Tilbake til hvitt - Det juridiske fakultet - Universitetet i Oslo

Byggeår
1841–1852
Universitetsbygningene
Universitetsplassen på Karl Johans gate i Oslo
FunkSjon
Undervisningslokaler, bibliotek og kontorer
for Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo,
samt Gamle festsal og Universitetets aula.
Husk at Oslo var en hvit by for hundre og femti år siden.
Før kullsot og sur nedbør gjorde den grå.
margrethe moe, høyer finseth as
ble lagt fram for et tungt panel fra de antikva-
riske myndighetene.
De så dokumentasjonen, og ga klarsignalet:
Universitetsplassen skal i framtida omgis av
hvite fasader. Med unntak av den grårosa gra-
nitten rundt inngangspartiet til Domus Media
– bygget som rommer aulaen.
– Hvordan kom du fram til at det måtte bli slik?
– Det er en oppgave som er både spennende og
krevende, og vi støtter oss på mange kilder. Vi
har flere sort-hvitt-bilder fra ulike epoker, vi
studerer andre tidstypiske bygg og verker av
samme arkitekt, og ikke minst: Vi analyserer
den eksisterende overflaten med avansert gjennomlys-mikroskopi
og pigmentanalyser. Da ser
vi at det er opptil femten ulike fargelag utenpå
hverandre her, forteller Margrethe Moe.
– Hvorfor så mange lag?
– Mye har skjedd på 160 år! De aller fleste lagene
er kalkfarger fra tidligere fasadebehandlinger,
og mikroskopet avdekket også lag av foruren-
sing som har misfarget fasaden.
arkItekt
Christian heinrich
Grosch (1801–1865)
StatSByggS rolle
statsbygg rehabiliterer de fem universitetsbygningene i Oslo sentrum for Kunnskaps-
de-partementet: Domus Media, Domus Bibliotheca, Domus academia, Professorboligen og
Gymnastikkbygningen. som ledd i en omfattende ombygging og restaureringsprosess, tilbakeføres
fargen til den opprinnelige hvite. arbeidene er beregnet å være ferdig våren 2014.
– På hvilken måte?
– Tidlig på 1800-tallet var Oslo en hvit by. Svært
mange sentrale bygg ble hvitkalket, men samti-
dig var luftforurensingen verre enn i dag. Folk
fyrte med kull og koks, og byen fikk mye sur
nedbør full av sulfater. Dette stoffet omdanner
kalkens overflate til gips, og etter en periode
med forgipsing og forurensing var sannsynlig-
vis bygningene mer grågule enn hvite. Da fasa-
dene ble rehabilitert sist på 1980-tallet, fant de
denne gulfargen – og antageligvis ble den tolket
som opprinnelige fargepigmenter.
– Men så var det bare gammel forurensing?
– Nå har vi tatt i bruk andre avanserte teknikker,
som førte til at vi tolket de innerste lagene
annerledes. Vi laget tynnslip av de ytterste mil-
limeterne og analyserte de ulike pigmentene,
mineralene og bindemidlene. Sammen med
de andre opplysningene vi har samlet, ble det
klart at universitetsbygningene med stor sann-
synlighet var kalket i en hvitfarge. Da aulaen
kom som et tilbygg i 1911, vet vi at deler av
fasaden ble reparert og hvittet. Men i tiårene
som fulgte ble fasaden etter hvert gitt andre
farger.
– Hvorfor?
Mange har gledet seg over at presenningene
som dekker universitetsbygningene
under arbeidet, har vært
påtrykket en fullskalategning av
fasaden. Statsbygg er først i norge
med å ta i bruk denne løsningen.
– Det kan ikke jeg svare på. Kanskje de ønsket å
fremheve enkelte av formene? Men resultatet
var ikke i samsvar med det opprinnelige form-
språket. Når vi nå tilbakefører fasadene til hvitt,
vil lys og skygge alene løfte fram linjene og
detaljene – slik det opprinnelig var tenkt. Men
for ordens skyld: Selv om vi nå vet hvilke pigmenter
som finnes i overflaten og har mange
tråder som peker mot hvitt, så måtte vi ta det
endelige valget selv.
– Som altså ble S 1002-Y50R?
– Nettopp. Det folk ikke ser, er at vi har hugget
all veggpuss, utbedret skader i konstruksjonen,
bygget opp ny veggpuss, utbedret skader i naturstein
og sementdetaljer, behandlet alle metalldetaljer,
fornyet alt av tak, beslag og nedløp.
Men for de aller fleste som besøker Oslo, er nok
den nye fargen det ene som virkelig vil bli lagt
merke til.
miljø og prosess
Nye miljømål for passivhus
I tråd med Statsbyggs miljøstrategi, utreder nå
Statsbygg passivhusnivå i alle nybyggprosjekter
og på lavenerginivå ved totalrehabilitering (tilsvarer
dagens energikarakter B).
Fra 1. januar 2011 er 8 av 18 prosjekter (dvs. 42 prosent)
prosjektert på passivhusnivå. – Dette lover
bra med tanke på hvor viktig det er å øke kompetansen
i markedet på dette området, sier May Balkøy,
direktør for strategi og utvikling i Statsbygg.
i høst ferdigstiller statsbygg siste byggetrinn av høgskolen i Oslo
og akershus, som ligger i Pilestredet Park der rikshospitalet
tidligere lå. Det er lagt vekt på å følge de samme byøkologiske
prinsipper innenfor økonomisk akseptable rammer som på
resten av området. sykepleierskolen har fått energiklasse a og
energimålet er 86 kW/h per kvm.
Statsbygg er dermed godt i gang med å realisere
passivhusnivå i flest mulig prosjekter. Byggeprosjektene
der oppdragsgiver ønsker passivhusnivå
er blant annet nytt auditorium på Universitetet i
Stavanger, Framsenteret i Tromsø (bildet) og nybygg/rehabilitering
på Folkehelseinstituttet i Oslo.
– Det er ikke Statsbygg det skal stå på hvis våre
oppdragsgivere vil bygge passivhus, sier avdelingsdirektør
Bjørne Grimsrud i Seksjon for forskning,
miljø og virksomhetsutvikling i Statsbygg.
Miljøparken i Pilestredet Virtuelt 0-energibygg
statsbygg starter i høst et utviklingsprosjekt som skal vise hvordan nullenergibygg kan gjennomføres. Dette er
bygg som, i tillegg til passivhusløsninger, prosjekteres for lokal fornybar energi generert i eller nær bygget og som
gjennom året balanserer byggets energibehov. Prosjektet vil pågå ut 2014 og skal «bygge» en bygning virtuelt,
det vil si at den vil framtre på en egen nettside. Lavenergiprogrammet skal formidle resultatene til resten av
byggenæringen. hensikten er å styrke kompetansen for prosjektering og gjennomføring av nullenergibygg, både
i statsbygg og byggenæringen.
foto: Jiri havran