LORSPEILET desember 2009 - Landsorganisasjonen for ...

LOR d Desembe rzooe 

Fra stiftelsesmØtet i LOR Bergenl 

Hordaland 

Les også om: 

de ulike kursene som LOR har arrangert i høst 

Staten setter ned et utvalg for å se på dens overgrep 

mot Romanifolket 

Heder til Wilhelm Holm 

Landsorgani sasj onen for Roman ifol ket

Lorspeilet side 2 

Styret i LOR: 

Styreleder: 

Ranveig Pedersen, Randaberg 

Ttf .41605577 

Nestleder: 

Kai Samuel Larsen-Vigardt, Våler i Østfold 

TIf.95285806 

Kasserer: 

Inger V. Kvennodd, Brevik 

Ttf .91597021 

Sekretær: 

Bjørn Jansen, Oslo 

TIf.91137227 

Styremedlem: 

Wilhelm Holm, Segmon, Sverige 

Ttf. 0046705166073 

Styremedlem: 

Trond Rehn, Sannidal 

TIf.98843811 

Styremedlem: 

Svein Eriksen, Kristiandsand 

TIf.91530750 

1. varamedlem 

Alex A. Lunel, Stavanger 

2. varamedlem: 

Thor Einar Pedersen, Randaberg 


Terje Rehn Holm-Johnsen, Porsgrunn 


Kittil Gunheim, Ulefoss 

E-post adresse til vårt kontor i Oslo: 

lorkontor@gmail.com 

Postadresse til vårt kontor i Oslo: 

Motzfeldts gt. 1 

0187 Oslo 

Kjære medlemmer 

Nå er det ikke lenge igjen til jul, men vi i LOR har fortsatt en del 

ting og utrette. 

Det har vært en aktiv hØst for de fleste styremedlemmene våre og 

andre medlemmer som har tillitsverv og er interessert i organisasjonsarbeid. 

Helgen 2.-4 september hadde vi organisasj.onskurs på Cinderella 

kurs og konferansesenter , som ligger på Brokelandsheia. Vi var 

mange deltakere, flere fra tokallaga våre deltok, og vi hadde en 

koselig og lærerik helg i sammen. 

LOR var også invitert til å delta på Falstadseminaret i Trpndelag 

6 -7 Oktober, Wilhelm og Kai-Samuel deltok. De fikk fin omtale 

i avisen etterpå. Dere kan gå inn på nettsiden vår på presseklipp, 

der ligger all omtale av de forskjellige aktiviteter folket vårt har 

vært med på så langt i år. 

Romanifolket/Taternes kulturfond har hatt sin andre utdeling i år. 

Et meget vellykket historiekurs i Sørmarka 27-29 November. 

Dette vil det stå mer om inni bladet. 

Det har vært et fremgangsrikt år for LOR, 2 nye l.okallag er startet 

opp, Oslo/Akershus hadde oppstart i Mai og Bergen/ 

Hordaland i November. 

Aktivitetene har vært store rundt omkring i landet og i lokallaga 

for /vrig. Desember måned er duket for den store juleavslutningen 

og jeg håper flest mulig medlemmer støtter opp om lokallaga 

sine. 

Det har lenge vært et Ønske for flere av medlemmene våre å endre 

profil på LORSpeilet, vi pr@ver nå å få synspunkter/ideer i fra 

dere medlemmer. 

Jeg vil takke dere alle sammen for det gode engasjement dere 

viser overfor vårt folk og organisasjonen vår LOR, og for at dere 

støtter oss i det viktige arbeid vi Ønsker å utføre til deres alles 

beste. 

Kiska Vinata sas rommanoa 

Vennlig hilsen 

Ranveig Pedersen 

Styreleder i LOR 

Landsorganisasjonen for Romanifolket


LOR avd. Bergen/Hordaland stiftet 

A y l/ils Johnny Nilsen 

Hcr kommer litt informasjon vedr det nystartede LOR avd Bergen/Hordaland. 

Det var på kurs i organisasjonsutviklig på Cinderella hotell at styreleder i LOR sentr Ranveig lrene Pedersen ytret flnske om et lokallag 

i Bergen/Hordaland. 

Jeg tok umiddelbart kontakt med diverse personer for ii lii de med i et interimstyre. 

Sigurd Pettersen og jeg hadde diskLrtert dette tidligere,så jeg i'isste at han ville bli med. 

Andre som ble kontaktet viste liten intercsse fbr saken. 

En dag fikk jeg et tips om at Rita Wallin var rette person å ta kontakt med. Sendte Rita en mail og ciet kom svar samme clager.r,med 

et rungende JA. 

Vi avtalte da tidspungt for å avholde stiftelsemøte. Møtet skulle være h jemme hos meg og Alice. Lørdzrg 3 I 10.09. Den sarmme lprdag 

møtte de opp på Vaksdal . Rita og Johan Wallin og Sigurd Pettersen. Det nye styret ble satt sammen. 

Styreleder Sigurd KristofTer Pettersen 

Sekretær Nils .lohnny Nilsen 

Kasserer Rita Norma Wallin 

Styremedlem Martin Johan Wallin 

Vararepresentant Al ice Berntzen. 

Vedtektene ble opplest og vedtatt og underskrifter påf6rt. 

Vi avsluttet med kaffb og kaker. Det var et koselig og hum@r1ylt mgte. 

Søknad med vedtekter og stiltelseprotokoll ble sendt ti1 Br@nn@ysundregistrene for registrering. Laget cr nå registrert og vi har fått 

organisasjonsnummer. 

Rita har vært svært flink til å verve medlemmer. Vi er i dag ca 30 medlemmer og vi skerl ha r'år fØrste sammenkomst/m@te l3 cles. 

Legger ved bilde fra stiltelsemØtet.. Fra venstre. Johan, Rita, Johnny og Sigurd. Alice var her fotograrf. 

' *d,ih;t tJ' 

.: {:P.;_r i - 

L--,'-.- 'al,l 

+soetåiffi \l 

Landsorganisasjonen for Romanifol ket


Wilhelm Holm tildeles Adresseavisas hedersrose 

Av Terje Rehn Holm-Johnsen 

I uke,ll fikk Wilhelm Holm et hyggelig brev fra Adresseavisen. I brevet står det: 

Gratulere med Adresseavisens Hedersrose! 

Adresseavisen ønsker å hedre persomer som har gjort en innsats utover det vanlige. 

Gjennom ditt engasjement i Landsorganisasjonen for Romanifolket bidrar du til å spre viktig kunnskap, og nå arbeider du for al 

norske myndigheter skal granske overgrepene mot romanifolket. 

I et seminar på Falstad fortalte du historien om din vanskelige oppvekst. Det har gjort et sterkt inntrykk.ilsen 

Hedersprisen er vel fortjentl 

Med vennlig hilsen 

Adresseavisen ASA 

Anne-Marit Dahl 

Leder: IJkeadressa 

a;fr,.hfr t,nt{ Altt...tt b'nt "ct""rtFt 

,;" i P * I r 

*' 

tllårdeorifø 

*&rril m&.n. tI d.ru 

{Jeæ}l*d drrisa 6 rl.iltt fbrailBt niln lfit {t.{r .tr lr,rlrtå or'iir it.l !{il,!, 

t llffitt itht paf.&!*frett I l&tlttilr&n!@!'ilil.4.rrr Frlrrr&r[d hittrr. ,1, r[ * 4!rr !iltlg 

lrnrsldl.r!{diIh+rL".lul.,.nl!*,!{rnrr,tr1l,r,.1,11*,.,,,,tr,,,,,-;il.;.',,.;;1, 

,rrærtr"'r,illrluallirult'fu[l**irn,,rrr:1,{r!il,1}trF,r|trlrl!1 

l,lirrrlr,sli dr r,:l tlnjfttl 

Åt!,1 r',ed,! ,rili({ 

AJ{nrF*!is8 iliÅ 

It., t h, itu l t', 

!{" 4tr"! Jr,l,i 

lifildr: I ili:id{r{i{ 

tr!ih4r{,,,.txril,t 

it{r 

..-{p1***i4å,e**f f ) 



Fl n man ifn lkets/ft a[pr nn n kulturfgnd 

rtfnndet.no 

I den andre al' to tildelingsrunder i 2009 mottok stiftelsen 20 søknader med en samlet sØknadssum på litt over 2 millioner kroner. 8 

sØkere fikk tilsagn om stØtte. med en samlet sr-rm på 64-5 780 kroner. Støtten er fordelt slik: 

Basso, Aina 

Bjertnes videregående skole 

Fredriksen, Sander 

Glomdalsmuseet 

Halden hist. Samlinger 

Johansen, Johan 

N o rd østerd a ls m u seet 

Haukø, Are Lysgård 

l'ølgende sitter i stiftelsens styre: 

F r a Ln nds o r g ani.s a.sj o ne n fo r r o manifo lke t ( LO R ) 

Bjørn Gunnar Jansen nestleder, Oslo 

Ranveig Irene Pedersen styremedlem, Stavanger 

Inger Vindal Kvennodd styremedlem, Brevik 

Kai-Samuel Larsen-Vigardt varamedlem (l-or B.j6rn Jansen), 

Våler i Østlbld 

Svein Eriksen varamedlem (for Ranveig Pedersen), Kristiansand 

Trond Rehn varetmedlem (for Inger Kvennodd). Sannidal 

Oppnevnt (tv staten 

Ane Sofie Tømmerås styremedlem, Skjeberg 

Steinar Kristiansen r,'aramedlem. Oslo 

Minneord om Gerd Bovold 

Historisk romantrilogi om norske reisende 175O-1950 80 0OO 

Skoletur til Latjo Drom-utstillingen på Glomdalsmuseet 3 78O 

pluus innkjøp av bøker 

Bygging av stevneplass ved Fredrikstad-leiren i Selbu 165 OOO 

Julekonsert 30 O00a0 

Mart'nsarrangement OOO 

Forsknings- og dokumentasjonsprosjekt om møteplas- 10O OOO 

ser og reiseveier i østfold (år 2 av 3) 

Formidling av taternes gamle salgstradisjoner (kniver 

o9 klokker) 

Reisene i fjellergionen (forsknings- og dokumentasjonsprosjekt) 

Tavrings Mors (CD-utgivelse) 

Det var med sorg.jeg mottok beskjeden om Gerds bortgang. Jeg viste jo at ho tiltider var 

dårlig, men ikke slik at ho så brått skulle gå bort. Gerd var for meg et lirntastisk rlenneske. 

ei .jeg ble veldig glad i og satte stor pris på. Vi var i familie, men jeg fikk desverre 

alikevel ikke kjenne henne i så mange tira. Men de åra vi fikk, r,ar gode, givende og minnerike. 

Det var trist å ta farvel med Gerd i llnebakk kirke den 6. november. det var med 

sorg.jeg måtte innse at jeg aldri mer skulle lå snakke med henne, se smilet og h@re latteren 

hennes. Og få de gode og varme klemmene hennes. Men midt i sorgen var det også 

godt å være der. Det var godt å oppleve hva Gerd betydde for irlle som kjente henne. Datteren 

I..aila holdt en s\'ært personlig og varm minnetale, og det var blomster og gode 

hilsner lra mange som Gerd hadde betydd så mye for. Jeg vil alltid tenke på Gerd med 

glede. stolthet og takkncmlighet. Jeg Ønsker her å lyse fred over Gerd Bovolds minne. 

Wigdis L.arsen-Ross 

Landsorganisasjonen for Romanifolket 

62 000 

75 000 

so 000 

F ra Tate r ne s kt.ntlsfu re ni n g (T L) 

Holger Fredrik Gustavsen leder, Magnor 

Johan Ludvig Johansen styremedlem, Maura 

Anna Kristine Charlotte Gustavsen styremedlem, Magnor 

Tom Rune Grønnerud varamedlem (fbr Holger Ciustavsen), 

Rasta 

Allan Fredrik Johansen varamedlem (for Jqhan Johansen), 

Maura 

Per Fredriksen varamedlem (for Anna Gustat'sen), Hafrsflord

Lospeilet side 6 

Juleverksteder i LOR 

I f'lere av lokallagene r'åre har det i november vært avholdt juleverksted. I LOR Vest var det dukker og visper som stod på programmet. 

Mye kan tyde på at Karl lvar vil få sterk konkurranse fra Rogaland, om vi skal tro bildene under 

Htur vi.ser stoltJv:lr, tlttkkane ltrrn ltor lttget Thor Einar lærer ivrige cleltagere å lage visp. 

Over:Her er barna ifull gang med aktiviteten.. Under: Er ikke clenne vispen.fin, da? 

Landsorgani sasjonen for Romanifolket


I Telemark var det Tor Eirik Magnussen som stod 

soner med stort og smått koste seg denne l6rdagen 

Deretter var det kaben og morsta,samt utlodning. 

for kurset. På kjØkkenet regjerte Iris Haug. Om lag 20 peri 

november. 

rE 

tJ\ 

t *F -ir 

kan lage rammer av mye rart. 

Mange lydhpre var m@tt opp i Bamble. 

Landsorgani sasj onen for Romanifolket 

* 

!

Lorsoeilet side 8 

Romanifolkets historie tema for kurs i slutten av november 


LOR arrangerte i vår et historiekurs på Smmarka i Akershus. Dette ble referert i et tidligere blad. I høst ble "del 2"'attatgert. Det var 

en kunnskapssulten gieng med medlemmer som kom fredags ettermiddag. Det kom medlemmer fra Rogaland, fra Sverige og fra 

mange andre steder i SPr-Norge. 

BjØrn Jansen hadde lagt opp til et spennende program med mange gode innleggere, og dette skapte til dels store og interessante diskusjoner 

i gruppen. 

Thor Gotaas, forfatter og "folkelivsforsker", starlet opp med en times redegjørelse av hans oppfatning av Romanifolkets historie. 

Hans mange kontakter med personer av folket, samt med forskere og anclre, gjør hans historier annerledes og levende. Han fortalte 

om de uliki gruppene om vandret, og hvorclan han skiller Romanifolket fra de andre, nemlig med at det var hele familier som reiste. 

Eilert Sundt og Jacob Walnum ble nevnt, og også Johan M. Schou. 

L@rdagens program ble åpnet av Anne Minken. Hun hadde også innlegg i vår. Anne snakket litt om lovverket og fortalte også om 

konkråte r"itsuk"r, og hvordan lovverket ble brukt. Tonen var vel clet at de strengeste dommene aldri, eller i allefall sjelden ble 

brukt. Mange i salen lurte på hvorfor Romanifolket så tydelig stod på at de var "fra Taterland" eller av "taterslekt" når de allikevel 

visste at lovverket gierne var strengere mot dette folket, enn mot vanlige nordmenn. Stolthet kunne være en årsak, men det er sikkert 

også andre hypoteser. 

Kriminaiforsker Karen Sofie Pettersen har laget en doktoravhandling som tok for seg overgrepene tolket hadde vært utsatt for på 

1900-tallet. Hvilke ak1ører var det, og hvem styrte hvem? Lovene ble etablert og ble et verktøy for "misjonen". 

Per Haave var neste innlegger, hans innlegg kan leses i sin helhet på side 8. 

Etter denne Bkten på lprdagen, avsluttet vi med et godt julebord med deilig varmmat og kaldmat. Etter dette trakk vi oss ned til (ellerstuen 

hvor Jan Karlsen, Arne Paulsrud og Ole Pettersen underholdt oss med mange kjære låter. 

på s@ndagen fikk vi besØk av forskeren Hans Hinrich Thedens som fortalte om musikken blant romanifolket, mye rettet mot fant- 

Karl og håns musikk. Fant-Karl spilte for folket, og måtte konkurrere ut de lokale musikerne. Det ble sagt mindre om den musikken 

som folket sang sammen, men han mente at det ikke fantes egne Romanisanger, men at alle sanger som ble sunget av folket, kunne 

gå under begrepet romanisanger, uansett om det var countrymusikk, gospel, eller stev. 

Boclil Andersson avsluttet seansen mecl å si noe om m@teplasser i Østfold. Hun Ønsket et samarbeid for å kartlegge plassene rundt 

om hvor de reisende var innom. Ofte fikk stedene navn etter dette, navn som de fastboende gjerne puttet på plassen. De reisende 

brukte nok andre navn. Typiske navn er Taterbakken, Fantholmen, osv. Eldre fastboende kan gjerne bekrefte at dette var plasser 

hvor de reisende stoppet og gjerne lå noen dager. 

Dette rundet opp om et flott kurs. Det ble mange gode tilbakemeldinger, og mange gode diskus.ioner etter hvert som innleggene 

kom. 

Landsorgani sasjonen for Romanifol ket


Per Haave 

Romanifolket og den andre verdenskrig 

Historiekur.y i LOR,27-29. Noventber 2009 på Sr\rmcrrka kurs- og konfenmsesen- 

ler. 

Framstillingen bygger på mitt hidrag "NS-regimets 'taterpolitikk' - en ntittoritets- 

politikk i utakt?" i boka På siclen av rettsoppgjøret (L/nipub.fbrlag 2006) nted Per 

Ole Johansen som retluktpr. Referonser og kiltlehenvisnin,qer er ci.finnc i nevnte 

bok. 

Framstillingen faller i lire deler. l) Hva var bakgrunnen fbr og innholdet i den 

norske NS-statens taterpolitikk? 2) Skilte denne politikken seg lra den etablerte 

politikken pli området? 3) Hvordan fbrholdt Mis.jonen seg til Ns-statens taterpolitikk 

under krigen? .1) Fikk NS-statens taterpolitikk noen konsekvenser for samfunnets 

holdninger til tatere og Mis.jonens arbeid etter krigen? 

I iramstillingen brukes dertidens begreper om romanil'cllket, det r,il si tirter og omstreif'er. 

l) Opptakten til og hovedtrekkene i NS-statens taterpolitikk 

I.iuli 19.13 skrev NS-regimets politiminister Jonas Lie til lederen av Sikkerhetspolitiet: "Flensikten er å å en endelig løsning på taterplagen, 

slik at man blir kl'itt dette spørsmål og får det løst omtrent slik som jødespørsmålet er blitt det." Det var da gått vel 

halvannet år siden NS-regimet i samarbeid med tyskerne hadde satt i verk "en endelig løsning" på det norske jødespørsmålet. Nå 

var spørsmålet om å løse "taterplagen" eller "omstreiferuvesenet" på ingen måte et spørsmål som først dukket opp under annen verdenskrig. 

Det har dype historiske rØttcr. og siden begynnelsen av 1900-tarllet hadde den kristne filantropiske foreningen Norsk mi 

sjon blant h.jemløse (stifiet 1897) forsøkt å bekjempe "omstreiferuvesenet", og det med vide fullmakter lra staten. Misjonen både 

formet og iverksattc en minoritetspolitikk som fbrmelt ble avviklet lørst pei slutten av 1980-tallet. 

NS-regimet rostc Misjonens innsats, men lant foreningens arbeid ineffektivt, dcls fbrdi det haddc f'este i humanitære og religiøse 

retningslinjcr, og dels fordi man mente at lbreningen ikke riidde over n@dvendige marktmidler. Det var likevcl ikkc misn@1'e 

rnedMisjonensinnsatssomfikkregimettil år'urderemereffektir,etiltak.Bakgrunnenvarenhenvendelseiirpril l942frzi.iordstyret 

og dyrevernsnemnda i Viiler kommune i Hedmark sorn ville lorby taterne å holde hest. Tanken om et slikt fbrbud skriler seg fra 

beglnnelsen trr 1920-åra. og hirdde flere ganger blitt fremmet ar.organiserte dyrer,ernere under piiskudd av at hestene led nød. Mot 

Misjonens Ønske ble spørsmålet politisk behandlet i 193-5. men fbrbudet ble den gangcn avvist med et knapt ilertall pii Sbrtinget. 

Etter henvendelsen fra Våler kommunei 1942 mente Sikkerhetspolitiet i NS-regimet at det rar på tide å innførc forbudet. 

men at dette ville være utilstrekkelig for å løse "taterplagen". Spørsmålet om taterne burde tas opp på "brcd basis". Dette mente 

også flere av landets lylkesmenn og kommunale myndigheter. "Halve fbranstaltninger [...] er nytteløse," skrev fbr eksempel NSlylkesmannen 

iOslo og Akershus. Taterne burde piigripes og plirsseres i konsentras.jonsleire, og ingen arbeidsløre som ikke ville 

arbeide. burde få utdelt midler til lirets opphold. 

Nå var man imidlerlid usikker på hvor stor "taterplagen" egentlig var. Derfor burde man f'ørst lage en lov om registrering av 

tatere. mente Politideparlementet. Dcparlementet ville også fbrby "all omstreif-en på sigøynervis", men var i tvil fordi staten da burde 

tilby familiene bopel og arbeid, noe som ville falle dyrt. Av samme grr-rnn gikk også kor.rtors.jef Per Midtrød i Sikkerhetspolitiet 

og justisminister Sverre Riisnæs mot en lov som skulle fbrb1"streiling. Midtrød mente dessuten art tbrslaget hr,'ilte pei en feil lorståel 

se av problernet. I hans øyne var problemet ikke "tapt arbeidskraft, dyrebeskyttelse, fbrsorg for bam o.1..", men noe annet og langt 

mer alvorlig. Taterne, mente Midtrød, representerte lørst og fiemst "et usikkerhetsmoment lor samfundet idet de står utenfbr staten 

og nasjonen" og ut fra denne betraktning mener jeg at problemet må løses." Derfor etterlyste han "en ganske annerledes radikal løsning 

av problemet enn forsorgslinjen som hittil har vær1 fulgt." Det enkleste ville være å deportere taterne til Polen. en løsning som 

etter alt å dømme var blitt foreslått av Sikkerhetspolitiets leder Olirer Mpystad kort tid etter at l-58 norske.iøder i f'ebruar 1943 rar 

blitt sendt til Auschrvitz. Det rnai antLrs at M@ystad kjente til Heinrich Hirnmlers ordre fra 16. desember 1942om deportering ar sigØynere 

til Auschwitz, og at det i den forbindelse var blitt oppretta en "sigøynerleir" i konsentrasjonsleiren Birkenau, den største 

dødslei ren i Auschrvitz-komplekset. 

Per Midtrød var imidlertid i tvil om tyskerne ville godta en deportas.jon av norske tatere. Derfor fbreslo han at alle som kom 

inn under lov om narsjonal arbeidsinnsats og som ikke kunne fbrsØrge seg selv, skulle interneres. Deportasjonstankcn levde imidlertid 

ridere blant enkelte ledende NS-fblk. For eksempel uttalte.lustisminister Sverre Riisnæs i et skrir til politiminister.lonas Lie 

sommeren 1943 at "Den beste løsning på taterspørsmålet ville ... kanskje være at en i samarbeid med de tyske myndigheter fikk 

taterne sendt til og anbrakt i østområdene." 

Landsorganisas.jonen for Romanifolket


Politidepartementet fulgte opp interneringstanken fiuni 1943). Alle som var uten "vilje eller evne til å innpasse seg i et 

ordnet og rolig samfunds-liv" skulle anbringes i strengt bevoktede arbeidsleire. Dessuten burde alle tatere registreres, eksisterende 

lovgivning burde håndheyes strengere, og hestehold burde forbys med lov. Samtidig giorde politiminister Lie det klart at bosettingsarbeidet 

skulle avvikles, og ved "ågøre helvete hett for dem", håpet han at en del kunne drives over grensen til Sverige. 

Etter dette la Politidepartementet fram et bredt lovforslag, og Quisling ga justisminister Riisnæs beskjed om å samarbeide 

med Sosialdepartementet og Innenriksdepartementet for å løse "taterspørsmålet". Men Quisling ønsket ingen ny lov. Om politiminister 

Lie likevel fant det n@dvendig å gå lovveien, kunne Justisdepartementet bistå med det rent lovtekniske, ingen ting annet. 

Vel tilfreds med at Quisling nå hadde åpnet for "en aksjon mot taterplagen", skisserte Jonas Lie et 

handlingsprogram som i første omgang skulle omfatte "alle" tatere "som kunne defineres som vaneforbrytere." 

De skulle fiatas hest og husbåt, og interneres sammen med familiene sine i strengt bevoktede 

arbeidsleire. Der skulle det foretas en "rasemessig undersøkelse" og "familier med forbrytersk 

arvestoff' skulle steriliseres. Tross Quislings motvilje mot å gå lovveien, utarbeidet Politidepartementet 

et lovkompleks som Justisdepartementet fikk til teknisk behandling sommeren 1944. 

Foruten obligatorisk registrering og fbrbud mot å holde hest, husbåt eller motorvogn, ble det foreslått 

regler om pågripelse og anbringelse i arbeidsleir. 

Politidepartementet hadde håpet at ny lovgivning kunne vedtas hØsten 1944, men en fortsatt 

lovskeptisk Quisling ville ha en nærmere utredning av taterspørsmålet, og s@rget for at oppgaven ble 

flyttet fra det lovivrige Politidepartementet til Justisdepartementet. Justisdepartementet satte ned et 

utvalg med tyskfødte legen Richard Hanheide fra Innenriksdepartementet som formann. De @vrige 

medlemmene var kriminals.ief Jprgen Wiermyhr og kaptein Eilif Alf Guldberg, sjefen for Direktoratet 

for arbeidsformidling og arbeidslpshetstrygd. Innstillingen forelå sist i desember 1944. For å nå 

målet, "en definitiv løsning av taterspØrsmålet", ble det anbefalt en innsats på to områder: 

"omstreifingen" skulle hindres og forplantningen i "omstreiferslektene" skulle stanses. 

Utvalget foreslo ikke et direkte forbud mot streifing, men presiserte at den som ikke falt til ro, skulle bli møtt med "en rekke forføyninger," 

som registrering og meldeplikt, forbud mot transportmidler som ikke ble brukt i "samfunnsnyttig erverv", anbringelse 

av omvandrende personer over l8 år i arbeidsleir i inntil tre år uten skriftlig advarsel og anbringelse av deres barn i barnehjem 

eller "opdragelsesanstalter" etter vedtak av politimester. 

Utvalget la stor vekt på sterilisering. Tanken hadde tidligere vært framme i NS. For eksempel hadde Quisling sommeren 

1943 ment at "taterspØrsmålet" også burde ses "ut fla det rasehygieniske synspunkt." I tråd med dette foreslo Hanheide-utvalget 

at alle som streifet om på "tatervis", skulle "undersøkes med henblikk på seksualinngrep." [sterilisering eller kastrering] Videre 

ble det foreslått forvaring inntil steriliseringsspørsmålet var avklart. Sterilisering skulle da foretas i henhold til Lov nr. I til vern 

om Jblkeærten av I942, NS-regimets steriliseringslov som fra årsskiftet 1942143 hadde avløst steriliseringsloven av 193'1. 

Hva skulle så til for at vedkommende burde steriliseres? NS-regimets steriliseringslov tillot nemlig bare sterilisering dersom 

det forelå eller måtte antas å foreligge en arvelig defekt. Utvalget hadde imidlertid kommet fram til at "omstreifing" måtte 

antas å være "en arvelig defekttilstand" som ville påføre barnet "sjelelige svakheter". I tillegg mente utvalget at evnesvakhet, 

psykopati og kriminalitet var "arvelige defekttilstander" som var svært utbredt blant tatere. Her baserte utvalget seg på en større 

artikkelserie i ArbeiderbLadet som legen Johan Scharlfenberg hadde skrevet tidlig i 1930-åra. At Scharffenberg var en innbitt 

motstander av nazismen, spilte i denne sammenhengen ingen rolle, for knapt noen hadde argumentert mer inngående for systematisk 

tvangssterilisering av tatere enn Scharffenberg. 

Hanheicle-utvalget konkluderte med at utstrakt sterilisering ville forhindre en tilvekst av nye tatere, men ha liten betydning 

når det gjaldt "de omstreifere en allerede har". Derfor gikk utvalget i tillegg inn for kjønnsdelte leire med streng bevoktning. Det 

ville falle dyrt, men ble vurdert som strengt n@dvendig dersom taterproblemet skulle løses snarest mulig. 

Hanheide-utvalget hadde foreslått at Politidepartementet skulle få ansvaret for taterpolitikken. Den nye planen lot seg imidlertid 

ikke straks iverksette. Byråsjef Sven Getz Innenriksdepartementets sentralavdeling (som hadde ansvaret for nazifiseringen av 

fbrvaltningsapparatet) var i tvil om oppgaven burde legges til Politidepartementet, og ville derfor at både Justisdepartementet og 

Innenriksdepartementet skulle se nærmere på planen. Sist ijanuar 194-5 ble alle sakens dokumenter oversendt til de to departementene. 

Justisdepartementet hadde ingen innvendinger mot det som Hanheide-utvalget hadde foreslått. Derimot ville Innenriksdepartementet, 

som dr@yde med å svare, ikke godta at andre myndigheter skulle foreta endringer i steriliseringsloven, som sorterte 

under Innenriksdepartementets helseavdeling. Derfor utarbeidet Helseavdelingen på eget initiativ et forslag til tillegg til NSregimets 

steriliseringslov: "Likeledes skal enhver omstreifer, tater, eller person som ferdes som sådan, undersøkes med henblikk 

på seksualinngrep." 

I mellomtida hadde Politidepartementet utarbeidet og trykt registreringsskjema og registreringsbevis. Foruten personalia 

skulle skjemaet fylles med opplysninger om skolegang og arbeidsforhold, økonomiske forhold, familieforhold, b@ttegging og 

straffeforhold. Skjemaet hadde egen plass for "Fingerartrykk av høyre tommelfinger", og inneholdt også en rubrikk for "Rase 

og omstreiferforhold". Der skulle det opplyses om vedkommende var av "tater- eller sigøynerætt", hadde "rasepreg" som "mørk 

hår, mørk hudfarge, mørke eller brune øyne", kjente "romanispråket" og led av "noen alvorlig sykdom". Videre om når og hvo 

vedkommende sist var på "omstreifing", eller om vedkommende fortsatt streifet omkring. Alle registrerte skulle utstyres med e 



registreringsbevis som skulle oppbevares og på anmodning vises fram for politiet. Beviset med navn, fødselsår, bopel og avtrykk 

av h@yre tommelfinger - skulle fungere som legitimasjonskort og grenseboerbevis. 

NS-regimet la opp til en repressiv politikk med registrering, meldeplikt, forbud mot å eie eller besitte hest, båt eller motorvogn 

som kume brukes i "omstreiferøyemed", inntil tre års anbringelse i tvangsarbeidsleir av samtlige personer over 18 år 

som "streifer om på tatervis", plikt for vergeråd til å omplassere barn av omstreifere etter politivedtak og systematisk sterilisering 

som sentrale virkemidler. I april 1945 lå alt til rette for en omfattende aksjon. Men avklaringen kom for seint til at NSregimet 

rakk å sette planen ut i livet. 

At regimet ikke fikk gjennomfør1 en landsomfattende aksjon mot "taterplagen", betyr imidlertid ikke at det ikke kan ha 

blitt satt i verk lokale tiltak, slik som i Trøndelag hgsten 1943: Da ble seks mødre og 19 barn arrestert, tre mØdre og ti barn anbrakt 

i et barnehjem på Inderpy og en del mannlige omstreifere internert i fangeleiren på Straum@ya utenfor Bod6. Hendelsen 

fant trolig sted på initiativ fra politipresidenten i Trondheim (*Christopher Lange, seinere fylkesmannen i Vestfold som foreslo 

massedrap av sinnslidende) som ville arrestere samtlige omstreifere i Sgr- og Nord-TrBndelag. 

2) I hvilken grad skilte NS-statens planer seg fra den etablerte taterpolitikken? 

Da Norge ble okkupert av Tyskland, hadde det alt lenge pågått et aktivt arbeid for å assimilere tatere i det norske samfunnet, i 

første rekke ved å omplassere barn og bosette familier. Begge deler ble tenkt som både tvangstiltak og tilbud til familiene, og de 

hadde et dobbelt formål på den ene siden å avhjelpe sosial nØd og fattigdom, på den andre siden verne samfunnet mot en sosial 

og moralsk trussel. Politikken ble delvis initiert av Misjonen, som sto under ledelse av prester i Den norske kirke, og organisasjonen 

opererte med vide fullmakter fra både Sosialdeparlementet og Kirke- og undervisningsdepartementet. 

For å intensivere det minoritetspolitiske arbeidet tok Misjonens generalsekretær Ingvald B. Carlsen sist i 1920-åra initiativ 

til en privat komit6, den såkalte Omstreiferkomiteen, som i 1933 la fram en handlingsplan i form av en innstilling til Justisdepartementet. 

Det ble foreslått tiltak for å effektivisere arbeidet med omplassering av barn og bosetting av familier, Misjonens 

tradisjonelle satsingsområder, samt flere nye tiltak: en omstreifer- og l@sgjengersentral med utstrakt politimyndighet, registrering, 

en trykt fortegnelse over omstreifere, kartlegging av innsattes hjemstavnsforhold samt internering av "utpreget asosiale 

omstreifere" og sterilisering av "de laveststående omstreifere". 

I det hele tatt la Omstreiferkomiteen opp til en minoritetspolitikk med et sterkere feste i sosial kontroll enn sosialt hjelpearbeid. 

Det skjedde delvis under inspirasjon fra den kriminalpolitiske sig@ynerpolitikken i Weimar-republikken. Ordensmakta 

var da også sterkt representert i komiteen: fengselsdirektør Thomas Segelcke Thrap, Akers politimester og tidligere oppdagelsessjef 

(1906, l9l3-25) Johan Olaus S@hr, oppdagelsessjef (fra 1937 kriminalsjef) Reidar Sveen og lensmann Hans Peder 

StrØmsæther, formann i Lensmennenes Landsforbund fra 1920. Carlsen fungerte som sekretær, fylkesmannen i Oslo og Akershus, 

Hroar Olsen, som formann. 

Med to unntak var NS-statens planlagte taterpolitikk til forveksling lik den planen som Omstreiferkomiteen la fram i 

1933. Det ene unntaket gjaldt bosetting. NS-regimet vurderte hvorvidt man skulle videref6re bosettingsarbeidet, men bestemte 

seg for at det skulle opphBre, dels av Økonomiske grunner, og dels fordi omstreiferproblemet ble sett på som vesentlig biologisk 

bestemt, og da ville bosetting bare bidra til at taternes dårlige arvemateriale kunne fpres videre. NS-regimet la i stedet opp til 

internering i arbeidsleire av alle voksne som levde på "tatervis" og en mer omfattende sterilisering. Det andre unntaket gjaldt 

hestehold og andre transportmidler. NS-regimet ville forby tatere å eie eller rå over hest, båt eller motorvogn som kunne brukes i 

"omstreiferøyemed". Misjonen hadde tidlig gått imot dette, og spørsmålet ble heller ikke reist av Omstreiferkomiteen. 

3) Hvordan forholdt Norsk misjon blant hjemløse seg til NS-statens taterpolitikk under krigen? 

I sin første årsberetning til Sosialdepartementet etter 1945 meddelte Misjonen at NS-styret ikke hadde grepet direkte inn i foreningens 

virksomhet. Samtidig ble det nevnt at samarbeidet med myndighetene hadde latt seg opprettholde, fordi flere ansatte i 

Sosialdepafiementet som Misjonen samarbeidet, med "hadde den nasjonale innstilling som muliggjorde fortsatt samarbeid". På 

denne måten fikk man inntrykk av at Misjonen ikke hadde stått i noen annen forbindelse med myndighetene enn den som var 

n@dvendig for organisasjonens regulære virksomhet, og at kontakten hadde begrenset seg til ikke-nazistiske byråkrater i statsforvaltningen. 

Slik var det ikke. Ved flere anledninger var Misjonen ved generalsekretær Oscar Lyngstad i dialog med de mest nazifiserte 

delene av sentraladministrasjonen, det vil si Sikkerhetspolitiet og Indredepartementet. Denne dialogen handlet om hva man 

burde gjøre for å løse "taterplagen". Lyngstad gjorde det klaft at han ikke ønsket nye lover, men en strengere håndheving av 

gleldende lovgivning. Her delte han Quislings oppfatning. Lyngstad gikk imot et forbud mot hestehold, men ville intensivere 

arbeidet med tvangsplassering av taterbarn i barnehjem og fosterhjem, og han anbefalte tvangsarbeid og en mer utstrakt tvangssterilisering. 

Korl tid før frigøringen skrev han til en skolehjemsbestyrer at: "Samfunnet bør etter min mening bruke dette middel 

[dvs. sterilisering] i langt større grad em det har vært gjort hittil." Men Lyngstad tok avstand fra vilkårlig arrestasjon og 

fengsling. Han reagerte på arrestasjonen av kvinner og barn i Tr6ndelag høsten 1943. Det var ikke på denne måten man kom 

"omstreiferondet" til livs, mente han. 

Det er med andre ord ingenting som tyder på Misjonen, minoritetspolitikkens hovedaktør siden begynnelsen av 1900tallet, 

vurderte NS-regimets planlagte taterpolitikk som vesentlig annerledes enn den Misjonen selv Ønsket åføre, og delvis fprte. 

Den viktigste forskjellen var at det sosiale hjelpearbeidet ble skj@vet i bakgrunnen til fordel for en mer uttalt kriminalpolitisk 

og rasehygienisk tilnærming. Men dette ble ikke oppfattet som så radikalt annerledes at Misjonen fant grunn til å markere avstand. 

4) Taterpolitikk i etterkrigssamfunnet 

Under rettsoppgiøret etter krigen kom mange straffesaker, om enn et mindre utvalg av alle straffbare forhold, opp for domstole- 



ne. Behandlingen av utsatte gruppe.r i samfunnet ble imidlertid langt på vei fortiet. Et tydelig eksempel på dette er den diskrimineringen 

som rammet romanifolket. En mulig grunn kan ha vært at NS-statens taterpolitikk ikke ble oppfattet som et brudd med den 

minoritetspolitikken som ble førIfør krigen, og som fortsatt var offisiell politikk. Vi vil da også finne at de stigmatiserende og undertrykkende 

holdningene som så tydelig kom til uttrykk under krigen, levde videre i offentligheten etter krigen, på samme måte 

som de hadde vært tilstede i offentligheten før krigen. Flere aviser brakte oppslag om "tatelplagen": "Ennå i vår tid er omstreiferne 

en landeplage," het det for eksempel i Dagbladet i 1948. I flere kommuner (særlig i 1916 og 1947) ble det holdt møter om 

"taterplagen", der man blant annet drøftet forslag om internering og forbud mot hestehold. Misjonen etterlyste en strengere håndheving 

av vergerådsloven, straffeloven, l6sgiengerloven, handelsloven og dyrevernloven, og presiserte flere ganger ovetfor myndighetene 

at omstreiferne representerte "et betydelig samfunnsproblem", slik det het i et brev til Sosialdepartementet i 1955. 

Det var ikke bare snakk om holdninger. Det ble også gjennomført, eller forsØkt gjennomfprt, flere tiltak for å løse omstreiferproblemet. 

| 1946 forsøkte generalsekretær Lyngstad åfå utvidet adgangen til tvangssterilisering av mindreårige (umyndige) omstreifere 

ved å se bort fra en bestemmelse i steriliseringsloven som sa at umyndige ikke kunne begiæres sterilisert uten at foreldre 

med foreldremyndighet ble orientert. Samme år (1946) sendte Kirke- og undervisningsdepartementet på Misjonens initiativ et rundskriv 

til landets vergeråd, som nå ble bedt om å "være særlig på vakt når det gjelder omstreiferbarn". I 1948 ble det på Misjonens 

initiativ foretatt en ny telling/registrering av omstreifere. I 1949 ble Svanviken arbeidskoloni gienåpnet [Misjonens arbeidskoloni 

for omstreiferfamilier, opprettet i 1908, beslaglagt av tyskerne i 1940 til m@drehjem og barneherbergel. Liksom fgr krigen ble flere 

familier anbrakt med tvang og underkastet et strengt regime. I perioden 1949-1970 ble 14 kvinner (37 Vo) ved kolonien sterilisert. 

I l95l ble det gamle kravet om forbud mot hestehold gjennomf@rt (opphevd i 1911). Tidligere argumenter om at dette var en 

utilb@rlig form for diskriminering ble nå latterligglort på Stortinget. En representant for Arbeiderpartiet, Amund Rasmussen Skarholt, 

beåerket i 195 I at forslaget i 1935 var blitt "Ødelagt ..., nærmest ved en latterlighet kan en gjerne si. Det vil enhver se ved å 

lese gjennom debatten." Han fant det derfor "gledelig" at forslaget nå hadde gått gjennom i Odelstinget "uten noen stØrre motstand;. 

Landbruksminister Kristian Fjeld sluttet seg til: "For det første er det ingen nødvendighet for disse folk å ferdes rundt på 

veiene, og det er enda mindre n@dvendig at de skal ha med seg dyr og mishandle dem på turene sine, for det kan ikke unngåes. Jeg 

tror at ingen interesse er tjent med å ha disse folkene rekene etter veiene og la dem bruke dyr." 

Minoritetspolitikken etter krigen ble ikke gjenstand for noen kritisk vurdering på bakgrunn av erlaringene med NS-statens 

taterpolitikk. Diskrimineringen av taterne under krigen, og menneskesynet som lå til grunn, var da heller ikke veldig forskjellig fra 

før og etter krigen. En kritisk vurdering ville derfor måttet ta form som et selvransakende oppgjØr. Et slikt oppgiør synes å ha vært 

helt utenkelig etter krigen. 

Krigserfaringene førte altså ikke til et minoritetspolitisk skifte. Selv om det forelå tanker om en annen kurs, med vekt på såkalt naturlig 

assimilering der man skulle ta hensyn til omstreifernes eget Ønske om å opprettholde sin tradisjonelle levemåte, var tida trolig 

ikke ikke moden for kursendring. I et klima med en sterk tro på fellesskapets id6 og en sterk gjenreisningsvilje etter fem år med tysk 

okkupasjon, gjaldt det å bringe alle arbeidsføre inn i produktivt arbeid, til beste for den enkelte og for samfunnet som helhet. I et 

slikt klima var det liten eller ingen grobunn for en tolerant holdning overfor en livsform som var stigmatisert som uproduktiv, kriminell 

og parasitterende. Så kan man spørre: Var dette prisen man var villig til å betale for å bygge velferdsstaten? 

LOR arrangerer organisasjonskurs 


I alle år har LOR vurdert at det er viktig å kurse sine medlemmer, både de som sitter i styre og stell, men også generelt blant medlemmene. 

Det er store utfordringer knyttet til dette å sitte i styrene i en organisasjon, enten det er en romaniorganisasjon, eller det 

er en annen type organisasjon. Alle papirer (styreprotokoller, årsm@teprotokoller, osv), alle innkallelser, avvikling av møter, det skal 

skrives ulike type rapporter, handlingsplaner, osv. Dette er en kunst i seg selv. 

Selv harjeg vært med på 3 slike kurs, ogjeg fØler at det er noe nytt å lære hver gang- 


I Bj@rn Jansen har LOR også en stor ressurs på dette 

området. 

F@rste helga i september samlet ca 20 medlemmer 

seg i Aust-Agder, på Cinderella. Det var en helg med 

masse god og fornuftig informasjon. Jeg kan sterkt 

anbefale alle som har en ambisjon om å være i et av 

LORs lokale styrer, eller kanskje sentralt, om å melde 

seg på neste kurs. LOR prioriterer kurs, og også 

neste år er det budsjettert med kursing av medlemmer. 

Til informasjon så var det her medlemmer både fra 

Sverige og fra Bergen/Hordaland, og straks etter kurset 

så vi det at et nytt lokallag hadde sett dagens lys.

I 

t, 


Slektsforskerdagen 2009 

3l .oktober var leder i lokallaget LOR Oslo/Akershus invitert til å informere om LOR og å bidra til å hjelpe folk med å finne ut av 

sine rØtter i Romani-kulturen, på DIS-Buskerud's Slektsforskerdag 2009 på Kongsberg. 

Flere av de oppm@tte tok seg god tid til å stille spØrsmål om hva LOR var, og flere hadde også spØrsmål rundt sine forfedre. Totalt 

var det 15 mennesker innom "standen" hvor LOR Oslo/Akershus var representert. 

I tillegg til å svare på spørsmål solgt LOR Oslo/Akershus CD'er, bøker og DVD'er til inntekt for lokallaget. 

Lokallaget gjorde et godt inntrykk, og ble derfor invitert tilbake til slektsforskerdagen i 2010:-) 

MedlemsmØte i Oslo 

Tirsdag den 20.oktober ble det invitert til medlemsmøte i Menighetshuset Ber@a i Oslo. 

l8 personer møtte opp. 

På dagsorden sto som hovedpunkt SOSIALT SAMVÆR, deretter skulle Wigdis Larsen-Ross fortelle oss om mulighetene ved Vederlagsordningene 

(erstatningsordningene) for Romanifolket. Temaet Vederlagsordninger er noe som også ble tatt opp på det f@rste 

medlemsm@te i foreningen. Mange viste interesse på medlemsmØte den l0.september, og styret fant det derfor nødvendig å måtte 

sette av mer tid til temaet så snart det lot seg gi@re. 

Gudrun Nikolaysen hadde bakt nydelig sjokoladekake som falt i smak hos de fleste av de fremmØtte. 

Som siste post på programmet sto loddsalg. Mange flotte premier ble loddet ut, og de fleste av oss fikk fylt opp kjøleskap og andre 

skap etter å ha vunnet gjentatte ganger. 

En takk til alle dere som stilte opp på medlemsmØte den 2O.oktober. 

Uten medlemmer, ingen lokallag! 

,0 

Tirsdag den lO.november ble det inviterl til medlemsmøte i Halden, på Fredriksten Festning i Fredrik III's hall. 16 personer møtte 

opp. 

Halden historiske Samlinger sto for medlemsmØte denne kvelden, og vertskapet var Kari og Svein Norheim og Bodil Andersson. 

Norheim 


Første post på programmet var maleriutstillingen 

til Jonny Borge. Det var en gripende 

. og sterk stund. Maleriutstillingen gjenspei- 

: let Staten Norge sine overgrep mot Romanifolket, 

overgrep som lobotomering, tvangssterilisering 

og kidnapping av barn. 

Det ble diskutert i lang tid, og personlige 

erfaringer med statens assi mileringspolitikk 

kom til uttrykk. 

Bodil Andersson hadde en spennende presentasjon 

senere på kvelden, som omhandlet 

møteplasser og "reiseruter". En del av de 

eldre fremmØtte personer husket selv en del 

av m@teplassene som ble presentert for oss. 

Historiene satt løst, og flere av oss drØmte 

oss tilbake. 

Kari og Svein


Som siste post på programmet ble det servert kaffe og kaker, samt at det ble loddsalg også denne gangen. 

En takk til Halden historiske Samlinger, og til dere som stilte opp på medlemsmØte den l0.november. 

Språkkurs 

Helgen 20.-22.november ble det avholdt språkkurs i Romani på Gran på Hadeland. Språklærer var Holger Johansen. I I personer 

deltok. 

Onsdag l8.november kunne man lese om språkkurset i lokalavisen Hadeland. En hel side ble tildelt LOR Oslo/Akershus denne dagen, 

og man kunne lese om Romanispråket og Romanifolket på godt og vondt. Journalisten giorde en grundig og god artikkel, og 

styret i lokallaget har derlor valgt å legge artikkelen på LOR sin hjemmeside, 

så den kan leses av alle 

LOR's medlemmer. 

blir gjemt og glemt. 

Holger Johansen guidet oss gjennom 

en del av Romanispråkets historie 

denne helgen, og det ble vist flere 

filmer. En av filmene var et opptak 

gjort av Holger Johansen i Estland. 

På opptaket var en estisk kvinne som 

snakket det lokale Romanispråket. 

Her fikk vi alle noe å bryne oss på, 

men til alles overraskelse forsto de 

fleste av oss alt som ble sagt. 

Restaurant-kokken Anders Larsen- 

Ross sto fbr matlagingen hele helgen, 

og serverte nydelige frokoster, luns.jer 

og middager. 

Språket er en viktig del, om ikke den 

viktigste, for oss som folk. Derfor er 

det viktig at vårt språk, Romani, ikke 

Takk til dere som stilte opp, og som giorde denne helgen mulig. På vegne 

av styret i LOR Oslo/Akershus ble det overrekt en blomst til Anders 

Larsen-Ross og Holger Johansen som takk for at de stilte opp gratis hele 

helgen. 

Johnny Nilsen i Bergen har sendt oss noen bilder som viser reisendes håndnerk. 

Landsorganisas.ionen for Romanifolket


Pol itikk ovenfor romanifolket/taterne 

Falstadseminaret 6 

Av Statssekretær Raimo Valle 

Venner, ildsjeler, foredragsholdere, og andre fremmØttel 

I dag er vi samlet på et sted med en iang og mørk historie. 

Det eiør dypt inntrykk på meg å få anledning til 

komme til slike rammer for å snakke om norske myndigheters 

politikk ovenfor taterne. Jeg har lyst til sitere 

dikteren Arnulf Øverland for å prØve å oppsummere 

noen av mine tanker: 

"Du må ikke sitte trygt i ditt hjem 

og si: Det er s@rgelig, stakkars deml 

Du må ikke tåle så inderlig vel 

den urett som ikke rammer dig selv! 

Jeg roper med siste pust av min stemme: 

Du har ikke lov å gå der og glemme!" 

Da utenriksminister Jonas Gahr Støre åpnet Falstadsentret 

for tre år siden sa han: "Falstad er et sted som 

ikke skal glemmes, et sted å minnes, et sted å lære, et 

sted å gå videre fra. Klokere får vi håpe - mer engasjert, 

bedre rustet." 

Falstadsentret har tatt tak i både Øverlands og utenriksministerens 

ord, og giort dem til sine, gjennom 

handling. I dag er Falstadsentret en kollektiv hukommelse for Norge om en tid med ufrihet, menneskeforakt, rettsløshet og grusomhet. 

Falstadsenteret gjØr at vi ikke glemmer, ved å være et nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter som utvikler og formidler 

kunnskap om krigens f'angehistorie og menneskerettighetene gjennom dokumentasjon, forskning og pedagogisk virksomhet. 

Falstadseminaret er en konkretisering av formålet til Falstadsentret, og over mange år har Falstadseminaret satt s@kelyset på en rekke 

viktige temaer. I år er vi samlet her på Falstad for å diskutere og lære mer om romanifolket/taterne situasjon sett i lys av Norges 

folkerettsli ge forpliktelser. 

Fortidens overgrep mot nasjonale minoriteter kaster fortsatt skygger over samarbeidet mellom minoriteter og staten. Blant flere minoriteter 

har vi erfart at det fortsatt er dyp skepsis ovenfor myndighetene. Forsoning og tillitsbygging mellom staten og minoriteter 

er en lang prosess, som kan være vanskeiig for de som har erfart politikken på kroppen. 

Men la oss innr@mme at det vil ta tid å bringe urett til rett. Nasjonen Norge må først fortjene tilliten fia romanifolket/taterne. Historien 

tilsier det. 

I l980 avga et offentlig utvalg en rapport som heter "Omstreifere, deres situasjon og'samfunnets hjelpetiltak for dem". Forslagene 

fra utvalget førte blant annet til at Norsk misjonen blant hjeml6se ble nedlagt, Svanviken arbeidskoloni ble avviklet, lover ble endret 

og opphevet, og kommunene fikk ansvaret for boligsituasjonen for vanskeligstilte tatere. Men disse tiltakene er ikke nok alene. 

Jeg vil derlor også gjenta daværende kommunalminister Queseth Haarstad ord, som i 1998 på vegne av norske myndigheter ga en 

offisiell unnskyldning til taterne for overgrepene som de gar vært utsatt for. Hun sa: 

"På vegne av norske myndigheter beklager jeg sterkt fortidas overgrep. Noe lignende må aldri skje igjen. Norske myndigheter har 

mye å skamme seg over ovenfor romanifolket." 

Denne innrØmmelsen kom også til uttrykk i St.meld. nr. 15 (2000-2001)Nasjonale minoritetar i Noreg Om statleg politikk ovenfor 

.jgdar, kvener, rom, romanilblket og skogsfinnar. 

Dagens politikk ovenfor nasjonale minoriteter er tuftet på prinsippet om gode og like levevilkår for alle grupper, og en politikk som 

ivaretar de folkerettslige forpliktelsene vi har påtatt oss gjennom konvensjoner og avtaler. Utarbeidelse av rammeverk har stått sentralt. 

I 1998 ble romanifolketitaterne anerkjent som nasjonal minoritet i Norge, og i 1999 ratifiserte Norge Europarådets rammekonvensjon 

om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Rammekonvensjonen er en av hj@rnesteinene som Norge bygger sin poiitikk ovenfor 

romanifolket/taterne på. Konvensjonen er den f@rste juridisk bindende multilaterale overenskomsten om beskyttelse av nasjonale 

minoriteter i sin alminnelighet, og antas derfor å rære et \ iktig supplement til eksisterende normer på dette feltet. Rammekonven- 


Lorspeilet side l6 

s.jonen innholder hovedsakelig programmessige bestemmelser som fastsetter mål som Norge er forpliktet å arbeide for. Det sentrale 

er å oppnå en effektiv beskl'ttelse av nasjonale minoriteter. Prinsippene om formell og reell likestilling mellom nas.jonale minoriteter 

og majoritetsbefolkningen står sentralt, og Norge fbrplikter seg [il å legge fbrholdene til rette for at nas.ionale minoriteter skal 

kunne bevare og videreutvikle sin egenart, gjennom blant annet å: 

- Beskltte mot diskriminering. 

- Bistå i opprettholdelse av språk, kultur og identitet, blant annet glennom selvorganisering, 

- Samarbeid og dialog med nasjonale minoriteter i utformingen av politikk og tiltak. 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet fått ansvaret for samordning av statlig politikk som berØrer de aktuelle minoritetsgrupper, 

herunder romanifolket/taterne. AID skal også r,ære et kontaktpLrnkt inn til sentralforvaltningen for romanifolket/taterne. Men jeg 

minner om at hvert fagdepartement har ansvar lor sine områder (for eksempel helse, utdanning, kultur) - også på områder som ber/rer 

nasjonale minoriteter, på samme måte som for resten av befolkningen. 

Mye av den praktiske politikken som har stor betydning for nasjonale minoriteter utformes og utø\'es av kommuner og fylkeskommuner. 

Som statssekretærer.jeg opptatt av at vi må se nærmere påogså kommunenes og iylkeskommunenes rolle iminoritetspolitikken. 

Kommunene har ansvaret for viktige grunntjenester i samfunnet, som grunnskole, bolig, helse og sosialtjenesten lokalt. Fylkeskommunene 

spiller en viktig rolle i saker som gjelder museer og kultr.rrsentre, og når det gjelder videregående opplæring. Jeg vet 

at det er etablert en kontakt og dialog med fylkeskommuner og kommuner noen steder, og det er bra. Samtidig vet.leg at dialogen 

mange steder kan bli bedre. Dersom regjeringen kan bidra til at dialogen kan bedres, vil vi gjerne være med på det. 

Regjeringen legger vekt på å ha diarlog med organisas.jonene innenfor gruppen, for ii sikre at Lrlike synspunkter blir h6rt. Organisasjonene 

er en viktig premissleverandør for regjeringen når det gjelder utvikling av politikk ovenfor romanifolket/taterne. Regjeringen 

Ønsker ikke å giennomføre noen større tiltak på tvers av gruppens egne @nsker, og prinsippet om effektiv deltakelse er grunnleggende 

for politikkutviklingen. 

En fbrutsetning for at skal sikres eflektiv deltakelse er at dere har representative og velfr-rngerende organisas.joner. Representative og 

velfr-rngerende organisasjoner sikrer at dere som selv hører til romanifolket/taterne kan prioritere, samt ta opp spørsmål som dere 

selv definerer, fbrdi det er dere selv som best kjenner hvor utfordringene er størst. 

Regjeringens hovedoppgave er i denne sammenheng å legge fbrholdene til rette for at dere skal kunne oppnå effektiv deltakelse. Et 

av tiltakene fra regjeringens side er tilskuddsordningen for nas.jonale minoriteter. Regjeringen har siden 2006 økt tilskuddsposten 

med 3,5 millioner kroner, fra 2 millioner til -5,5 millioner kroner. Ordningen skal bidra til å støtte virksomhet som hjelper til aktiv 

samfunnsdeltakelse, sikrer like muligheter og motvirker diskriminering. Tilskudd over ordningen gis fortrinnsvis som grunnstØtte til 

orgirnisas.ionene som representerer de nas.ionale mincrritetene. men også som støtte til ulike prosjekter som formidler kunnskap om 

situasjonen lor minoritetsgruppene, dokumenterer diskriminering og til holdningsskapende arbeid, selvh.lelpsvirksomhet og kontakt 

og sarmarbeid mellom nasjonale minoriteter. 

Det f'Ørste møtet i Kontaktforum mellom statlige myndigheter og nas.ionale minoriteter ble arrangert i 2003, og siden herr forumet 

møttes om lag en gang i året. Forumet er kommet i stand etter oppfordring fra Europarådet, og skal være et bidrag til synliggjøring, 

dialog og tilbakespill til myndighetene på en felles arena med organisasjonene som representerer de ulike minoritetene. Vi er fbrtsatt 

inne i en prosess om hvordan fbrumet skal arbeide, og.jeg håper at vi sammen kan komme iram til et opplegg som gjør at vi kan 

fortsette arbeidet i Kontaktforum på en hensiktsmessig måte. 

Språk er noe a\: det viktigste i en kultur. Det er mye kunnskap som er lagret i språk gjennom erfaring. Dette gjelder også romani, 

språket til romanifolket, som i dag står ovenfor mange utfordringer. Det erfå tatere som i dag mestrer romani,og de ileste er eldre 

mennesker. Det haster derfor med å ta vare pa den språkkunnskapen som disse sitter inne med. De fleste språkene i verden er ikke 

et skriftspråk. Det er heller ikke romani i Norge. En del av revitaliseringen går nettopp ut på å ta språket i skriftlig bruk. Dette er et 

mØysommelig arbeid som regjeringen Ønsker å stØtte. Regjeringen har gitt Økonomisk støtte til ulike språkprosjekt, blant annet består 

til å gj@re lydbåndopptak med eldre tatere som kein språket godt. Målet er at det etter hvert skal kunne lages lærebpker som man 

brukes i morsmålundervisning i romani i skolen. I september 2009 ga Kultur- og kirkedepartementet et tilskudd til Taternes Lands 

fbrening til videreføring av språkprosjektet Romani clm innsamling, oversettelse og skriftliggj@ring av taterspråk/romarni i Norge. 

Arbeidet med å legge fbrholdene til rette for romani er et arbeid som vi må gjøre sammen! 

Taterne har som mange andre nas.jonale minoriteter og urfolk opplevd diskriminering og stigmatisering på grunn av sitt opphav. En 

av de r,iktigste oppgavene for å beklempe diskriminerende holdninger er at vi lærer mer om hverandre og at korrekt informasjon blir 

gitt. Etableringen av en romani-avdeling ved Glomdalsmuseet (l.atjo Drom) er en del av dette arbeidet. Glomdalsmuseet på Elverum 

har gjort en verdigfull innsats, sammen med taterne sely, for å etablere en permanent dokumentasjons- og formidlingssenter for 

taterens kultur og språk. 

I 2004 ble det også Romanifblkets kulturfond opprettet. Fondet har et grunnbelBp på 7-5 millioner kroner. Avkastningen av fbndet 

vil knnne brukes til tiltak og aktiviteter som fremmer bevaring og utvikling av romanifblkets/taternes kultur, språk og historie. Det 

er viktig art romanifblket/taterne får innflytelse i bruken av fbndet. Derfbr blir fbndet administrert av en stiftelse hvor romanilolkets 

Landsorganisasjonen for Romanifol ket


organisasjoner er sterkt representert. Nå er fondet godt i gang med virksomheten, og det erjeg glad for. 

Kunnskap bygges også opp gjennom forskning. Myndigheter har gitt støtte til forskning på de overgrepene som ble begått mot romanifolket/taterne, 

blant annet glennom Norges forskningsråd. Temaer som det er blitt forsket på under delprogramet Velferd og 

samfunn er blant annet tvangssterilisering, opphold ved institusjon, bortsetting av barn av romanifolket og om identitet. Regjeringen 

ser det som avgj6rende at de nasjonale minoritetene selv får ta del i prioriteringen gjennom en plan for forskning om nasjonale minoriteter. 

Regieringen (AID) har derfor videreført støtten til prosjektet "Romanikultur, språk og opprinnelse" i regi av Norges forskningsråd. 

Dette er et prosjekt som har gått over flere år og som har vært et m@ysomlig arbeid. Det vil derfor være riktig å avvente 

resultatet av forskningsprosjektet når det gjelder videreutvikling av og eventuell undervisning i og på romani. Prosjektet forventes 

avsluttet i l$pet av 2009. 

Regjeringen mener at det er viktig å spre kunnskap, som taterne selv kjenner seg igjen i. Derfor har vi gitt @konomisk stØtte til utviklingsprosjektet 

< Taterfolket fra barn til voksen > ved Dronning Mauds Minne, fordi det handler nettopp om å spre kunnskap i 

barnehage og grunnskole om tatemes kultur og historie, og å bevisstgjøre førskolelærere og studenter om nasjonale minoriteters 

rettigheter. Gjennom prosjektet er det fokusert på taternes kultur, for å få frem en spennende og ukjent del av den norske kulturarven. 

Jeg vet at vi kommer til å få hØre mer om prosjektet i løpet av seminaret, men jeg vil si at regjeringen synes dette er et bra prosjekt 

som vi er forn@yde med! Denne typen tiltak bør videreutvikles i samarbeid med organisasjonene. 

Helsingforskomiteen kom i vår med en omfattende rapport som het Norsk romani-/taterpolitikk. Komiteen har gion et grundig arbeid 

og har kommet med mange interessante anbefalinger. Noen av anbefalingene er en videref@ring og utvikling av allerede igangsatte 

tiltak, som for eksempel ulike språktiltak. Regjeringen har rapporten fortsatt til vurdering, men vi vil fortlppende ha en dialog 

med romanifolket/taterne om politikkutviklingen. I vår var det blant annet et møte på administrativt nivå hvor alle taterorganisasjonene 

deltok. Regjeringen har fått en grundig rapport fra dette møtet og hvilke synspunkter dere fremmet. Men jeg ber om forståelse 

om atjeg ikke kan si noe mer om oppfglgingen av rapportens anbefalinger akkurat nå. Vi er som kient mitt oppe i et statsrådskifte 

og derfor kan vi ikke svare på store spprsmål av denne typen akkurat nå. 

Avslutningsvis vil jeg si at jeg ser frem i mot resten av dagens program. Jeg tror at det kommer til å bli nyttige dager for oss allel 

Takk for oppmerksomheten. 

Jeg selger Romanikniven. Her får LOR-medlemmer kr 500,- i avslag på prisen. Ordinær pris er kr 3498,- mens LOR-pris er kr 

2998,- 

Frakt kommer i tillegg. 

'Ftøu'tfrdut


Virkningene av romanipolitikken skal kartlegges 

Romanifolket-/taterorganisasjonene har i mange år Ønsket en gjennomgang av norske myndigheters behandling av gruppen. Tema 

har ffitt ltterligere aktualitet ved at Helsingforskomiteen våren 2009 presenterte rapporten "Norsk romani-/taterpolitikk. Fortid, nåtid, 

og fremtid.", hvor en av anbefalingene var å sette i gang en slik gjennomgang. Spørsmålet ble fulgt opp i en uttalelse fra 

Falstadseminaret nå i høst. 

Regleringen stiller seg positiv til tanken om et utvalg som skal se på giennomf6ringen av norsk politikk ovenfor romanifolket/ 

tateme frem til i dag. Utvalget skal dokumentere hvilke konsekvenser politikken har hatt både for enkeltindivider og for gruppen 

som helhet. Gjennom å opprette et utvalg Ønsker regjeringen å bidra til forsoningsprosessen mellom romanifolketltaterne og myndighetene 

i Norge. En samlet giennomgang av hva som faktisk har skjedd er viktig for å komme videre i forsoningsarbeidet. 

Utvalgets mandat og sammensetningen av utvalget vil bli drøftet med romanifolket-/taternes organisasjoner. Det er avtalt et første 

møte om saken 7. desember 2009. Jeg ser frem til at vi kan sette oss ned for å diskutere hvordan vi i fellesskap skal legge til rette 

rammebetingelsene for utvalgets arbeid, og jeg håper at vi kan fortsette det gode samarbeidet som vi har hatt til nå. 

Engasjementet fra romanifolket-/taternes organisasjoner, blant annet fra LOR, har vært avgi@rende for å få fram denne saken, og jeg 

serfram til en fortsatt konstruktiv dialog i forhold til denne og andre saker. 

Med vennlig hilsen, 

Raimo Valle 

statssekretær i Fornyings- og administrasjonsdepartementet 

Viser på vandring, del I 

LOR Oslo/Akershus har en fin cd til salgs. Fint om du kan sette inn bilde og pris, samt at de kan bestille artikkelen peilf 952 85 806 

eller e-mail kasaglar@online.no 

Viser på vandring vol I 

Pris k 180,- (+ porto) 

Hcnn ing Grslavsen. -\'Iav Viola .lohanscn-. Vigd is l,arsclr, 

Ålrna Gustalscn. \ora ltctielscn, Solic Johnnscn, Ilialnrar llorgc 

Landsorganisasj onen for Romanifolket


LOR ser på overgrepene mot Romanifolket 

Av Sissel Daabous og Wilhelm Holm 

Som et resultat av den stadig tilbakevendende diskusjonen rundt å starte arbeidet med en egen Granskningskommisjon for RomanofolketÆaterne, 

har LOR nå begynt å samle inn informasjon om de mange overgrepene som er gjort mot folket vårt. Vi vet at det er 

mange overgrep som ble satt i system av Norsk misjon blandt h.jemlØse og den norske stat. 

Romanifolket har vært i Norden i over -500 år og vært en viktig del av norsk historie. Vi har vært kulturformidlere, gode håndverkere 

og handelsfolk i generasjon etter generasjon. 

Vi hadde en annen kultur, språk og levesett enn majoriteten av befolkningen. Likevel var Romanifolket respektert og godt likt rundt 

om i Norden. Selv om det var konfrontasjoner og gjensidig skepsis mellom oss og de fastboende, så var det likevel plass til de Reisende. 

På slutten av 1S00-tallet starta for alvor interessen for å gjgre Romanifolket til "gode, kristne borgere" som i stØrre grad skulle integreres 

i storsamfunnet. 

Med presten Jacob Walnum i spissen ble "Foreningen til motarbeidelse av omstreifervæsenet" stiftet i 1897. Dette er som kjent forl6peren 

til Norsk Misjon blant hjeml@se. I dag er navnet på denne organisasjonen Kirkens Sosialtjeneste. 

"Berger du barna berger du slekta" var mottoet for et systematisk og planmessig arbeid for å fjerne barn av Romanislekt fra sine 

biologiske foreldre og øvrige slekt. 

En regner med at minst 1500 barn ble tvangsplassert i ulike institusjoner i Misjonens regi. Her er det nok store m@rketall da vi veit 

at mange barn ble fjernet uten nØdvendige vedtak. 

Misjonen hadde hjemmel for dette historiske maktmisbruket gjennom Vergerådsloven av 1896. Over for Romanifolket ble særlig 

$la "om særdeles forkommenhet" og $1b om "sæderlig forkommet" anvendt. 

Slik startet ett maktovergrep uten sidestykke i vår nyere historie og som de fleste av Romanifolket av i dag er enten direkte eller 

indirekte offer for. 

Dette er også en del av vår historie som ber@rer flere generasjoner. Noen av oss har nå heldigvis fått sin rettmessige individuelle 

erstatning fra den norske stat og ulike kommuner. Mange venter fortsatt på svar på sin erstatning og mange har, av ulike grunner, 

ikke søkt. 

Vi vet at det har blitt begått systematiske og grusomme overgrep på de ulike institusjonene. Vi veit at det ble tatt i bruk tvangsmetoder 

som sterilisering og lobotomering mot vårt folk. Vi veit at svært mange ble psykisk, fysisk og seksuelt mishandla. 

Barnedgdeligheten var stor på de ulike institusjonene og det er grunn til å tro at det ble drevet medisinsk forskning på barn av Romanislekt. 

Ett av de stedene der det var stor barnedødelighet og der det er grunn til å tro at det ble drevet medisinske eksperimenter på barna, 

var ved Lillegården Barnehjem i Eidanger. Dette barnehjemmet ble starta så tidlig som i 1901 og mange av barna som bodde her 

har som voksne fortalt om ett grusomt regime. Dette er ett av barnehjemma vi i LOR nå vil gå inn og fors@ke å få fram mest mulig 

fakta om. Det er enda gienlevende av Romanislekt som kan fortelle oss sin historie. Vi vil også forsØke å finne dokumentas.ion gjennom 

ulike arkiver. 

Mange har kartlagt og forsket på Romanifolket opp gjennom tidene. Nå mener vi tiden er inne for at vi sjØl giør ett arbeicl for å få 

inn så mye dokumentasjon som mulig. 

Vi hilser forslaget om en egen Granskningskommisjon for Romanifolket/Taterne velkommen og vil med dette arbeidet sjØl være 

med på åløfte fram sannheten om overgrepene mot folket vårt. 

,Svan e tun et, 

De gamle kolonihusene på Svanvikenfotfaller. Da artikkelfurfatterene var der i november som en del av arbeidet med å granske 

overgrepene, ble de overasket av å se at kirken, denne gangen Kirkens Sosialtjeneste, driver stedet i dag. På Eide kirke ble en del 

av folket vårt gravlagt. Bildene er tatt av Sissel Daabous. 

Wilhelm skriver dette: "Mange påstår att Svanvika ble gitt til de reisende, men ifølge skjøtet over eiendommen sier det att kun en 

parsell kunne kolonistene få og bygge hjem der. Det er ukjent om noen Ia fram ett slikt krav." 

Landsorganisasj onen for Romanifol ket


LOR sine lokallag 

Ønsker du å komme i kontakt med LOR sine lokallag? Da kan du f@lge kontaktinformasjonen under: 

LOR Oslo / Akershus ved leder: Kai Samuel Larsen-Wigardt, tlf. 95285806. 

LOR Telemark / Vestfold ved leder: Terje Rehn Holm-Johnsen, tlf. 47904225. 

LOR Agder ved leder: Svein Eriksen, tlf.91530750. 

LOR Vest. Kontakt: Ranveig Pedersen, tlf .41605577 . 

LOR Hordaland. Kontakt Johnny Nilsen, tlf .97146883. 

LOR Kalender våren 2010 

Inn på denne listen Ønsker vi å legge alle arrangement i LOR regi. Vennligst send info til redaksionen. 

Januar 2010: 

27. LOR Vest har medlemsmØte i Bergland Bydelshus 

Februar 2010: 

6. LOR Telemark/Vesfold har medlemsmØte i Bamble Aktivitetssenter. Forfatter Thor Go- 

24. 

taas kommer og forteller om Romanfolket/taterne. 

LOR Vest har medlemsmØte i Bergland Bydelshus 

Mars 2010: 

6. LOR Telemark/Vestfuld har medlemsmØte i Bamble Aktivitetssenter. 

20. ÅrsmØte LOR Sentralt. Bamble Aktivitetssenter. 

24. LOR Vest har medlemsmØte i Bergland Bydelshus 

Vi mangler informasjon fra lokallagene i BergenlHordaland, OslolAkershus og Agder. Informasjon om 

medlemsmØter vil kommme i brevs form, og på vår hiemmeside lor.no. 

Det er kommet en del spØrsmål vedrørende hjemmesiden vår, lor.no. Det gjelder feltet logg inn, hvor flere 

medlemmer har forsØkt å logge seg inn, uten å ha brukernavn/passord. Dette er ikke en hemmelig del av 

hjemmesiden, men rett og slett et verktg,y for web-redaktørene for statistikker, epost osv. Dvs at det kun er 

3-4 medlemmer i LOR som har denne tilgangen. All informasjon for medlemmer ligger åpent for alle. 

Fra vår kasserer har vi en liten bønn foran neste års kontingent.. Det gjelder familiemedlemskap, hvor man 

på årsm@tethar 2 stemmer. For at vi i styret skal vite hvem de to medlemmene er, skal dette meldes idet 

kontingenten betales. 

Kasserer ber om at disse reglene følges. I verste fall kan det bety at dere ikke får stemmerett på årsm@tet.

LORSPEILET desember 2009 - Landsorganisasjonen for ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?