Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

Rogaland - fra sysler til fogderier
Av Bjørn Saxe Utne
I: Stavanger Museum / Årbok,
årg. 83(1973), s. 51-81

ROGALAND - FRA SYSLER TIL FOGDERIER
Av BJØRN SAXE UTNE
Lokalforvaltningen i Norge i begynnelsen av 1500-tallet var ordnet som et
lensstyre. Forleningssystemet ble tatt i bruk ved at syslemannen fikk kreve inn en
sterre eller mindre del av inntektene i sysla som lønn for det arbeidet han utferte.
Allerede i lovgivningen fra Magnus Lagabøters tid ble sysla fra et slikt finansielt
synspunkt kalt len, mens syslebegrepet hadde et mer funksjonelt innhold og ble
brukt i administrativ sammenheng for å betegne inndelingen av landet i forvalt-
ningsområder.')
De faste festningene Bilhus, Akershus, Tonsberghus og kongsgårdene i Bergen
og Nidaros kom til å spille en sentral rolle i overgangen fra det fast oppbygde
forvaltningssystemet i hoyrniddelalderen til det mer uensartede forvaltnings-
systemet vi finner i begynnelsen av 1500-tallet. Med unntak av Båhus var disse
festningene og kongsgårdene fra begynnelsen av 1300-tallet regionale sentra for
den kongelige finansforvaltningen.*) I løpet av 1300-tallet fant det sted en sammen-
kobling av to opprinnelig atskilte funksjoner som fikk stor betydning for utvik-
lingen av lensstyret. Fehirden ved de faste festningene og kongsgårdene overtok
den myndighet som hadde tilhert syslemannen, og etterhånden ble disse fehirdene
også innehavere av de len som lå i umiddelbar nærhet av kongsgiirdene eller fest-
ningene. I Oslo, Tønsberg og Nidaros ser det ut til at kombinasjonen av fehird-
og syslemannsombudet har kommet i stand allerede tidlig pil 1300-tallet.3)
Denne administrasjonsformen var ogs% vanlig i Bergen i lange perioder, men
den endelige sammensmeltningen av de to ombudene foregikk først i andre halv-
') P. Sve- Andersen, Syseel, KI.NM XVII, sp. 645.
=) G. Aurhen Blom, Fchirde, KLNM IV, sp. 210.
Edv. Bull, Kristinnins historie, 239 f.; O. A. Johnsen, 'l'onsbcrg historie I, 356; G. Authhn
Blom, Trondheim bys hietoric I, 298.

Bjorn Saxe Utne
part av 1300-tallet.') Denne omlegningen skapte en ny type len som i den historiske
litteraturen kalles for hovedlen. De var bygd opp omkring et kjcrneområde,
kalt slottslenet. Dette haddc befalingsmannen pd festningen eller kongsgården
i forlening. I tillegg til dette besto hovedlenet av sikalte smålen som var
forlent til ulike lensherrer. Befalingsmannen pa festningen eller kongsgirdcn var
h~vedlensherre.~) I samtidstern~inologien i begynnelsen av 1500-tallet kalles disse
hovedlenshcrrenc hovedsmenn." Ilet er vanskelig å fi~stslå hvilken niyndighet
hovedcmannen hadde i srnålcnenc. Ved siden av at hiin tok imot det som skille i
kongens kasse innetifor hovedlcncts område, hadde Iian også visse judisielle og
militære funk~joner.~)
Slottslenet hadde en tendens til iS vokse pii bekostning av smålenene. En viktig
forutsetning for dette var forleningsmiiten. Et len kunne forlenes på ulike vilkår:
som tjenestelen, nvggtslen eller regtrskapslen. Et tjenestelen ble gitt bort på det
vilkår at lensinnchaveren skulle ha alle inntektene av lenct, og for dette brerc alle
utgiftene med lensstyret. Han skullc dessuten stille en mindre hzrstyrke n9r kongen
ba om det. \'ed len på avgift betalte lensinnehavercn en årlig sum til kronen
mot å inneha lenet med alle dets inntckter.5) Begge disse lcnsvilk%rene stilte lenstakeren
svært fritt, og ga kongen liten eller ingen inntekt. Et regnskapslen innebar
at lenstakeren mittc levere noyaktig regnskap for alle inntektene og utgiftene.
Overskuddet skulle betales i kongens kasse.=) Denne forlcningsformcn var klart
den mest fordelaktige for kongen, og clct var derfor naturlig at han sekte å gjsre
de store slottslenene om til regnsk;ipslen, samtidig som han sokte å utvide slotts-
\enetc område ved å legge smilcncne direkte under lcnsinnehaveren av slottslenet.
Denne utviklingen sks fart i perioder da den personlige kongemakt sto sterkt,
som tilfelle var under kong Hans og Cristiern 11.')
Ved inngangen til 1500-tallet var Norge delt i fem hovedlen: Bghus, Akershus,
Tunsberghus, Bergen og Trondheim hovedlen. Tunsberghus ble opphevet som
hovedlen i 1503 og lagt under Aker~hus.~) Kildene fra de forste tiårene av 1500tallet
viser at lensinnehaveren i 'l'rondhcim hovedlen ditart og okonomisk sto
l) J. Helle, Syslemriniis- og fehirdeinstitusjoiicii i Bcrgcii p& 1300-tulct. 40.
t) R. Fladby. Frn Icirniniinnstjener . . . . . 19.
') B. S. Utne, liovedsinanns-institusjoncii i dct nordafjelskc Sorgc. BHPS nr. 72/73, 38.
a) Ihid., 107 og 181 f.
K) J. Ro&, Liin. KIaNXI SI, sp. 106; 11. Il. I.ic, 1,ensprincipct i Korden, 59 ff.
O) J. RosCn, Lln, KI.Shl SI, sp. 107; P. J. Jorgetiscii, Dansk Retshistorie, 356 ff.; Xl, 11. Lie,
1,ensprincipet i Norden. 59 ff.
') B. S. Utne, I-Iovedsnirinris-institusjonei1 i det iiordnfjelskc Norge, DI4FS nr. 72/73, 32 ff. og 73 fT.
R. Fladby, Frii Iensnir~nnstjener . . . ., 10.

Rogaland - fra sysler til fogderier
ansvarlig overfor høvedsmannen i Bergen.') Bergen og Trondheim hovedlen hørte
til det nordafjelske Norge. Båhus og Akershus utgjorde det sønnafjelske Norge.
Inne i landet dannet Dovrefjell grensen mellom det nordafjelske og sønnafjelske.
Ute ved kysten i sør nevnes ofte Lindesnes som grensepunkt, men i begynnelsen
av 1500-tallet omtales også Åna Sira på denne måten.3) Denne usikkerheten kan
ha sammenheng med at Lista len øyensynlig bare periodevis lå direkte under
høvedsmannen i Bergen. Vestgrensen for Lista len gikk ved Åna Sira, og Lindesnes
lå ikke langt fra ~stgrensen.~) Hvordan grensen har gått mellom Dovrefjell
og Åna SiralLindesnes er vanskelig å svare pil, men mest sannsynlig er det at
den fulgte Langfjellene, slik at Hallingdal og Valdres av Stavanger bispedømme
tilhørte det sønnafjelske.
Lista len lå lengst ost i Bergen hovedlen. Videre fulgte det gamle Rygjafylke,
et område som svarte til det som i dag kalles Rogaland. Lenger nord kom Hardanger,
Voss, Sunnhordland og Nordhordland. Videre fulgte Sogn, Sunnfjord,
Nordfjord, Sunnmøre, Romsdal, Edøy og Fosen. Erkebiskopen brukte å ha
Trøndelag, som dengang også omfattet lenene Stjerdal, Sparbu, Gauldal, Herjedalen
og Selbu. Viktige len var også Jamtland og Namdalen.4) Lenger nord var
inndelingen uklar. Helgeland blir nevnt som len,&) men denne betegnelsen er uklar
og ser ut til å bety flere ting. Noen ganger må det gjelde hele området fra Namdalen
til Troms eller Finnmark len. Andre ganger synes betegnelsen % dekke det
som i dag kalles Helgeland.6) Lengst i nord var Troms len, Andenes len ogvardehus
med Finnmark len.')
I det nordafjelske Norge var de første tiHr av 1500-tallet en brytningstid som
kjennetegnes ved administrative og organisatoriske omforminger og nyskapninger.
Ved å rette søkelyset mot det nåværende Rogaland hvor utviklingen trer klarest
fram og hvor kildene er rikest, kan man få et innblikk i den prosess som førte til
den forvaltningsordningen som kjennetegner 1500- og 1600-tallet, og som på
mange områder ble stående til langt ut på 1800-tallet. Samtidig er det av interesse
å trekke opp hovedlinjene i den administrative og organisatoriske utvikling forut
l) B. S. Utne, Hovedsmunns-institusjonen
i det nordafjelske Norge, BNFS nr. 72/73,106,122og 150
S, P. Hovda. HT 33. 597.
4, Ibid.. 597.
') Om len i det nordnfjelskc Norge, jfr. A. Steinnes. Gumal skatteskipnad i NoreglI, 119-177;
Nye Danske Magazin VI, 326.
Nye Danske Magiioin VI, 321.
B. S. Utne, Hovcdsmanns-institusjonen i det nordafjclskc Norge, BHFS nr. 72/73, 63 f.
') Nye Danske Magiizin VI, 326.

Bjorn Saxe Utne
for 1500-tallet, dels for å vise at enkelte av nydannelsene hadde retter langt tilbake
i tiden, dels i et forsok på å tidfeste når området ble lagt direkte under kongs-
gården i Bergen. Flcre historikere har i ulike sammenhenger omtalt den admini-
strative utvikling i Rogaland i middelalderen og begynnelsen av nyere tid. Ofte
synes disse betraktningene å være tuftet på et spinkelt grunnlag, og en oppryd-
ning med utgangspunkt i kildematerialet er påkrevet.
I 1512 omtales et lagtingsmote hvor rMorthen Andersson fowet ower Ry-
fiilckeo, lagmannen i Stavanger og vapneren Orm Eriksson stadfestet et forlik
inngått på tinget.') I 1513 gjorde Morthen Andersson regnskap for Ryfylke og
innbetalte aLvii lod Solv d og xxx gylden i Guldo til Herman Willumssen, heveds-
mann i Bergen.?) I tillegg til dette må vi regne med at Morthen Andersson i likhet
med andre fogder innbetalte oppkrevde skatter i form av ar er.^) De 57 lodd solv
og 30 gylden i gull utgjorde til sammen ca. 173,s mark.4) Dette var en forholdsvis
stor sum penger og skulle tyde pil at det dreiet seg om et sterre oppeberselsdi-
strikt. Dette materialet viser at Ryfylke senest 1512 lå direkte under kongsgården i
Bergen, og at området ble forvaltet av en fogd. Kildene tyder også på at det
Ryfjlke som omtales, var et storre område enn det vi i dag vanligvis forstår med
Ryfylke; den nordlige delen av Rogaland. Med utgangspunkt i diplommateriale
fra ca. 1300 og framover har Gustav Indrebe vist at Rygjafylke i senmiddelalderen
var hele det området som i dag utgjor Rogaland og at (syslemannen over Rygja-
fylke)) på 1400-tallet og sannsynligvis også i store deler av 1300-tallet har vært
syslemenn over hele fylket. Indrebo har også vist at det samme området admini-
strativt har vsert delt i to; en nordre og en sondre del. Dette kommer til uttrykk i
Magnus Lagaboters landslov. I tingfarebolken heter det at nevndemennene
(sunnan fjaraan) skulle ha en mark solv i reisepenger, mens nevndemennene
cnoraan fjaraan) skulle ha 7 ore. Denne forskjellen understrekes også ved at leidan-
gen ble utlignet etter ulike verdimål i de to ~mrådene.~)
Denne inndelingen i halvfylker er ikke noe særskilt for Rogaland. Eirik Mag-
') DN IV, nr. 1058.
5, R 77, 5. avd. fnsc 8, nr. 5.
9 B. C. Utnc. Hovcdsinanns-institusjonen i det nnrdnfjclskc Norue. IIl.II.'S nr. 72/73. 117 ff.
') 30 gylden 21 2 d.mark x 1.8 = 102 N.mark
57 lodd solv h 1.25 mark = 71.5 -
= 173.5 N.ninrk
l gyldcn = 2 d.miirk i 1503 og 2'Ia dmark i 1529, jfr. N. L. Rasmussen, Gylden, KLNiII V,
sp. 608; 1 lodd solt. = 1.25 n.mork, jfr. NIIJ 1, 78 og 91. 1 dnnsk mark = 1.8 norske mark,
jfr. A. Steinnes, Guiiinl skattcskipnnd i Noreg 1, 51.
") G. Indrebo, Rygjtifylki - Ryfylke, 121 ff.

Rogaland - fra sysler til fogderier
nussons rettarbot av 1280 nevner ahalvfylkio som administrativ enhet, og vi finner
denne inndelingen både i Trondelag, på Østlandet og på Vestlandet. Indrebo
går ikke nærmere inn på inndelingen i halvSlker, men neyer seg med å fastslå at
flere steder ble disse halvfylkene til egne sysler.') Om dette gjelder Rygjafylke
kommer ikke klart fram hos Indrebo, men indirekte synes det å gå fram at fylket
etter Indrebes mening ikke har vært delt i to selvstendige sysler. Indrebo tar ikke
Rygjafylke med i oppregningen over de fylkene der halvfylkene ble egne ~ysler,~)
og hans utsagn om at (csyslemannen i Rygjafylke hev vore syslemann yver
heile fylke, so lenge syslemannsnavnet vart brukt)) synes il peke i samme
retning.3)
Etter seieren over Magnus Erlingsson i Bergen i 1183 satte Sverre sine syslemenn
over Rogaland, Hordaland og Sogn.4) Vi kan ikke ut fra dette si om det
dreier seg om en eller flere syslemenn i hvert fylke. Fyldigere opplysninger gir
B~giunga sQgur fra kampene mellom baglene og birkebeinene i det forste tiår av
1200-tallet. I 1202 heter det om birkebeinerhovdingen Einar I

Bjorn Snxe Utne
sammen med at Skule Bårdsson på denne tid ikke hadde egen riksdel, men '1,
av syslene over hele landet.') Det er sannsynlig at Bård på Hestbe har hatt den
nordlige delen av fylkct med sentrum på Hesby på Finnøy (jfr. s. 59).
Hvor gikk sS grensen mellom de to syslene? Det gamle Rygjafylke svarer i
utstrekning omtrent til det nåvzrende Rogaland. Men grensen gikk noe anner-
ledes, slik at estgrensen fulgte Siraelven opp gjennom Sirdal. I nord gikk grensen
slik at en del av Sveio lA til Rygjafylke, og noen gårder i Skjold til Sunnhordland.
Ifelge Magnus Håkonssons testamente fra 1277 var Rygjafylke delt i 32 skipreider.
Ulik vcrdirnålcr for utregning av leidangskatten delte fylket i to etter en øst-vest
akse, slik at 16 skipreider ble liggende i nord og 16 i De 16 skipreidene i
nord var: Finnoy, Hauske, Aske, Stangeland, Avaldsnes, Skåre, Hetland, Leirang,
Vats, Vikedal, Sjernarøy, Årdal, Hjelmeland, Suldal, Jelsa og Sauda. De 16
skipreidene i sør var: Lund, Sokndal, Hetland, Bjerkreim, Egersund, Voll, Kvia,
Haugland, Haug, Klepp, Sola, Jåtun, Gand, Goa, Hele og Idse. Skillet mellom
de to delene fulgte grensen mellom skipreidene Aske og Goa sor om Kvitsey,
inn det som i dag kalles Byfjorden og videre tvers av Åmeyfjorden og ser om
Hidle. Videre fortsatte skillet langs grensen mellom Idse og Årdal skipreider
langs Tauelven, Bjorheimsvatnet, Tysdalsvatnet og Målandsdalen og videre til
grensen mot Agdere3)
Det m% vzre rimelig å hevde at dette var grensen mellom de to administrative
enhetene som fylket var delt i ferst på 1200-tallet, og som i landsloven kalles
fylket osunnan fjarilaro og fylket anoraan fjaraart~~)
Kildene gir ingen direkte opplysninger om lokalforvaltningen og syslemanns-
ombudet i Rogaland mellom 1230- og 1280-årene. Vi vet at Magnus Håkonsson
fikk Rygjafylke i len 1257.h) Det er visstnok ferste gang akkurat denne landsdelen
ble gitt som apanasjelen, og sagaen angir ingen motivering for va1get.O) Vi får heller
ikke vite noe om lensbetingelsene eller forvaltningsformen, bare korte notiser om
at Magnus Håkonsson oppholdt seg i Stavanger med jevne mellomrom fram til
1264.7)
Det er rimelig 3 regnc med at Bård i Hestba beholdt sysla si i Rogaland da
l) K. I.lelle, Konge og gode menn, 334.
') A. Steinnes, Gamnl sknttcskipnad i Xorcg 11, 133 ff.
') A. Steinnes, Mnal og Minne 1926, 125.
'1 NGL 11. 11 f.
'j Sogn om HHkon HHkonsson, 311.
G. Authfn Blom, Samkongedomme - cnckongedommc, DKNVS nr. 18, 128.
') Soga om Håkon HHkonsaon, 323, 328, 335 og 336.

liogalaiid - fra sysler til fogdcrier
han gikk over til kong HBkon etter at hertug Skule i 1239 hadde tatt kongsnavn.
Han ble boende på Hestbo, og kildene gir uttrykk for en stadig sterkere tilknytning
mellom Bård og kongehuset (jfr. s. 60). Han nevnes siste gang i forbindelse
med Skottlandstoget i 1263. A. W. Bregger antyder muligheten av at Bård har
omkommet på den ferden. Han begrunner dette med at han ikke nevnes etter
1263, og han tilfoyer at «Ryfylkes syssel ikke Izngc efter er i Gaute av Tolgas
besittelseo.') Kildene gir få direkte holdepunkter for å hevde at Gaute i Talgje
hadde sysle i Rogaland. Han var lendmann og tilhorte rikets fremste menn i 1270og
1280-år~ne.~) Han spilte en fremtredende rolle i baronenes antikirkelige politikk
i begynnelsen av 1280-%ren~.~) I 1281 iverksatte Gaute dommen over biskop Arnes
utlege menn og inndro g0dset.j) Dette var en typisk syslemannsfunksjon. Det er
rimelig å regne med at Gaute satt i syslcmannsombud på like linje med andre
fremtredende baroner i kong Eirik Magnussons rådgiverkrets i 1280-årene,5)
og at den sysla det er tale om var Sor-Rogaland. I nord har kanskje Jon i I-Iesby,
som sammen med Bård (faren ?) hadde deltatt på Skottlandstoget, overtatt syslemanns~mbudct.~)
Vi har ingen positive kildebelegg som viser at Jon var syslemann,
men på bakgrunn av Hesbys sentrale stilling som administrativt senter og
Hesbyættens nære tilknytning til kongemakten, er det ikke urimelig å anta at han
har hatt nordfylkct som sysle.
Fra midten av 1280-iirenc opptrer Basse Guttormsson som hertug Håkons
ombudsmann i Stavanger.') Han ble etter alt å domme forflyttet til Bergen da
Håkon fikk kongsnavn i 1299. Våren 1299 var han fremdeles i Sta~anger,~) men i
1300 omtales han som ekonongs vmboas maar i B~rgwins.~) Det er rimelig å rgne
med at Basse har hatt ombudet alt omkring 1286, og at forklaringen kan vare at
hertug HSkon etter at han haddc overtatt styret av sin riksdel som myndig hertug i
1283184, skiftet ut Gaute i Talgje med Basse. Dette er i overensstemmelse med
andre indisier som viser at han på forskjellige måter reagerte mot den selvrådige
l) A. W. Brogger, Stavangers historic i niiddelalderen, 258, note 52.
9 Edv. Bull, Gnutc Erlingsson, NBL IV, 406.
a) K. Helle, Konge og gode menn, 353.
') Biskupa sopir 1, 729.
O) K. Helle, Konge og gode menn. 353.
a) K. Ilelle, Fra vHg til by;.116.
- - ' -
'I 1)s I. nr. 70: DN V. nr: 16: DS I. nr. 84: DS Il. nr. 39: DS 1V. nr. 16 on nr. 18: DS 111.
' nr. 41.0~ DN I I, nr. k.
DS 11, nr. 18: jfr. J. Helle. Syslem;inns- on fehirdcinstitusionen . . . . . 8.
I)N I, hr. 122; ;fr. J. i el le; ~.slcriinnns- oi fehirdcinstitusjonen . . . .; 8.

Bjorn Saxe Utne
kretsen av baroner som styrte mens han og broren, kong Eirik, var umyndige, og
fortsatt hadde stor innflytelse i Eiriks råd.')
Mellom 1288 og 1299 skjer et skifte av syslemenn i Rogaland. I 1288 ble
Gaute i Talgje drept. I 1299-1300 forflyttes Basse Guttormsson til Bergen
(jfr. s. 57). De spersmål som melder seg er: hvem overtok syslemannsombudet ?
Kan vi si noe nærmere om delingen av fylket i de to syslene nord om fjorden og
sør om fjorden ?
Senn av Gaute, Isak Gautesson, kan ikke ha overtatt sysla etter faren. Han ble
lyst utlegg da han felte farens drapsmenn i Stavanger domkirke i 1288.2) Han ble
riktignok tatt til nåde igjen. I 1295 deltok han blant baronene som bekreftet
Hindsgavlavtalen med Danmark. Etter 1302 er han ute av bildet uten at vi kjenner
hans dod~år.~) Kildene gir ingen opplysninger som kan stette en hypotese-om at
Isak Gautesson har hatt sysle i Rogaland.
I et diplom fra 1316 er det tatt inn et eldre brev som gjelder Flakstad-fisket i
Suldal. Dette er skrevet mens kong Håkon Magnusson var hertug, dvs. senest
1299. Her heter det at Ogmund Sigurdsson til Hestbe ahafae syslo um SulaBal~.~)
Det er rimelig % anta at sysla har utgjort et større område enn Suldal, og at den
sysla det er tale om er sysla ((noraan fjaraari). Sammenhengen m% da vzre den at
Ogmund Sigurdsson og Basse Guttormsson i %rene for 1299 hadde hver si sysle.
Det skillet vi fant først på 1200-tallet må også ha vært til stede i 1290-%rene og
sannsynligvis også i de mellomliggende år. Indirekte synes dette % gå fram av et
diplom fra Stavanger fra 1296 hvor hertug Håkon stadfester dommen til kansler
Åke om tienden pi Finnoy. Han pålegger Basse Guttormsson og Ogmund Sigurdsson,
({hanagangum mannumo, å verne korsbrødrene og bønder mot overgrep fra
biskopen i Sta~anger.~) Dcttc var en stor og viktig sak som dessuten angikk begge
syslene. Det er naturlig at Håkon her vender seg til sine fremste ombudsmenn i de
to områdene for A sette sterst mulig autoritet bak domsslutningen.
Kildene fra ferste halvpart av 1300-tallet gir få holdepunkter omkring sysleinndelingen
i Rogaland. I 1347 omtales Finn Ogmundsson av Hestbe som (csylumaar
i Ryghiafylke~.~) Kilden, som omhandler en donasjon fra Finn Ogmundsson
til Stavanger domkapittel, gir ingen opplysninger om hvilket omrade sysla Rygia-
l) K. Heiie, Fn vag til by. 117.
Biskupa stigur I, 776.
') K. Helle, Konge og gode menn, 581.
') DN IV, nr. 114.
DN I, nr. 84.
DN I, nr. 305.

Rogaland - fra sysler til fogderier
fylke omfattet. Gustav Indrebø har ut fra andre diplom vist at Rygjafylke i senmiddelalderen
var alt landet mellom Agder og Hordaland.') Absolutt bindende
bevis for at Rygjafylke var ei sysle som omfattet hele Rogaland finner ikke Indrebe
før i 1416, da syslemannen aj Ryfylcheo Ivar Ormsson var på tinget på Austrått
på Jaren og tok vitneprov i en sak mellom to gårder.=) Men alt taler for at dette
også var tilfelle på 1300-tallet. I 1362 var Ogmund Finnsson til stede på lagtinget
i Stavanger i egenskap av syslemann og dømte sammen med lagmannen og biskopen
av Stavanger i en sak om gården Froyland utenfor Sta~anger.~) Biide dette at
Ogmund Finnsson opptrer alene som syslemann og at saken gjelder en gård som
ligger sør i fyiket like utenfor Stavanger, tyder på at sysla hans har omfattet ikke
bare det som i dag kalles Ryfylke, men også den sørlige del av fylket. I diplommaterialet
fra slutten av 1300-tallet trer dette klarere fram. Her nevnes aldri flere
syslemenn samtidig, alltid bare en, og han kalles konsekvent for syslemannen i
R~gjafylke.~)
Den konklusjon vi kan trekke pa grunnlag av dette materialet er at Rogaland
gjennom hele 1200-tallet synes 9 ha vært delt i to halvfylker på linje med store
deler av resten av landet. De to halvfylkene utgjorde to sysler: en serlig del med
sentrum i Stavanger og en nordlig del med sentrum på Hesby på Finnøy. Dessuten
kan vi med temmelig stor grad av sannsynlighet slå fast at området utgjorde ei
sysle senest 1347.
Kan vi si noe nærmere om når overgangen fra to til ei sysle fant sted ? Holdepunktene
i kildematerialet er få, men en løsning som synes ii peke seg ut er å forsøke
og trekke linjen fra Bård i Hestbø, som hadde sysla i nord i 1239, til Ogmund
Finnsson av Hestbe som etter alt A demme hadde hele fylket som sysle i 1347.
Asgaut Steinnes har hevdet at Hesbygodset må ha vært en gammel kongsgård.&)
Halvard Bjsrkvik har på grunnlag av to brev fra 1409 pekt pii at der har
vært sterke tilknytningspunkt mellom kronen og Hesbygodset. Ogmund I" innsson
var da død, og dronning Margreta dro godssamlingen inn med henvisning til
uforen rzeb til jordegodset. Sammenhengen mi da være den at Ogmund Finnsons
og hans forgjengere har disponert Hesbygodset som en kongelig f~rlening.~)
l) G. Indrebo, Rygjafylki - Ryfylke, 121 ff.
Ibid., 122.
J) DN IV, nr. 429; jfr. 0. Hyph, Norske Gaardnavnc X. 204.
DN I, nr. 305; DN IV. nr. 429; DN I, nr. 527; DN IV, nr. 605 ; nr. 606; nr. 610; nr. 624 og
nr. 756; jfr. G. Indrebu, Rygjafylki - Ryfylke, 121 ff.
5, A. Stcinnes, HT 35, 380-81.
H. Bjorkvik, HT 40, 228.

Bjorn Saxe Utne
Den forste mann av Hesbyztten vi horer tale om er BArd i Hestbo. Han sluttet
til seg kong Håkon da Skule tok kongsnavn i 1239.') I 1253 førte han et stort skip
for kongen under leidangen til Elven og var blant forerne for kongens hær under
herjingene i Halland i 1256.2) Vi får inntrykk av en stadig stigende grad av tilknytning
mellom Bård og kongen som topper seg i omtalen av Bård som Iendmann
i 1263.3) At Bård kalles lendmann kan gi forklaringen på de sterke tilknytningspunkt
mellom Hcsby~tten og kronen og inndragningen av Hesbygodset i
1409. Bruksretten til kongelig veitslejord ble i hoyrniddelalderen overlatt til folk
som ytte kongen tjenester, szrlig av militær og administrativ art. Veitslejord kom
til å danne grunnlaget for lendmannsinstitusjonen,0) noe som innebærer at Bjerkvik
sannsynligvis har rett i sin slutning om Hesbygodset som kongelig forlening
forvaltet av Ogmund ITinnsson og hans forgjengere. Elementet av forlening understrekes
av omtalen av Bård som lendmann og syslemann, og Hesby må bli å betrakte
som en ernbetsgird. Den sentrale stilling som Hesby og Finnoy inntok som
verdslig administrasjonssentrum kommer klart fram når en ser på fordelingen av
jordegods. Nesten hele Finnoy var krongods i senmiddelalderen til forskjell fra
det helt dominerende kirkegodset på Rennesey, Mosterøy og i området rundt
Sta~anger.~) Grunnen er innlysende, her har den kongelige ombudsmannen
holdt til, og jordegodset dannet det okonomiske grunnlag som var nadvendig for å
kunne utove offentlig myndighet og ivareta kongedornrnets interesser. En parallell
til Hesby på Finnøy finner vi i Huseby på Lista. Her sto i middelalderen et av
de 14 kongelige kapellene, her bodde i 1316 kongens syslemann og her bodde i
senere tid fogden i Lista len.6)
Vi kan ikke folge iztten på Hesby i rett linje ned gjennom 1200-tallet, men
båndet mellom Hesbyatten og kongehuset synes å ha blitt enda sterkere i tidsrommet
omkring Arhundreskiftet. I 1295 omtales Ogmund Sigurdsson av Hestbo
som ridder og senere som merkesmann under Håkon V.') Merkesmann var det
nesthoyeste embetet i hirden?) Sønnen Finn Ogmundsson var ridder og
medlem av riksrådet, og i 1328 omtales han som syslemann kB~rgen.~) Ogmund
l) Soga om HHkon HBkonssori, 207.
Ibid.. 285 OL. 295.
"j 1bid.l 344.
') K. Ilelle. Norue blir en stut. 135.
'j A. steinnes, ~ ttt og Heim 1~62, 28.
') X. Steinnes, Husebyar. 22.
') Edr. Dull, Agmund Sigurdsson av I.Icstbo, NBI, 1, 96.
K. I-Ielle, Norge blir en stat, 144 f.
B) J. I Iclle, Syslemanns- og fcliirdcinstitusjonen . . . . , 21.

Roguland - fra sysler til fogderier
Sigurdsson hadde sysle i Rogaland under hertug Håkon. Han omtales i forbindelse
med forvaltningsoppgaver fram til 1311 og han døde trolig kort etter januar
samme år.')
Basse Guttormsson forflyttes til Bergen i 1299/1300. Kort etter desember
1299 opptrer Ogmund Sigurdsson i offentlig funksjon i Stavanger. Sammen med
lagmannen Sigurd på Randa og Ogmund i Byre forsøker han å få i stand et forlik
mellom biskop Arne og korsbr~drene.~) I et diplom fra 1306 kunngjor Ogmund
Sigurdsson, Ingemund på Skjervheim og Bjorn Klerk som var i cikonongs gartie j
Stavangero at tvisten mellom Sira Håkon og Erik Blodmor skulle pildomrnes av
lagmannen på ting~t.~) Dette kan bety at Ogmund Sigurdsson har overtatt Basse
Guttormssons funksjoner, og at de to syslene ved tronskiftet i 1299 har fått en
syslemann. At sysla til Ogmund Sigurdsson har omfattet et større område enn
det som tradisjonelt har ligget til sysla i nord synes A komme til uttrykk i et kongebrev
fra 1308 til Ogmund og lagmannen Sigurd på Randa om gården Barka i
Strand i Idse skipreide. Kong Håkon ber Ogmund og Sigurd lagmann undersoke
og pådomme en sak mellom korsbrodrene i Stavanger og Tore i Botne om Barka?)
Dette er en typisk syslemannsfunksjon5,) og Idse skipreide 1% i sysla i sør. Dette
stotter tanken om at de to syslene fikk in syslemann i 1299.
Selv om vi holder på tanken om at det i Rogaland bare var en syslemann fra
ca. 1300, betyr det selvsagt ikke at en har brutt med den gamle tradisjonsbundne
todelingen av fylket. I perioden fra 1299 og fram til ca. 1322 er en rekke personer
omtalt i offentlig ombud i Stavanger. De kalles hirdmenn og deltar i dornsavsigelser,
vitneavhøring og ved utsteding av vitnebrev. Den første av disse er Orm på
Vollane som i Arene 1299 til 1307 nevnes hyppig i forbindelse med forvaltningsoppgaver.6)
Han kom fra Austvoll eller Årsvoll, opphavelig Ormsvoll, i Hoyland.7)
Samtidig omtales også Trond i Hundvåg som aktiv i forvaltningen i årene like
etter 1300.8) Andre hirdmenn som utforte forvaltningsoppgavcr var Torlak i
Dirdal, Einar i Icjosavik, Simon Lidvardsson og Ingemund på Skje~heirn.~)
l) K. Helle, Konge og gode menn, 595.
') DN IV, nr. 49. NHr det gjelder dntcring jfr. register til Regesta norvegia. Etter opplysning fra
Narve Bior~o.
8) DN 11, Ar.80.
DN IV, nr. 75.
') P. Sveaas .andersen, Sysselmann. KLNhI XVII, sp. 651.
DN 11, nr. 54; DN IV, nr. 48; nr. 51; nr. 63; nr. 67 og nr. 114.
') A. Steinnes, SMA 1965, 89.
DN IV, nr. 48, nr. 51 og nr. 114.
O) DN 11, nr. 54; DN IV, nr. 48 og nr. 120.

Bjorn Saxe Utne
Særlig synes Ingemund p% Skjervheim å ha inntatt en fremtredende posisjon i
perioden 1306 og fram til 1322.') Etter Hakon V's tid synes ii inntre et skifte, og
den hyppige bruken av lokale hirdmenn i forvaltningen opphorer.
I rikssammenheng kjennetegnes første halvpart av 1300-tallet av en elastisk
personalpolitikk ved utovelsen av kongedommets funksjoner. Fchirdene skiitet
ofte og syslemenn ble ofte utnevnt ad hoc for å lose spesielle forvaltningsoppgaver.
Særlig preges perioden under Håkon V fra 1299 til 1319 av en sammenblanding av
ulike for~altningsoppgaver.~) Forholdene i Rogaland i denne perioden synes å
stemme godt overens med dette bildet med en utstrakt bruk av ikke-bordfaste
handgangne nienn til 4 lose ulike forvaltningsoppgaver. Det er mulig at denne
tendensen forsterkes gjennom Ogmund Sigurdssons spesielle stilling. Som merkesmann
og rådgiver for kongen har han oyensynlig vært knyttet til Bergen og
hort til kongens rådgivere der:) noe som rna ha fort til at han i perioder ikke hadde
anledning til A delta i forvaltningen i Rogaland.
Det er rimelig A anta at Ogmund Sigurdsson har vlert syslemann fram til sin
dod like etter 1311. Det sporsmål som naturlig melder seg er: Hvem overtok
ombudet etter Ogmund Sigurdsson I
I (cstavangers historie i middelalderens fremholder A. W. Brogger at ridderen
Gaute Isaksson, sønn av baron Isak Gautesson, hadde sysle i Rygjafylke i 1313
til 1315.4) Rrogger bygger sannsynligvis på to brev fra henholdsvis 1313 og 131iL5)
Begge brevene er sakaltc vitnebrcv, og Gaute Isaksson er en av utstederne sammen
med blant andre Ingernund på Skjervheim. Det var naturlig at utstederne av slike
vitnebrev representerte den hoycste verdslige myndighet, noe som ville oke brevets
rettskraft. Dette virker sannsynlig sett p% bakgrunn av at rettskraften av en
dom var avhengig av domstolens sammensetning.#) P. A. Munch på sin side mener
at Gaute Isaksson kan ha vært syslemann i Rygjafylke ((indtil 13220.~) Munch
bygger pa et diplom fra 1322 der csifuan armaar herra Gaute)) var til stede pA
lagtinget pA Avaldsnes og sannsynligvis har mott i stedet for herr Gaute, som ikke
omtales sencrc, ((og dcrfor vel er død kort efter)).8) Munch holder det videre for
l) DN 11, nr. 80; DN IV. nr. 106; nr. 120 og nr. 152; jfr. r\. W. Brogger, Stavangers historie i
middel~ldereii, 189.
J. Helle, khirdc- og syslcmnnnsinstitiisjoncn . . . . , 76.
I

Rogaland - fra sysler til foydericr
((ikke usandsynligto at ridderen Bård Petersson ((i %rene 1322 hvor vi findc ham i
. -
Stavanger, var sysselmand paa denne kant)).') Bilde Brogger og andre som har
skrevet om Stavangers historie i denne perioden slutter seg til denne tanken.2)
Tanken om at Bård Petersson har vært syslemann er bygd på et så spinkelt
grunnlag at den m% avvises. Sterkere står tanken om at Gaute Isaksson har hatt
sysle. Han opptrer i offentlig funksjon i 1313 og i 1315, og i 1322 moter hans
stedfortreder p% tinget. Han tilhorte en av de fremste ættene på Sor-Vestlandet.
Bestefaren, baron Gaute Erlingsson, var sannsynligvis syslemann i 1280-drene.
(Jfr. s. 57.) Faren Isak Gautesson synes % ha spilt en mer bcskjeden rolle, men
omtales som baron i 1290-Arene og kan ha tilhort rådskretsen omkring kong Erik i
1290-%rene.3) Det er mulig at Gaute Isaksson overtok sysla ved Ogmund Sigurdssons
dod omkring 1311.
Finn Ogmundsson, sønn av Ogmund Sigurdsson, arvet Hcsby etter faren,
men han er merkelig anonym i kildene fram mot 1319. Det er sannsynlig at han i
denne perioden har holdt til på He~by.~)
P% like linje med Gaute Isaksson tilhorte Finn Ogmundsson lendmannsaristokratiet
som i lopet av 1200-tallet var blitt det naturlige rekmtteringsgrunnlaget
for syslemannsombudet. Denne utviklingen mot rekruttering av sosiale
toppfigurer loper sammen med tanken om ombudets arvelighet. I Håkon V's
skipan fra 1308 heter det at dersom syslemennene ((finnes å ha fart lovlig og lempelig
frem mot almuen, da skal de beholde syslene sine så lenge de lever. Sønnene
deres skal også være nærmeste (til å overta syslene), såfremt de ikke forbryter seg
mot kongedammet eller våre tegnew5) Med sin settebakgrunn og Hestbos tradisjonelle
stilling som administrasjonssenter, er det ikke utenkelig at Finn Ogmundsson
har vært syslemann p% like linje med faren Ogmund Sigurdsson og sclnnen
Ogmund Finnsson (jfr. s. 59), og at han har overtatt sysla ved Gaute Isakssons
dod. Men materialet tillater ikke en slik slutning, selv om kildene fra slutten av
1330-årene peker i retning av at han oppholdt seg fast i Ryf~lke.~) Om han overtok
etter Gaute, må vi tenke oss at ridderen Halvard på Nærland på Finnoy, som
hadde sysla i Suldal i juli 1322, fungerte midlertidig i Finns sted etter Gaute som
l) Ibid.. 397, 121 og 107 note 3.
*) A. W. Brogger, Stavangers historie i middelalderen, 128; R. Tveterans, RE1 1937, 22.
l

Rjorn Saxe Utne
etter alt å domme dode samme år.') Finn er nevnt siste gang i et brev 18. mars
1343 og døde trolig samme år.?) Bare 4 år senere, i 1347, omtales sonnen Ogmund
Finnsson som syslemann i Rygjafylke (jfr. s. 58).
Bildet av forvaltningen i Rogaland først på 1300-tallet gir et forvirrende inntrykk.
Kildematerialet synes % peke mot at området fikk en syslemann fra ca.
1300, men samtidig viser kildene at skillet mellom nord- og sørfylket etter alt å
dømme ble opprettholdt. I sør ble forvaltningen ivaretatt av en rekke hirdmenn,
som dels opptrer sammen og dels hver for seg. Dette er et typisk trekk ved middelaldersk
forvaltning. Middelalderen hadde ikke sans for en streng inndeling i faste
funksjoner for den enkelte ombudsmann. Det er tydelig at funksjonen og ikke
personen har vart det sentrale i lokalforvaltningen. En slik iakttagelse gir grunn
til å vise varsomhet med å presse kronologien for å finne fram til en automatisk
avlosning i syslemannsombudet. Dette innebærer at hypotesene omkring funksjonstiden
til de ulike syslemenn m% ses på med skepsis, samtidig som det øker
sannsynligheten for at en mann som Finn Ogmundsson periodevis kan ha utovet
syslemannsfunksjoner.
Etter å ha droftet den administrative utviklingen, kan det være naturlig å stille
spørsmålet: Når ble Ryfylke lagt til slottslenet? Var fehirden i Bergen på noe
tidspunkt også syslemann i Ryfylke ?
I arbeidet sitt om s sysle manns- og fehirdeinstitusjonen i Bergen på 1300talet))
har Jonn Helle sannsynliggjort at fram til omlag 1340 må Bergen fehirdsle
ha omfattet skattlandene i vest: Orknoyene, Hjaltland, Faroyene, Island og
Gronland, dessuten områdene fra Agder til og med Hålogaland i det egentlige
Norge. Fra omlag 1340 ble Bergen fehirdsle redusert til Bergen bispedomme.
Dette hadde sin bakgrunn i kong Magnus finanspolitikk. Magnus måtte ha hjelp
fra hanseatene til i3 finansiere kjopet av Skåne. For å greie og innfri de okonomiske
pliktene overfor hansakjøpmennene måtte han gi dem tollfrihet, og dessuten dro
han inntektene fra en del omrider direkte under seg per~onlig.~)
Hvor lenge denne reduksjonen av Bergen fehirdsle varte, vet vi ikke med
sikkerhet, men det er grunn til å tro at fehirdsla i lopet av siste halvpart av 1300tallet
i store trekk falt tilbake til samme fo~aitningsomrikie som først på 1300tallet.
Trolig lå nå omrildene fra Namdalen til Agder under B~gen.~)
l) K. Helle, Fra vag til by, 119.
a) J. Helle, Syslemnnns- og fehirdeinstitusjonen . . . . , 20.
Ibid., 80 ff.
') Ibid., 86 ff.

Rogaland - fri sysler til fogderier
Finn Ogmundsson omtales som syslemann i Bergen i 1328.') Det er mulig at
han kan ha kombinert dette med stillingen som syslemann over RySlke, men
kildene gir ikke noe positivt grunnlag for en slik slutning.
Sønnen, Ogmund Finnsson, var syslemann i Ryfylke fra senest 1347 og nevnes
siste gang i dette embetet i 1362djfr. s. 59). Yngvar Nielsen har hevdet at Ogmund
m% ha vært syslemann i Bergen i 1359-60.?) I kildene finnes lite som tyder pA at
Ogmund hadde fast embetsstilling i Bergen. Som en av de fremste i landet opp-
holdt han seg ofte i Bergen, uten at vi kan legge mer i det.3)
En gjennomgåelse av kildematerialet fra 1300-tallet som omhandler fehirde-
institusjonen i Bergen peker ikke mot en kombinasjon av de to embetene som fe-
hirde i Bergen og syslemann over R~fylke.~)
Fra 1390 og fram til 1393 omtales Peter Nikolasson som syslemann i Ryfylkc5)
Det er mulig han har vært syslemann fram til 1405 da kong Erik inndro cn lang
rekke len og ga dem til nye folk.a)
Jacob T. Larsen har hevdet at biskop Jakob av Oslo må ha vzrt forlcnt med
Ryfylke i 1408.') Han bygger dette på et diplom utstedt i Stavanger i januar 1408
hvor Jesse Krabbe, ofoghute vyrdhuliges herra Jocobs medher gudz nadh biscops
j Osloi), er en av underskriverne sammen med en rekke korsbrodre og lagmannen
i Ryfylke.8) Larsen har her sannsynligvis holdt seg til den vanlige definisjonen
av ordet fogd: en som opptrer pa vegne av en annen med offentlig, verdslig
styringsmyndighet.') Denne definisjonen kombinert med det faktum at diplo-
met er utstedt i Stavanger er grunnlaget for Larsens hypotese. Vi kan ikke se
bort fra at biskop Jakob kan ha fAtt Ryfylke i len ved kong Eriks omfordeling
i 1405, men det kildematerialet som foreligger er neppe omfattende nok til A
bære Larsens hypotese. Det kan ha vært ulike grunner til at en ombudsmann
for biskopen av Oslo oppholdt seg i Stavanger. Jesse Krabbe kan være trukket
inn som underskriver av vitnebrevet for ii ake rettskraften av lagmannens kjennelse.
') Ibid., 20.
l) Y. Nielsen, Bergen fra de zldste 'i'ider indtil Nutiden, 220.
J. Helle, Syslemanns- og fehirdeinstitusjonen . . . . , 28.
') Ibid., 7 ff.
b) DN I, nr. 527; DN IV, nr. 605, nr. 606, nr. 610 og nr. 624.
O) DN XI, nr. ll0;jfr. J. T. Larsen, Det norske riksrsid 14341450. Oversikt 2. 7.
') J. T. Larsen, D&orske riksriid 1434-1450. Oversikt 2, 7.
DN I, nr. 614.
R. Fladby, Fogde, ICLNM IV, sp. 465.
5 - Stavanger Museum

Biom Saxe Utne
I 1416 omtales en Ivar Ormsson som syslemann i Ryfylke?) Hvem han var
og hvor lenge han satt i embetet vet vi ikke. Endrid Erlendsson omtales som fogd
i RySlke i 1419,2) og han synes å ha beholdt embetet i sammenheng fram til sin
død ca. 1440. I 1420, 1423 og 1427 omtales han som syslemann i R~fylke,~) og SA
sent som i juli 1440 opptrer Samson Phillipsson som ((herr Endrids umbodsman a
konogdomsens vegne i Ryafylkes.4)
Endrid Erlendsson er forste gang nevnt som hevedsmann på Tønsberghus i
1411.5) Denne stillingen ser det ut til at han har hatt fram til han dode like etter
1440.8) Omtrent samtidig som han omtales som hovedsmann på Tonsberghus
tyder kildene på at han ble forlcnt med kongsgården i Bergen. I 1412 kalles han
fehirde i Bergen.') I 1427 omtales han som ekonungs voghet>) i Bergen i et brev
fra hanseatenes oldermenn til borgermester og r%d i Lubeck.8) \'i vet ikke om han
har hatt embetet i Bergen i sammenheng gjennom hele denne perioden, men det
er liten tvil om at han må ha kombinert embetene i Bergen og Tønsberg i hvert
fall i visse perioder. Samtidig som han var forlent med de omradene som tilhørte
Tønsberghus og kongsgården i Bergen var han syslemann i Agder og Ryfylke,
noe som innebar at han hadde fotfeste langs hele kysten fra Oslofjorden til Bergen.
Han er den ferste vi med sikkerhet kan si kombinerte ombudene som fehirde i
Bergen og syslemann i Ryfylke.
Olav Nilsson til Talgje overtok etter alt å demme som feliirde i Bergen i 1439
og satt i embetet fram til 1455, avbrutt av en kort periode i 1453 da Magnus
Green innehadde omb~det.~) Absalon Taranger hevder at Olav Nilsson overtok
Ryfylke etter Endrid Erlendsson ca. 1440.10) Taranger oppgir ikke hvor han har
hentet denne opplysningen fra, men det er rimelig % anta at hans hypotese dels
bygger på at Endrid Erlendsson synes å være død ca. 1440, dels på opplysninger
om at Olav Nilssons fogd på Hesby, Sivert Bagge, nevnes i 1445. Det har da vært
rimelig å anta at Olav Nilsson fikk Ryfylkc umiddelbart etter Endrid Erlendsson.ll)
l) DN IS, nr. 225.
5, DN XII, nr. 168.
=) DN Sil, nr. 169, DN XSI, nr. 297 og DN V, nr. 580.
DN IV, nr. 877.
DN SI, nr. 120.
J. T. Larsen, Det norske riksrad 1434-1450. Rulleblad over medlemmer av riksradet, 4.
DN Il. nr. 625.
DN vil. nr. 382.
O) J. T. Larsen, Det norske riksdd 1434-1450. Rulleblad over medlemmer, 4.
'O) A. Tnrnnger, Norges historie I11 - 2, 15.
11) Etter opplysning fra Lars Hamre.

Rogaland - fra sysler til fogderier
Kilden som nevner Olav Nilssons fogd på Hesby, er en serie brev fra borger-
mester og råd i Danzig til kontoret i Bergen og til kong Kristoffer av Bayern.')
Ifelge disse brevene ble et skip hjemmeherende i Danzig, som hadde sekt ned-
havn i Sirevåg på Jaeren, overfalt og plyndret av Erlend Endridsson og Olav
Nilssons fogd på Hesby, Sivert Bagge.
Taranger hevder videre at Olavs hustru, Elisc Eskildsdatter, hadde lenet fra
hans d0d i 1455 til 1468, da hun mistet det.?) Det er rimelig å anta at Taranger
har hentet denne opplysningen fra William Christensens doktoravhandling:
aunionskongerne og Hansastæderne 1439-1466.1) Christensen viser her til en av-
skrift i Langebecks Diplomatarium fra 28. mai 1468 etter original i Rostock.3)
Kildene fra slutten av 1400-tallet og det ferste tiår av 1500-tallet gir ingen
sikre opplysninger om lensforholdene i Ryfylke. Ferst i 1512 vet vi med sikkerhet
at lenet tilhorte hevedsmannen på kongsgården i Bergen og at området ble for-
valtet av fogden Morthen Andersson (jfr. s. 54).
Materialet fra 1400-tallet viser at Ryfylke har ligget under fehirden på kongs-
gården i Bergen i en periode under Endrid Erlendsson i årene mellom 1412 og
1427. Etter alt å domme var Ryfylke også forlent til fehirden i perioden 1440 til
1455. Det må være rimelig å hevde at det er i disse %rene at grunnlaget legges for
den praksis som senere ble fulgt ved at Ryfylke inngikk som en del av slottslenet.
Det er mulig at lenet ble fert tilbake til slottslenet i 1468 da Olav Nilssons enke
ble fratatt lenet. Det som taler for en slik hypotese er at området tidligere har til-
hørt fehirden/hevedsmannen i Bergen, og at slottslenet må ha vzrt svært lite uten
dette området. De tre lenene vi med sikkerhet vet tilhorte slottslenet i årene før
1500 var Lista, Sunnhordland og Nordhordland.4) Dette var små len som g liten
inntekt. Mellom disse lenene lå Ryfylke; et rikt len som ga god inntekt. Disse 4
lenene dannet et sammenhengende område, og både fra et geografisk, okonomisk
og administrativt synspunkt er det rimelig å anta at Ryfylke har tilhert slotts-
lenet på slutten av 1400-tallet. Sammen har inntektene fra disse lenene dannet
det ekonomiske fundament som var nodvendig for at befalingsmannen ved kongs-
gården i Bergen kunne utove de oppgavene som var pålagt.
Jørgen Hansson, dansk borgersonn og en av Cristiern 11's mest betrodde
l) Dette kildemuterinlet cr gjengitt av ICdv. Bull, Norske eml>cdsm;cnd som sjorovere i Sirevuag,
1445; Stnvangcr Muscums Anrshefte 1913.
3, A. Tarunger, Norges historie 111 - 2, 125.
Etter opplysning fru Lnrs Humre.
') B. C. Utne, Hovedsmnnns-institusjonen i det nordiifjelske Norge, Ul-IFS nr. 72/73, 46 og 53.

Bjorn Saxe Utne
menn, overtok som hovedsmann i Bergen i 1514. Han satt i denne stillingen fram
til Cristiern 11's flukt i 1523.') Jorgen Hansson fremstår som representant for en
ny type kongelige tjenestemenn. Han skyldte kongen sin stilling og hadde derfor
all grunn til å være lojal. Lojale menn som befalingsmenn og lensinnehavere var
grunnlaget for en effektiv politikk som tok sikte på å redusere adelens innflytelse
og oke kronens inntekter. De ni Arene Jorgen Hansson satt som hovedsmann i
Bergen og leder for regionaladministrasjonen i det nordafjelske Norge kom til å
bli preget av omfattende endringer på det okonomiske, administrative, organisator-
iske og militære plan. Under Jorgen Hansson ble det gamle Rygjafylke delt inn i
mindre forvaltningsenheter. Noyaktig når denne omformingen fant sted vet vi
ikke, men den kommer tydelig fram i regnskapene for kongsgården i Bergen fra
1516-17. Våren 1517 innbetalte fogden i Dalane og fogden i Karmsund-Fjordane
leidang til hevedsmannen i Bergen.*) Samtidig omtales Jæren som egen forvalt-
ningsenhete3) Disse nye administrasjonsenhetene kalles vekselvis len og f~gderier.~)
I denne fremstillingen vil vi bruke len om selvstendige forleninger og fogderier om
de mindre enhetene innenfor lencne som ble forvaltet av lensinnehaverens full-
mektig.
Gustav Indrebø har i sin artikkel om Rygjafylket kommet fram til at det gamle
fylket i 1519-20 var delt i 5 fogderier: Karmsund, Fjorden, Hesby, Jæren og
Dalane. Disse 5 fogderiene var ifølge Indrebo identiske med de 5 fjordungene
som Asgaut Steinnes har påvist fra en noe senere tid, med den forskjell at Fjorden
fogderi ble kalt Hemnes fjordung. Videre setter Indrebe fram den tanken at de 5
fjordungene, istedenfor de eldre 4, er blitt til i forbindelse med fogderiene, men
at det allerede i 1520-årene finner sted en deling av fylket i to fogderier: en nordre
del som kalles Fjordane-Karmsund, som senere gikk over til å kalles Ryfylke, og
en sondre del som kalles Jæren-Dalane eller bare Jæren.&)
I sin avhandling ((Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Fogedn går Rolf
Fladby ikke nærmere inn på den omformingsprosess som fant sted i årene fra
1512 til 1520-21. Han nøyer seg med å fastslå at i begynnelsen av 1520-årene var
den gamle sysla delt i to fogderier: Jæren-Dalane og Fjordane-Karmsund, og
') Ibid., 27.
*) NRJ I. 35 og 36.
Ibid.. 79.
1bid.i 36, 74; NRJ 11, 350; jfr. reg. NRJ 1-111.
C. Indrebo, Rygjnfylki - Ryfylke, 126 f.; A. Steinnes, h'lnnl og Minne 1926, 177 ff.

Rogaland - fra sysler til fogderier
han synes å ta avstand fra Indrebes tanke om at Karmsund, Fjordane og Hesby
en tid skal ha utgjort egne fogderier.')
Indrebes hypotese synes å stemme når det gjelder den serlige delen av fylket.
I lensregnskapene fra 1519 går det fram at Dalane som administrativ enhet besto
av de fem skipreidene: Lund, Sogndal, Hetland, Bjerkreim og Eger~und.~) I de
nærmeste årene før 1633 var Dalane fjordung inndelt på denne måten.3) Egersund
utgjorde etter alt å demme det administrative sentrum i Dalane. Våren 1519
omtales fogden Didrik Barkmegher som ((foged i Eger~unds.~) Jæren fogderi var i
1519 inndelt i ni skipreider: Voll, Kvia, Haugland, Haug, Klepp, Sola, Goa,
Jåtun og GandSs) I begynnelsen av 1600-tallet finner vi denne inndelingen igjen i
Jæren fjord~ng.~) I 1520-21 ble de to fogderiene slått sammen til et administrasjonsområde
som ble kalt Jæren og Dalane, senere bare J~ren, og som sto under
ledelse av en fegd.')
Det bildet som kommer fram når det gjelder utviklingen av forvaltningsområdene
i den serlige delen av fylket viser at dette området i 1512 inngikk som en
del av et administrasjonsområde som omfattet hele fylket. I 15 16-17 er området
delt i to fogderier under ledelse av hver sin fogd fram til 1520-21, da det finner
sted en sammenslåing av de to områdene.
Lengre nord i lenet synes garden Hesby på Finney å ha utgjort et administrativt
sentr~m.~) Den som tok seg av de administrative oppgavene var Jacob Andersen.
Han omtales i kildene som (craadtzmandt)) og f0gd.O) Betegnelsen (craadtzmandto
betyr i denne forbindelse forvalter eller bestyrer.lO) Jacob Andersen forvaltet
gården Hesby som tilherte kongsgården i Bergen og sannsynligvis også det
ovrige krongodset pa Finnøy som var svært omfattende og dekket omlag totredjedeler
av eya.ll)
I sin artikkel om Rygjafylke hevder Gustav Indrebø at området omkring Hesby
en kort periode før 1520-årene på like linje med områdene Karmsund og Fjordane
l) R. Fladby, Fra lensmnnnstjencr . . . ., 53, 187 note 71.
l) NRJ 11. 261; jfr. A. Steinnes, Gnmnl skatteskipnad i Noreg 11, 143.
a) A. Steinnes. &loal og Minne 1926, 182.
') NRJ I, 490.
b) NRJ 11, 293; f. jfr. A. Steinnes, Gnmal skatteskipnad i Noreg 11, 133.
9 A. Steinnes. hloal og Minne 1926, 181.
') NRJ 11, 133 og 420; NRJ 111, 651, 671 og 675; jfr. G. Indreho, Rygjafylki - Ryfylke, 126 f.
Jfr. reg. NRJ 1-111.
O) NRJ I. 51. 73 f. og 104.
'O) J. Frihner, Ordhog over det gnmle norske Sprog 111, 24.
'l) A. Steinnes, mtt og Heim 1962, 28.

Bjorn Saxe Utne
utgjorde et fogderi, slik at vi i årene like for 1520 hadde tre fogderier i dette området,
men han tilfoyer at Karmsund fogderi og Fjordane fogderi hadde (tein fut
i 1519-20, dei var soleis på ein måte samanslegneo.1)
Rolf Fladby mener at Jacob Andersen forst og fremst var forvalter av gården
Hesby og ikke fogd over Finnoy." Dette betyr at Fladby i motsetning til Indrebo
ikke regner med en egen administrativ enhet med sentrum på Hesby.
I kildene går det klart fram at Jacob Andersen har hatt administrative oppgaver
som vanligvis tilfalt fogden. Han krevde blant annet inn landskyld, leidang,
sakefall, toll og ek~traskatt.~) Det området det her er tale om er Finnoy skipreide.
I 1519 ble Finnøy skipreide tatt med i en oversikt over de skipreidene som utgjorde
((Fjordane og I

itoguland - fru sysler til fogderier
det at (ciij marc ffick Gunder Smasuendt fore iii tonner salt som han kopte til1
Hesbyu,') og senere samme sommer fortelles det at Gunder Småsvenn solgte 12
mark kobber til en bonde tcoc er off thct kobber hand anamede emher Jacob paa
Hesbyo.3 Dette skulle vise at ((fogdegaarden i Ryfylke)) som omtales i regnskapene
i 1522 og fram til 1524 var Hesby på Finn~y.~)
Dette skiftet i det administrative tyngdepunktet markeres også ved at navnet
Karmsund-Fjordane går ut av bruk og erstattes av Ryfylke.
De 16 nordligste skipreidene dannet fra gammelt av en administrativ enhet.
Indrebo mener at dette området med tillegg av de to skipreidene Hele og Idse i
en periode før 1520 var delt i tre ulike administrasjonsområder. Indrebo bygger
sin påstand dels på inntektsboken for kongsgården i Bergen og dels på Steinnes
påvisning av inndelingen i fjordunger. Indrebøs sterkeste indisium p% at dette har
vært tre atskilte forvaltningsområder synes å vscre sammenfallet mcllom fjordungene
og det han kaller fogderier. Likheten er for påfallende til at det kan bero
på en tilfeldighet, og hans tanke om Jørgen Hanssøn som initiativtaker til fjordungsinndelingen
virker ikke usannsynlig sett på bakgrunn av de mange nydannelsene
i disse årene.
Kildene gir fil opplysninger som kan stotte en hypotese om en deling av området
i tre fogderier. Etter alt å dømme ble området betraktet som en administrativ
enhet. I 1516-17 omtales Tomas Andersson Jyde som fogd i Ryfylke." Samtidig
kalles han fogd i Karmsund og Fj~rdane.~) Det kan neppe vzre tvil om at det her
dreier seg om samme området: og alt tyder på at området ble forvaltet av en fogd.
I lensregnskapene blir området konsekvent kalt Karmsund-Fjordane fram til
Tomas Andersson Jyde ble avsatt i 1521.7) Dette kunne veksle med bare Fjordane
eller Karrn~und,~) men de to omradene ble hele tiden administrert av en fogd.
De 18 skipreidene som utgjorde området var Høle, Idse, Finnøy, Hauske, Aske,
Stangeland, Avaldsnes, Skåre, Hetland, Leirang, Vats, Vikedal, Sjernarøy, Årdal,
Hjelmeland, Suldal, Jelsa og Sa~da.~) Fra 1521 ble omrildet kalt Ryfylke, og
l) NRJ 111,495.
%) Ihid., 537.
=) Ibid., 532, 568, 593 og 671.
') NRJ I, 66.
b) Ibid., 46.
Ifr. A. Steinnes. Gamal skotteskinnad
7j jfr. reg. NRJ 1-111.
NRJ I. 355, 569, 587 og 621.
3 NRJ 11, 350 ff.

Bjorn Saxe Utne
betegnelsen Karmsund-Fjordane gikk ut av bruk.') Som vi har sett skilte Finney
seg ut fra resten av området i Arene før 1521, men kan ikke betraktes som eget
fogderi. Vi må ha lov til å hevde at kildematerialet ikke synes A ville bare Indrebes
hypotese om den deling av nordfylket i tre fogderier som fait sammen med inndelingen
i fjordunger slik vi finner den i begynnelsen av 1600-tallet.
Betegnelsen Ryfylke gikk av bruk samtidig som den sendre delen av lenet ble
slatt sammen til en administrativ enhet som ble kalt Jæren og Dalane, senere
bare Jzren (jfr. s. 69). Gustav Indrebe mener at nAr fylket ble delt i to selvstendige
enheter, så hadde ikke myndighetene bruk for en samlende betegnelse for
det gamle fylket, utenom nAr det gjaldt rettsstellet. Naturforholdene krevde heller
ikke en felles betegnelse. Navnet Ryfylke ble pA denne måten festet til den nordligste
og starste og rikeste delen av det gamle fy1ket.Z)
Når det gjelder utviklingen av forvaltningen i nordfylket, viser kildematerialet
at de l8 nordligste skipreidene en gang mellom 1512 og 1516-17 ble skilt ut
som eget administrasjonsområde. Grensen mellom de to områdene var identisk
med den grensen vi fant for de to halvfylkene på 1200-tallet bortsett fra at skipreidene
Hole og Idse nå tilhorte nordfylket. Vi kan ikke gi noen rimelig forklaring
på hvorfor disse to skipreidene ble skilt fra serfylket.
Området i nord ble i årene fram mot 1520-21 administrert av en fogd som etter
alt å domme holdt til i Karmsund. Skipreida Finney sto i en sarstilling. Den
som hadde ansvaret for forvaltningen her var bestyreren pA krongodset Hesby.
I 1520-21 ble det administrative tyngdepunktet flyttet fra Karmsund til Hesby,
og Hesby kom til å bli det nye administrative senteret. Dette skjedde samtidig
med at de to fogderiene i sør ble slatt sammen til et forvaltningsområde. Vi får
igjen en todeling av fylket på samme måte som på 1200-tallet med langt på vei
identiske grenser, noe som tyder pA at forestillingen om to atskilte administrasjonsområder
har holdt seg levende på 1300- og 1400-tallet. Denne todelingen synes å
komme til uttrykk i lensmannsombudet så langt vi kan følge det. Så sent som i
1386 omtales en Gunstein Hol (. . . .)son som ulansmaar a Jaaren~ms.~) Han må
ha vært lensmann for hele sarfylket. Samtidig må det ha vart en lensmann for
nordfylkct, og det har sannsynligvis ikke vært flere, noe som var i samsvar med
Eirik Magnussons rettarbot fra 1280 hvor det heter at det ikke skulle vare mer enn
')Jfr. reg. NRJ 1-111.
') G. Indrebo, Rygjafylki - Ryfylke, 127.
DN IV. nr. 532.
72

Rogaland - fra sysler til fogderier
to lensmenn i hvert fylke.') OgsA på det kirkelige området synes denne todelingen å
komme til uttrykk. I 1443 kalles Ingemar Gautesson ccproust paa Jederenno.7
Indrebø tolker dette dithen at den sørlige delen av fylket har utgjort et prostedømme
og at den geistlige og verdslige administrative inndelingen har vært
identi~k.~)
Ryfylke len tilhørte slottslenet, noe som innebar at høvedsmannen i Bergen
hadde ansvaret for forvaltningen. I det felgende vil vi forsøke % vise det forvaltningsapparatet
som høvedsmannen hadde til rådighet på lokalplanet for å kunne
løse de oppgaver som ble pålagt. Manglende kildetilfang gjør at det er svært
vanskelig å danne seg et bilde av organisasjon og forvaltning i perioden forut for
1516. Dette forholdet endres totalt med lensregnskapene for kongsgården i
Bergen som dekker perioden 1516 til 1524, og som muliggjør en analyse av organisasjon
og forvaltning både på lokal- og regionplanet.
Hele det nåværende Rogaland ble i 1512 forvaltet av fogden Morthen Andersson
(jfr. s. 54). Etter oppdelingen av området i mindre enheter, mellom 1512
og 1516, opptrer Oluf Svenske som fogd i Dalane fra våren 1517 og fram til
sommeren 1518 da han ble avlest av Didrik Barkmeghe~-.~) Senere meter vi Oluf
Svenske som en av svennene på kong~gården.~) Didrik Barkmegher hadde tre
drenger til hjelp i forvaltningen av f~gderiet.~) Da Jæren og Dalane i 1520-21
ble slått sammen til et fogderi, ble Didrik Barkmegher i likhet med Oluf Svenske
trukket tilbake til kongsgilrden.')
Mats Skriver var fogd på Jæren i 1517 og fram til 1520-21 da han ble avløst
av Hans Fynbo som overtok forvaltningen av både Jæren og Dalane.8) Mats
Skriver ble i likhet med Oluf Svenske og Didrik Barkmegher trukket tilbake til
kongsgården og deltok aktivt i forvaltningen på regi~nalplanet.~) Hans Fynbo
som overtok forvaltningen ved sammenslåingen av de to fogderiene hadde tidtidligere
tilhørt den faste stab av svenner ved kongsgilrden. I 1518 mottok han på
hovedsmannens vegne sakefall fra byen pA rådstuen i Bergen.lo) I 1520 var han i
l) NGL 111, 5; jfr. G. Indrebo, Rygjafylki - Ryfyike, 125.
a) DN IX, nr. 289.
G. Indrebo, Rygjafylki - Ryfylke, 125.
') NRJ I. 36,46. 331 og - 345.
b) Ibid.. 461.
aj lbid.; 249, 511 og 615.
') NRJ 111, 24,40 og 112.
NR] I, 79.106; NRJ 11,636 og NRJ 111,124.
O) NRJ Il, 253 og 415.
'O) NRJ 1, 268.

Bjorn Saxe Utne
Valdres to ganger og i Ryfylke en gang på forvaltningsoppdrag.') Til hjelp i for-
valtningen av Jseren hadde han 4 drenger.2)
Lengre nord i lenet hadde Tomas Andersson ansvaret for forvaltningen inntil
han ble arrestert i 1521.3) Skipreida Finnoy ble administrert av Jacob Andersen
pil Hesby fram til 1521 da Gunder Småsvenn overtok forvaltningen av Icarmsund-
Fjordane og det administrative sentret ble flyttet fra Icarmsundet til Hesby,
samtidig som fogderiet skiftet navn fra Karmsund-Fjordane til Ryfylke. Gunder
Småsvenn hadde i likhet med Hans Fynbo tilhort den faste stab av svenner på
kongsgården, og i årene fra 1517 og fram til 1521 utforte han ulike forvaltnings-
oppgaver over hele lotts sl en et.^) Som fogd i Ryfylke opplyses det at han hadde
4 drenger til hjelp i for~altningen.~)
Kildematerialet viser at utviklingen på det administrative og organisatoriske
plan i det nåværende Rogaland i perioden 1516 til 1524 faller i to faser med et
skille i 1520-21. Området var så sent som i 1512 en administrativ enhet. I 1516-17
går det fram at lenet var delt i mindre enheter. I ser de to områdene Jæren og
Dalane med hver sin fogd, og i nord finner vi et område kalt Karmsund-Fjordane
som ble forvaltet av en fogd, og skipreida Finnoy som ble administrert av be-
styreren på krongodset Hesby. Overgangen til mindre enheter betydde en effek-
tivisering av forvaltningsapparatet, og det er mulig at behovet for en effektivisering
har tvunget seg fram i årene omkring 1515. Regnskapslenet satte større krav til
organisasjon enn andre forleningsformer, og den gamle sysla Rygjafylke var et
stort len. Fogden kunne vanskelig makte den daglige forvaltningen av et s% stort
område. I tiliegg til dette kom de nye ekstraskattene som ble utskrevet i årene fra
1515 og fram til 1520. Foruten selve innkrevingen måtte de også tinge med bon-
dene om skatten.6) Denne veksten i funksjoner satte økende krav til hovedsmanns-
institusjonens lokale representasjon, noe som kan forklare omleggingen av lokal-
forvaltningen.
Materialet gir inntrykk av en lest oppbygd organisasjon i årene fram til 1520-
21, hvor fogden og hans drenger sto for forvaltningen av storre eller mindre om-
rader. Inntrykket av en los struktur forsterkes av de stadige utskiftningene av
fogder. Felles for dem alle var at de tilhnrte den faste stab av svenner ved kongs-
l) Ibid., 633 og 639.
NR1 11. 502.
3) ibid., 578.
') ibid., 188, 250. 283. 385 og 358.
9 lbid., 415 og 476.
O) R. Fladby, Fru lensmannstjcncr . . . . , 39.

Rogaland - fra sysler til fogderier
gården i Bergen, og de ble satt inn i forvaltningen på lokalplanet ettersom behovet
meldte seg. Dette er et typisk trekk for middelaldersk administrasjon: en gruppe
tjenere som settes inn ad hoc der det er mest pakrevd i oyeblikket.
I 1520-21 fant det sted en ny omlegging av forvaltningen i Rogaland. Lenet
ble delt i to administrasjonsområder, i nord Karmsund-Fjordane, senere kalt
RySlke, og i ser Jæren-Dalane, senere Jæren, under hver sin fogd som hadde 4
drenger til hjelp i forvaltningen. Vi vet lite om bakgrunnen for denne overgangen,
men den virker på mange måter selvmotsigende. I en situasjon hvor veksten i
funksjon satte okende krav til høvedsmannsinstitusjonens lokale representant
skulle vi ha ventet at inndelingen i smil enheter ble beholdt. Dessuten skulle vi
ha ventet en utvidelse av institusjonens lokale representasjon.
Det er sannsynlig at denne overgangen til to store administrasjonsområder
skjedde samtidig med gjenoppbyggingen av lensmannsinstitusjonen p% Vestlandet.
Samtidig med omreguleringen av forvaltningsenhetene og fastsettelsen av
fogdenes medhjelpere på Jæren og i Ryfylke til 4 assistenter, omtales lensmannen
for første gang i regnskapene.
Sommeren 1521 innbetalte lensmennene i Sogndal og på Voss landsskyld fra
sine distrikter.') Lensmannen (caff Sunnhordland)) innbetalte samtidig 4 sauer uten
at det opplyses hva innbetalingene gjaldt,') og i 1522 ga Jørgen Hanssen 4 alen
defenterklede til lensmannen i Os ~kipreide.~)
I sin hovedoppgave om lensmannsinstitusjonen i Norge ca. 1270 til 1570
skriver Sverre Brera at i senmiddelalderen må utviklingen innen lokaladministrasjonen
på Vestlandet ha gått andre veier enn på Østlandet. Vestpå dade kanskje
lensmannsinstitusjonen ut p% 1400-tallet. Med unntak av et par brev fra Voss
er det i alle fall ikke overlevert et eneste diplom eller andre opplysninger fra 1380årene
til 1520-årene som kan fortelle om lensmannen på Vestlandet.") Når lensmannen
edukker opp igjen* ca. 1520, ser det ut til å vzre mange av dem. De har i alle fall
hatt skipreida som embetsdistriktm5) Bæras hypotese om at lensmannsinstitusjonen
ble bygd opp igjen på Vestlandet ca. 1520 virker sannsynlig på bakgrunn av opplysningene
i regnskapene og den omlegging av lokalforvaltningen som fant sted.
Årene fra 1519 og utover representerte en kraftig vekst i hovedmannsinstitu-
l) NRJ 11, 637 og 608.
a) Ibid., 633.
a) NRJ 111. 546.
') S. æra, Lensmanns-institusjonen 1270-1 570, 201.
Ibid., 206.

Bjorn Saxe Utne
sjonens oppgaver på lokalplanet, noe som måtte innebære et kraftig press pH
fogdene, og behovet for en avlastning i forvaltningen mg ha okt. I denne situasjon
kan omreguleringen av fogdens forvaltningsenheter i det nåværende Rogaland
SIke fra mindre til storre enheter forklares på bakgrunn av at lensmannsombudet
ble gjenopprettet, og at lensmannen overtok oppgaver innen lokalforvaltningen.
Rogaland m% ha utgjort det befolkningsmessige tyngdepunktet på Sor-
Vestlandet. De rike jordbruksbygdene på Jzrcn og clyene i Ryfylke må ha gitt
grunnlag for tettere bosetting enn noe annet område av tilsvarende flateinnhold
innenfor slottslenet. Kombinert med den sterke veksten i forvaltningsoppgaver,
som ekstraskattene og de ulike tiltak i forbindelse med skatteopproret i 1518
innebar, må dette ha presset fram behovet for omlegging.
Det er rimelig å se hovedsmiinnen i Bergen som initiativtaker til gjenoppbyggingen
av lensmannsinstitusjonen, ikke sentralmakten som Bæra hevder. Sett
på bakgrunn av Jergen Hanssons administrative tiltak i forbindelse med oppebørselen
av ekstraskattene,') og lians sannsynlige initiativ i samband med den
store rettarboten av 1521,-) er det rimelig å anta at han ogsA sto bak denne administrative
reformen. Hvilke oppgaver ivaretok så lensmannen? Ræra hevder at
lensmannen på Vestlandet ikke hadde oppgaver i satnband med oppeborselen,
men at han hadde sine oppgaver innen rett~stellet.~) Opplysningene i lensregnskapene
er sparsomme, og viser at lensmannen i et par tilfelle innbetalte skatt
og avgifter (jfr. s. 75). Dette synes å bekrefte Bæras utsagn om at lensmannen
ikke har stHtt for oppeborselen. Alt tyder på at det var mange av dem, og
dersom de hadde hatt oppgaver som innkrevere, skulle en tro at dette ville
komme klart fram i lensregnskapene. PA den andre side viser det seg at lensmennene
heller ikke nevnes i forbindelse med innbetaling av sakefall. Dette
kunne tolkes i retning av at de ikke har dcl~qtt i denne delen av rettsliåndhevelsen,
og at straffefullbyrdelsen var overlatt fogdene. Dette virker likevel lite sannsynlig.
Lensmannsombudet ble etter alt å domme gjenopprettet for å avlaste fogdene i
forvaltningen, og vi må tro at lensmannen har deltatt i alle sider ved rettshåndhevelsen,
og at han har betalt sakefall til fogden, som i sin tur innbetalte det til
hovedsmanncn. Men vi mi foyc til at det sannsynligvis har eksistert en form for
funksjonsfordeling, og at fogden har tatt seg av stnrre og viktigere saker.
l) B. S. Utne, Hovedsnianns-institi~sjoncn i det nordafjelske Xorge, BIIFS nr. 72/73, 149 f.
S, Ibid.. 190.
~j S. nira, Lensmanns-institiisjonet1 i Soreg 1270-1570, 204.

Itogaland - fra s)*sler til fogderier
Et slikt resonnement bygd på at lensregnskapene ikke gir et neyaktig bilde av
forholdene på lokalplanet, men viser hva som ble innbetalt og hvem som betalte,
medfører også at lensmannen kan ha krevd inn avgifter og skatter som han leverte
videre til fogden, men også her kan vi tenke oss en funksjonsfordeling. De nye
skattene var ikke populzre blant bøndene og forte til uro og opprer. I denne
situasjonen må fogden ha vist seg overlegen som oppkrever - han hadde større
autoritet enn lensmannen og dessuten tilhørte han ikke det bygdelaget hvor skat-
tene skulle drives inn, noe som var tilfelle med lensmannen. De gamle skattene
derimot, som landskyld og leidang, betalte bøndene uten å protestere.
På bakgrunn av dette er det rimelig H anta at fogden sarlig tok seg av de nye
ekstraskattene, mens lensmannen sto for innkrevingen av de tradisjonelle skattene.
De få opplysningene vi har om lensmennene i regnskapene viser innbetaling av
leidang og landskyld.
En mulig innvending mot hypotesen om massiv gjenoppbygging av lensmanns-
institusjonen ca. 1520 kan være at kildegrunnlaget er noe magert, og at det virker
lite sannsynlig at hevedsmannen med et slag har opprettet lensmannsombudet i
alle skipreider på Vestlandet. Det er rimelig å se det hele som en gradvis utvikling
som tok til ca. 1520, og at opprettelsen av lensmannsombudet til en viss grad ble
regulert av mengden av forvaltningsoppgaver innenfor de ulike omrHdene. Sam-
tidig med gjenoppbyggingen av lensmannsinstitusjonen og en fastere organi-
sering av fogdeinstitusjonen ser vi at høvedsmannen i storre og større grad deltok
aktivt i forvaltningen av områdene nærmest kongsgården, særlig i samband med
tinging om og oppebersel av ekstraskatter og ved storre organiserte innkrevinger
av sakefall.')
I en sum kan vi si at høvedsmannsinstitusjonens lokale representasjon på
Vestlandet i lopet av perioden 1516 til 1524 utviklet seg fra en lest oppbygd orga-
nisasjon som besto av fogden og hans drenger til en begynnende to-deling av
organisasjonen sammensatt av lensmenn som hadde skipreida som embetsdistrikt,
og fogdene som hadde ansvaret for forvaltningen av større områder - len og
fogderier - som var sammensatt av skipreider. Samtidig med denne todelingen av
institusjonens lokale representasjon, finner vi en tendens til en tredeling av selve
forvaltningen på lokalplanet - hevedsmann - fogd - lensmann - med en funk-
sjonsfordeling mellom de tre leddene.
') B. S. Utne, Hovedsmanns-institusjonen i det nordafjelske Norge, BHFS nr. 72173,129 og 119f.

Bjorn Snxc Utnc
Lensregnskapene viser at fogden og hans drenger ble lonnet av hevedsmannen,
noe som betyr at disse var hovedsmannens private tjenere mer enn offentlige tjene-
stemenn. Fogden hadde ingen offisiell status, men var helt og fullt hovedsmannens
mann. Fladby karakteriserer forholdet hovcdsmann - fogd som et klart ((hus-
bond - tjener-forhold)).
Lensmannen ble derimot ikke lønnet av høvedsmannen, og dct er rimelig å
anta at hans inntekter besto av deler av innkrevde avgifter eller sakefall. Dette
gir lensmannen mer karakter av offentlig tjenestemann som ikke var så fast knyttet
til høvedsmannen som tilfelle var med fogden.
Utviklingen i Rogaland kan også settes inn i et videre perspektiv og ses i sam-
menheng med hovedsmannen Jorgen Hansson og kronens politikk i årene fra
1514 og fram til 1524.
De len vi med sikkerhet vet tilhorte kongsgården i Bergen i 1514 var Sogn,
Sunnhordland, Nordhordland og den gamle sysla Rygjafylke. I slutten av perioden
omfattet slottslenet hele det nordafjelske Norge, bortsett fra Voss, Hardanger,
Jemtland, Niels Hcnriksens forlegninger i Trendelag og sannsynligvis Sunnfjord
len. Szrlig stor betydning hadde innlemmelsen av området mellom Namdalen og
Troms en gang mellom 1514 og 1518. I 1520-22 ble de geistlige lenene Troms,
Nordfjord, Gauldal og Sparbu lagt til kongsgården. Det samme gjaldt i realiteten
erkebiskopens len i Trondelag og Finnmark. Denne inndragningen må ses i sarn-
menheng med Jorgen Hanssons andre tiltak overfor kirken og med kongedemmets
antikirkelige politikk i det hele. I Norge representerte kirken den viktigste hindrin-
gen for en realisering av kongens politiske målsetting, og Jørgen Hanssans poli-
tikk tok sikte på A knekke kirkens okonomiske maktstilling. Denne politikken kom
til å samle seg om kirkens handel, utstrekningen av den kirkelige skattefrihet og
omfanget av den geistlige jurisdiksjon.
Rettarboten av 1521 begrenset kirkens handel og fratok kirken domsretten i
kristenrettssaker. Samtidig med utstedelsen av rettarboten fant det sted en om-
legging av oppebørselen av ekstraskatter som innebar at de ordinære lensherrenes
fogder ble skjevet til side og oppeborselen overtatt av havedsmannens egne folk,
noe som farte til at kirkcn og dens menn ble avkrevd skatt. Sammenfallet i tid for
memorialen som var opptakten til rettarboten, selve rettarboten, omleggingen av
oppeberselen og inndragningen av geistlige len, viser at kongedemmet gjennom
Jorgen Hansson i 1520-21 rettet ct kraftig angrep på kirkcns maktstilling. Samtidig
betydde disse tiltakene en vekst i hovedsmannsinstitusjonens kompetanse og en
styrket stilling overfor lensherrene innenfor hovedlenet.

Rogriland - fra sysler til fogderier
U~idelsen
av slonslenet, utskrivingen av ekstraskattene og sakefallet i for-
bindelse med skattenekting, førte til en mangedobling av inntektene, og en kraftig
forskyvning i forholdet mellom de ulike inntektslagene. Regnskapslenet innebar
at høvedsmannsinstitusjonen skulle ha utgiftene dekket. Overskuddet tilfalt
kongen, og en okning av inntektene betydde forst og fremst en okning av over-
skuddet. Men dekning av utgifter var et toyelig begrep som muliggjorde en ut-
bygging av høvedsmannsinstitusjonens organisasjon. En slik utbygging betydde
en effektivisering av oppebørselen som igjen forte til større inntekter og samtidig
et fastere grep på lokalforvaltningen.
Ekstraskattene forte til en vekst i funksjoner som satte økende krav til høveds-
mannsinstitusjonens lokale representasjon. Sammen med ønsket om en effektiv
forvaltning, forte dette til en konsolidering av fogdeinstitusjon over hele slotts-
lenet og en gjenoppbygging av lensmannsombudet på Vestlandet ca. 1520. Denne
organisatoriske omleggingen faller sammen med omreguleringen av forvaltnings-
enhetene i Rogaland og på Helgeland. Veksten i funksjoner og behovet for større
autoritet ved oppeborselen av ekstraskatter og sakefall farte også til en stadig
hyppigere deltagelse i forvaltningen fra hevedsmannens side i området nærmest
kongsgården.
I en sum kan vi si at 1520-21 pi Vestlandet markerer overgangen fra en lokal-
administrasjon bestående av fogden og hans drenger til en begynnende todeling
av høvedsmannsinstitusjonens lokale organisasjon. Samtidig er vi vitne til at
hevedsmannen selv og andre representanter fra regionaladministrasjonen i Bergen
deltok i forvaltningen ute i lenet på en helt annen og mer aktiv måte enn tidligere.
Slottslenets område i Nord-Norge beholdt forvaltningsstrukturen - fogd - dren-
ger - men 1520-21 markerer en konsolidering og stabilisering av forvaltningen
også i dette området. Også på regionalplanet representerer 1520-21 et skille med
en okning av antall svenner fra et gjennomsnitt på 28 til et gjennomsnitt på 58.
Denne okningen m% vi se i sammenheng med hovedsmannens andre administra-
tive tiltak samme år.
Kongedømmets politikk tok sikte på å styrke hovedsmannens militære stil-
ling. Hovedsmannens milikere plikter synes å ha vært de samme gjennom hele
perioden, men utbyggingen av kongsgården i Bergen fra en ubeskyttet gård til en
tidsmessig festning, medforte en kraftig ekning av de militære maktmidler, og
dermed styrket posisjon for hovedsmannen overfor andre interessegrupper i
samfunnet. En forutsetning for denne utbyggingen var den okonomiske veksten
som fant sted i årene før 1521.

Biom Saxe Utne
I sum kan vi si at det fremtredende trekk i perioden ca. 1500 til 1524 var en
sterk vekst i offentlig organisasjon og myndighet. Gjennom hevedsmannsinstitu-
sjonen la kongedommet stadig nye områder under sin ordnende og kontrollerende
virksomhet. Samtidig fant det sted en konsolidering av hevedsmannsinstitusjonens
lokale og regionale representasjon, og mot slutten av perioden radde heveds-
mannen i Bergen over et effektivt og sentralisert forva1tningsapparat.l)
Inndelingen av Rogaland i fogderiene Jæren og Ryfylke som fant sted i årene
1520-21, og som hadde sine rotter i en eldre todeling av fylket, ble stående like
fram til opphevelsen av fogdeembetet i 1894. Men inndelingen holdt seg også ut-
over dette og var fremdeles i bruk ved folketelling o. 1. helt fram til begynnelsen
av 1920-årene.2) Oppdelingen fra for 1520-21 i Jæren, Dalane og Karmsund-
Fjordane dukker opp igjen i slutten av 1500-tallet som sorenskriverier og fortsatt er
Rogaland delt i de 4 sorenskriveriene Dalane, Jæren, Ryfylke og Karmsund.
LIT'I'ERATUR
Ariderseti, P. Soenns, Syssel, I

Rogaland - fra sysler til fogderier
Ilelle, K., Norge blir cii stat, 11 30-1 3 19. (Oslo 1964.)
- Konne on node menn. (Beraen 1972.)
- Fra :hg iil'iy. .\laniisk;ipt.-~ul>ileiii"shoken for Stavanger 1975.
Ilm