Samarbeid PPT- helsestasjon - Statped

More documents

Recommendations

Info

med objektene, og barnets samspill og oppmerksomhet observeres samtidig. Materiellet består av kartleggingsskjema, foreldreskjema for utfylling av ord foreldrene har hørt barnet benytte, samt en veileder. Språk 4 (Horn og Dalin, 2004) består av en enkel billedfolder, et kartleggingsskjema som skal følges etter faste prosedyrer, samt en veiledning. Bildene åpner for dialog om forskjellige hverdagssituasjoner, og på dette alderstrinnet blir barnets talespråk mer fokusert. Begge verktøyene er evaluert og vurdert som tjenlige arbeidsredskap for helsesøster (Rambøll 2005). Kritikken mot verktøyene har i hovedsak omfattet mangler i Språk 4 når det gjelder temaene minoritetsspråklighet og taleflytvansker (Rambøll 2005, Hartveit 2007). Utdanningsdirektoratet lanserte kompetansehevingsprogrammet Språkpakken (2006-2007) for å øke kompetansen vedrørende språkutvikling, språkvansker og lesevansker på landsbasis. Målsetningen var å gjøre lokale fagpersoner i barnehager, PPT, skoler, helsestasjoner m fl, bedre i stand til å følge opp den normale språkutviklingen, samt forebygge, avdekke og avhjelpe vansker med språk- og lesetilegnelsen. Språkpakken består av 5 kursdager med fokus på språkutvikling og språkvansker ut fra perspektivene forebygging, avdekking og tiltak. Språkpakken er en del av Gi rom for lesing! Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet 2003-2007 (Språkpakken, nettside). I etterkant av Språkpakken ble boka Språkveilederen og medfølgende DVD utarbeidet og utgitt. Lokal satsning Kompetansehevingsprogrammet Språkpakken ble første gang gjennomført i Møre og Romsdal i 2006/2007. Mange helsesøstre fra forskjellige helsestasjoner deltok, men ingen fra Ålesund kommune. Ålesund PPT tok i etterkant av Språkpakken initiativ til lokal kursing av helsesøstre med SATS og Språk 4 som tema. Dette medvirket til at 16 av kommunens helsesøstre meldte seg på Språkpakken da denne ble gjennomført for andre gang i vårt fylke i 2007. Samarbeid mellom logopedene ved Ålesund PPT og byens fire helsestasjoner var allerede formalisert gjennom ”Logoped på helsestasjonen”. Samarbeidstiltaket var i utgangspunktet ment som et lavterskeltilbud og ble formelt startet i 2005, men hadde pågått en tid før dette. En av målsetningene fra høsten 2005 var forebygging og opplysningsarbeid i forhold til tale- /språkutvikling forbundet med tidlig innsats. Det var også en målsetting å være i forkant av meldingene fra helsestasjonene og å ta ”toppene” av de mange uttalesakene som ble meldt til PPT. Det ble samlet en gruppe barn/foreldre 1-2 ganger årlig på hver helsestasjon der logopedene ga praktiske råd som en starthjelp ved enkle og avgrensede artikulasjonsvansker. Det viste seg imidlertid ofte at barna hadde mer omfattende språkvansker enn det tiltaket var ment for. Helsesøstrene ga uttrykk for at det var vanskelig å vurdere barnas språk, og at de manglet både kunnskap og verktøy til å gjøre vurderingen. En betydelig ventetid hos PPT kan også ha medvirket til at barn som allerede var meldt for språkvansker i tillegg fikk tilbud om samtale med logoped på helsestasjonen for å avhjelpe noe i ventetiden. Det ble etter hvert en utfordring å avdekke alvorlige vansker på helsestasjonen og likevel ikke kunne bidra med riktig hjelp umiddelbart på grunn av lange ventelister. Da Språkpakken ble gjennomført i Møre og Romsdal var samarbeid mellom PPT og helsestasjonene allerede formalisert, og motivasjonen for kompetanseheving var sterk. Et videre samarbeid om innføring av nye kartleggingsverktøy og oppfølging av dette ble følgelig enkelt å gjennomføre innenfor rammene av ”Logoped på helsestasjonen”. PPT kurset helsesøstrene i SATS og Språk 4, og bidro med kursholder i samme tema under Språkpakken. Logopedene ved PPT deltok så i møter ved samtlige helsestasjoner i etterkant av kursrekken.
Tema for møtene var implementering av de nye kartleggingsverktøyene og erfaringene så langt. Noen helsesøstre benyttet også muligheten for å ringe logopedene ved spørsmål knyttet til gjennomføringen av SATS/Språk 4 i utprøvingsfasen. ”Noe med språket” Henvisninger fra helsestasjonene til PPT har ofte vært knappe og lite spesifikke. Som regel har det blitt krysset av for at barnet har vansker med språk/begrep i henvisningsskjemaet, samt notert behov for logoped. Hovedfokus har vært talevansker i form av vansker med uttale av enkeltlyd(er). Kunnskapen om språkforståelsens betydning syntes mangelfull, og vanligvis var informasjon om dette fraværende i meldinger til PPT. Det er sannsynlig at barn med språkvansker kunne blitt fanget opp tidligere ved økt kunnskap om språkutvikling, og kanskje især om språkforståelse. Kompetanseheving av helsesøstre og kartleggingsverktøy som ville gjøre undersøkelsen av språk mer systematisk og lik ved helsestasjonene ville være viktige bidrag til å avdekke språkvansker så tidlig som mulig. Endringer Endring av praksis tar tid. Dette regnet vi også med ved implementering av SATS og Språk 4 i 2- og 4-års konsultasjonene på helsestasjonene i Ålesund. Det første inntrykket av fremdriften fikk vi gjennom møtene med hver helsestasjon våren 2008. Helsesøstrene fremsto som interesserte og engasjerte fagpersoner med stor motivasjon for arbeidet de utfører. Samtlige helsestasjoner kunne fortelle at de brukte Språk 4. Når det gjaldt SATS hadde ca halvparten av helsesøstrene tatt den i bruk. Ut fra informasjonen virket det som SATS var mer utfordrende i bruk. Noen av helsesøstrene kunne fortelle at de hadde doblet tidsbruken ved 2-års konsultasjonen etter at de innførte SATS. Dette bekreftes av en studie som ble gjennomført etter Språkpakken i Møre og Romsdal (Kjenstadbakk 2009). Samtlige helsestasjoner hadde imidlertid planer om å innføre begge kartleggingsverktøyene på sikt. Hovedtendensene som kom frem i samtalene med helsesøstrene på dette tidspunktet var følgende: Helsesøstrene opplevde at de gjennom økt kompetanse om språk og i bruk av kartleggingsverktøyene SATS/Språk 4 nå følte seg tryggere i kartlegging og vurdering av barns språk. Kjenstadbakk fant at mer presis kartlegging også gjør det enklere å ta affære når språkvansker avdekkes, f eks ved å henvise til PPT (2009). De fleste opplevde at SATS/Språk 4 hadde vært etterlengtede verktøy i språkvurderingen på helsestasjonen. Tidligere var det opp til den enkelte helsesøster å finne materiale til språkkartleggingen, noe som gjorde undersøkelsen mer usystematisk og tilfeldig, og vurderingen i stor grad overlatt til helsesøsters skjønn. Det at helsesøstrene selv opplevde et behov for nye kartleggingsverktøy før opplæringen i bruk av SATS/Språk 4 ble igangsatt, ser ut til å være sterkt medvirkende til en raskt implementering av verktøyene i 2- og 4-års konsultasjonene. Kjenstadbakk (2009) fant at det å bli tilbudt opplæring akkurat når en ønsker og trenger det som mest, ser ut til å maksimere læringsutbyttet. I hennes studie er nettopp ”timing” det sterkeste funnet. Endringen av 2-årsundersøkelsen ble opplevd som større enn ved 4årsundersøkelsen. De fleste hadde brukt en form for språkscreening ved 4årsundersøkelsen også tidligere, mens vurdering av 2-åringen i større grad var foretatt ved observasjon og samtale med foreldrene. Tre av helsestasjonene var kommet langt i implementeringen av ny metodikk, og var svært positive til endring av praksis på dette tidspunktet. En helsestasjon var mer skeptisk til endringene og nytteverdien sammenlignet med gammel praksis, men også internt
Page 1: Anne-Brita Bruu Elizabeth Larsen Mo
Page 5 and 6: Henvisningene fra helsestasjonen ha

Samarbeid PPT- helsestasjon - Statped

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?