N r. 4 - d e s . 2 0 0 6 I utakt med folket Midt iblant hedningene ...

More documents

Recommendations

Info

Nr. 4 - des. 2006 2 Kirkemøtet er i utakt med folket En ting kan vi slå fast etter Kirkemøtet som nylig er avholdt. I stat-kirkespørsmålet er kirkemøtet i utakt med sine egne medlemmer. Det burde bekymre langt mer enn at Kongen i statsråd utnevner biskoper. Når et solid flertall av Kirkemøtets delegater stemmer for å løsrive kirken fra staten og dermed oppheve Grunnlovens kirkeparagrafer, viser meningsmålingene at det er et like solid flertall for å beholde dagens ordning ute blant det lege kirkefolket. Dette gir grunn til å spørre hvem kirken egentlig er. En ting er jeg helt sikker på: Kirken er ikke Kirkemøtet. Delegatene på kirkemøtet er bare 81 av medlemmene i Den norske kirke, men med den forskjell at de i motsetning til de over 3,8 millioner medlemmene for øvrig, er gitt verv og dermed også stor makt. Da er det enda mer bekymringsfullt at disse ikke deler flertallet av sine medlemmers syn. Når flertallet på kirkemøtet går inn for å oppløse statskirkeordningen, gjør de det blant annet med den begrunnelse at Kirken selv må få utnevne sine biskoper. Med andre ord: Regjeringen er ikke et kirkelig organ, til tross for at minst halvparten av statsrådene skal være medlemmer av statskirken, og at bare disse har stemmerett i kirkelige saker. Det er i beste fall besynderlig. Medlemmene av regjeringen utgår fra et flertall på Stortinget, og følger vi logikken til flertallet på Kirkemøtet, kan da heller ikke Stortinget være et kirkelig organ. Ikke desto mindre forutsetter flertallet at nettopp Stortinget skal vedta en ny kirkelov. Hvordan dette Stortinget skal kunne vedta en ny lov som skal forplikte også flertallet i Kirkemøtet, blir da for meg ganske uforståelig. Det er også grunn til bekymring når Kirkemøtets motto i år er ”en åpen kirke”. Da forteller man at kirken ikke er så åpen som den burde være, at det er et problem vi bør ta fatt i, og jeg må ærlig innrømme: Jeg tror ikke den blir mer åpen etter et skille fra staten. Derfor handler vedtaket på Kirkemøtet, avkledd alle fine ord om selvbestemmelse, mer om makt enn om noe annet. Og det er sterke konservative krefter som leder an og føler at den åpne og inkluderende folkekirken utfordrer dem og deres syn på kirke, Bibel og kristendom. De vil stille sterkere krav til medlemmene. Noen av dem har sine røtter i noen bevegelser innenfor kirken som spytter ordet allmennreligiøs ut som om det var en spyflue som hadde funnet veien inn. De ser med forakt på dem som ”bare” bærer sine barn til dåpen, ”bare” sender ungdommene sine til konfirma- sjon og som ”bare” går i kirken til gudstjeneste på stor høytider og ved livets store begivenheter. Dersom Arbeiderpartiet og flertallet på Stortinget følger Kirkemøtet og oppløser statskirkeordningen, er det stor grunn til å frykte at kirken utvikler seg stikk i strid med idealet om åpenhet, takhøyde og toleranse. Vi kan i stedet få en elitekirke for de superkristne, en kirke som langt færre vil føle seg hjemme i enn i dag. Har du tenkt på det? Redaktør Svenn A. Nielsen Og som en sideeffekt fratas Kongen sin posisjon som kirkens overhode. Da har man fjernet den aller siste formelle stilling monarken har i dette landet, og for mange republikanere vil nok det oppleves som svært godt nytt. ”Dersom Arbeiderpartiet og flertallet på Stortinget følger Kirkemøtet og oppløser statskirkeordningen, er det stor grunn til å frykte at kirken utvikler seg stikk i strid med idealet om åpenhet, takhøyde og toleranse.” Flertallet i Kirkemøtet er i utakt med sine egne medlemmer. Foto kirken.no Foto: Yngve Olsen Sæbbe
Juxta paganos hyggelig oppfordring fra redaktøren av Kirke- Nytt skal jeg skrive noen ord om bildet som er gjengitt på denne siden. Det er et tresnitt i flere blåtoner, og jeg har kalt det «Juxta paganos». Tittelen skal jeg komme tilbake til. Ideen fikk jeg i forbindelse med byjubileet i 1994, inspirert av Tromsøs historie som kirkested og siida/landsby gjennom århundrene. Da den norske kongen Håkon Håkonssøn lot bygge en kirke på øya for å tekkes paven, men også for å kristne paganos/hedningene, var Romsa/Tromsø antagelig allerede et bebodd knutepunkt mellom forskjellige bygder langs leia og mellom kyst og innland. Her tenker jeg ikke bare på forskjellige deler av det samiske folk, men også på andre etniske grupper. Ved siden av norrøne bosettere, fartet også russere, kareler, kvener og senere hollendere, tyskere, engelskmenn, italienere og andre hit. Hanseatene utvidet sitt nett av handelsstasjoner og dominerte handelen via Bergen og Trondhjem. For å gå tilbake til kirka. Den ble bygd i 1252 eller deromkring og ble nevnt i et pavebrev noen tiår senere som «Ecclesia Santa Maria de Trums juxta paganos» (St. Mariakirken på Trums midt iblant (eller tvers overfor) hedningene). Det er de to siste ordene som har inspirert Midt iblant hedningeneEtter en kommer ut 4 ganger årlig. Utgiver: Tromsøysund, Ullsfjord, Kroken, Grønnåsen, Elverhøy og Domkirkens menigheter Ansvarlig redaktør: Svenn A. Nielsen, svenna@svenna.no Mobil 915 15 725 Opplag: 24100 Grafisk utforming: Lundblad Media AS, Tromsø Trykk: Nr. 1 Trykk Tromsø Forretningsadresse: KirkeNytt, Hans Nilsens vei 41, 9020 Tromsdalen Frivillige gaver: kontonr. 7050 06 32001 Forside: Minigospel og barneministranter i Grønnåsen (Foto: Arne Eek) mitt bilde. Opprinnelig var tanken å lage et maleri, men da Tromsøs samiske tilknytning skulle markeres ved en egen utstilling på Samefolkets dag 6. februar 1995, laget jeg det som en tusjtegning, som en logo nærmest, og så senere som et tresnitt. Jeg har tatt utgangspunkt i den samiske goavddis eller sjamantromme («runebomme»}. Tegningene på membranen i Duortnus-Sápmi/Torne Lappmark, som Troms var en del av, er tredelt. Den midterste delen viser eller antyder stedet der kirka ble bygd. Det var en liten kirke uten tårn, sies det, med jordgammer omkring. Møtet mellom den samiske og den katolske tro ble mindre dramatisk enn misjoneringen ble senere med protestantiske og lutheranske misjonærer. Man kan undres på hvorfor. Jeg har plassert Maria med Jesusbarnet som peker på profetiene i bibelen. Dette er selvsagt en fri gjengivelse av den eldste bevarte skulptur fortsatt i bruk fra Tromsø kirke fra 1400 tallet, nå i Elverhøy kirke. Sol og måne på himmelen, fjellet under ligner på en trone. Hun har brutt trommens helhet, og en ny åndelighet er introdusert. For samene var det ikke vanskelig å akseptere en guddommelig mor, og Máttaráhkka/Modergudinnen lot seg avgjort identifisere med Maria. I den underste delen av bildet vises Modergudinnens tre døtre, fødselsgudinnene Sáráhkka, Juoksáhkka og Uksáhkka, som alle var svært viktige i samisk førkristen religion, og høyt elsket av folket. Bildet reflekterer mer en symbiose enn en dramatisk og fatal konfrontasjon mellom to religiøse systemer der det ene krever å utelukke det andre. I dagens situasjon er bildet et innlegg i debatten om toleranse og bestrebelsene på forståelse mellom folk og kulturer. Jeg ønsker alle leserne av KirkeNytt en velsignet julehøytid og et godt år i 2007. HANS RAGNAR MATHISEN Nr. 4 - des. 2006 3
Page 1: Nr. 4 - des. 2006 I utakt med folke
Page 5 and 6: Kroken Tor Lindrupsen, kunstneren f
Page 7 and 8: Kirkekunst Dette alterskapet fra An
Page 9 and 10: Portrett: Gro Lillenes Et ektefødt
Page 11 and 12: Biskopen En duft av jul Biskop Per
Page 13 and 14: Domkirken Fornyelse av gudstjeneste
Page 15 and 16: Grønnåsen kirke Søndagsskole kl
Page 17 and 18: Kroken 150 dager med Kroken kirke D
Page 19 and 20: Grønnåsen Ny kateket i Grønnåse
Page 21 and 22: Buxtehude-jubileum Barokk orgelmest
Page 23 and 24: Tromsøysund Vil ha statskirke Verk
Page 25 and 26: Trosopplæring Endelig ansikt til a
Page 27 and 28: Kirkelige handlinger Ida Mari Ledin

N r. 4 - d e s . 2 0 0 6 I utakt med folket Midt iblant hedningene ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?