Les brosjyren - LLH

More documents

Recommendations

Info

16 Litt om jus av Anette Tandberg, juridisk rådgiver i LLH 1. Rettsvirkninger av ekteskap og partnerskap Det klare utgangspunkt er at bestemmelser i norsk lovgivning som omhandler ekteskap og ektefeller gjelder tilsvarende for registrert partnerskap og registrerte partnere, jfr. partnerskapsloven § 3 annet ledd. Registrering av partnerskap og inngåelse av ekteskap vil bl.a. få betydning i forhold til trygdeytelser, private og kollektive forsikringsordninger, arvelovens bestemmelser, og reglene om felleseie, særeie og underholdsplikt. Det at man som homofil og lesbisk ikke har anledning til å inngå ekteskap, har imidlertid også svært viktige rettsvirkninger dersom det er barn inne i bildet, se nedenfor. For tiden utredes spørsmålet om en felles ekteskapslov som skal gjelde alle. 2. Retten til adopsjon 2.1 Innledning Lesbiske og homofile som lever i partnerskap kan ikke vurderes som adoptivforeldre, jfr. partnerskapsloven § 4 første ledd. Dette skaper blant annet problemer i forhold til de nokså få tilfeller der de biologiske foreldrene ønsker at to lesbiske eller homofile partnere de kjenner skal ta vare på barna deres. Lesbiske og homofile som lever i partnerskap kan heller ikke adoptere barn de er eller har vært fosterforeldre for. Adopsjonsloven stenger ikke for at enslige heterofile, lesbiske og homofile kan vurderes som adoptivforeldre. 2.2 Stebarnsadopsjon 2.2.1 Innledning – og hva innebærer egentlig de nye retningslinjene? Registrerte partnere fikk anledning til å adoptere den andre partnerens barn, såkalt stebarnsadopsjon, i 2001, jfr. partnerskapsloven § 4 annet ledd, jfr. adopsjonsloven (adl.) § 5a annet ledd. I forarbeidene til endringen, Ot.prp. nr. 71 (2000- 2001) ble det vektlagt at adgang til slik adopsjon ville gi barn trygge juridiske rammer for oppveksten. Gjennom lovendringen er det nå formell likestilling mellom ektepar og registrerte partnere når det gjelder adgangen til å søke stebarnsadopsjon. Inntrykket av likestilling forsterkes også av at det i retningslinjene for stebarnsadopsjon er sagt at søknad om stebarnsadopsjon fra registrerte partnere og ektefeller skal behandles og vurderes likt. Videre ble det fastsatt nye retningslinjer for stebarnsadopsjon i juni 2006. De nye retningslinjene er en presisering og tydeliggjøring av gjeldende regelverk. Endringen er avgrenset til de saker som gjelder stebarnsadopsjon i registrert partnerskap der barnet har vært planlagt i familien og det ikke har vært mulig å fastsette farskapet, og farskapssaken derfor er blitt henlagt etter barnelovens regler. Kravet til at forholdet mellom barnet og steforelder skal ha vart i noe tid, kan fravikes. Det registrerte partnerskapet bør ha vart i to år før det gis adopsjonsbevilling slik at forholdet skal ha vist sin stabilitet. Et dokumentert samboerforhold forut for inngåelsen av det registrerte partnerskapet kan tillegges vekt. Videre skal det legges vekt på barnets behov for to juridiske foreldre. Departementet legger også vekt på at søknaden om stebarnsadopsjon må kunne behandles og avgjøres «på et så tidlig tidspunkt i barnets liv som mulig». Det skal altså gjøres unntak for kravet om at forholdet mellom barnet og den av forelderen som ikke er biologisk forelder «bør ha vart i noen tid». Det avgjørende for vurderingen vil alltid være om adopsjonen samlet sett vil bli til barnets beste. Ved gjennomført adopsjon får barnet samme rettsstilling i forhold til begge foreldrene som om det var deres felles barn. Det er som den helt klare hovedregel ikke mulig å oppheve et adopsjonsforhold. 2.2.2 Vilkårene Nedenfor presenteres de viktigste vilkårene for stebarnsadopsjon. 2.2.2.1 Til gagn for barnet, jfr. adl. § 2 første pkt. I utgangspunktet er det en bred skjønnsmessig vurdering som skal foretas i forbindelse med stebarnsadopsjon. I stebarnsadopsjonssaker som gjelder lesbiske og homofile kan det imidlertid med styrke argumenteres for at prosessen bør være enklere. Dette finner man støtte for i Bufetats tolkning av de nye retningslinjene: Det er klart uttalt i informasjonen om stebarnsadopsjon at « presiseringen av regelverket legger til grunn at begge partnerne er foreldre til barnet og gjør assistert befruktning til en enklere adopsjonsprosess enn ordinær stebarnsadopsjon». Dette er for øvrig også en naturlig konsekvens av at det i disse sakene ofte ikke er en biologisk far inne i bildet, noe som kan komplisere prosessen. Det er barnets beste som er utgangspunktet for vurderingen. I lys av de nye retningslinjene må det legges til grunn at det er til barnets beste å bli adoptert slik at det får to juridiske foreldre. Rundskriv Q-1045 gir ikke særlig veiledning i forhold til hvilke momenter som skal vurderes i vurderingen. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering med støtte fra de hensyn som ligger bak prinsippet om barnets beste i barneloven, forarbeider, rettspraksis, juridisk litteratur og barnekonvensjonen. I informasjonen man finner på Bufetats nettsider går det for øvrig frem at det «blir lagt vekt på om barnet lever i en stabil familierelasjon i forhold til den som søker om stebarnsadopsjon. Videre blir det lagt vekt på om barnet har et sterkt behov for rettslig tilhørighet til søker.» Etter vårt skjønn må man ha klare holdepunkter/ informasjon om at søker er uegnet til å oppfostre et barn før man kan konkludere med at adopsjon i disse sakene ikke er til barnets beste. Vurderingen må også sees i lys av at barnet kun har en juridisk forelder. I endringsdokumentet til de nevnte retningslinjer står det eksplisitt at sosialrapporten som skal utarbeides «ikke trenger å være så omfattende». Det er også fastslått at det skal foretas en konkret vurdering i forhold til om man i det hele tatt trenger tilleggsopplysninger, så som om det er nødvendig å belyse blant annet søkers egnethet og motivasjon i forhold til adopsjonsprosessen. 2.2.2.2 Aldersgrense, jfr. adl. § 3 første ledd Bevilling til å adoptere kan som utgangspunkt bare gis til den som har fylt 25 år. Når sterke grunner taler for det, kan departementet likevel gi bevilling til den som har fylt 20 år. I rundskriv Q-1045 er det uttalt at det «rent unntaksvis er [det likevel] åpnet for at det kan gis bevilling til den som har fylt 20 år». 2.2.2.3 Samlivskravet, jfr. adl. § 5a annet ledd Den ene partneren i et registrert partnerskap kan med samtykke fra den andre partneren adoptere dennes barn med mindre barnet er et adoptivbarn som opprinnelig kommer fra en fremmed stat som ikke tillater slik adopsjon, jfr. adopsjonsloven § 5a. Det er altså et vilkår at de som vil adoptere sammen er registrerte partnere, og dette er et absolutt vilkår jfr. retningslinjene. Kravet innebærer at forholdet må ha vist sin stabilitet, noe som er gjentatt i de nye retningslinjene. Vurderingen skal imidlertid ikke være for streng, jfr. retningslinjene. Det kan også legges vekt på dokumentert samboerforhold før partnerskapsinngåelsen. Slik dokumentasjon kan for eksempel være utskrift fra folkeregisteret eller kopi av leiekontrakt og liknende. 17
18 2.2.3 Hva skjer dersom adopsjon ikke blir gjennomført? Det er svært viktig at man får adopsjonsprosessen i gang så tidlig som mulig, og gjerne før fødsel. Vi har eksempel på at Bufetat Vest har startet behandling av søknader før fødsel. Dersom det skulle skje et samlivsbrudd og adopsjon ikke er gjennomført, vil den som ikke er biologisk forelder ikke ha noen rettigheter eller plikter knyttet til for eksempel samvær eller barnebidrag. Man vil imidlertid kunne argumentere om at samvær skal skje ut i fra en barnets beste vurdering selv om dette ikke er direkte lovregulert. Det samme gjelder dersom biologisk mor skulle falle fra før adopsjon er gjennomført. I følge barnelovens § 45, kan imidlertid andre enn «foreldra» få samværsrett, ved at «når den eine av foreldra eller begge er døde, kan slektningane til barnet eller andre som er nær knytte til barnet, krevje at retten fastset om dei skal ha rett til å vere saman med barnet, og kva for omfang samværsretten skal ha». Retten til samvær for andre knyttes altså opp mot at den ene forelderen eller begge er død(e), og det samme gjelder i forhold til foreldreansvar. Oppsummeringsvis kan man si at hensynet til barnets beste er at adopsjonsprosessen avgjøres på tidligst mulig tidspunkt. 3. Retten til assistert befruktning 3.1 Innledning Med assistert befruktning menes innføring av sæd i kvinnen på annen måte enn ved samleie, og befruktning av egg utenfor kvinnens kropp, jfr. bioteknologiloven § 2-1. For kvinner som lever i et registrert partnerskap vil assistert befruktning ofte være det eneste reelle alternativet dersom man ønsker barn sammen. Etter bioteknologiloven § 2-2 er det imidlertid et vilkår for tilbud om assistert befruktning at man er gift eller samboer med en mann i et ekteskapslignende forhold. Kravene innebærer at enslige kvinner og kvinner som lever sammen som samboere eller i registrerte partnerskap, ikke kan gis tilbud om assistert befruktning i regi av det offentlige helsevesen. Vilkårene innebærer en klar forskjellsbehandling av personer i partnerskap og ekteskap. 3.2 Foreldreskap Når assistert befruktning utført på heterofile resulterer i et barn vil mor og far være barnets juridiske foreldre fra fødselstidspunktet. Etter barneloven §§ 3-4 regnes en mann som far dersom han er gift med mor på fødselstidspunktet eller dersom han vedgår farskapet under svangerskapet eller etter fødsel. Behovet for trygghet for foreldre og barn vil være det samme i registrerte partnerskap som i ekteskap. Hvis lesbiske tilbys assistert befruktning i regi av det offentlige er det LLHs klare standpunkt at den samme regelen må gjelde for biologiske mors partner. Ut fra argumentasjonen om barnets beste er det dette som må bli resultatet. Dette vil innebære at disse barna sikres de samme rettigheter som andre barn, og at man ikke trenger å gå den tunge veien om stebarnsadopsjon for å sikre disse barna. 4. Fosterhjem Enslige homofile og partnere har anledning til å være fosterforeldre, jfr. retningslinjer for fosterhjem av 15. juli 2004. Etter retningslinjenes punkt 5.1 må fosterforeldre ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. De må ha en stabil livssituasjon, alminnelig god helse og gode samarbeidsevner. Det stilles også krav om at fosterforeldrene har økonomi, bolig og et sosialt nettverk som gir barnet mulighet til livsutfoldelse. Fosterforeldrene må videre ha god vandel og må kunne legge frem tilfredsstillende politiattest, jf. fosterhjemsforskriften § 3. Ifølge fosterhjemsforskriften § 4 tredje ledd bør fosterhjemmet bestå av to fosterforeldre av forskjellig kjønn. Homofile, lesbiske og enslige fosterforeldre kan velges dersom barneverntjenesten finner at dette vil være til det aktuelle barnets beste, jfr. retningslinjene pkt. 6.8. Alle som ønsker å gjøre en innsats som fosterforeldre har rett til å bli vurdert. Det er omsorgsevnen og behovet til det konkrete barnet som er viktig ved denne vurderingen, ikke seksuell legning eller sivilstand. Homofile som lever i partnerskap kan imidlertid ikke adopterte de barna de er fosterforeldre for, jfr. adl. § 5. 5. Retten til trygdeytelser 5.1 Retten til omsorgspermisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-3 I forbindelse med fødsel har faren rett til to ukers permisjon for å bistå moren. Hvis foreldrene ikke bor sammen, kan retten til permisjon utøves av en annen som bistår moren, jfr. arbeidsmiljøloven § 12-3 (1). Det er i utgangspunktet ingenting i veien for at ikkebiologisk mor i et lesbisk parforhold tar ut permisjon etter bestemmelsen. Man har imidlertid ikke krav på lønn. Betalt permisjon må i så fall reguleres av tariffavtale eller annen avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er heller ikke noe i veien for at man får slik permisjon ved stebarnsadopsjon, men dette må i så fall avtales direkte med arbeidsgiver. 5.2 Retten til foreldrepenger (tidligere fødselspenger) jfr. ny fltr. § 14-5 Medmor kan nå få betalt permisjon (foreldrepenger) etter folketrygdloven, jfr. folketrygdlovens § 14-5 tredje ledd. Søknad om foreldrepenger kan først sendes når adopsjonsvedtaket foreligger. Forslaget innebærer at adoptivforelderen får tilsvarende rettigheter som fedre i den resterende del av stønadsperioden. For at dette skal bli en reell rettighet er det av stor betydning at adopsjonsvedtaket foreligger snarest mulig. Dette er også av betydning i forhold til foreldrenes og arbeidsgivers mulighet til forutsigbarhet og planlegging av permisjonstiden. All den tid det som oftest ikke finnes en kjent biologisk far (inseminasjon i utlandet) og formålet med bestemmelsene i all hovedsak er å knytte bånd mellom foreldrene og barnet på et tidligst mulig tidspunkt, er dette en viktig endring av regelverket. 5.3 Retten til barnebidrag og barnetrygd En kvinne som lever i partnerskap og får barn sammen med en annen kvinne får ikke utvidet barnetrygd etter lov om barnetrygd § 9, jfr. rundskriv og praksis i trygdeetaten. Hun regnes altså ikke som enslig forsørger i folketrygdlovens forstand. Vi har imidlertid fått informasjon om at man i enkelte tilfeller har fått barnebidrag før adopsjonsvedtaket foreligger. 19
Page 1 and 2: Layout: Ashley Booth / Foto: Martin
Page 3 and 4: 2 Hva sier forskningen om barn som
Page 5 and 6: 6 Å snakke om homofili av Hanne B
Page 7 and 8: 10 - Jeg har alltid sett på mamma
Page 9: 14 Astrid Urdal (29) og Guri Tajet

Les brosjyren - LLH

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?