+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ STATENS PARKURS GODT SAMLIV ] mer. Dette kan synes paradoksalt, all den tid oppfordring til refleksivitet er et hovedmål for kursene. I stedet for å gi konkrete oppskrifter på gode samliv, er det en målsetting for kurset at parene skal tenke igjennom sine egne ønsker og behov. «Derfor er kursopplegget i liten grad innrettet på å gi råd. Det helt sentrale ved utformingen av Godt samliv er derimot å invitere og bidra til refleksjon […]» (kursheftet:3–4, egen utheving). Normene for samliv, intimitet, foreldreskap og seksualitet i kulturen som omgir parene blir imidlertid i liten grad spilt inn i kursheftet som konkret tema for diskusjon. Politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rammer for parrelasjoner, familieliv og foreldreskap blir ikke invitert med inn i Godt samlivs refleksive rom. Mary Crawford argumenterer for at fokuset på den parinterne kommunikasjonen representerer terapiens triumf over politikken, siden den blant annet overser materielle spørsmål knyttet til makt og forskjeller: «It suggests that everyone means well and that we all have similar interests: there is no real conflict, only misunderstandings» (Crawford 2004:82). Når utfordringene par står overfor utelukkende blir lokalisert i paret selv og bedre kommunikasjon blir svaret på alle utfordringer, fortrenges det at noen konflikter ikke kan kommuniseres bort. Idealet om det likestilte paret er et eksempel på en både eksplisitt og implisitt uttrykt norm for parnormalitet i Godt samliv. Likestilling blir her, som i så mange andre sammenhenger, framstilt som et selvsagt, men også problematisk ideal i samliv (Dahl 2005:49). Forutsetningen i heftet er at parene er likestilte, samtidig som de får innspill til hvordan de kan skape mer likestilling. Heftet distanserer seg likevel fra likestilling som «går for langt»: «Det kan dessuten raskt bli vanskelig dersom vi er ute etter rettferdighet i betydningen millimeterlikhet i antall oppgaver» (kursheftet:17). Likestillingsidealet i kursheftet konstrueres i opposisjon mot denne tenkningen. Likestillingen bør ikke være for kunstig eller unaturlig. Parene skal slippe å dele absolutt likt på alle oppgaver i likestillingens navn. De anbefales å fordele oppgavene ut ifra hva den enkelte liker og er god til. En slik arbeidsdeling kan lett virke kjønnskonserverende (Haavind 1982; Magnusson 2006). Målet i samlivskurset er å konstruere likestilling som et positivt felles prosjekt for paret i motsetning til likestilling forstått som (kuns- 19
[ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] tig) kjønnskamp. Idealene om likestilling og likeverd er sterke, og det kan derfor være ubehagelig å tematisere maktrelasjoner når fokuset rettes mot konkrete paret. Oppgjør hver kveld blir ikke anbefalt i kursheftet; paret blir oppfordret til å tenke balanse på lang sikt, til å være rause og tilpasse seg hverandre. Men heftet gir samtidig råd som er tenkt å styrke en rettferdig arbeidsdeling mellom partene – som at også mannen kan ta sin tørn med nattevåk selv om det er kvinnen som ammer. Heftet dobbeltkommuniserer ved på den ene siden å understreke at likestilling ikke bør forseres på en unaturlig eller ikkeautentisk måte, samtidig som heftet foreslår virkemidler for å oppnå likestilt arbeidsdeling som nettopp bygger på intervensjon i det vante og trygge. Med bakgrunn i at negative følelser, konflikter og maktkamper også må sees i sammenheng med – og som effekt av – kulturelle normer om «det normale» paret, familien og foreldreskapet, blir kursheftets mangel på å tematisere disse sammenhengene problematisk. De implisitte normative rammer som holder paret og foreldreskapet på plass i dette kursopplegget indikerer også hvem som ikke passer inn i denne modellen. Samtidens parnormalitet plasserer seg innenfor rammen av vestlige kulturers dominerende versjon av livslange eller seriemonogame parforhold. Foreldreskap er en sentral, meningsgenererende oppgave for parforholdet der den gjensidige seksuelle tiltrekningen holder foreldreskapet på plass. Likestilling er et ideal og en implisitt forutsetning, der vekt på kjønnsforskjell blir avløst av større kjønnsnøytralitet og mindre fokus på makt og konflikt. Idealet om et godt parforhold er et samliv der man kommuniserer godt. Mangel på det som kan kalles diskursiv refleksivitet innebærer også en avpolitisering og privatisering av intimitet, følelser og relasjoner. Denne trenden har vi tidligere betegnet som individualisering. Privatisering og psykologisering av følelser skjuler hvordan dypt opplevde emosjoner og relasjonelle konflikter også henger sammen med samfunnsmessige konvensjoner og normer som forestillinger om paret, familien eller nasjonen (Knudson-Martin 1997:421). Resultatet kan bli individualisert og privatisert skam når par ikke lykkes i å leve opp til idealene om det «normale paret». Sarah Ahmed viser til de følelsesmessige konsekvensene av «ikke å lykkes»: 20
Page 1 and 2: Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4: TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6: [ DANIELSEN OG MÜHLEISEN I Norge h
Page 7 and 8: [ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] kurset
Page 9 and 10: [ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] cault 2
Page 11 and 12: [ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] handler
Page 13 and 14: [ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] samliv
Page 15 and 16: [ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] verdset
Page 17 and 18: [ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] eller
Page 19: [ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] Seksual
Page 23 and 24: [ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] politis
Page 25 and 26: [ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] Referan
Page 27 and 28: [ DANIELSEN OG MÜHLEISEN ] Rose, N
Page 29 and 30: [ WEIGÅRD ] Det har ofte vært på
Page 31 and 32: [ WEIGÅRD ] for lik behandling ikk
Page 33 and 34: [ WEIGÅRD ] mer og mer troen på a
Page 35 and 36: [ WEIGÅRD ] vært mest satset på
Page 37 and 38: [ WEIGÅRD ] typiske immigrantstate
Page 39 and 40: [ WEIGÅRD ] pel fått gjennomslag
Page 41 and 42: [ WEIGÅRD ] det demokratiske grunn
Page 43 and 44: [ WEIGÅRD ] FORVALTNING AV LAND OG
Page 45 and 46: [ WEIGÅRD ] Sametinget, Troms fylk
Page 47 and 48: [ WEIGÅRD ] samiske innflytelsen k
Page 49 and 50: [ WEIGÅRD ] tinget oppnår på vik
Page 51 and 52: [ WEIGÅRD ] AVSLUTNING Første del
Page 53 and 54: [ WEIGÅRD ] 7. Belgia er et eksemp
Page 55 and 56: [ WEIGÅRD ] Kymlicka, Will (2007),
Page 57 and 58: ger dreier seg om å påvise tilste
Page 59 and 60: • Feilmarginer. Det presiseres at
Page 61 and 62: 1980). Det er da også et paradoks
Page 63 and 64: faktisk oppgis handler det om telef
Page 65 and 66: dersom RV faktisk fikk 4,5 prosent
Page 67 and 68: meningsmålingene i liten grad er t
Page 69 and 70: [ BEYER OG WALDAHL ] Noter 1. Vi fi
Page 71 and 72:
skapliga institutionen, Göteborgs
Page 73 and 74:
nylig påbegynte kulturforskningspr
Page 75 and 76:
toriserende. Ellers har det empiris
Page 77 and 78:
logi». KULFO-planen sa litt om «e
Page 79 and 80:
passere faglig sterkere, men mer ut
Page 81 and 82:
plekse meningsstrukturer interessan
Page 83 and 84:
Jeg har ikke funnet mye modellbyggi
Page 85 and 86:
Referanser Barth, Erling, Karl Ove
Page 87 and 88:
lemstillingene. Likevel blir histor
Page 89 and 90:
1600-tallet oppstår en helt ny ref
Page 91 and 92:
effektivitet og fordeling og lærin
Page 93 and 94:
Med andre ord: når en styringstekn
Page 95 and 96:
nom målinger) og det økonomiske m
Page 97 and 98:
sering med økt vekt på resultatst
Page 99 and 100:
Referanser Foucault, Michel (1993),
Page 101 and 102:
misk) styring i form av egenkontrol
Page 103 and 104:
ukes av noen til å forsøke å gj
Page 105 and 106:
«resultatstyring» (som ikke nødv
Page 107 and 108:
posisjonen ikke er sosiologisk i tr
Page 109 and 110:
Referanser Hammer, Svein (2004), «
Page 111 and 112:
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
SAMMENDRAG STATENS PARKURS GODT SAM
Page 125 and 126:
CONTENTS Articles HILDE DANIELSEN &
Page 127 and 128:
KONSULENTER 2008 Her følger en lis
Page 129:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?