You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
språket, det vil si trekk som avviker fra<br />
annet nordnorsk talemål på en måte<br />
som kan forklares ut fra finsk eller<br />
samisk. Da ser en altså etter språktrekk<br />
– på alle nivåer, fra uttale over<br />
bøyning til ordlegging – som vanligvis<br />
ikke forekommer hos norsktalende,<br />
men som kunne tenkes å opptre hos<br />
finsk- og samisktalende.<br />
En tidlig undersøkelse var Jorid<br />
Hjulstad Junttilas hovedoppgave Språkval<br />
og språkbruk på Skibotn. Kven blir forstått<br />
av kven? fra høsten 1988 (Universitetet<br />
i Tromsø). Skibotn i Nord-Troms<br />
har vært preget av samisk og særlig<br />
finsk. Junttila undersøkte en del trekk<br />
i formverk (morfologi) og ordlegging<br />
(syntaks), og fant – kanskje overraskende<br />
– ut at de samme som snakket<br />
norsk med finskinfluerte trekk, også<br />
kunne bruke tilsvarende ordinære<br />
(nord)norske former. Det var hyppigheten<br />
som skilte. Eldre folk som også<br />
brukte finsk aktivt, hadde oftest finskinfluerte<br />
trekk, yngre som enten ikke<br />
kunne finsk eller bare forstod språket,<br />
sjeldnest.<br />
Junttila drøfter ikke om språkformen<br />
på Skibotn er en ny dialekt, og det<br />
er lite i hennes undersøkelse som tyder<br />
på at dette ville være noen treffende<br />
beskrivelse. Den aldersbestemte forekomsten<br />
av finskinfluerte og tradisjonelle<br />
norske trekk peker snarere mot at<br />
norsken i bygda var i endring, og mot<br />
at folk stadig sjeldnere snakket finsk<br />
med hverandre.<br />
Mye av det Junttila skriver om,<br />
kunne artikkelforfatteren kjenne igjen<br />
fra oppveksten. Men nå ble det argumentert<br />
vitenskapelig for at uvant<br />
førsteleddstrykk som i ‘perborten’ (=<br />
Per Borten) og ‘besvime’, forveksling av<br />
S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 7<br />
t og d (som i ‘trit’ og ‘dreft’ for «drit» og<br />
«treft») og avvikende grammatisk kjønn<br />
(som i ‘vill terreng’ for «vilt terreng»)<br />
kan forklares ut fra finsk (eller samisk),<br />
i likhet med ordlegging som ‘dine fåreldran’<br />
og ‘han e bra kar’. (Samisk og<br />
finsk har ikke grammatisk kjønn og uttrykker<br />
ikke bestemthet med artikler helt<br />
som på norsk).<br />
Språkbruk i flerspråklige bygder<br />
gjennom generasjoner<br />
Hvorfor var norsken på Skibotn i endring,<br />
slik Junttila viser? For artikkelforfatteren<br />
gjorde arbeidet hennes det tydeligere<br />
at de som hadde snakket rar<br />
norsk der han kom fra, hadde vært<br />
første generasjons norskbrukere og<br />
hadde norsk som andrespråk. Det er<br />
klart at den utviklingen Junttila avdekker,<br />
har noe med generasjoner å gjøre.<br />
I de flerspråklige bygdene kunne<br />
voksne snakke for eksempel samisk<br />
hjemme og norsk når de var ute på<br />
arbeid, mens de kanskje leste i Bibelen<br />
på finsk. Da ekteskap over de etniske<br />
grensene ble vanligere, ble også familielivet<br />
flerspråklig, og for barna kunne<br />
dermed de individuelle relasjonene til<br />
ulike voksne – far, mor, en samisktalende<br />
onkel, en finsktalende mormor<br />
osv. – få betydning for den språklige<br />
utviklingen deres. Junttila går også inn<br />
på dette, og setter opp individuelle<br />
«språkbiografier» for dem hun intervjuer,<br />
og de demonstrerer godt at de språklige<br />
relasjonene i flerspråklige familier<br />
kan være sammensatte.<br />
Siden 1988 er det gått snart tjue år,<br />
og utviklingen har fortsatt. Eldre faller<br />
fra, og de yngre lærer ikke nødvendigvis<br />
finsk og samisk. I en ny bok, Språkdannelse<br />
og -stabilisering i møtet mellom<br />
19
Change language