De har høy utdanning, god
inntekt, en aktiv fritid, og gode og stabile vennenettverk.
Pass deg derfor for å tenke at det er
«synd på» eller «trist». Det er det ikke!
Legning er ikke nødvendigvis konstant!
Legning/ identitet kan forandres og være i
bevegelse over tid. Noen menn har sex med menn
uten å definere seg som homofile, andre definerer
seg som lesbiske selv om de bor sammen med en
mann. Mange har hatt, og kommer til å ha, sex
med en av motsatt kjønn selv om de definerer seg
som homofile og lesbiske. Husk igjen å lytte til
klientens/ brukerens egen opplevelse av
situasjonen.
« Jeg er litt opptatt av at homofile og lesbiske
skal få adoptere. Det synes jeg de skulle få.
Det er litt dumt at de ikke får lov, for de er jo
akkurat som andre. Jeg har lyst til å skrive sånn
leserbrev til sånn norsk barneblad, for der går
det en sånn debatt, og si at mora mi er lesbisk,
og at det er helt greit… »
Erik 13 år
« Jeg synes ikke det er noe spesielt i det hele tatt å
være barn av en mor som er lesbisk, men jeg
forstår jo at andre synes at dette er litt spesielt.
At de trenger å få vite mer om det. »
Hilde 19 år
« Det er en kamp det å få folk til å skjønne at
vi har det bra. Det er ikke synd på oss. Vi er ikke
en stakkarslig gruppe som står borte i en krok og
skjelver, altså… Når politikerne går ut på tv og
forteller om hvorfor homser og lesber ikke kan få
oppdra barn, så tenker jeg, guri meg, hva tror de
skjer nå, da? Tror de ikke at det er noen homser
og lesber som har unger? »
Beate 25 år
Kilde: Stiklestad, Sigrun Saur:
Ungdommer med lesbiske mødre:
Hvordan tar de det?
7

To mammaer,
Jackie Chan
og en
stjernekikkert
av Elin Vestrum, informasjonssekretær i LLH
Magnus er 17 og et halvt år. Han går på videregående
og planlegger å bli jurist. Han har en kjæreste han
er utrolig glad i. Og så er han litt sånn kostholdsfrik,
tenker på hva han putter i seg. Dessuten liker han
å trene. Han røyker litt, selv om han synes det er en
teit ting å gjøre.
Magnus har vokst opp på Ormøya, ti minutter
utenfor Oslo. Han er en helt vanlig gutt med sjarm
så det holder. Og så kan jeg ikke helt skjønne at 17 år
gamle gutter flest er så reflekterte?
Det er ellers fint lite som skiller Magnus fra
andre ungdommer på 17. Men en liten ting er det,
selv om det ikke er noe han selv tenker over. Magnus
kommer fra en familie som mange nok tenker at er
«annerledes». Han har nemlig vokst opp med to
mødre - mamma og «mimmi». Magnus ble til fordi
Kjersti (mamma) og Ellen (mimmi), ønsket seg barn.
Kjæresteparet ble enige med en mann om å lage et
barn som Kjersti og Ellen skulle være foreldre for.
9

10
- Jeg har alltid sett på mamma og mimmi som mine
foreldre, selv om jeg også bestandig har visst at jeg
har en far der ute. Etter at mamma og mimmi gikk
fra hverandre da jeg gikk i sjette klasse, har jeg vært
hos mimmi annenhver helg og tilbrakt ferier og sånn
hos henne. Selv om hun ikke er min biologiske mor
ser jeg på henne som en forelder og vi står hverandre
veldig, veldig nær, forteller Magnus.
Magnus sier han aldri har savnet å vokse opp med en
far. - Nei, det har aldri vært et savn for meg. Selv om
han ikke var til stede i livet mitt fra starten av har jeg
jo alltid visst at han fantes. I perioder i oppveksten
tenkte jeg på han, og da jeg var syv ville jeg treffe han,
så da reiste vi på besøk for første gang. Jeg mener at
alle barn trenger både mannlig og kvinnelig input i
livene sine, men det er ikke noe problem å få til selv
om barn ikke har en far til stede i oppveksten.
Jeg har onkler og morfar i mitt liv, og dessuten
har mamma mange kompiser og venner. Alle disse
har fungert som mannlige rollemodeller for meg.
Dessuten hadde jeg filmen da, sier Magnus og ler litt.
I oppveksten var jeg helt oppslukt av film og da digget
jeg rått sånne voksenfilmer med de mest machomacho
mannfolka du kan tenke deg. Det gikk i
Schwarzenegger, Bruce Lee, Steven Seagal og Jackie
Chan. Jackie Chan var favoritten. De var selvfølgelig
ikke farsfigurer på noen måte altså, men du kan trygt
si de gav meg sånn macho input. Jeg tenker ikke det
er sånn det er å være skikkelig mann- mye muskler
og liten hjerne, men det var kanskje en slags motvekt
da, til å ha to mødre. Jeg trener på treningsstudio nå
og der kryr det jo av sånne typer menn. Supermacho.
Jeg ser ikke på dem som noe ideal eller noe som jeg
vil være, men det er morsomt å se på dem. De blir litt
karikerte, litt sånn som på film.
Mange argumenterer mot lesbiske og homofile som
foreldre fordi de mener barna vil bli mobbet. Magnus
har aldri opplevd å bli mobbet fordi han hadde to
mødre. At jeg hadde to mammaer var noe alle visste
helt fra starten. Lærerne, elevene på skolen og naboer
og sånn. Jeg tror det er viktig å være åpen på sånt.
Å vokse opp på Ormøya med to mødre var aldri noe
problem for meg. Det var egentlig aldri noe jeg tenkte
over. Det hadde sikkert vært mye verre å være
utlending eller «fattig» og vokse opp der. Da kunne
man helt sikkert blitt mobba for det. Vet ikke om det
er fordi det er et ganske konservativt miljø på Ormøya.
Folk har gjerne utdannelse, er selvstendig
næringsdrivende og har reist mye. Homofili er ikke
noe tema. Jeg har blitt mobba på skolen, men det var
fordi jeg hadde skikkelig temperament, jeg var veldig
hissig som barn. Det mobba de meg litt for. Barn kan
jo bli mobba for alt mulig rart egentlig. Men det er
ingen som har mobba meg eller gitt uttrykk for
fordommer mot min familie.
Jeg spør Magnus om hvordan han forholder seg til
samfunnets evige debatt om hvorvidt homofile bør ha
barn. Det er jo mange som mener det ikke er bra for
barn å vokse opp med homofile foreldre. Er den type
holdninger noe som sårer han? - Nei, det sårer meg
ikke. Jeg tenker at det handler om uvitenhet. At de
uttaler seg om ting de ikke vet noe om. De har ikke
gått i dybden og satt seg inn i hvordan det egentlig
er. Jeg synes faktisk litt synd på dem jeg, tenker sånn
«stakkars, de vet ikke bedre!». Men jeg synes jo det
er ille når folk setter seg til doms over andre. Tillater
seg å dømme andre mennesker, deres liv og deres valg.
For eksempel har jeg fulgt litt med på debatten om
homofile og kirken, siden jeg er kristen selv. Jeg tror
ikke gud vektlegger om man er homo eller ikke. Det er
andre ting som avgjør om man kommer til himmelen.
Det høres sikkert fjernt ut for dem som ikke tror på
Gud, men sånn tenker jeg. Det provoserer meg når
prester og politikere dømmer andre mennesker. Det
burde ingen gjøre.
Tror du du har satt større spørsmålstegn ved din egen
seksuelle identitet enn barn av heterofile? Har du lurt
på om du kanskje kunne være homo, siden du har
vokst opp med to lesbiske mødre? Nei, det har jeg
faktisk aldri tenkt på. At jeg kunne være homo. Jeg
har visst hele tiden at jeg likte jenter jeg, på den måten
da. Har alltid vært tiltrukket av jenter.
Hvordan har det vært å fortelle venner og kjærester
at din mor har oppdratt deg sammen med en annen
kvinne? Da jeg var liten var det aldri noe jeg tenkte
over. Alle visste jo det, at jeg hadde to mammaer
som var samboere. Når jeg ble eldre og fikk nye
venner og for eksempel gikk på date og sånn, var
det ikke noe jeg tenkte over å ta opp. Ikke at det var
vanskelig å si det eller noe, men det er liksom ikke
det du snakker om på date uansett- mora di? Hvem
snakker vel om mora si på date? Når jeg tok med nye
venner og nye kjærester hjem kom mamma meg ofte
i forkjøpet, faktisk. Jeg hadde bare ikke tenkt på å
fortelle det og så ble det bare helt naturlig for henne
å nevne det. Jeg har egentlig aldri tenkt over det som
noe problem.
Hva tenker du om at flere og flere lesbiske og homofile
får barn? - Jeg tenker at det er helt uproblematisk. De
er like gode foreldre de. Kanskje åpnere overfor barna
sine. Jeg tror homofile som foreldre ofte har et åpent
og nært forhold til barna sine. De har vært gjennom
noen runder med seg selv, og mange har opplevd tøffe
ting og lært seg selv å kjenne. Kanskje det gjør at de er
ærligere og tør ha et nærere og åpnere forhold til sine
egne barn enn andre foreldre. De er kanskje ikke så
opptatt av at ting skal være «korrekt» og A4. Jeg vet
ikke. Jeg generaliserer veldig nå. Men sånn har i alle
fall min oppvekst vært. Mamma, mimmi og jeg har
et veldig åpent og nært forhold.
Intervjuet er over og Magnus skal hjem til Ormøya og
mamma Kjersti. - Jeg må bare få si at jeg har hatt en
utrolig god oppvekst. Mamma og mimmi var strenge
da, og pedagogiske. Jeg har aldri fått med meg alkohol
hjemmefra når jeg skal på fest, og jeg får ikke en
gang smake på en slurk vin. Og da jeg var liten fikk
jeg ikke playstation til 2000, for det var ikke bra for
kreativiteten min, men en stjernekikkert til 10 000
det fikk jeg! Det var helt greit for meg det, sier
Magnus med et lunt smil.
I hodet mitt oppsummerer jeg hvordan en god
oppvekst også kan være: to mammaer, Jackie Chan
og en stjernekikkert på Ormøya.
11

12
Beate Holing (42),
mamma til Iver, 5 år
Hva er viktig for deg som forelder når barnet ditt
skal begynne i barnehage/skole?
Å få anledning til å informere om familiesituasjonen
til personalet, samt foreldre til medelever og eventuelt
medelevene også.
Har du som forelder noen gode råd til
barnehagepersonell/lærere/familierådgivere?
Spør hvis det er noe du lurer på. Det er ingenting
det er dumt å spørre om.Gi beskjed hvis det kommer
spørsmål fra medelever / foreldre.
Kan du dele noen positive erfaringer dere som homofil
familie har hatt i møte med barnehage/skole/andre
viktige instanser?
Har kun møtt avslappet, positiv holdning.
Opplever du at det at du er lesbisk preger din måte
å være forelder på?
Kanskje jeg prøver å følge opp enda bedre enn jeg
ellers ville gjort.
Hva er den største utfordringen ved å være
homofil forelder?
Kanskje det er å gi «passe mye» informasjon til de
rette personer. - Spør derfor! Det kan være psykisk
litt tappende å hele tiden ha en beredskap i forhold til
å kanskje måtte forklare seg i enhver sammenheng.
Det kan jo være dager da det ikke er akkurat det man
håper på.
Thomas Tønseth (40),
far til Jakob 5 1/2 år
Hva er viktig for deg som forelder når barnet ditt
skal begynne i barnehage/skole?
Det viktigste er selvfølgelig at Jakob har det bra
i barnehagen, at han trives og blir møtt på sine
premisser. Det er viktig for meg at personalet vet
hvordan familien til Jakob er og at vi blir møtt som de
vi er. Jeg orienterte personalet under innkjøringen om
våre noe annerledes familieforhold, dette ble tatt på
strak arm som den naturligste ting av verden, og all
informasjon til oss foreldre har blitt hengt opp i to
eksemplarer, som jeg regner med de gjør til skilte
foreldre ellers. Mer hokus pokus er det ikke.
Har du som forelder noen gode råd til
barnehagepersonell/lærere/familierådgivere?
Vær åpne, forhold dere til de faktiske forhold. Spør
om det dere lurer på. Vær vanlige medmennesker.
Kan du dele noen positive erfaringer dere som homofil
familie har hatt i møte med barnehage/skole/andre
viktige instanser?
Siste foreldresamtale i barnehagen var med den nye
mannlige, pedagogiske lederen på Jakobs avdeling.
Han fortalte at han hadde lurt fælt på familieforholdene
hos Jakob, da han hørte om så mange
mennesker og to hjem. Han var så blitt orientert av
de andre voksne på avdelingen. Dette fortalte han på
foreldresamtalen og fortsatte; «og da tenkte jeg; kan
det være noe bra da? Og så har jeg tenkt og jeg har
lært Jakob å kjenne, og så har jeg kommet til; Ja, dette
er bra!» Jeg synes dette er forbilledlig; han er åpen om
sine reaksjoner, han er ærlig og skaper trygghet
og tillit.
Opplever du at det at du er homofil preger din måte
å være forelder på?
Ja, til en viss grad. Jeg er opptatt av at Jakob skal lære
om mangfoldet i det å være menneske, at man er
forskjellig, at ikke alle passer inn i den gitte heteronormen,
jeg er opptatt av at han ikke formes i tradisjonelle
kjønnsroller. Jeg tror jeg er mer bevisst dette
enn den gjengse heteroforelder.

14
Astrid Urdal (29) og Guri Tajet (34),
mødre til Marius Tajet Urdal, seks måneder
Hva er viktig for dere som foreldre når barnet deres
skal begynne i barnehage/skole?
At de voksne møter spørsmål og kommentarer fra de
andre barna på en god måte, og at det etableres en
åpen dialog mellom hjem og barnehage/skole. Det er
viktig at barnehagepersonell/lærere spør oss om ting
de lurer på, og at vi informeres dersom det oppstår
problemer. Det vanskeligste er jo å få dette til å bli en
passe stor sak: Ikke gi det verken for lite eller for mye
plass. Hvis verken barn eller voksne synes det at
Marius har to mammaer er vanskelig å håndtere,
er det jo ingen grunn til å diskutere dette på
foreldremøter.
Har dere som foreldre noen gode råd til
barnehagepersonell/lærere/familierådgivere?
Den mest effektive måten å ufarliggjøre ting på,
er å snakke om det. Homofili er et mye større tabu
hos befolkningen i alderen 40 pluss, enn hos barn
og ungdommer. Ellers bør det være nulltoleranse i
forhold til å bruke homorelaterte skjellsord.
Kan dere dele noen positive erfaringer dere
som homofil familie har hatt i møte med
barnehage/skole/andre viktige instanser?
Vi hadde et veldig bra møte med de som jobbet på
fødsels- og barselavdelingen på Bærum sykehus.
Her møtte vi mennesker som var vant til å forholde
seg til mange ulike familiekonstellasjoner og ikke
lot seg stresse av at vi var en litt annerledes familie.
Vi følte oss godt tatt vare på.
Opplever dere at det at dere er lesbiske preger
deres måte å være foreldre på?
Det er litt tidlig å si enda, men vi er mindre opptatt
av rosa og blå babyer enn det som ser ut til å være
normen. Det kommer oppdragelsen også til å bære
preg av.
Mona Hovland Jakobsen (42),
medmor til Sara på 6 og Line på 9
Hva er viktig for deg som forelder når barnene dine
skal begynne i barnehage/skole?
Det som nok er viktigst er at jeg er trygg på det miljøet
som barna befinner seg i. Det er viktig at miljøet rundt
barna er ganske oversiktlig, at det er aksepterende og
at det er åpenhet om temaet homofili. For å oppnå
aksept må du være åpen selv. Vi vet jo ikke hvilke
holdninger andre har, hvis vi ikke gir oss tilkjenne.
Folk må ha noe å reagere i forhold til.
Har du som forelder noen gode råd til
barnehagepersonell/lærere/familierådgivere?
Det er åpenhet og ærlighet som gjelder – nok en gang.
De som er ansatt i skolen eller i barnehagen må våge
å spørre oss. Ikke alle foreldre er like åpne, men da er
det viktig at personalet kommer i forkant og spør. På
denne måten viser man aksept og at man «ser» folk.
Hva man kan spørre barna om, kommer an på barnas
alder og personlighet. Når det gjelder de voksne synes
jeg egentlig at det ikke er så mange ting personalet
eller de ansatte ikke kan spørre om. Men de ansatte
enten det er i barnehager eller på familievernkontorer
hadde sikkert profitert på å ta opp temaet homofili og
homofile familiekonstellasjoner internt. Er homofile og
lesbiske familier et interessant og spennende tema for
en fagsamling eller en temadag for eksempel?
Kan du dele noen positive erfaringer dere som homofil
familie har hatt i møte med barnehage/skole/andre
viktige instanser?
Jeg opplever stort sett bare positive reaksjoner blant
andre foreldre og personalet på skolen og i barnehagen.
Folk er positive og takknemlige når man viser
dem tillit i form av åpenhet. Da eldste datteren min
ble født fikk vi for eksempel familierom på sykehuset.
Alle oss fire foreldre ble betraktet og behandlet som
foreldre av personalet.
Opplever du at det at du er lesbisk preger din måte
å være forelder på?
Det er klart at jeg har et spesielt ansvar for å ruste
barna ekstra i forhold til spørsmål fra folk rundt. Vi
opplever 9- års alderen som en alder barna begynner
å reflektere omkring egen familiesituasjon. Eldste
datteren min på 9 år får en del spørsmål som hun
synes det er vanskelig å svare på. Derfor er det viktig
at vi i så stor grad som mulig snakker om spørsmål
hun får og hva hun kan svare hjemme. Barna er ikke
nødvendigvis flaue over situasjonen, men det er ikke
alltid lett å finne ord på ting og forklaringsmodeller.
Dette må vi som er voksne hjelpe de med.
15

16
Litt om jus
av Anette Tandberg, juridisk rådgiver i LLH
1. Rettsvirkninger av ekteskap
og partnerskap
Det klare utgangspunkt er at bestemmelser i norsk
lovgivning som omhandler ekteskap og ektefeller
gjelder tilsvarende for registrert partnerskap og
registrerte partnere, jfr. partnerskapsloven § 3 annet
ledd.
Registrering av partnerskap og inngåelse av
ekteskap vil bl.a. få betydning i forhold til trygdeytelser,
private og kollektive forsikringsordninger, arvelovens
bestemmelser, og reglene om felleseie, særeie og
underholdsplikt.
Det at man som homofil og lesbisk ikke har
anledning til å inngå ekteskap, har imidlertid også
svært viktige rettsvirkninger dersom det er barn inne
i bildet, se nedenfor.
For tiden utredes spørsmålet om en felles
ekteskapslov som skal gjelde alle.
2. Retten til adopsjon
2.1 Innledning
Lesbiske og homofile som lever i partnerskap kan ikke
vurderes som adoptivforeldre, jfr. partnerskapsloven
§ 4 første ledd. Dette skaper blant annet problemer i
forhold til de nokså få tilfeller der de biologiske
foreldrene ønsker at to lesbiske eller homofile partnere
de kjenner skal ta vare på barna deres. Lesbiske og
homofile som lever i partnerskap kan heller ikke
adoptere barn de er eller har vært fosterforeldre for.
Adopsjonsloven stenger ikke for at enslige heterofile,
lesbiske og homofile kan vurderes som adoptivforeldre.
2.2 Stebarnsadopsjon
2.2.1 Innledning – og hva innebærer egentlig de nye
retningslinjene?
Registrerte partnere fikk anledning til å adoptere
den andre partnerens barn, såkalt stebarnsadopsjon,
i 2001, jfr. partnerskapsloven § 4 annet ledd, jfr.
adopsjonsloven (adl.) § 5a annet ledd.
I forarbeidene til endringen, Ot.prp. nr. 71 (2000-
2001) ble det vektlagt at adgang til slik adopsjon ville
gi barn trygge juridiske rammer for oppveksten.
Gjennom lovendringen er det nå formell likestilling
mellom ektepar og registrerte partnere når
det gjelder adgangen til å søke stebarnsadopsjon.
Inntrykket av likestilling forsterkes også av at det i
retningslinjene for stebarnsadopsjon er sagt at søknad
om stebarnsadopsjon fra registrerte partnere og
ektefeller skal behandles og vurderes likt. Videre ble
det fastsatt nye retningslinjer for stebarnsadopsjon i
juni 2006.
De nye retningslinjene er en presisering og
tydeliggjøring av gjeldende regelverk. Endringen er
avgrenset til de saker som gjelder stebarnsadopsjon
i registrert partnerskap der barnet har vært planlagt
i familien og det ikke har vært mulig å fastsette farskapet,
og farskapssaken derfor er blitt henlagt etter
barnelovens regler. Kravet til at forholdet mellom
barnet og steforelder skal ha vart i noe tid, kan fravikes.
Det registrerte partnerskapet bør ha vart i to år
før det gis adopsjonsbevilling slik at forholdet skal ha
vist sin stabilitet. Et dokumentert samboerforhold forut
for inngåelsen av det registrerte partnerskapet kan
tillegges vekt. Videre skal det legges vekt på barnets
behov for to juridiske foreldre. Departementet legger
også vekt på at søknaden om stebarnsadopsjon må
kunne behandles og avgjøres «på et så tidlig tidspunkt
i barnets liv som mulig». Det skal altså gjøres unntak
for kravet om at forholdet mellom barnet og den av
forelderen som ikke er biologisk forelder «bør ha vart
i noen tid». Det avgjørende for vurderingen vil alltid
være om adopsjonen samlet sett vil bli til barnets
beste.
Ved gjennomført adopsjon får barnet samme rettsstilling
i forhold til begge foreldrene som om det var
deres felles barn. Det er som den helt klare hovedregel
ikke mulig å oppheve et adopsjonsforhold.
2.2.2 Vilkårene
Nedenfor presenteres de viktigste vilkårene for
stebarnsadopsjon.
2.2.2.1 Til gagn for barnet, jfr. adl. § 2 første pkt.
I utgangspunktet er det en bred skjønnsmessig
vurdering som skal foretas i forbindelse med
stebarnsadopsjon. I stebarnsadopsjonssaker som
gjelder lesbiske og homofile kan det imidlertid med
styrke argumenteres for at prosessen bør være enklere.
Dette finner man støtte for i Bufetats tolkning av de
nye retningslinjene: Det er klart uttalt i informasjonen
om stebarnsadopsjon at « presiseringen av regelverket
legger til grunn at begge partnerne er foreldre til
barnet og gjør assistert befruktning til en enklere
adopsjonsprosess enn ordinær stebarnsadopsjon».
Dette er for øvrig også en naturlig konsekvens av at
det i disse sakene ofte ikke er en biologisk far inne
i bildet, noe som kan komplisere prosessen.
Det er barnets beste som er utgangspunktet for
vurderingen. I lys av de nye retningslinjene må det
legges til grunn at det er til barnets beste å bli adoptert
slik at det får to juridiske foreldre. Rundskriv Q-1045
gir ikke særlig veiledning i forhold til hvilke momenter
som skal vurderes i vurderingen. Det må foretas en
skjønnsmessig vurdering med støtte fra de hensyn
som ligger bak prinsippet om barnets beste i barneloven,
forarbeider, rettspraksis, juridisk litteratur og
barnekonvensjonen.
I informasjonen man finner på Bufetats nettsider
går det for øvrig frem at det «blir lagt vekt på om
barnet lever i en stabil familierelasjon i forhold til den
som søker om stebarnsadopsjon. Videre blir det lagt
vekt på om barnet har et sterkt behov for rettslig
tilhørighet til søker.»
Etter vårt skjønn må man ha klare holdepunkter/
informasjon om at søker er uegnet til å oppfostre et
barn før man kan konkludere med at adopsjon i disse
sakene ikke er til barnets beste. Vurderingen må også
sees i lys av at barnet kun har en juridisk forelder.
I endringsdokumentet til de nevnte retningslinjer
står det eksplisitt at sosialrapporten som skal
utarbeides «ikke trenger å være så omfattende».
Det er også fastslått at det skal foretas en konkret
vurdering i forhold til om man i det hele tatt trenger
tilleggsopplysninger, så som om det er nødvendig å
belyse blant annet søkers egnethet og motivasjon i
forhold til adopsjonsprosessen.
2.2.2.2 Aldersgrense, jfr. adl. § 3 første ledd
Bevilling til å adoptere kan som utgangspunkt bare gis
til den som har fylt 25 år. Når sterke grunner taler for
det, kan departementet likevel gi bevilling til den som
har fylt 20 år.
I rundskriv Q-1045 er det uttalt at det «rent
unntaksvis er [det likevel] åpnet for at det kan gis
bevilling til den som har fylt 20 år».
2.2.2.3 Samlivskravet, jfr. adl. § 5a annet ledd
Den ene partneren i et registrert partnerskap kan med
samtykke fra den andre partneren adoptere dennes
barn med mindre barnet er et adoptivbarn som
opprinnelig kommer fra en fremmed stat som ikke
tillater slik adopsjon, jfr. adopsjonsloven § 5a. Det er
altså et vilkår at de som vil adoptere sammen er
registrerte partnere, og dette er et absolutt vilkår jfr.
retningslinjene.
Kravet innebærer at forholdet må ha vist sin
stabilitet, noe som er gjentatt i de nye retningslinjene.
Vurderingen skal imidlertid ikke være for streng,
jfr. retningslinjene. Det kan også legges vekt på
dokumentert samboerforhold før partnerskapsinngåelsen.
Slik dokumentasjon kan for eksempel
være utskrift fra folkeregisteret eller kopi av leiekontrakt
og liknende.
17

18
2.2.3 Hva skjer dersom adopsjon
ikke blir gjennomført?
Det er svært viktig at man får adopsjonsprosessen i
gang så tidlig som mulig, og gjerne før fødsel. Vi har
eksempel på at Bufetat Vest har startet behandling av
søknader før fødsel.
Dersom det skulle skje et samlivsbrudd og
adopsjon ikke er gjennomført, vil den som ikke er
biologisk forelder ikke ha noen rettigheter eller plikter
knyttet til for eksempel samvær eller barnebidrag.
Man vil imidlertid kunne argumentere om at samvær
skal skje ut i fra en barnets beste vurdering selv om
dette ikke er direkte lovregulert.
Det samme gjelder dersom biologisk mor skulle
falle fra før adopsjon er gjennomført.
I følge barnelovens § 45, kan imidlertid andre enn
«foreldra» få samværsrett, ved at «når den eine av
foreldra eller begge er døde, kan slektningane til
barnet eller andre som er nær knytte til barnet, krevje
at retten fastset om dei skal ha rett til å vere saman
med barnet, og kva for omfang samværsretten skal
ha».
Retten til samvær for andre knyttes altså opp
mot at den ene forelderen eller begge er død(e), og
det samme gjelder i forhold til foreldreansvar.
Oppsummeringsvis kan man si at hensynet til
barnets beste er at adopsjonsprosessen avgjøres på
tidligst mulig tidspunkt.
3. Retten til assistert befruktning
3.1 Innledning
Med assistert befruktning menes innføring av sæd
i kvinnen på annen måte enn ved samleie, og
befruktning av egg utenfor kvinnens kropp, jfr.
bioteknologiloven § 2-1. For kvinner som lever i et
registrert partnerskap vil assistert befruktning ofte
være det eneste reelle alternativet dersom man ønsker
barn sammen. Etter bioteknologiloven § 2-2 er det
imidlertid et vilkår for tilbud om assistert befruktning
at man er gift eller samboer med en mann i et
ekteskapslignende forhold. Kravene innebærer at
enslige kvinner og kvinner som lever sammen som
samboere eller i registrerte partnerskap, ikke kan gis
tilbud om assistert befruktning i regi av det offentlige
helsevesen. Vilkårene innebærer en klar forskjellsbehandling
av personer i partnerskap og ekteskap.
3.2 Foreldreskap
Når assistert befruktning utført på heterofile resulterer
i et barn vil mor og far være barnets juridiske foreldre
fra fødselstidspunktet. Etter barneloven §§ 3-4 regnes
en mann som far dersom han er gift med mor på
fødselstidspunktet eller dersom han vedgår farskapet
under svangerskapet eller etter fødsel.
Behovet for trygghet for foreldre og barn vil være
det samme i registrerte partnerskap som i ekteskap.
Hvis lesbiske tilbys assistert befruktning i regi av det
offentlige er det LLHs klare standpunkt at den samme
regelen må gjelde for biologiske mors partner. Ut fra
argumentasjonen om barnets beste er det dette som
må bli resultatet. Dette vil innebære at disse barna
sikres de samme rettigheter som andre barn, og at
man ikke trenger å gå den tunge veien om stebarnsadopsjon
for å sikre disse barna.
4. Fosterhjem
Enslige homofile og partnere har anledning til å være
fosterforeldre, jfr. retningslinjer for fosterhjem av
15. juli 2004.
Etter retningslinjenes punkt 5.1 må fosterforeldre
ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og
godt hjem. De må ha en stabil livssituasjon, alminnelig
god helse og gode samarbeidsevner. Det stilles også
krav om at fosterforeldrene har økonomi, bolig og et
sosialt nettverk som gir barnet mulighet til livsutfoldelse.
Fosterforeldrene må videre ha god vandel
og må kunne legge frem tilfredsstillende politiattest,
jf. fosterhjemsforskriften § 3.
Ifølge fosterhjemsforskriften § 4 tredje ledd bør
fosterhjemmet bestå av to fosterforeldre av forskjellig
kjønn. Homofile, lesbiske og enslige fosterforeldre kan
velges dersom barneverntjenesten finner at dette vil
være til det aktuelle barnets beste, jfr. retningslinjene
pkt. 6.8. Alle som ønsker å gjøre en innsats som
fosterforeldre har rett til å bli vurdert. Det er omsorgsevnen
og behovet til det konkrete barnet som er viktig
ved denne vurderingen, ikke seksuell legning eller
sivilstand.
Homofile som lever i partnerskap kan imidlertid
ikke adopterte de barna de er fosterforeldre for, jfr.
adl. § 5.
5. Retten til trygdeytelser
5.1 Retten til omsorgspermisjon
etter arbeidsmiljøloven § 12-3
I forbindelse med fødsel har faren rett til to ukers
permisjon for å bistå moren. Hvis foreldrene ikke bor
sammen, kan retten til permisjon utøves av en annen
som bistår moren, jfr. arbeidsmiljøloven § 12-3 (1).
Det er i utgangspunktet ingenting i veien for at ikkebiologisk
mor i et lesbisk parforhold tar ut permisjon
etter bestemmelsen. Man har imidlertid ikke krav på
lønn. Betalt permisjon må i så fall reguleres av tariffavtale
eller annen avtale mellom arbeidsgiver og
arbeidstaker. Det er heller ikke noe i veien for at man
får slik permisjon ved stebarnsadopsjon, men dette
må i så fall avtales direkte med arbeidsgiver.
5.2 Retten til foreldrepenger (tidligere
fødselspenger) jfr. ny fltr. § 14-5
Medmor kan nå få betalt permisjon (foreldrepenger)
etter folketrygdloven, jfr. folketrygdlovens § 14-5 tredje
ledd. Søknad om foreldrepenger kan først sendes når
adopsjonsvedtaket foreligger. Forslaget innebærer at
adoptivforelderen får tilsvarende rettigheter som fedre
i den resterende del av stønadsperioden.
For at dette skal bli en reell rettighet er det av stor
betydning at adopsjonsvedtaket foreligger snarest
mulig. Dette er også av betydning i forhold til foreldrenes
og arbeidsgivers mulighet til forutsigbarhet og
planlegging av permisjonstiden.
All den tid det som oftest ikke finnes en kjent
biologisk far (inseminasjon i utlandet) og formålet
med bestemmelsene i all hovedsak er å knytte bånd
mellom foreldrene og barnet på et tidligst mulig
tidspunkt, er dette en viktig endring av regelverket.
5.3 Retten til barnebidrag og barnetrygd
En kvinne som lever i partnerskap og får barn
sammen med en annen kvinne får ikke utvidet barnetrygd
etter lov om barnetrygd § 9, jfr. rundskriv og
praksis i trygdeetaten. Hun regnes altså ikke som
enslig forsørger i folketrygdlovens forstand. Vi har
imidlertid fått informasjon om at man i enkelte tilfeller
har fått barnebidrag før adopsjonsvedtaket foreligger.
19

20
Homofile og Barn
- en gruppe for homofile og lesbiske med barn,
eller som ønsker barn.
Homofile og barn arbeider for å synliggjøre homofile
og lesbiske som omsorgspersoner. Gruppen
organiserer åpne møter med aktuelle temaer, tilbyr
rådgivning og nettverk og arrangerer sosiale
arrangementer for barn og voksne.
Gruppen kan stille med innledere og
foredragsholdere i ulike sammenhenger hvor temaet
er homofile og barn. Gruppen har ikke medlemskontingent.
Gruppen holder til i Oslo, men kan
formidle kontakt til nettverk i Bergen og Trondheim.
Hjemmesider:
http://www.llh.no/oslo/homofileogbarn/
Kontakt: oslo.homofileogbarn@llh.no
Foreningen for
partnerskapsbarn
Foreningen for partnerskapsbarn arbeider for at
barn som er født inn i partnerskap skal få de samme
rettighetene som barn som er født inn i ekteskap.
Foreningen mener myndighetene må endre barneloven
slik at barna ikke «straffes» for at de har to
mødre. I tillegg vil foreningen skaffe barna et nettverk
av andre i samme situasjon.
E-postlisten brukes til å utveksle erfaringer og
informasjon om inseminasjon, stedbarnsadopsjon og
andre relevante tema og til å sende ut oppfordringer
til forskjellige aktiviteter i foreningen.
Foreningen har hatt mange forskjellige aktiviteter
fra hyggelunsj med barna, til politisk lobbyvirksomhet
mot regjering, partier og ombud. Det avholdes bare
møter når noen medlemmer mener det er nødvendig
og tar initiativ til det. Det står alle medlemmer fritt å
starte aktiviteter.
Det er gratis å være medlem i foreningen.
Hjemmesider: http://www.partnerbarn.no/
Kontakt: webmaster@partnerbarn.no
Informasjonsmateriell tilgjengelig gjennom LLH:
«Ta ansvar - vis omsorg» - brosjyre for helsepersonell/lærere
«Forelsket» - brosjyre for ungdom
«Å høre hjemme» - folder om LLH
«Glad i deg uansett» - brosjyre for foreldre/foresatte med homofile barn
Litteraturtips:
- Lesbiske og homofile i møte med sosialtenesta. Oslo: Samlaget. Ohnstad/Malterud (red) (2006)
- Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn.
Oslo: NOVA (Rapport 1/99). Hegna/Kristiansen/Moseng
- Norsk homoforskning. Oslo: Universitetsforlaget Brandsæter, M. C. (m.fl red) (2001)
- Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge.
Stortingsmelding nr 25 (2000-2001)
For flere tips om litteratur, se: www.skeivbok.no
Kontaktinformasjon:
www.llh.no
post@llh.no
Tlf: 23 10 39 39
Skeiv Ungdom (LLHs ungdomsorganisasjon)
www.skeivungdom.no
post@skeivungdom.no
Homofiles Ungdomstelefon 810 00 277
-unge svarer unge
søndag-fredag 18-22
hut@skeivungdom.no
Brosjyren er utgitt av LLH og finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
03