Angst, skam og ærlighet – en endringshistorie v/ Lene Jackson ...

6
Hva føler jeg nå, hva gjør det som skjer rundt bordet nå med meg. Hva lar jeg det gjøre med
meg?
I gruppa i angstringen har jeg lært å kjenne mine egne følelser: Hva føler jeg nå, hva gjør det som
skjer rundt bordet nå med meg. Og det vanskelige: Hva lar jeg det gjøre med meg?
Jeg hadde bare gått i gruppe et års tid den gangen jeg satt og fortalte noe som var sårt og vanskelig
for meg å snakke om, og mens jeg snakket begynte hun som satt ved siden av meg å le.
Jeg følte meg avvist, jeg var sikker på at hun ikke likte meg og jeg ønsket at hun skulle slutte i
gruppa, men jeg våget ikke å si noe. Isteden grublet jeg over dette natt etter natt, dag etter dag og to
uker senere våget jeg å fortelle at jeg hadde følt meg avvist av at hun lo. Jeg følte jeg la den nakne
sjela mi på bordet foran henne og hele gruppa. Jeg var livredd.
Men jeg opplevde at hun tok meg på alvor: Hun husket situasjonen, men hun hadde ikke ment å
avvise meg. Hun trodde hun hadde ledd med meg, ikke av meg.
Om jeg ikke hadde våget å fortelle henne hva jeg følte ville følelsen av å ha blitt avvist blitt sittende
og vokse seg stor, den ville vært med å holde liv i angsttrollet inni meg.
Idag ville jeg våget å si noe om det med en gang, fått ryddet opp i misforståelsen og sluppet de to
ukene med angst, uro, grubling og vonde følelser.
Båten og motoren.
«Jeg må la meg selv få lov til å føle det jeg faktisk føler.»
Istedenfor å fortelle meg selv hva jeg skal føle, så har jeg lært å kjenne etter hva jeg føler og la meg
selv få lov til å føle det jeg faktisk føler.
Jeg skal fortelle om noe som skjedde sommeren 4 år etter at jeg begynte i angstringen.
Vi våknet en sommermorgen til strålende sol og vindstille. Jeg gledet meg, mannen min gledet seg.