Untitled - Tvilsdagene

More documents

Recommendations

Info

en mor og en far, så må hun gjøre det. Men det vidunderlige mel¬lom oss, Helmer, inderligheten mellom en kvinne og en mann som elsker hverandre, det ble borte i det øyeblikk jeg forstod at for deg var jeg aldri mer enn et leketøy, en pynt, en dukke. HELMER. Men kan vi da ikke bo her som broder og søster? NORA. Men Helmer, det er jo nettopp det jeg sier! Fordi din sjel sviktet meg da som mest det gjaldt, fordi du ikke ville ofre noe som var viktig for din selvrespekt for din hustrus skyld, kan jeg aldri igjen bli noe mer for deg enn et medmenneske i ditt hus, som du må holde deg fra som om hun var din søster. Med alt det andre er det slutt! Men for våre barn, for å gi dem trygg¬het, må vi begge ofre all annen realisering av oss selv. Så la oss samles om det, som tross alt er den viktigste forpliktelse for modne mennesker, du min bror! HELMER. Nora, - kan jeg aldrig blive mer end en fremmed for dig? NORA. Ak, Torvald, da måtte det vidunderligste skje HELMER. Nævn mig dette vidunderligste! NORA. Da måtte du forvandle deg slik at jeg fikk se at for deg er ikke du selv, og ikke din egen ære, lenger det viktigste. Jeg måtte få se at du ville bære savn av noe som 24 TVIVL RAPPORT menn så sterkt begjærer, for å kunne forbli med dine barn, og gi dem alt som de behøver, sammen med en kvinne som ikke lenger er din i mer enn lovens forstand. HELMER. Ja, Nora, det vil jeg, for det savn du nevner har jeg fortjent, og den oppgave du gir, er tross alt den største et menneske kan få! NORA. Da vil plikten ta gledens plass i våre liv. Men kanskje vil vi våkne og se, at nettopp plikten gir den dypere glede. Bjørn Oddvang: Det vidunderligste (avslutning av tredje akt.) NORA: (tar sin vadsekk) Akk Torvald, da måtte det vidunderligste skje.— HELMER: Nevn meg dette vidunderligste! NORA: Da måtte både du og jeg forvandle oss således at -. Å Torvald jeg tror ikke lenger på noe vidunderlig. HELMER; Jeg har så vanskelig for å skjønne hva du mener; min kjære Nora. Det vidunderligste? Er du sikker på at du ikke mener det forunderligste. Siden du begynte å lese romaner, gå i teater og lese disse bøkene av Knud Knudsen om det nye Norske Bokmål har du begynt med så mange fremmede ord og vendinger som jeg ikke vet hva betyr. NORA: Vidunderligste eller forunderligste; Det kan være det samme! Vi kan ikke forstaa hinannen uansett hvilke ord vi bruker! Ord er ord, men at du ikke forstaar min mening med mine gjerninger kan jeg ikke fortsette å leve med.. Det er hva min erkjennelse i dag har brakt meg. ( går til vinduet) Jeg trodde jeg kjente deg, men blendverk er falt fra mine øyne, og jeg ser at du ikke var den jeg trodde du var. Men jeg sier deg, Helmer, jeg er heller ikke den du trodde jeg var. (spottende;)Lerkefugl! Heh! Hadde det enda vært en lommelerke! Eller et lerketre! Men jeg ser nå at du er en lergauk! Jeg ler! Nei, jeg gauker!! Jeg gauk-ler!!! (begynner å gå mot forstuen) HELMER: Men kjære Nora, dette kan du da ikke mene? Jeg har alltid syntes at du er mitt vidunderligste. Men kanskje du blot har vært mitt underligste? Eller min underfundigste. (følger etter henne på litt avstand) Selv har jeg ikke følt meg helt vel heller. Om jeg bare kunne sette navn på det., Om Ivar Aasen finner et ord for det i sitt nye norske landsmål, så tror jeg det må være skisrofen. (Synker ned på en stol ved døren og slår hendene for ansiktet)Det er som om noen styrer mine tanker, mine ord. Jeg har en følelse av at noen sitter der oppe og former
min skjebne, mine ord, våre tanker- ja vårt felles gjørs. Skriver vore liv, Nora, Det er som en alvorlig, streng gammel mann sitter og skriver hva vi skal si, våre tanker, våre skjebner. Liksom han lager et drama av det som skulle være vårt ekteskap. (Retter seg langsomt opp)Noen ganger våkner jeg av en drøm der det var som jeg så folk fra alle verdens kanter sitter og stirrer inn i vårt lille idylliske dukkehjem. Inn i vor stue. Som vi blir malt på et bredt lærret, -levende. Jeg kommer ikke ut av mine tankebaner, men blir styrt uten å kunne bruke egen vilje. Når disse mardrømmer er på sitt verste er det som andre er inni min sjel, - og du, kjære Nora. At du er en neger i Afrika, en kommende diktatorfrue i Kina, at du er en skuespillerinne i Amerika. Det er som jeg ikke kjenner deg min kjære. Du er en fremmed fra en annen tid, fra et annet land Jeg vet ikke hvem jeg er, ikke hvem du er. Vi er ikke fri. Jeg kan ikke forklare det. Vi er gjort fremmede for hverandre. NORA: (Stopper ved forstuen og vender seg mot Torvald) Hva er det du sier, Torvald? Jeg tror du har tatt skade på ditt sinn! I vor opplyste tid tror vi da ikke på slikt. En streng gammel Gud som sitter i dypeste alvor med briller og kinnskjegg og skriver våre liv. (stille med seg selv)Dette er verre enn jeg tenkte. (Vender seg atter mot døren i forstuen) Vi er oss selv. Det neste blir vel at du tror at vort ekteskap blir diskutert i de hundrede møblerte hjem og soignerte salonger. Våre liv er da ikke noe teater, noe som utspiller seg etter andres vilje. Nei Torvald Helmers! Dette som du kaller vort dukkehjem--- (avbrutt som i egne tanker)Jeg har lenge vært i Tvivl, eller Tvil som vore moderne norske diktere som Bjørnstjerne Bjørnsom og Henrik Ibsen ville sagt det. Der jeg før var en tviler, er jeg nå ikke helt sikker lenger. At samlivet mellom oss to kunne bli et ekteskap---. (Hun går ut av forstuen). HELMER (reiser seg og ser forskrekket opp i taket. Han tar tak i den gigantisk fjærpenn som former disse ord, og suger alt blekket ut av den).Nora! Nora!! (ser seg om) Jeg er fri!(roper ut). Det vidunderligste har skjedd. Jeg er fri!!. (Nedenfra høres drønnet av en port som slåes i lås.) VIGDIS JORDAL: DET VIDUNDERLIGSTE Dag eller natt Du er den finaste blomen eg veit – Dag og Natt alltid på leit – fordi du veks i flokk er det ikkje nok å vera liten, gul, fiolett og mektig – ditt smilande andlet er prektig – er det fordi du er – verken ljos eller mørke -Dag og Natt? Flo eller fjæra Du er ein utrygg overdrivelse flo- dei mektige våte dønningane frå havet ditt Kor blir det av ho? - nei takka meg til fjæra synleg, avkledd - nesten naken det kan eg bæra Du må tora å kviskra på månen – Han er verken ny eller ne – Men full og heil Som flo og fjæra Fjell eller sand Du allmektig fjell – eller er du gråstein, småstein, sand i mellom mine tær – eg ler – for eit smell frå stor og trygg til liten og mjuk. Du må tru på trollet - som er mitt hjarta bankar slik at mine tankar blir fjell og sand Villa eller vedskjul Du er villa med ting på ting – som slår kvarandre i hjel – stor og uoversikteleg – kvar er du - min trufaste ring? Vedskjulet må rivast – berre skrot har ikkje brukt for slikt rot Eg kan vera din villa støtt– Bruk veden til å tina hjarta – Spre varmen – la døra stå på gløtt – Det er hjarta som bestem om villaen er liten varm, kald – eller sliten Villa og vedskjul Lukka eller lerkefuglen Du er ikkje enten eller Om lukka kvitrar til deg – i augneblinken – rytmen – det smeller tordenskyene – tonane av sollyset – TVIVL RAPPORT side 25
Page 1 and 2: RAPPORT
Page 3 and 4: Herregårdens syv rom Schæffergår
Page 5 and 6: INNHOLD: 1.Arrangørene ...........
Page 7 and 8: 2005 - Hamar/Lillehammer, høsten 2
Page 9 and 10: 3. BAKGRUNN OG OPPLEGG INVITASJONEN
Page 11: i Bergen og Kristiania arbeidet han
Page 17 and 18: Flatby, Kari Østnorsk kompetansese
Page 19 and 20: 6. TILBAKEMELDINGER DELTAKERNE HAR
Page 21 and 22: hos dem som var kommet for å lære
Page 23: Kåre Willoch: Et dukkehjem Mange t
Page 27: KREDITERING / BASISINFO: Arrangemen

Untitled - Tvilsdagene

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?