N r. 4 - d e s . 2 0 0 6 I utakt med folket Midt iblant hedningene ...

Nr. 4 - des. 2006
10
Portrett
– En kveld ringte kapellan Anders Harboe. ”Gro,
du skal bli kateket. Du må begynne på KUN (Kirkelig
utdanningssenter i Nord)”, sa han. Det kan jeg ikke
tenke meg, svarte jeg, og tenkte ikke så mye over det.
16. april gikk søknadsfristen ut, og da jeg våknet kom
jeg til å huske samtalen. Jeg hev meg rundt, søkte,
og kom inn. I mai ringte daværende kirkeverge Knut
Borud og spurte om jeg kunne vikariere som kateket i
Tromsdalen. Da skjønte jeg at det hadde vært en mening
med Harboes telefonsamtale, forteller hun.
Gud hadde grepet inn i livet hennes, og for Gro
Lillenes er det ikke noe rart. Gud gjør slikt, men det
ble en stri tørn. For selv om det var Guds vilje at hun
skulle på KUN, og at hun skulle vikariere i Tromsdalen,
fikk hun ikke fri fra kateketjobben for å studere noen
Billige juletrær
uker. Hun måtte pent jobbe inn tiden hun tilbrakte ved
KUN. Det gikk så langt at hun måtte ta permisjon fra
Gospelkompaniet. Tensingeren som bare MÅ synge
for ikke å få alvorlige abstinenssymptomer, sang ikke
mer. – Jeg skal tilbake til Gospelkompaniet, sier hun
med ettertrykk.
– Hva tror du på?
Ønsker ny plan for samisk kirkeliv
Kirkemøtet vil ha en ny plan for samisk kirkeliv. I første rekke må det satses
på å styrke samisk språk- og kulturkompetanse i de tre nordligste bispedømmerådene,
og det må utarbeides tiltak for å sikre at samisk ungdom
rekrutteres til kirkelig utdanning. Det understrekes at arbeidet med samiske
bibeloversettelser må intensiveres.
Jeg er svært glad og stolt over Kirkemøtets vedtak, sier leder i Samisk
kirkeråd Oddvar Andersen. – Det nyvalgte Samisk kirkeråd som tar fatt på disse
arbeidsoppgavene over nyttår, har mye å gripe fatt i. Det kan de gjøre i visshet
om at de er omsluttet av en samlet kirke. Kirkemøtet har løftet fram samenes
situasjon i Den norske kirke, og vil gå lenger. Nå har vi mulighet til en mer
helhetlig satsing på samisk kirkeliv, sier Andersen.
I Kirkemøtets vedtak sies det: ”Den norske kirke blir en sannere og helere
kirke når samisk kirkeliv får utfolde seg i trad med sin egenart. Samisk kultur
og kirkeliv tilfører kirken nye impulser til forståelse av tro og identitet og av
sammenhengen mellom natur og livsanskuelse.”
Bibelen på tre samiske språk
Kirkemøtet peker på at det er langt igjen før Bibelen er oversatt i sin helhet til
både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Det må være et mål at dette arbeidet
kan fullføres før 2014, mener kirkens øverste demokratiske organ.
Gro Lillenes nøler ikke, men sier det ikke er ofte noen
spør henne så direkte.
– Jeg tror på Gud, godhet og kjærlighet. Jeg vil helst
at alt skal være godt, svarer hun og sier at Jesus er
den som gjør at vi kan ha visshet om noe mer etter at
vi er ferdige her nede på jorden.
Nå er det duket for hyggelig og rimelig juletrehogst i Ramfjord. Gravplassen
skal utvides, og dermed må grantrærne oppå jorda vekk.
– Ta med sag og øks, og gjerne også hele familien. Her blir det god
stemning, forteller Viggo Hansen.
150 kroner må man betale for et selvhogd tre fra Ramfjord, og pengene
går uavkortet til Ramfjord pensjonistforening som også stiller
opp og selger kaffe, vafler, pølser og gløgg.
Første hogst går av stabelen lørdag og søndag 9. – 10. desember,
og dersom det er flere trær igjen, arrangeres det
også hogst helga etter, den 16. og 17.
– 300 trær må hugges, og en plusspoeng er jo at vi på
den måten også sparer penger for kommunen, sier Viggo
Hansen, som understreker at folk ikke må glemme
hogtsredskaper, øks og sag.
Dette er en del av barnetroen som hun har tatt med
seg. Hun har imidlertid også en kjepphest:
– Vi er for dårlige til å takke. Ofte er det ”kjære Gud,
hjelp meg”, men vi må for Guds skyld ikke glemme å
takke, sier hun, og er ikke i tvil om at Gud helt konkret
griper inn i våre liv, og snakker til oss på mange forskjellige
måter.
– Nå føler jeg at jeg er kommet dit jeg skal, sier hun
og haster av sted til prosjektlederjobben som må gjøres
mellom eksamensoppgavene på KUN, for nå er
hun om ikke lenge ferdig utdannet kateket.
SVENN A. NIELSEN
– Ja, kanskje kan alle samer i landet lese hele Bibelen på eget språk når
grunnlovsjubileet markeres i 2014, sier Oddvar Andersen. – Det ville symbolisere
sterkt at dette landet er grunnlagt på territoriet til to folk, samer og
nordmenn, noe som også er nedfelt i Grunnloven gjennom bestemmelsene i
§ 110a, som omhandler statens ansvar for samisk språk, kultur og samfunnsliv,
mener han.
Fokus på rekruttering
Kirkemøtet ønsker tiltak for å sikre at samisk ungdom rekrutteres til kirkelig
utdanning. Rekrutteringssituasjonen i Sis Finnmarkku proavassuohkan/Indre
Finnmark prosti må spesielt gjennomtenkes i planen. Arbeidet med salmer og
liturgier må intensiveres, spesielt i lulesamisk og sørsamisk område. Det er
dessuten viktig å sikre tjenlig organisering av samisk kirkeliv, også utenfor de
samiske kjerneområdene. I det kommende planarbeidet må det innarbeides
erfaringer fra ulike typer dialog- og forsoningsarbeid i kirkelig regi.
Kirkemøtet ber Samisk kirkeråd i samarbeid med bispedømmerådene i
Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland, Nidaros og Oslo om å utarbeide en plan for
utviklingen av samisk kirkeliv, hvor nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk
samt samisk kultur i sitt mangfold blir ivaretatt. Kirkemøtet ber om at planen
fremmes som sak på Kirkemøtet i 2008.
KIRKENS INFORMASJONSTJENESTE