You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Hvordan får homofile barn?<br />
av Guro Sibeko, nestleder i <strong>LLH</strong><br />
Mange homofile bruker lang tid på å erkjenne at de er<br />
homofile. På veien har mange heterofile kjærester, og<br />
en god del rekker å få barn i heterofile forhold før de<br />
bestemmer seg for å leve homofilt.<br />
Inntil ganske nylig var nesten alle barn av homofile<br />
barn fra tidligere heterofile forhold eller ekteskap.<br />
De siste årene har imidlertid flere og flere lesbiske og<br />
homofile valgt å få barn etter at de har erkjent at de er<br />
homofile. Da velger ulike mennesker ulike løsninger<br />
på hva slags familieliv de ønsker å leve.<br />
Noen ganger går et lesbisk og et mannlig homofilt<br />
par sammen om å lage barn. Noen ganger går en enslig<br />
lesbisk eller homse sammen med et par av motsatt<br />
kjønn. Noen ganger går en enslig homse sammen med<br />
en enslig lesbisk. Noen ganger lager et lesbisk par barn<br />
ved hjelp av sæddonor. Noen ganger lager et mannlig<br />
homofilt par barn ved hjelp av surrogatmor og/eller<br />
eggdonor. Noen ganger lager enslige lesbiske barn ved<br />
hjelp av sæddonor og noen ganger lager enslige homser<br />
barn ved hjelp av surrogat. I Norge kan enslige<br />
homser eller lesber adoptere barn, også.<br />
Å lage barn er ganske enkelt, og hvis barnet skal<br />
ha minst en mamma og minst en pappa, klarer man<br />
det som oftest uten andre hjelpemidler enn en steril<br />
beholder og en sprøyte uten spiss. Men også lesbiske<br />
og homofile kan ha fertilitetsproblemer. Det offentlige<br />
helsevesenet kan hjelpe til med undersøkelser og<br />
hormonbehandlinger, men ikke med ivf-behandling<br />
(prøverør). Det må alle som ikke er heterofilt gifte eller<br />
samboende reise til utlandet og betale for.<br />
Hvis barnet ikke skal ha en pappa, trenger man<br />
en sæddonor. Noen syns at muligheten til å finne sitt<br />
biologiske opphav er viktig, og velger å få hjelp av noen<br />
de kjenner. I Norge er det ikke mulig å lage juridisk<br />
bindende avtaler om at en donor ikke skal være far til<br />
barnet, og vi kjenner både til tilfeller der donoren har<br />
ombestemt seg og krevd foreldrerett, og tilfeller der<br />
mødrene har ombestemt seg og krevd barnebidrag.<br />
Alternativet til en privat donor er å få sæd fra en<br />
offentlig sædbank. Det er mulig i mange europeiske<br />
land, men ikke i Norge. Mange reiser til våre nordiske<br />
naboland for å få hjelp til å bli gravide. Da er donoren<br />
anonym, og barnet har ingen mulighet til å få vite<br />
hvem donoren er. Hvis lesbiske kvinner etter hvert får<br />
rett til offentlig inseminasjon i Norge vil dette endre<br />
seg, fordi donorene i den norske sædbanken ikke er<br />
anonyme. Barnet kan få vite hvem donoren er når det<br />
har blitt myndig.<br />
Omtrent de samme problemstillingene møter<br />
menn som vil lage barn uten å ha en mor. Det er liten<br />
hjelp i å ha en bekjent eller venninne som er villig til<br />
å bære frem barnet, for i Norge vil hun alltid bli regnet<br />
som mor. Både eggdonasjon og surrogasi er foreløpig<br />
forbudt i Norge. For å få profesjonell hjelp reiser de<br />
fleste til USA. Der får de som oftest egg fra en donor<br />
som befruktes og settes inn i livmoren til en surrogat.<br />
Det er vanlig å ha tett kontakt med surrogaten gjennom<br />
svangerskapet og faren eller fedrene er med på<br />
fødselen og overtar barnet så snart det er født.<br />
Resultatet av alle disse inseminasjonene og<br />
prøverørsbehandlingene er barn med veldig ulike<br />
familier. De har bare mamma, eller bare pappa, eller<br />
to mammaer, eller to pappaer, eller både to mammaer<br />
og to pappaer, eller en mamma og en pappa. Akkurat<br />
som mange barn i moderne, heterofile familier.<br />
Men det er viktig å huske på at det å ha en<br />
utradisjonell familie ikke er det nest beste for våre<br />
barn, slik det ofte er det for barn av heterofile. De<br />
utradisjonelle familiene våre er ikke resultatet av en<br />
kjernefamilie som sprakk, eller kjærester som slo opp.<br />
Det er i disse utradisjonelle familiene barna har blitt<br />
planlagt og født.<br />
Derfor føler verken vi homofile eller barna våre at<br />
familiene våre er et substitutt for den heterofile kjernefamilien.<br />
Familiene våre er grupper av mennesker som<br />
er glade i hverandre, som støtter hverandre, og som<br />
hjelper hverandre til å leve gode liv. Det er akkurat<br />
sånn vi vil ha det.<br />
5