You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
18<br />
2.2.3 Hva skjer dersom adopsjon<br />
ikke blir gjennomført?<br />
Det er svært viktig at man får adopsjonsprosessen i<br />
gang så tidlig som mulig, og gjerne før fødsel. Vi har<br />
eksempel på at Bufetat Vest har startet behandling av<br />
søknader før fødsel.<br />
Dersom det skulle skje et samlivsbrudd og<br />
adopsjon ikke er gjennomført, vil den som ikke er<br />
biologisk forelder ikke ha noen rettigheter eller plikter<br />
knyttet til for eksempel samvær eller barnebidrag.<br />
Man vil imidlertid kunne argumentere om at samvær<br />
skal skje ut i fra en barnets beste vurdering selv om<br />
dette ikke er direkte lovregulert.<br />
Det samme gjelder dersom biologisk mor skulle<br />
falle fra før adopsjon er gjennomført.<br />
I følge barnelovens § 45, kan imidlertid andre enn<br />
«foreldra» få samværsrett, ved at «når den eine av<br />
foreldra eller begge er døde, kan slektningane til<br />
barnet eller andre som er nær knytte til barnet, krevje<br />
at retten fastset om dei skal ha rett til å vere saman<br />
med barnet, og kva for omfang samværsretten skal<br />
ha».<br />
Retten til samvær for andre knyttes altså opp<br />
mot at den ene forelderen eller begge er død(e), og<br />
det samme gjelder i forhold til foreldreansvar.<br />
Oppsummeringsvis kan man si at hensynet til<br />
barnets beste er at adopsjonsprosessen avgjøres på<br />
tidligst mulig tidspunkt.<br />
3. Retten til assistert befruktning<br />
3.1 Innledning<br />
Med assistert befruktning menes innføring av sæd<br />
i kvinnen på annen måte enn ved samleie, og<br />
befruktning av egg utenfor kvinnens kropp, jfr.<br />
bioteknologiloven § 2-1. For kvinner som lever i et<br />
registrert partnerskap vil assistert befruktning ofte<br />
være det eneste reelle alternativet dersom man ønsker<br />
barn sammen. Etter bioteknologiloven § 2-2 er det<br />
imidlertid et vilkår for tilbud om assistert befruktning<br />
at man er gift eller samboer med en mann i et<br />
ekteskapslignende forhold. Kravene innebærer at<br />
enslige kvinner og kvinner som lever sammen som<br />
samboere eller i registrerte partnerskap, ikke kan gis<br />
tilbud om assistert befruktning i regi av det offentlige<br />
helsevesen. Vilkårene innebærer en klar forskjellsbehandling<br />
av personer i partnerskap og ekteskap.<br />
3.2 Foreldreskap<br />
Når assistert befruktning utført på heterofile resulterer<br />
i et barn vil mor og far være barnets juridiske foreldre<br />
fra fødselstidspunktet. Etter barneloven §§ 3-4 regnes<br />
en mann som far dersom han er gift med mor på<br />
fødselstidspunktet eller dersom han vedgår farskapet<br />
under svangerskapet eller etter fødsel.<br />
Behovet for trygghet for foreldre og barn vil være<br />
det samme i registrerte partnerskap som i ekteskap.<br />
Hvis lesbiske tilbys assistert befruktning i regi av det<br />
offentlige er det <strong>LLH</strong>s klare standpunkt at den samme<br />
regelen må gjelde for biologiske mors partner. Ut fra<br />
argumentasjonen om barnets beste er det dette som<br />
må bli resultatet. Dette vil innebære at disse barna<br />
sikres de samme rettigheter som andre barn, og at<br />
man ikke trenger å gå den tunge veien om stebarnsadopsjon<br />
for å sikre disse barna.<br />
4. Fosterhjem<br />
Enslige homofile og partnere har anledning til å være<br />
fosterforeldre, jfr. retningslinjer for fosterhjem av<br />
15. juli 2004.<br />
Etter retningslinjenes punkt 5.1 må fosterforeldre<br />
ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og<br />
godt hjem. De må ha en stabil livssituasjon, alminnelig<br />
god helse og gode samarbeidsevner. Det stilles også<br />
krav om at fosterforeldrene har økonomi, bolig og et<br />
sosialt nettverk som gir barnet mulighet til livsutfoldelse.<br />
Fosterforeldrene må videre ha god vandel<br />
og må kunne legge frem tilfredsstillende politiattest,<br />
jf. fosterhjemsforskriften § 3.<br />
Ifølge fosterhjemsforskriften § 4 tredje ledd bør<br />
fosterhjemmet bestå av to fosterforeldre av forskjellig<br />
kjønn. Homofile, lesbiske og enslige fosterforeldre kan<br />
velges dersom barneverntjenesten finner at dette vil<br />
være til det aktuelle barnets beste, jfr. retningslinjene<br />
pkt. 6.8. Alle som ønsker å gjøre en innsats som<br />
fosterforeldre har rett til å bli vurdert. Det er omsorgsevnen<br />
og behovet til det konkrete barnet som er viktig<br />
ved denne vurderingen, ikke seksuell legning eller<br />
sivilstand.<br />
Homofile som lever i partnerskap kan imidlertid<br />
ikke adopterte de barna de er fosterforeldre for, jfr.<br />
adl. § 5.<br />
5. Retten til trygdeytelser<br />
5.1 Retten til omsorgspermisjon<br />
etter arbeidsmiljøloven § 12-3<br />
I forbindelse med fødsel har faren rett til to ukers<br />
permisjon for å bistå moren. Hvis foreldrene ikke bor<br />
sammen, kan retten til permisjon utøves av en annen<br />
som bistår moren, jfr. arbeidsmiljøloven § 12-3 (1).<br />
Det er i utgangspunktet ingenting i veien for at ikkebiologisk<br />
mor i et lesbisk parforhold tar ut permisjon<br />
etter bestemmelsen. Man har imidlertid ikke krav på<br />
lønn. Betalt permisjon må i så fall reguleres av tariffavtale<br />
eller annen avtale mellom arbeidsgiver og<br />
arbeidstaker. Det er heller ikke noe i veien for at man<br />
får slik permisjon ved stebarnsadopsjon, men dette<br />
må i så fall avtales direkte med arbeidsgiver.<br />
5.2 Retten til foreldrepenger (tidligere<br />
fødselspenger) jfr. ny fltr. § 14-5<br />
Medmor kan nå få betalt permisjon (foreldrepenger)<br />
etter folketrygdloven, jfr. folketrygdlovens § 14-5 tredje<br />
ledd. Søknad om foreldrepenger kan først sendes når<br />
adopsjonsvedtaket foreligger. Forslaget innebærer at<br />
adoptivforelderen får tilsvarende rettigheter som fedre<br />
i den resterende del av stønadsperioden.<br />
For at dette skal bli en reell rettighet er det av stor<br />
betydning at adopsjonsvedtaket foreligger snarest<br />
mulig. Dette er også av betydning i forhold til foreldrenes<br />
og arbeidsgivers mulighet til forutsigbarhet og<br />
planlegging av permisjonstiden.<br />
All den tid det som oftest ikke finnes en kjent<br />
biologisk far (inseminasjon i utlandet) og formålet<br />
med bestemmelsene i all hovedsak er å knytte bånd<br />
mellom foreldrene og barnet på et tidligst mulig<br />
tidspunkt, er dette en viktig endring av regelverket.<br />
5.3 Retten til barnebidrag og barnetrygd<br />
En kvinne som lever i partnerskap og får barn<br />
sammen med en annen kvinne får ikke utvidet barnetrygd<br />
etter lov om barnetrygd § 9, jfr. rundskriv og<br />
praksis i trygdeetaten. Hun regnes altså ikke som<br />
enslig forsørger i folketrygdlovens forstand. Vi har<br />
imidlertid fått informasjon om at man i enkelte tilfeller<br />
har fått barnebidrag før adopsjonsvedtaket foreligger.<br />
19