Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

Bjorn Saxe Utne
Den forste mann av Hesbyztten vi horer tale om er BArd i Hestbo. Han sluttet
til seg kong Håkon da Skule tok kongsnavn i 1239.') I 1253 førte han et stort skip
for kongen under leidangen til Elven og var blant forerne for kongens hær under
herjingene i Halland i 1256.2) Vi får inntrykk av en stadig stigende grad av tilknytning
mellom Bård og kongen som topper seg i omtalen av Bård som Iendmann
i 1263.3) At Bård kalles lendmann kan gi forklaringen på de sterke tilknytningspunkt
mellom Hcsby~tten og kronen og inndragningen av Hesbygodset i
1409. Bruksretten til kongelig veitslejord ble i hoyrniddelalderen overlatt til folk
som ytte kongen tjenester, szrlig av militær og administrativ art. Veitslejord kom
til å danne grunnlaget for lendmannsinstitusjonen,0) noe som innebærer at Bjerkvik
sannsynligvis har rett i sin slutning om Hesbygodset som kongelig forlening
forvaltet av Ogmund ITinnsson og hans forgjengere. Elementet av forlening understrekes
av omtalen av Bård som lendmann og syslemann, og Hesby må bli å betrakte
som en ernbetsgird. Den sentrale stilling som Hesby og Finnoy inntok som
verdslig administrasjonssentrum kommer klart fram når en ser på fordelingen av
jordegods. Nesten hele Finnoy var krongods i senmiddelalderen til forskjell fra
det helt dominerende kirkegodset på Rennesey, Mosterøy og i området rundt
Sta~anger.~) Grunnen er innlysende, her har den kongelige ombudsmannen
holdt til, og jordegodset dannet det okonomiske grunnlag som var nadvendig for å
kunne utove offentlig myndighet og ivareta kongedornrnets interesser. En parallell
til Hesby på Finnøy finner vi i Huseby på Lista. Her sto i middelalderen et av
de 14 kongelige kapellene, her bodde i 1316 kongens syslemann og her bodde i
senere tid fogden i Lista len.6)
Vi kan ikke folge iztten på Hesby i rett linje ned gjennom 1200-tallet, men
båndet mellom Hesbyatten og kongehuset synes å ha blitt enda sterkere i tidsrommet
omkring Arhundreskiftet. I 1295 omtales Ogmund Sigurdsson av Hestbo
som ridder og senere som merkesmann under Håkon V.') Merkesmann var det
nesthoyeste embetet i hirden?) Sønnen Finn Ogmundsson var ridder og
medlem av riksrådet, og i 1328 omtales han som syslemann kB~rgen.~) Ogmund
l) Soga om HHkon HBkonssori, 207.
Ibid.. 285 OL. 295.
"j 1bid.l 344.
') K. Ilelle. Norue blir en stut. 135.
'j A. steinnes, ~ ttt og Heim 1~62, 28.
') X. Steinnes, Husebyar. 22.
') Edr. Dull, Agmund Sigurdsson av I.Icstbo, NBI, 1, 96.
K. I-Ielle, Norge blir en stat, 144 f.
B) J. I Iclle, Syslemanns- og fcliirdcinstitusjonen . . . . , 21.