Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

Rogaland - fra sysler til fogderier
Kilden som nevner Olav Nilssons fogd på Hesby, er en serie brev fra borger-
mester og råd i Danzig til kontoret i Bergen og til kong Kristoffer av Bayern.')
Ifelge disse brevene ble et skip hjemmeherende i Danzig, som hadde sekt ned-
havn i Sirevåg på Jaeren, overfalt og plyndret av Erlend Endridsson og Olav
Nilssons fogd på Hesby, Sivert Bagge.
Taranger hevder videre at Olavs hustru, Elisc Eskildsdatter, hadde lenet fra
hans d0d i 1455 til 1468, da hun mistet det.?) Det er rimelig å anta at Taranger
har hentet denne opplysningen fra William Christensens doktoravhandling:
aunionskongerne og Hansastæderne 1439-1466.1) Christensen viser her til en av-
skrift i Langebecks Diplomatarium fra 28. mai 1468 etter original i Rostock.3)
Kildene fra slutten av 1400-tallet og det ferste tiår av 1500-tallet gir ingen
sikre opplysninger om lensforholdene i Ryfylke. Ferst i 1512 vet vi med sikkerhet
at lenet tilhorte hevedsmannen på kongsgården i Bergen og at området ble for-
valtet av fogden Morthen Andersson (jfr. s. 54).
Materialet fra 1400-tallet viser at Ryfylke har ligget under fehirden på kongs-
gården i Bergen i en periode under Endrid Erlendsson i årene mellom 1412 og
1427. Etter alt å domme var Ryfylke også forlent til fehirden i perioden 1440 til
1455. Det må være rimelig å hevde at det er i disse %rene at grunnlaget legges for
den praksis som senere ble fulgt ved at Ryfylke inngikk som en del av slottslenet.
Det er mulig at lenet ble fert tilbake til slottslenet i 1468 da Olav Nilssons enke
ble fratatt lenet. Det som taler for en slik hypotese er at området tidligere har til-
hørt fehirden/hevedsmannen i Bergen, og at slottslenet må ha vzrt svært lite uten
dette området. De tre lenene vi med sikkerhet vet tilhorte slottslenet i årene før
1500 var Lista, Sunnhordland og Nordhordland.4) Dette var små len som g liten
inntekt. Mellom disse lenene lå Ryfylke; et rikt len som ga god inntekt. Disse 4
lenene dannet et sammenhengende område, og både fra et geografisk, okonomisk
og administrativt synspunkt er det rimelig å anta at Ryfylke har tilhert slotts-
lenet på slutten av 1400-tallet. Sammen har inntektene fra disse lenene dannet
det ekonomiske fundament som var nodvendig for at befalingsmannen ved kongs-
gården i Bergen kunne utove de oppgavene som var pålagt.
Jørgen Hansson, dansk borgersonn og en av Cristiern 11's mest betrodde
l) Dette kildemuterinlet cr gjengitt av ICdv. Bull, Norske eml>cdsm;cnd som sjorovere i Sirevuag,
1445; Stnvangcr Muscums Anrshefte 1913.
3, A. Tarunger, Norges historie 111 - 2, 125.
Etter opplysning fru Lnrs Humre.
') B. C. Utne, Hovedsmnnns-institusjonen i det nordiifjelske Norge, Ul-IFS nr. 72/73, 46 og 53.