GENERASJONSSKIFTE – IKKE BARE SKATT OG AVGIFT

GENERASJONSSKIFTE – IKKE BARE 

SKATT OG AVGIFT 

Advokatene Terje Fiskerstrand og 

Gøran Mjelde Aarvik 

27. juni 2011 

1 OSLO ･ BERGEN ･ LONDON ･ SINGAPORE ･ SHANGHAI ･ KOBE

2 

INNLEDNING/OVERSIKT 

• Generasjonsskifte – noen sentrale momenter 

• Det arverettslige bakteppet 

• Umyndige 

• Betingelser i gavebrev og testament 

• Selskapsrettslige rammer og virkemidler 

• Skatte- og avgiftsregimet

3 

GENERASJONSSKIFTE – NOEN SENTRALE MOMENTER 

• Hvorfor planlagt generasjonsskifte – formål 

• Når 

• Hvordan 

• Hensynet til bedriften 

• Hensynet til eierne 

• Givers kapitalbehov 

• Endring i skatte- og avgiftsregler 

• Verdiendringer

4 

GENERASJONSSKIFTE – FORDELING VED ARV 

3. generasjon 

8,3 % 

2. generasjon 

25 % 

25 % 5 % 

6,25 % 

25 % 

25 % 25 % 

Holding AS 

Familie AS

5 

VALG AV KRONPRINS(ER)/-PRINSESSE(R) 

• Skal kun én eller noen få overta? 

• Prosessen med å utpeke den eller de som skal overta 

virksomheten bør skje på et tidlig stadium 

• Erfaring tilsier at prosessen bør være relativt åpen 

• Diskusjonene kan også gjennomføres i sammenheng med 

planleggingen av arv i vid forstand – hvordan fordele øvrige 

eiendeler 

• ”Innfasing” av den nye generasjonen i driften bør skje gradvis 

• Ved å ta slike diskusjoner opp tidlig vil man kunne motvirke 

eller redusere konfliktnivået

6 

OVERSIKT OVER ARVERETTSLIGE REGLER 

• Skillet mellom livs- og dødsdisposisjon 

– Dødsdisposisjon – arveregler 

– Livsdisposisjon – avtaleregler 

• Formkrav 

– En dødsdisposisjon må tilfredsstille arvelovens testamentsregler 

for å være gyldig 

• Begrensninger i den rettslige rådigheten 

– Dødsdisposisjoner er underlagt regler om pliktdelsarv

7 

SKILLET MELLOM LIVS- OG DØDSDISPOSISJONER 

• Har vi en livsdisposisjon eller dødsdisposisjon? 

– Betydning i forhold til regelsett 

– En dødsdisposisjon er en disposisjon over formuesgjenstander 

der fullbyrdelsen er motivert giverens nært forestående død, eller 

som er ment å oppfylles etter giverens død 

– Skillet mellom livs- og dødsdisposisjoner: 

• Skal gaven oppfylles etter giverens død? 

• Er gaven motivert av en ventelig nært forestående død? 

• Vil gaven innebære realitet for partene så lenge giveren er i live? 

• Giverens helsetilstand vil kunne være en viktig bevisfaktor

8 

KORT OM TESTAMENT 

• Arvelovens formkrav til testament 

– Skriftlig 

– Bevitnes av to vitner som er akseptert av arvelater 

– Vitner og arvelater må være tilregnelige 

• Testament kan som utgangs punkt fritt endres av arvelater 

– unntak for arvepakter 

• Gjensidig testament etter ektefeller – gjenlevende ektefelle 

kan kun endre testament med virkning for ”egne” arvinger

9 

BEGRENSNINGER I RETTSLIG RÅDIGHET 

• Dødsdisposisjoner er underlagt regler om pliktdelsarv 

– Pliktelsarv til livsarvinger 

• 2/3 av verdiene, evt. kr. 1 million pr livsarving 

– Pliktdelsarv til ektefelle 

• Automatisk arv 1/4 av verdiene, kan fravikes ved testament ektefellen 

kjenner til 

• Minstearv (pliktdelsarv) på 4 eller 6 G 

– Rett for ektefelle til å sitte i uskifte dersom ikke særkullsbarn 

• Innebærer i realiteten utsatt arvefall til livsarvinger 

• Kan fravikes/begrenses ved testament som ektefellen kjenner til 

• Arveforskudd/avkortning – ”gjeninnføring” av pliktdelsarv 

• Arvelater/giver kan bestemme at gave (livsdisposisjon) skal komme til 

avkortning i mottakers arv/pliktdelsarv

10 

UMYNDIGE 

• Hovedregel - vergemålsloven setter grenser 

– adgangen til å inngå bindende avtaler / akseptere betingelser 

– aksjer og pengebeløp av verdi over NOK 75.000 forvaltes av 

overformynderiet 

– plikt til å gi melding 

– byråkratisk og lite fleksibel ordning

11 

UMYNDIGE 

• Unntak - bestemmelser i testament eller gavebrev 

– Så klar at bestemmelser om tilsyn og regnskapsplikt ikke kommer 

til anvendelse 

– Kan settes til side hvis ”strid med umyndiges tarv”

12 

GAVEBREV OG TESTAMENT 

• En rekke forhold som kan reguleres både for myndige og 

umyndige, herunder 

– Forvaltning inntil en viss alder 

• Avkastning 

• Formues- og inntektsskatt 

– Beslagsforbud 

• Eldre / fremtidig gjeld 

• Aksjene 

• Avkastningen 

• Tillitsmann forvalter midlene 

• Tinglysing i Løsøreregisteret 

• Rådighet over aksjene hos tillitsmannen

13 

SELSKAPSRETT - INNLEDNING 

• Generasjonsskifte kan reise mange problemstillinger/utfordringer av 

selskapsrettslig karakter (vi behandler kun AS) 

– Skal virksomheten overtas av en eller flere? 

– Hvem skal ha kontroll? 

– Hvordan skal verdiene fordeles? 

– Hvordan skal makt/beslutningskompetanse fordeles? 

– Skal overgangen gjennomføres umiddelbart eller gradvis? 

• Hvert av disse spørsmål kan medføre behov for regulering 

– Endring av vedtekter 

– Opprettelse av aksjonæravtaler 

– Selskapsstrukturering – etablering av nye selskap/oppdeling av 

eksisterende selskap etc.

14 

SELSKAPSRETT 

• Aksjelovens regler – ikke nødvendigvis tilpasset til 

spesialreguleringer av et generasjonsskifte 

• Det bør derfor vurderes nøye om og i hvilken grad man vil 

regulere eierskapet fremover med tilleggsavtaler. 

• Forskjell mellom ulike situasjoner: 

– en person skal sitte med makten 

– lik fordeling mellom to eller flere personer 

– etablering av maktbalanse mellom to eller flere personer 

– giver skal fortsette å ha beslutningskompetanse/makt 

– fremtidig eierskap/kontroll skal bestå innen familien

15 

SELSKAPSRETT 

• En person overtar – aksjeloven kan gi tilstrekkelig regulering 

• Skal det fordeles mellom flere, eller knyttes begrensninger på 

fremtidig utøvelse av eiermakt, bør det etableres 

aksjonæravtale eller lages skreddersydde vedtekter 

– ulike aksjeklasser (A- og B-aksjer) 

• ulike stemmeretter 

• ulike utbytterettigheter 

– etablere maktbalanse 

• regulere rett til styrerepresentasjon 

• etablere særlige krav til flertall for beslutninger 

• legge sentrale beslutninger til generalforsamlingen 

• regulere rett til innsyn i driften/økonomien 

– sikre at eierskapet forblir i familien 

• forkjøpsrettigheter 

• fortrinnsretter ved kapitalutvidelser

16 

GENERASJONSSKIFTE - ILLUSTRASJON 

• Vedtektsbestemmelse om 

aksjeklasser i 2. generasjon AS 

• ulik stemmerett 

• ulikt utbytte 

• forkjøpsretter 

2. generasjon AS (gavemottaker) 

A- og B-aksjer, 2. eller gener 

Aksjonæravtale 

Familie AS 

Alternativt 

•Aksjonæravtale i 2. generasjon AS 

• rett til å utpeke styremedlemmer 

• flertallskrav for enkelte beslutninger 

• forkjøpsretter 

• gruppering (aksjeklasse light) 

• utbyttepolitikk

17 


• Vedtektene i 3. generasjon I AS 

• A-aksjene har stemmerett 

• Aksjonæravtale i 3. generasjon II AS 

• Rett til å utpeke styret (observatør?) 

• Utbyttepolitikk 

• Forkjøpsretter 

2. generasjon 

25 % 

• Aksjonæravtale i 2. generasjon AS 

• Rett til å utpeke styret 

• Flertallskrav til beslutninger 



• Grupperinger (etter hvis 

arving i 2. generasjon man 

stammer fra) 

• Rett til innsyn i styrearbeid 

3. generasjon AS I 

A-aksjer: Kronprins 

B-aksjer: Søsken 

25 % 25 % 

2. generasjon AS 

Familie AS 

3. generasjon 

25 % 

3. generasjon AS II 

A-aksjer: Far (2. generasjon) 

B-aksjer: Barn (3. generasjon) 

• Vedtektene i 3. generasjon II AS 


• A-aksjene skal ha større utbytte 


• Omdanning til 1 aksjeklasse 

etter Fars død 




• Forkjøpsretter

18 

SELSKAPSRETT 

• Oppsplitting av virksomheten på flere personer/grupper 

– Kan legge grunnlaget for fremtidig forvaltning uten 

personmotsetninger 

• Hver av gavemottakerne/arvingene får kontroll med en egen 

virksomhet 

• Bør være forretningsmessig begrunnet 

– Hver enhet kan leve sitt selvstendige liv 

– Oppsplitting gjennomføres normalt i henhold til 

fisjonsbestemmelsene i aksjeloven 

– Planlegging kan påvirke avgiftsbelastningen

19 


• Forholdet mellom skatt og avgift 

– gave er skattefri men kan være avgiftspliktig 

– gavemottaker overtar skatteposisjoner 

• bosatt utlandet? 

• giver / mottaker aksjeselskap? 

– skattemessig inngangsverdi og skjermingsgrunnlag 

• laveste av givers inngangsverdi og arveavgiftsgrunnlag (før fradrag for 

latent skatt)

20 


• Forholdet mellom skatt og avgift, forts. 

– satsforskjeller 

• betydning ved videresalg 

• hvem selger?

21 


• Avgiftsplikt? 

– all arv 

– gave 

• personkrets, mrk gave til aksjeselskap 

• årlig fribeløp gjelder ikke aksjer 

– bosatt i utlandet 

– salg til skattemessig verdi

22 


• Når inntrer avgiftsplikten? 

– rådighet over aksjene 

• stemmerett, utbytterett, pant- og salgsforbud 

• Hvem er avgiftspliktig? 

– Mottaker 

– Særskilt om gave til aksjeselskap 

• ”vesentligste av midlene antas å skulle tilfalle høyst fire personer” 

– antall personer betydning for satser og fribeløp

23 


• Avgiftsgrunnlaget for ikke-børsnoterte norske aksjer 

– 60 eller 100% av skattemessig formuesverdi 1.1. 

– Rabatt kun for MNOK 10 (beregnet ut fra 100% av skattemessig verdi) 

– Nystiftet selskap 

• ordinær nystiftelse 

• fusjon 

• fisjon, eks fisjon basert på kontinuitet 

– Kapitalendringer etter 1.1. 

• fusjon 

• fisjon 

• kapitalnedsettelse og -økning

24 


• Avgiftsgrunnlaget for ikke-børsnoterte norske aksjer, forts 

– Betydningen av 

• vedtektsbestemmelser (utbytte, stemmerett) 

• aksjonæravtaler 

– Gjennomskjæring 

• hovedsakelig motivert ut fra ønske om å spare avgift 

• resultatet strider mot avgiftsreglenes formål

25 


• Avgiftsgrunnlaget for ikke-børsnoterte norske aksjer, forts 

– Fradrag for 20% av latent gevinst 

100% av skattemessig formuesverdi 

- laveste av givers skattemessige inngangsverdi og arveavgiftsgrunnlag 

– Andre fradrag 

• Forpliktelser pålagt gavemottaker som vilkår for ervervet

26 


• Arveavgiftsgrunnlag – skattemessig formuesverdi MNOK 15 

60 % av skattemessig formuesverdi inntil MNOK 10 MNOK 6 

+100% av skattemessig formuesverdi MNOK 5 MNOK 5 

- latent skatt antatt MNOK 1 MNOK 1 

- andre fradrag MNOK 1 

= arveavgiftsgrunnlag MNOK 9

27 


• Satser og fribeløp 

– Livsarvinger 

• De første NOK 470 000 ingen avgift 

• De neste NOK 330 000 6% 

• Beløp over NOK 800.000 10% 

– antall givere og mottakere

28 


• Melding om gave 

– giver og gavemottaker 

– 1 måned 

• Forfall 

– hovedregel 

• 3 mnd fra rådighet – tidligst 1 mnd fra avgiftsberegning meddelt 

– avdragsordningen 

• Rentefri avdragsbetaling over 12 år 

• 25% eierskap

29 


• Gründer etablerer Familie AS 

• Eier 100% av aksjene 

• 4 barn 

Familie AS

30 


Fullstendig generasjonsskifte 

Etablerer holdingmodell 

25 % 

25 % 25 % 25 % 

2. generasjon AS (gavemottaker) 

A- og B-aksjer 2. gener 

Familie AS

31 


• Vedtektene i 3. generasjon I AS 



• Rett til å utpeke styret (observatør?) 



2. generasjon 

3. generasjon 

25 % 

• Aksjonæravtale i 2. generasjon AS 





• Grupperinger (etter hvis 

arving i 2. generasjon man 

stammer fra) 

• Rett til innsyn i styrearbeid 

3. generasjon AS I 

A-aksjer: Kronprins 

B-aksjer: Søsken 

25 % 25 % 

2. generasjon AS 

Familie AS 

3. generasjon 

25 % 

3. generasjon AS II 

A-aksjer: Far (2. generasjon) 

B-aksjer: Barn (3. generasjon) 

• Vedtektene i 3. generasjon II AS 


• A-aksjene skal ha større utbytte 


• Omdanning til 1 aksjeklasse 

etter Fars død 




• Forkjøpsretter

32 

Takk for oppmerksomheten! 

Kontakt oss på 

tfi@wr.no eller gla@wr.no 

OSLO ･ BERGEN ･ LONDON ･ SINGAPORE ･ SHANGHAI ･ KOBE

GENERASJONSSKIFTE – IKKE BARE SKATT OG AVGIFT

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?