Untitled - Tvilsdagene
Untitled - Tvilsdagene
Untitled - Tvilsdagene
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
en mor og en far, så må hun gjøre det. Men det vidunderlige<br />
mel¬lom oss, Helmer, inderligheten mellom en kvinne<br />
og en mann som elsker hverandre, det ble borte i det øyeblikk<br />
jeg forstod at for deg var jeg aldri mer enn et leketøy,<br />
en pynt, en dukke.<br />
HELMER. Men kan vi da ikke bo her som broder og søster?<br />
NORA. Men Helmer, det er jo nettopp det jeg sier! Fordi<br />
din sjel sviktet meg da som mest det gjaldt, fordi du ikke<br />
ville ofre noe som var viktig for din selvrespekt for din<br />
hustrus skyld, kan jeg aldri igjen bli noe mer for deg enn<br />
et medmenneske i ditt hus, som du må holde deg fra som<br />
om hun var din søster. Med alt det andre er det slutt! Men<br />
for våre barn, for å gi dem trygg¬het, må vi begge ofre all<br />
annen realisering av oss selv. Så la oss samles om det, som<br />
tross alt er den viktigste forpliktelse for modne mennesker,<br />
du min bror!<br />
HELMER. Nora, - kan jeg aldrig blive mer end en fremmed<br />
for dig?<br />
NORA. Ak, Torvald, da måtte det vidunderligste skje<br />
HELMER. Nævn mig dette vidunderligste!<br />
NORA. Da måtte du forvandle deg slik at jeg fikk se at for<br />
deg er ikke du selv, og ikke din egen ære, lenger det viktigste.<br />
Jeg måtte få se at du ville bære savn av noe som<br />
24 TVIVL RAPPORT<br />
menn så sterkt begjærer, for å kunne forbli med dine barn,<br />
og gi dem alt som de behøver, sammen med en kvinne<br />
som ikke lenger er din i mer enn lovens forstand.<br />
HELMER. Ja, Nora, det vil jeg, for det savn du nevner har<br />
jeg fortjent, og den oppgave du gir, er tross alt den største<br />
et menneske kan få!<br />
NORA. Da vil plikten ta gledens plass i våre liv. Men kanskje<br />
vil vi våkne og se, at nettopp plikten gir den dypere glede.<br />
Bjørn Oddvang:<br />
Det vidunderligste<br />
(avslutning av tredje akt.)<br />
NORA: (tar sin vadsekk) Akk Torvald, da måtte det<br />
vidunderligste skje.—<br />
HELMER: Nevn meg dette vidunderligste!<br />
NORA: Da måtte både du og jeg forvandle oss således at -.<br />
Å Torvald jeg tror ikke lenger på noe vidunderlig.<br />
HELMER; Jeg har så vanskelig for å skjønne hva du mener;<br />
min kjære Nora. Det vidunderligste? Er du sikker på at<br />
du ikke mener det forunderligste. Siden du begynte å<br />
lese romaner, gå i teater og lese disse bøkene av Knud<br />
Knudsen om det nye Norske Bokmål har du begynt med<br />
så mange fremmede ord og vendinger som jeg ikke vet<br />
hva betyr.<br />
NORA: Vidunderligste eller forunderligste; Det kan være<br />
det samme! Vi kan ikke forstaa hinannen uansett hvilke<br />
ord vi bruker! Ord er ord, men at du ikke forstaar min<br />
mening med mine gjerninger kan jeg ikke fortsette å leve<br />
med.. Det er hva min erkjennelse i dag har brakt meg. (<br />
går til vinduet)<br />
Jeg trodde jeg kjente deg, men blendverk er falt fra mine<br />
øyne, og jeg ser at du ikke var den jeg trodde du var. Men<br />
jeg sier deg, Helmer, jeg er heller ikke den du trodde jeg<br />
var. (spottende;)Lerkefugl! Heh! Hadde det enda vært en<br />
lommelerke! Eller et lerketre! Men jeg ser nå at du er en<br />
lergauk! Jeg ler! Nei, jeg gauker!! Jeg gauk-ler!!! (begynner<br />
å gå mot forstuen)<br />
HELMER: Men kjære Nora, dette kan du da ikke mene? Jeg<br />
har alltid syntes at du er mitt vidunderligste. Men kanskje<br />
du blot har vært mitt underligste? Eller min underfundigste.<br />
(følger etter henne på litt avstand)<br />
Selv har jeg ikke følt meg helt vel heller. Om jeg bare<br />
kunne sette navn på det., Om Ivar Aasen finner et ord for<br />
det i sitt nye norske landsmål, så tror jeg det må være skisrofen.<br />
(Synker ned på en stol ved døren og slår hendene for<br />
ansiktet)Det er som om noen styrer mine tanker, mine ord.<br />
Jeg har en følelse av at noen sitter der oppe og former