Betalingsproblemer som sosialt fenomen - SIFO

CHRISTIAN POPPE, SIFO 17
for bredere lag av befolkningen enn de som nås gjennom sosialsentrene. Samtidig er
det all grunn til å peke på at terskelen samtidig legges for lavt: ikke alle mottakere av
sosialhjelp har økonomisk deprivasjon som hovedproblem. Slik sett kan det argumenteres
for at samfunnsansvaret for betalingsvansker vil defineres altfor diffust hvis lov
om sosiale tjenester skal tjene som utgangspunkt og hovedgrunnlag.
Dermed er det åpenbart at det heller ikke her er mulig å peke på årsaksmekanismer
med noenlunde akseptabelt presisjonsnivå. Nettopp derfor bør vi se i andre retninger
og tilstrebe en tilnærming som tar fenomenet betalingsvansker mer på sine egne premisser.
DEFINISJON 4: GJELDS- OG BETALINGSPROBLEMER
En mer direkte innfallsvinkel tar utgangspunkt i at fenomenet vi snakker om ikke
dreier seg om inntekter i og for seg, men om et misforhold mellom inntekter og utgifter.
I moderne samfunn — og da særlig etter at alle viktige markeder for penger, varer
og tjenester er deregulert — er gjeld en særlig viktig type utgift; over 70% av norske
husholdninger har lånt penger til bolig, utdanning, bil og/eller forbruk. 17 Tar man også
hensyn til andre typer kreditt er sannsynligvis andelen med gjeld enda høyere.
Denne innfallsvinkelen har, i motsetning til de andre vi har sett på til nå, den klare
fordel at den ikke bare er spesifikk mht. pengemangel, men at den også ser på et forhold
mellom to størrelser — mellom plussiden og minussiden i et husholdningsbudsjett.
Dermed tas det hensyn til husholdningens totale livssituasjon. Slik sett fremstår
betalingsvansker som en budsjettmessig ubalanse. Med dette som utgangspunkt blir
det mulig å identifisere en rekke typer forhold som truer totaløkonomien og som —
faktisk eller potensielt — kan bringe husholdningene over på minussiden. Her skal vi
ikke gå i detaljer. Men for illustrasjonens skyld kan vi tenke oss at budsjettet kan oppsummeres
som en forholdsbrøk hvor utgiftene står i telleren og inntektene i nevneren.
Totalverdien for en slik brøk bør selvsagt ikke være for stor. Den kan imidlertid fort
endre verdi som følge av forandringer over eller under brøkstreken. For eksempel vil
prisendringer, gjeldsvolum, gjeldens sammensetning og rentenivå som mekanismer
påvirke telleren, mens lønnsoppgjør, jobbskifte, ledighet, husholdningens sammensetning
og sykdom innvirker på nevneren. I den grad slike begivenheter forrykker brø-
17 Jf. Poppe (2005a).