GENERASJONSSKIFTE – IKKE BARE SKATT OG AVGIFT

GENERASJONSSKIFTE – IKKE BARE
SKATT OG AVGIFT
Advokatene Terje Fiskerstrand og
Gøran Mjelde Aarvik
27. juni 2011
1 OSLO ･ BERGEN ･ LONDON ･ SINGAPORE ･ SHANGHAI ･ KOBE

2
INNLEDNING/OVERSIKT
• Generasjonsskifte – noen sentrale momenter
• Det arverettslige bakteppet
• Umyndige
• Betingelser i gavebrev og testament
• Selskapsrettslige rammer og virkemidler
• Skatte- og avgiftsregimet

3
GENERASJONSSKIFTE – NOEN SENTRALE MOMENTER
• Hvorfor planlagt generasjonsskifte – formål
• Når
• Hvordan
• Hensynet til bedriften
• Hensynet til eierne
• Givers kapitalbehov
• Endring i skatte- og avgiftsregler
• Verdiendringer

4
GENERASJONSSKIFTE – FORDELING VED ARV
3. generasjon
8,3 %
2. generasjon
25 %
25 % 5 %
6,25 %
25 %
25 % 25 %
Holding AS
Familie AS

5
VALG AV KRONPRINS(ER)/-PRINSESSE(R)
• Skal kun én eller noen få overta?
• Prosessen med å utpeke den eller de som skal overta
virksomheten bør skje på et tidlig stadium
• Erfaring tilsier at prosessen bør være relativt åpen
• Diskusjonene kan også gjennomføres i sammenheng med
planleggingen av arv i vid forstand – hvordan fordele øvrige
eiendeler
• ”Innfasing” av den nye generasjonen i driften bør skje gradvis
• Ved å ta slike diskusjoner opp tidlig vil man kunne motvirke
eller redusere konfliktnivået

6
OVERSIKT OVER ARVERETTSLIGE REGLER
• Skillet mellom livs- og dødsdisposisjon
– Dødsdisposisjon – arveregler
– Livsdisposisjon – avtaleregler
• Formkrav
– En dødsdisposisjon må tilfredsstille arvelovens testamentsregler
for å være gyldig
• Begrensninger i den rettslige rådigheten
– Dødsdisposisjoner er underlagt regler om pliktdelsarv

7
SKILLET MELLOM LIVS- OG DØDSDISPOSISJONER
• Har vi en livsdisposisjon eller dødsdisposisjon?
– Betydning i forhold til regelsett
– En dødsdisposisjon er en disposisjon over formuesgjenstander
der fullbyrdelsen er motivert giverens nært forestående død, eller
som er ment å oppfylles etter giverens død
– Skillet mellom livs- og dødsdisposisjoner:
• Skal gaven oppfylles etter giverens død?
• Er gaven motivert av en ventelig nært forestående død?
• Vil gaven innebære realitet for partene så lenge giveren er i live?
• Giverens helsetilstand vil kunne være en viktig bevisfaktor

8
KORT OM TESTAMENT
• Arvelovens formkrav til testament
– Skriftlig
– Bevitnes av to vitner som er akseptert av arvelater
– Vitner og arvelater må være tilregnelige
• Testament kan som utgangs punkt fritt endres av arvelater
– unntak for arvepakter
• Gjensidig testament etter ektefeller – gjenlevende ektefelle
kan kun endre testament med virkning for ”egne” arvinger

9
BEGRENSNINGER I RETTSLIG RÅDIGHET
• Dødsdisposisjoner er underlagt regler om pliktdelsarv
– Pliktelsarv til livsarvinger
• 2/3 av verdiene, evt. kr. 1 million pr livsarving
– Pliktdelsarv til ektefelle
• Automatisk arv 1/4 av verdiene, kan fravikes ved testament ektefellen
kjenner til
• Minstearv (pliktdelsarv) på 4 eller 6 G
– Rett for ektefelle til å sitte i uskifte dersom ikke særkullsbarn
• Innebærer i realiteten utsatt arvefall til livsarvinger
• Kan fravikes/begrenses ved testament som ektefellen kjenner til
• Arveforskudd/avkortning – ”gjeninnføring” av pliktdelsarv
• Arvelater/giver kan bestemme at gave (livsdisposisjon) skal komme til
avkortning i mottakers arv/pliktdelsarv

10
UMYNDIGE
• Hovedregel - vergemålsloven setter grenser
– adgangen til å inngå bindende avtaler / akseptere betingelser
– aksjer og pengebeløp av verdi over NOK 75.000 forvaltes av
overformynderiet
– plikt til å gi melding
– byråkratisk og lite fleksibel ordning

11
UMYNDIGE
• Unntak - bestemmelser i testament eller gavebrev
– Så klar at bestemmelser om tilsyn og regnskapsplikt ikke kommer
til anvendelse
– Kan settes til side hvis ”strid med umyndiges tarv”

12
GAVEBREV OG TESTAMENT
• En rekke forhold som kan reguleres både for myndige og
umyndige, herunder
– Forvaltning inntil en viss alder
• Avkastning
• Formues- og inntektsskatt
– Beslagsforbud
• Eldre / fremtidig gjeld
• Aksjene
• Avkastningen
• Tillitsmann forvalter midlene
• Tinglysing i Løsøreregisteret
• Rådighet over aksjene hos tillitsmannen

13
SELSKAPSRETT - INNLEDNING
• Generasjonsskifte kan reise mange problemstillinger/utfordringer av
selskapsrettslig karakter (vi behandler kun AS)
– Skal virksomheten overtas av en eller flere?
– Hvem skal ha kontroll?
– Hvordan skal verdiene fordeles?
– Hvordan skal makt/beslutningskompetanse fordeles?
– Skal overgangen gjennomføres umiddelbart eller gradvis?
• Hvert av disse spørsmål kan medføre behov for regulering
– Endring av vedtekter
– Opprettelse av aksjonæravtaler
– Selskapsstrukturering – etablering av nye selskap/oppdeling av
eksisterende selskap etc.

14
SELSKAPSRETT
• Aksjelovens regler – ikke nødvendigvis tilpasset til
spesialreguleringer av et generasjonsskifte
• Det bør derfor vurderes nøye om og i hvilken grad man vil
regulere eierskapet fremover med tilleggsavtaler.
• Forskjell mellom ulike situasjoner:
– en person skal sitte med makten
– lik fordeling mellom to eller flere personer
– etablering av maktbalanse mellom to eller flere personer
– giver skal fortsette å ha beslutningskompetanse/makt
– fremtidig eierskap/kontroll skal bestå innen familien

15
SELSKAPSRETT
• En person overtar – aksjeloven kan gi tilstrekkelig regulering
• Skal det fordeles mellom flere, eller knyttes begrensninger på
fremtidig utøvelse av eiermakt, bør det etableres
aksjonæravtale eller lages skreddersydde vedtekter
– ulike aksjeklasser (A- og B-aksjer)
• ulike stemmeretter
• ulike utbytterettigheter
– etablere maktbalanse
• regulere rett til styrerepresentasjon
• etablere særlige krav til flertall for beslutninger
• legge sentrale beslutninger til generalforsamlingen
• regulere rett til innsyn i driften/økonomien
– sikre at eierskapet forblir i familien
• forkjøpsrettigheter
• fortrinnsretter ved kapitalutvidelser

16
GENERASJONSSKIFTE - ILLUSTRASJON
• Vedtektsbestemmelse om
aksjeklasser i 2. generasjon AS
• ulik stemmerett
• ulikt utbytte
• forkjøpsretter
2. generasjon AS (gavemottaker)
A- og B-aksjer, 2. eller gener
Aksjonæravtale
Familie AS
Alternativt
•Aksjonæravtale i 2. generasjon AS
• rett til å utpeke styremedlemmer
• flertallskrav for enkelte beslutninger
• forkjøpsretter
• gruppering (aksjeklasse light)
• utbyttepolitikk

17
GENERASJONSSKIFTE - ILLUSTRASJON
• Vedtektene i 3. generasjon I AS
• A-aksjene har stemmerett
• Aksjonæravtale i 3. generasjon II AS
• Rett til å utpeke styret (observatør?)
• Utbyttepolitikk
• Forkjøpsretter
2. generasjon
25 %
• Aksjonæravtale i 2. generasjon AS
• Rett til å utpeke styret
• Flertallskrav til beslutninger
• Utbyttepolitikk
• Forkjøpsretter
• Grupperinger (etter hvis
arving i 2. generasjon man
stammer fra)
• Rett til innsyn i styrearbeid
3. generasjon AS I
A-aksjer: Kronprins
B-aksjer: Søsken
25 % 25 %
2. generasjon AS
Familie AS
3. generasjon
25 %
3. generasjon AS II
A-aksjer: Far (2. generasjon)
B-aksjer: Barn (3. generasjon)
• Vedtektene i 3. generasjon II AS
• A-aksjene har stemmerett
• A-aksjene skal ha større utbytte
• Aksjonæravtale i 3. generasjon II AS
• Omdanning til 1 aksjeklasse
etter Fars død
• Rett til å utpeke styret
• Flertallskrav til beslutninger
• Utbyttepolitikk
• Forkjøpsretter

18
SELSKAPSRETT
• Oppsplitting av virksomheten på flere personer/grupper
– Kan legge grunnlaget for fremtidig forvaltning uten
personmotsetninger
• Hver av gavemottakerne/arvingene får kontroll med en egen
virksomhet
• Bør være forretningsmessig begrunnet
– Hver enhet kan leve sitt selvstendige liv
– Oppsplitting gjennomføres normalt i henhold til
fisjonsbestemmelsene i aksjeloven
– Planlegging kan påvirke avgiftsbelastningen

19
SKATT OG AVGIFT
• Forholdet mellom skatt og avgift
– gave er skattefri men kan være avgiftspliktig
– gavemottaker overtar skatteposisjoner
• bosatt utlandet?
• giver / mottaker aksjeselskap?
– skattemessig inngangsverdi og skjermingsgrunnlag
• laveste av givers inngangsverdi og arveavgiftsgrunnlag (før fradrag for
latent skatt)

20
SKATT OG AVGIFT
• Forholdet mellom skatt og avgift, forts.
– satsforskjeller
• betydning ved videresalg
• hvem selger?

21
SKATT OG AVGIFT
• Avgiftsplikt?
– all arv
– gave
• personkrets, mrk gave til aksjeselskap
• årlig fribeløp gjelder ikke aksjer
– bosatt i utlandet
– salg til skattemessig verdi

22
SKATT OG AVGIFT
• Når inntrer avgiftsplikten?
– rådighet over aksjene
• stemmerett, utbytterett, pant- og salgsforbud
• Hvem er avgiftspliktig?
– Mottaker
– Særskilt om gave til aksjeselskap
• ”vesentligste av midlene antas å skulle tilfalle høyst fire personer”
– antall personer betydning for satser og fribeløp

23
SKATT OG AVGIFT
• Avgiftsgrunnlaget for ikke-børsnoterte norske aksjer
– 60 eller 100% av skattemessig formuesverdi 1.1.
– Rabatt kun for MNOK 10 (beregnet ut fra 100% av skattemessig verdi)
– Nystiftet selskap
• ordinær nystiftelse
• fusjon
• fisjon, eks fisjon basert på kontinuitet
– Kapitalendringer etter 1.1.
• fusjon
• fisjon
• kapitalnedsettelse og -økning

24
SKATT OG AVGIFT
• Avgiftsgrunnlaget for ikke-børsnoterte norske aksjer, forts
– Betydningen av
• vedtektsbestemmelser (utbytte, stemmerett)
• aksjonæravtaler
– Gjennomskjæring
• hovedsakelig motivert ut fra ønske om å spare avgift
• resultatet strider mot avgiftsreglenes formål

25
SKATT OG AVGIFT
• Avgiftsgrunnlaget for ikke-børsnoterte norske aksjer, forts
– Fradrag for 20% av latent gevinst
100% av skattemessig formuesverdi
- laveste av givers skattemessige inngangsverdi og arveavgiftsgrunnlag
– Andre fradrag
• Forpliktelser pålagt gavemottaker som vilkår for ervervet

26
SKATT OG AVGIFT
• Arveavgiftsgrunnlag – skattemessig formuesverdi MNOK 15
60 % av skattemessig formuesverdi inntil MNOK 10 MNOK 6
+100% av skattemessig formuesverdi MNOK 5 MNOK 5
- latent skatt antatt MNOK 1 MNOK 1
- andre fradrag MNOK 1
= arveavgiftsgrunnlag MNOK 9

27
SKATT OG AVGIFT
• Satser og fribeløp
– Livsarvinger
• De første NOK 470 000 ingen avgift
• De neste NOK 330 000 6%
• Beløp over NOK 800.000 10%
– antall givere og mottakere

28
SKATT OG AVGIFT
• Melding om gave
– giver og gavemottaker
– 1 måned
• Forfall
– hovedregel
• 3 mnd fra rådighet – tidligst 1 mnd fra avgiftsberegning meddelt
– avdragsordningen
• Rentefri avdragsbetaling over 12 år
• 25% eierskap

29
GENERASJONSSKIFTE - ILLUSTRASJON
• Gründer etablerer Familie AS
• Eier 100% av aksjene
• 4 barn
Familie AS

30
GENERASJONSSKIFTE - ILLUSTRASJON
Fullstendig generasjonsskifte
Etablerer holdingmodell
25 %
25 % 25 % 25 %
2. generasjon AS (gavemottaker)
A- og B-aksjer 2. gener
Familie AS

31
GENERASJONSSKIFTE - ILLUSTRASJON
• Vedtektene i 3. generasjon I AS
• A-aksjene har stemmerett
• Aksjonæravtale i 3. generasjon II AS
• Rett til å utpeke styret (observatør?)
• Utbyttepolitikk
• Forkjøpsretter
2. generasjon
3. generasjon
25 %
• Aksjonæravtale i 2. generasjon AS
• Rett til å utpeke styret
• Flertallskrav til beslutninger
• Utbyttepolitikk
• Forkjøpsretter
• Grupperinger (etter hvis
arving i 2. generasjon man
stammer fra)
• Rett til innsyn i styrearbeid
3. generasjon AS I
A-aksjer: Kronprins
B-aksjer: Søsken
25 % 25 %
2. generasjon AS
Familie AS
3. generasjon
25 %
3. generasjon AS II
A-aksjer: Far (2. generasjon)
B-aksjer: Barn (3. generasjon)
• Vedtektene i 3. generasjon II AS
• A-aksjene har stemmerett
• A-aksjene skal ha større utbytte
• Aksjonæravtale i 3. generasjon II AS
• Omdanning til 1 aksjeklasse
etter Fars død
• Rett til å utpeke styret
• Flertallskrav til beslutninger
• Utbyttepolitikk
• Forkjøpsretter

32
Takk for oppmerksomheten!
Kontakt oss på
tfi@wr.no eller gla@wr.no
OSLO ･ BERGEN ･ LONDON ･ SINGAPORE ･ SHANGHAI ･ KOBE