+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

noe annet enn det som faktisk er. Det var og er en myte som moderne borgerlige vanemennesker kunne drømme seg inn i. Her går Solheim til verks med antropologisk autoritet for å forklare trauste lesere hvordan myter virker. Opp mot den borgerlige kjønnsoppfatningen stiller Solheim den gamle husholdsbaserte økonomien. Den var også bygd på kjønnsarbeidsdeling, men her var begge kjønn produktive. Religionens og fyrstens makt og folkets underordning var hovedregel både for menn og kvinner. Det er en interessant og rik tolkning som trekker inn mye ny historieforskning og klassiske sosialantropologiske arbeider. Solheim legger vekt på motsetningen mellom kvinnelighet og arbeid som et grunnleggende tema i den moderne kjønnsrevolusjonen. Men i motsetning til tidligere teorier med vekt på arbeid og kvinners deltakelse i yrkeslivet, mener forfatteren det er kontroll med eiendom som er det sentrale når en skal forklare framveksten av den borgerlige kvinnerollen. Det er ved å fokusere på kontroll over eiendom at vi forstår kapitalismen, borgerskapet og den borgerlige kvinnerolle og avslører «kapitalens kjønnskarakter». Solheim viser til en rekke nyere arbeider av historikere som legger vekt på rettslige endringer i dette tidsrommet. Det er utvilsomt en svært viktig presisering. I ettertid lar det seg jo forklare at kvinneforskning og kvinnebevegelsen var så opptatt av arbeid. Kontrollen over eiendom ble ofte sett som noe som angikk de få kvinnene av borgerskapet som hadde formue. Historikere er vel kjent med at for virkelig å kunne analysere rettslige endringer, må en diskutere forholdet mellom lov og praksis. Det er et felt Solheim berører, men som hun rimeligvis av plasshensyn og kompleksi- [ BOKANMELDELSER ] 119 tet ikke har kunnet gå dypere inn i. Uansett er det bra at problemet er nevnt. Når det gjelder nærmere periodisering med hensyn til rettslige endringer, legger Solheim vekt på overgangen fra familiebedrift til moderne aksjeselskap, som stort sett fant sted mot slutten av 1800-tallet. Med overgangen til det moderne samfunn erstattes en formell og foreskreven underordning av ideen om en individuell og frivillig kjønnskontrakt. Solheim diskuterer det paradoksale i at opplysningstid og revolusjon er bakgrunn for den moderne kjønnskonfigurasjonen bygd på særartstenkning. Hun løfter fram de mange stemmene i diskusjonen – også de som argumenterte for likhet, som Wollstonecraft og Condorcet. Med referanse til Carole Patemans The sexual contract (1988), diskuterer Solheim om modernitetens kjønnsforhold kan sees som et opprør mot farsautoriteten i det gamle samfunn. Boka er rik på interessante diskusjoner, og det er ikke mulig å kommentere alt i en bokmelding. Men jeg vil særlig trekke fram Solheims lesning av Habermas’ begrep om «privatsfæren». Hun legger vekt på hans distinksjon mellom den borgerlige privatsfæren og den borgerlige intimsfæren. Den borgerlige litteraturen analyseres som bindeleddet mellom de to sfærene. Dette er en særdeles presis og informert lesning av dette avsnittet hos Habermas enn hva som vanligvis gjøres. Og Solheim har et godt poeng når hun på dette grunnlaget avviser habermaskritikere som ikke synes å ha lest nøye nok. Klarer Solheim å bygge en syntese om det moderne kjønnsforholdet som oppstod i Europa på 1700-tallet og som fikk så stor utbredelse? På mange måter ja, og det er svært interessant å lese en sosialantropologs historiske syntese. Særlig
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING ] fordi Solheim slår fast at store fortellinger har hatt stor betydning, og at det er viktig at samfunnsforskere og humanister ikke lar alt løse seg opp i flertydighet. På den annen side er jo nettopp dette emnet, kjønn og modernitet, godt egnet til en syntese der spørsmålet kan være gjennomslaget for den borgerlige kulturen i samfunnet, og svaret mange historikere har gitt er jo at kulturen slo ulikt igjennom. For det andre er det ikke uproblematisk å bruke absolutt kjønnsforskjell som kjennetegn på denne borgerlige kulturen, særlig ikke som kjennetegn på hvordan den ble praktisert. Absolutt kjønnsforskjell som en idé, i litteratur og kunst, – ja, det forekommer uten tvil. Og Solheim er overbevisende og insisterende på romantikken som modernitetens kunstform i det frodige kapittel 5. Men i praksis må den borgerlige kulturen ha vært noe som svært få hadde økonomiske muligheter for å leve opp til. At den borgerlige kulturen antar en mytisk karakter og dermed blir en sterk tankefigurasjon, også for dem som ikke har økonomisk mulighet til å leve opp til den, er tankevekkende. Men begynner en å undersøke det sosiale grunnlaget for eksempel i Norge, er det kanskje bare blant de rikeste embetsmennene og i det øvre borgerskap vi virkelig finner kvinneliv isolert fra økonomisk virksomhet. Både i lavere borgerskap, i bondestand og arbeiderklasse har mann og kone slitt sammen med verksted, gård og familie, og jeg vil anta at de har sett på det som felles livsprosjekt. Arbeiderbevegelsens kamp for høyere lønn, slik at menn kunne forsørge familien, og kampen mot kvinnelige arbeidere som lønnstrykkere kan riktignok tolkes som utbredelsen av et borgerlig kjønnsparadigme. Men hvis man som Solheim argumenterer for å legge større vekt på råderetten 120 over eiendom, er det andre relevante eksempler å trekke fram som peker i motsatt retning. At forestillingen om kvinnene som økonomisk ignorante ikke var dominerende i befolkningen i Norge, ser en blant annet av oppslutningen om Jaabæk og bondevennenes lovforslag 1868–1871 om å begrense mannens råderett til halve boet med mindre han hadde konas samtykke. Lovforslaget kom som et svar på gjeldsproblemene i samfunnet der menn hadde pantsatt gårdene og familiene endte på fattigkassa. Bondevennene mente kona ville handle fornuftigere, og at mannen gjerne var «for god mot andre» og kausjonerte for sambygdinger. At lovforslaget ikke vant gehør i Stortinget er en annen sak (Sandvik 2002). En annen innvending er at i Solheims analyse av den borgerlige kulturen blir det vanskelig å peke ut viktige maktsentra og viktige avgjørelser. En grunn til dette er at forfatteren er skeptisk til intensjonal forståelse av hvordan kulturelle representasjoner skapes og opprettholdes. Solheim viser til Patemans «seksuelle kontrakt» som en kulturell konstruksjon som ikke nødvendigvis skapes bevisst, men heller er en form for kollektiv symbolsk meningsdannelse. Som historiker er jeg skeptisk til å avvise intensjonale forklaringer på samfunnsplan. Solheim legger jo stor vekt på rettslige endringer som forklaringsfaktor. Lover er i høyeste grad intensjonale. Politikernes og juristenes sentrale posisjon i å omformulere generelle normer til lov og bruke lover i dommer, er opplagt villede handlinger. Halv arv, manglende myndighet, men også reformer den andre veien er politiske tema på 1800-tallet. At lovenes virkningshistorie er vanskeligere å gripe, er som nevnt et annet poeng historikere er opptatt av. Jeg tror det er
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ DANIELSEN OG MÜHLEISEN I Norge h
Page 7 and 8:
[ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] kurset
Page 9 and 10:
[ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] cault 2
Page 11 and 12:
[ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] handler
Page 13 and 14:
[ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] samliv
Page 15 and 16:
[ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] verdset
Page 17 and 18:
[ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] eller
Page 19 and 20:
[ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] Seksual
Page 21 and 22:
[ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] tig) kj
Page 23 and 24:
[ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] politis
Page 25 and 26:
[ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] Referan
Page 27 and 28:
[ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] Rose, N
Page 29 and 30:
[ WEIGÅRD ] Det har ofte vært på
Page 31 and 32:
[ WEIGÅRD ] for lik behandling ikk
Page 33 and 34:
[ WEIGÅRD ] mer og mer troen på a
Page 35 and 36:
[ WEIGÅRD ] vært mest satset på
Page 37 and 38:
[ WEIGÅRD ] typiske immigrantstate
Page 39 and 40:
[ WEIGÅRD ] pel fått gjennomslag
Page 41 and 42:
[ WEIGÅRD ] det demokratiske grunn
Page 43 and 44:
[ WEIGÅRD ] FORVALTNING AV LAND OG
Page 45 and 46:
[ WEIGÅRD ] Sametinget, Troms fylk
Page 47 and 48:
[ WEIGÅRD ] samiske innflytelsen k
Page 49 and 50:
[ WEIGÅRD ] tinget oppnår på vik
Page 51 and 52:
[ WEIGÅRD ] AVSLUTNING Første del
Page 53 and 54:
[ WEIGÅRD ] 7. Belgia er et eksemp
Page 55 and 56:
[ WEIGÅRD ] Kymlicka, Will (2007),
Page 57 and 58:
ger dreier seg om å påvise tilste
Page 59 and 60:
• Feilmarginer. Det presiseres at
Page 61 and 62:
1980). Det er da også et paradoks
Page 63 and 64:
faktisk oppgis handler det om telef
Page 65 and 66:
dersom RV faktisk fikk 4,5 prosent
Page 67 and 68:
meningsmålingene i liten grad er t
Page 69 and 70: [ BEYER OG WALDAHL ] Noter 1. Vi fi
Page 71 and 72: skapliga institutionen, Göteborgs
Page 73 and 74: nylig påbegynte kulturforskningspr
Page 75 and 76: toriserende. Ellers har det empiris
Page 77 and 78: logi». KULFO-planen sa litt om «e
Page 79 and 80: passere faglig sterkere, men mer ut
Page 81 and 82: plekse meningsstrukturer interessan
Page 83 and 84: Jeg har ikke funnet mye modellbyggi
Page 85 and 86: Referanser Barth, Erling, Karl Ove
Page 87 and 88: lemstillingene. Likevel blir histor
Page 89 and 90: 1600-tallet oppstår en helt ny ref
Page 91 and 92: effektivitet og fordeling og lærin
Page 93 and 94: Med andre ord: når en styringstekn
Page 95 and 96: nom målinger) og det økonomiske m
Page 97 and 98: sering med økt vekt på resultatst
Page 99 and 100: Referanser Foucault, Michel (1993),
Page 101 and 102: misk) styring i form av egenkontrol
Page 103 and 104: ukes av noen til å forsøke å gj
Page 105 and 106: «resultatstyring» (som ikke nødv
Page 107 and 108: posisjonen ikke er sosiologisk i tr
Page 109 and 110: Referanser Hammer, Svein (2004), «
Page 111 and 112: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 119: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 123 and 124: SAMMENDRAG STATENS PARKURS GODT SAM
Page 125 and 126: CONTENTS Articles HILDE DANIELSEN &
Page 127 and 128: KONSULENTER 2008 Her følger en lis
Page 129: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?