Betalingsproblemer som sosialt fenomen - SIFO

12 BETALINGSPROBLEMER SOM SOSIALT FENOMEN
tydning for legitimeringen av et eventuelt samfunnsansvar — nettopp fordi de kan
knyttes så direkte til kausale mekanismer.
Figur 1 oppsummerer det som til nå er sagt om føringer som genereres og legges på
samhandling i forbindelse med betalingsvansker. Figuren er ikke på noen måte uttømmende.
Likevel illustrerer den hovedpoenget om at hvert eneste tilfelle av betalingsvansker
defineres sosialt og ofte gjennom innslag fra alle figurens sider: den enkelte
skyldner er eksponert for markedskrefter, sosiale virkelighetsforståelser, spesifikke
livsbegivenheter og et juridisk regime som i kombinasjon avgjør hva slags problem
man har, hvordan det skal forstås og på hvilke måter det skal håndteres. Figuren
kan også anvendes i historisk perspektiv; eksempelvis ble den etter hvert så omtalte
gjeldskrisen rundt 1990 hovedsakelig forårsaket av markedsprosesser, noe som i sin
tur både utløste nye juridiske reguleringer og endret forståelsen for økonomiske problemer
blant folk flest. Figuren åpner dessuten for en problematisering av forholdet
mellom betalingsvansker og livsbegivenheter. Særlig i et mestringsperspektiv blir det
åpenbart at det kan være et strategisk spørsmål hvorvidt tyngdepunktet i problemsituasjonen
skal legges på den økonomiske siden eller på selve livsbegivenheten; dersom
fordømmelsen av betalingsvansker er sterk i det miljøet man opptrer i til daglig kan
det jo være opportunt å definere situasjonen som for eksempel et sykdomsproblem
isteden.
Alt dette er eksempler på retninger som diskusjonen rundt — og analyser av — betalingsvansker
som sosialt fenomen kan ta. Det vil selvsagt føre altfor langt å gå inn i
slike problemstillinger her og nå. Vi skal isteden holde fokus på den samfunnsmessige
forståelsen av fenomenet, og løfte fram noen problemtyper som preger offentlighetens
befatning med det.