LORSPEILET desember 2009 - Landsorganisasjonen for ...

Lorspeilet side 12
ne. Behandlingen av utsatte gruppe.r i samfunnet ble imidlertid langt på vei fortiet. Et tydelig eksempel på dette er den diskrimineringen
som rammet romanifolket. En mulig grunn kan ha vært at NS-statens taterpolitikk ikke ble oppfattet som et brudd med den
minoritetspolitikken som ble førIfør krigen, og som fortsatt var offisiell politikk. Vi vil da også finne at de stigmatiserende og undertrykkende
holdningene som så tydelig kom til uttrykk under krigen, levde videre i offentligheten etter krigen, på samme måte
som de hadde vært tilstede i offentligheten før krigen. Flere aviser brakte oppslag om "tatelplagen": "Ennå i vår tid er omstreiferne
en landeplage," het det for eksempel i Dagbladet i 1948. I flere kommuner (særlig i 1916 og 1947) ble det holdt møter om
"taterplagen", der man blant annet drøftet forslag om internering og forbud mot hestehold. Misjonen etterlyste en strengere håndheving
av vergerådsloven, straffeloven, l6sgiengerloven, handelsloven og dyrevernloven, og presiserte flere ganger ovetfor myndighetene
at omstreiferne representerte "et betydelig samfunnsproblem", slik det het i et brev til Sosialdepartementet i 1955.
Det var ikke bare snakk om holdninger. Det ble også gjennomført, eller forsØkt gjennomfprt, flere tiltak for å løse omstreiferproblemet.
| 1946 forsøkte generalsekretær Lyngstad åfå utvidet adgangen til tvangssterilisering av mindreårige (umyndige) omstreifere
ved å se bort fra en bestemmelse i steriliseringsloven som sa at umyndige ikke kunne begiæres sterilisert uten at foreldre
med foreldremyndighet ble orientert. Samme år (1946) sendte Kirke- og undervisningsdepartementet på Misjonens initiativ et rundskriv
til landets vergeråd, som nå ble bedt om å "være særlig på vakt når det gjelder omstreiferbarn". I 1948 ble det på Misjonens
initiativ foretatt en ny telling/registrering av omstreifere. I 1949 ble Svanviken arbeidskoloni gienåpnet [Misjonens arbeidskoloni
for omstreiferfamilier, opprettet i 1908, beslaglagt av tyskerne i 1940 til m@drehjem og barneherbergel. Liksom fgr krigen ble flere
familier anbrakt med tvang og underkastet et strengt regime. I perioden 1949-1970 ble 14 kvinner (37 Vo) ved kolonien sterilisert.
I l95l ble det gamle kravet om forbud mot hestehold gjennomf@rt (opphevd i 1911). Tidligere argumenter om at dette var en
utilb@rlig form for diskriminering ble nå latterligglort på Stortinget. En representant for Arbeiderpartiet, Amund Rasmussen Skarholt,
beåerket i 195 I at forslaget i 1935 var blitt "Ødelagt ..., nærmest ved en latterlighet kan en gjerne si. Det vil enhver se ved å
lese gjennom debatten." Han fant det derfor "gledelig" at forslaget nå hadde gått gjennom i Odelstinget "uten noen stØrre motstand;.
Landbruksminister Kristian Fjeld sluttet seg til: "For det første er det ingen nødvendighet for disse folk å ferdes rundt på
veiene, og det er enda mindre n@dvendig at de skal ha med seg dyr og mishandle dem på turene sine, for det kan ikke unngåes. Jeg
tror at ingen interesse er tjent med å ha disse folkene rekene etter veiene og la dem bruke dyr."
Minoritetspolitikken etter krigen ble ikke gjenstand for noen kritisk vurdering på bakgrunn av erlaringene med NS-statens
taterpolitikk. Diskrimineringen av taterne under krigen, og menneskesynet som lå til grunn, var da heller ikke veldig forskjellig fra
før og etter krigen. En kritisk vurdering ville derfor måttet ta form som et selvransakende oppgjØr. Et slikt oppgiør synes å ha vært
helt utenkelig etter krigen.
Krigserfaringene førte altså ikke til et minoritetspolitisk skifte. Selv om det forelå tanker om en annen kurs, med vekt på såkalt naturlig
assimilering der man skulle ta hensyn til omstreifernes eget Ønske om å opprettholde sin tradisjonelle levemåte, var tida trolig
ikke ikke moden for kursendring. I et klima med en sterk tro på fellesskapets id6 og en sterk gjenreisningsvilje etter fem år med tysk
okkupasjon, gjaldt det å bringe alle arbeidsføre inn i produktivt arbeid, til beste for den enkelte og for samfunnet som helhet. I et
slikt klima var det liten eller ingen grobunn for en tolerant holdning overfor en livsform som var stigmatisert som uproduktiv, kriminell
og parasitterende. Så kan man spørre: Var dette prisen man var villig til å betale for å bygge velferdsstaten?
LOR arrangerer organisasjonskurs
Av Terje Rehn Holm-Johnsen
I alle år har LOR vurdert at det er viktig å kurse sine medlemmer, både de som sitter i styre og stell, men også generelt blant medlemmene.
Det er store utfordringer knyttet til dette å sitte i styrene i en organisasjon, enten det er en romaniorganisasjon, eller det
er en annen type organisasjon. Alle papirer (styreprotokoller, årsm@teprotokoller, osv), alle innkallelser, avvikling av møter, det skal
skrives ulike type rapporter, handlingsplaner, osv. Dette er en kunst i seg selv.
Selv harjeg vært med på 3 slike kurs, ogjeg fØler at det er noe nytt å lære hver gang-
Landsorganisasjonen for Romanifolket
I Bj@rn Jansen har LOR også en stor ressurs på dette
området.
F@rste helga i september samlet ca 20 medlemmer
seg i Aust-Agder, på Cinderella. Det var en helg med
masse god og fornuftig informasjon. Jeg kan sterkt
anbefale alle som har en ambisjon om å være i et av
LORs lokale styrer, eller kanskje sentralt, om å melde
seg på neste kurs. LOR prioriterer kurs, og også
neste år er det budsjettert med kursing av medlemmer.
Til informasjon så var det her medlemmer både fra
Sverige og fra Bergen/Hordaland, og straks etter kurset
så vi det at et nytt lokallag hadde sett dagens lys.