Samarbeid PPT- helsestasjon - Statped

More documents

Recommendations

Info

på helsestasjonen var det ulike erfaringer. Det ble nevnt at dette kunne være startvansker fordi de ikke var kommet så langt i prosessen enda, og endringen ble opplevd som krevende. Noen av helsesøstrene sa at de følte seg mer komfortable i samarbeidet med barnehager og PPT nå enn tidligere fordi de nå hadde mer til felles med disse faggruppenes kunnskap. Flere fortalte om godt samarbeid med barnehagene når de oppdaget barn med lettere språkforsinkelser på helsestasjonen. Helsesøstrene var også svært positive når det gjaldt samarbeidet med PPT, men sa at de opplevde den lange ventetiden for å få hjelp for enkeltbarn som problematisk. Hovedinntrykket etter samtalene med byens helsesøstre var at implementering av nye kartleggingsverktøy for 2- og 4-årskonsultasjonen var godt i gang allerede høsten 2008, et år etter at Språkpakken var gjennomført. Vi lurte så på om dette positive inntrykket viste igjen i henvisninger av barn fra helsestasjonen til PPT. Det ble derfor foretatt en ”stikkprøve” samme høst (august-desember 2008). Det var meldt 39 barn til PPT med begrunnelse i språk- /talevansker i den nevnte perioden. De fleste av disse var meldt av foreldre, mens barnehager og helsestasjoner sto for 7 meldinger hver. Det var to av kommunens fire helsestasjoner som sendte meldinger til PPT i denne perioden, og 4 av 7 meldinger hadde vedlagt kopi av gjennomført SATS og Språk 4 (to av hver). Tallmaterialet er for lite til å kunne trekke konklusjoner om endret henvisningspraksis, men bekrefter helsesøstrenes opplysninger om at det arbeides med å implementere bruken av begge kartleggingsverktøyene. Implementering av ny praksis tar gjerne tre til sju år (Miles et al 1989), og stikkprøven bekrefter at prosessen var i gang året etter gjennomført kursrekke. Endring i antall meldinger til PPT er det vanskelig å si noe sikkert om. Det kan se ut som en nedgang i formelle meldinger, men siden alle helsestasjonene meldte på mange barn til samtaler gjennom lavterskeltilbudet ”Logoped på helsestasjonen” for våren 2009 (44 barn totalt), så kan tallet være misvisende. Rambøll (2005) viser til at det vanligvis vil være en økning i henvisninger etter at en har tatt i bruk kartleggingsverktøyene, men at dette vil stabilisere seg etter en tid. Rambøll foretok også en kartlegging av språkstimulering og språkkartlegging i kommunene i mars 2008. Den viser relativt store forskjeller mellom fylkene. Møre og Romsdal var på dette tidspunktet landets 4. beste fylke både når det gjaldt bruk av SATS (57%) og Språk 4 (86%). Undersøkelsen viser også at 14% av informantene i fylket bruker andre og/eller egenutviklede verktøy, samt at 10% svarer ”vet ikke”. 75% av de spurte melder at de rutinemessig rapporterer fra helsestasjonen til PPT ved bekymring for språkutvikling med sikte på tiltak for det enkelte barn. Det fremgår av rapporten at de fremste kjennetegnene ved kommuner som ikke har rutinemessig rapportering er at de er små eller mellomstore kommuner og at de ikke har gitt føringer for kartlegging av barns språk ved helsestasjonene. I Ålesund kommune har det vært sterke føringer lokalt i tillegg til nasjonalt når det gjelder å innføre bruk av SATS og Språk 4 på helsestasjonen. Retningslinjene mangler likevel formell forankring i virksomhetens årsplaner og statistikk også i vår kommune, og det er mulig at det må til om en vil sikre at kartleggingsmetodikken er lik ved helsestasjonene i fremtiden. Kvalitative endringer i henvisning til/kontakt med PPT Artikulasjonsvansker har vært en dominerende henvisningsgrunn fra helsestasjonen til Ålesund PPT over flere år. Høsten 2008 fikk vi kun en slik melding, mens de øvrige hadde fokus på språkvansker. Vi fikk også inn to formelle henvisninger på 2-åringer som var forsøkt kartlagt språklig på helsestasjonen, noe som var nytt hos oss.
Henvisningene fra helsestasjonen har endret seg til å bli mer informative enn tidligere. Alle meldingene var krysset av for at saken gjaldt språk/begrep, og samtlige hadde med beskrivelse av vansker og beskrivelse av undersøkelse og tiltak fra henvisende instans. Helsesøstrene prøver nå å gjennomføre en språkundersøkelse før melding til PPT, og de prøver å få et inntrykk av barnets språkforståelse. Denne tendensen har vi sett stadig sterkere også våren 2009. Økt kunnskap om språk kommer frem både i henvisninger og i samtaler med PPT i forkant av en melding, noe som bekreftes også av evalueringsstudien etter Språkpakken i Møre og Romsdal (Kjenstadbakk 2009). Innføringen i bruken av SATS og Språk 4 ved 2- og 4-årskonsultasjonen utgjør nå en av flere felles referanserammer for samarbeidet mellom helsestasjonene og PPT. Samarbeidet har pågått over tid, og det er sannsynlig at ”Logoped på helsestasjonen” har bidratt til å legge til rette for god dialog og naturlig samarbeid også om nye kartleggingsmetoder. Terskelen for direkte kontakt og dialog for eksempel ved bruk av telefon og e-post synes å ha blitt lavere, og det er kanskje enklere å være åpen om utfordringer i en periode med prøving og feiling – noe som er uunngåelig om en skal tilegne seg og mestre nye kartleggingsmetoder. Helsesøstrene gir uttrykk for at de ønsker videre samarbeid også om andre tema, f eks minoritetsspråklighet og stotring/stamming som i liten grad dekkes gjennom opplæringen helsestasjonene har fått til nå. I tillegg vil en nå ha bedre mulighet for å gjennomføre ”Logoped på helsestasjonen” slik dette opprinnelig var tenkt, med råd som starthjelp til foreldre/barn ved avgrensede artikulasjonsvansker. Helsesøstrene synes bedre rustet til å vurdere hva som er normalt når det gjelder uttale i førskolealder, noe som medfører at en begrenser tilmeldingen av saker der barnets uttalefeil egentlig er innenfor det en regner som normalt for aldersgruppen. Den viktigste gevinsten er likevel at økt kunnskap gjør helsesøster bedre i stand til å oppdage barn med forståelsesvansker tidlig og henvise disse direkte til PPT. Fokus er i ferd med å flyttes fra artikulasjonsvansker til mer alvorlige språkvansker. ”Riktigere” henvisninger fra helsestasjonens side er viktig i et hjelpeapparat med utfordringer i forhold til ressursproblemer og lange ventelister. Litteratur Espenakk, Unni og Horn, Erna (2002): ”TRAS. (Tidlig Registrering Av Språkutvikling)”. Nordisk tidsskrift for spesialpedagogikk, Årgang Nr. 2-3. 2002. Universitetsforlaget. Hartveit, Gro (2007): Går det over? En kartlegging av helsesøstres kompetanse om stotring og stamming hos førskolebarn. Masteravhandling i pedagogikk. Norsk Lærerakademi, Bergen. Horn, E. og Dalin (2004): Språk 4. Brukerveiledning. Designtrykkeriet, Bergen. Horn, E. og Hagtvet (2005): SATS (Screening av to-åringers språk). Håndbok. Designtrykkeriet, Bergen. Kjenstadbakk, Mariann (2009): En av helsestasjonens oppgaver er å oppdage barn som strever med språket. En evalueringsstudie i etterkant av Språkpakken. Masteroppgave i spesialpedagogikk. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, institutt for spesialpedagogikk. Universitetet i Oslo.
Page 1 and 2: Anne-Brita Bruu Elizabeth Larsen Mo
Page 3: Tema for møtene var implementering

Samarbeid PPT- helsestasjon - Statped

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?