Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

Rogaland - fra sysler til fogderier ansvarlig overfor høvedsmannen i Bergen.') Bergen og Trondheim hovedlen hørte til det nordafjelske Norge. Båhus og Akershus utgjorde det sønnafjelske Norge. Inne i landet dannet Dovrefjell grensen mellom det nordafjelske og sønnafjelske. Ute ved kysten i sør nevnes ofte Lindesnes som grensepunkt, men i begynnelsen av 1500-tallet omtales også Åna Sira på denne måten.3) Denne usikkerheten kan ha sammenheng med at Lista len øyensynlig bare periodevis lå direkte under høvedsmannen i Bergen. Vestgrensen for Lista len gikk ved Åna Sira, og Lindesnes lå ikke langt fra ~stgrensen.~) Hvordan grensen har gått mellom Dovrefjell og Åna SiralLindesnes er vanskelig å svare pil, men mest sannsynlig er det at den fulgte Langfjellene, slik at Hallingdal og Valdres av Stavanger bispedømme tilhørte det sønnafjelske. Lista len lå lengst ost i Bergen hovedlen. Videre fulgte det gamle Rygjafylke, et område som svarte til det som i dag kalles Rogaland. Lenger nord kom Hardanger, Voss, Sunnhordland og Nordhordland. Videre fulgte Sogn, Sunnfjord, Nordfjord, Sunnmøre, Romsdal, Edøy og Fosen. Erkebiskopen brukte å ha Trøndelag, som dengang også omfattet lenene Stjerdal, Sparbu, Gauldal, Herjedalen og Selbu. Viktige len var også Jamtland og Namdalen.4) Lenger nord var inndelingen uklar. Helgeland blir nevnt som len,&) men denne betegnelsen er uklar og ser ut til å bety flere ting. Noen ganger må det gjelde hele området fra Namdalen til Troms eller Finnmark len. Andre ganger synes betegnelsen % dekke det som i dag kalles Helgeland.6) Lengst i nord var Troms len, Andenes len ogvardehus med Finnmark len.') I det nordafjelske Norge var de første tiHr av 1500-tallet en brytningstid som kjennetegnes ved administrative og organisatoriske omforminger og nyskapninger. Ved å rette søkelyset mot det nåværende Rogaland hvor utviklingen trer klarest fram og hvor kildene er rikest, kan man få et innblikk i den prosess som førte til den forvaltningsordningen som kjennetegner 1500- og 1600-tallet, og som på mange områder ble stående til langt ut på 1800-tallet. Samtidig er det av interesse å trekke opp hovedlinjene i den administrative og organisatoriske utvikling forut l) B. S. Utne, Hovedsmunns-institusjonen i det nordafjelske Norge, BNFS nr. 72/73,106,122og 150 S, P. Hovda. HT 33. 597. 4, Ibid.. 597. ') Om len i det nordnfjelskc Norge, jfr. A. Steinnes. Gumal skatteskipnad i NoreglI, 119-177; Nye Danske Magazin VI, 326. Nye Danske Magiioin VI, 321. B. S. Utne, Hovcdsmanns-institusjonen i det nordafjclskc Norge, BHFS nr. 72/73, 63 f. ') Nye Danske Magiizin VI, 326.
Bjorn Saxe Utne for 1500-tallet, dels for å vise at enkelte av nydannelsene hadde retter langt tilbake i tiden, dels i et forsok på å tidfeste når området ble lagt direkte under kongs- gården i Bergen. Flcre historikere har i ulike sammenhenger omtalt den administrative utvikling i Rogaland i middelalderen og begynnelsen av nyere tid. Ofte synes disse betraktningene å være tuftet på et spinkelt grunnlag, og en oppryd- ning med utgangspunkt i kildematerialet er påkrevet. I 1512 omtales et lagtingsmote hvor rMorthen Andersson fowet ower Ry- fiilckeo, lagmannen i Stavanger og vapneren Orm Eriksson stadfestet et forlik inngått på tinget.') I 1513 gjorde Morthen Andersson regnskap for Ryfylke og innbetalte aLvii lod Solv d og xxx gylden i Guldo til Herman Willumssen, heveds- mann i Bergen.?) I tillegg til dette må vi regne med at Morthen Andersson i likhet med andre fogder innbetalte oppkrevde skatter i form av ar er.^) De 57 lodd solv og 30 gylden i gull utgjorde til sammen ca. 173,s mark.4) Dette var en forholdsvis stor sum penger og skulle tyde pil at det dreiet seg om et sterre oppeberselsdi- strikt. Dette materialet viser at Ryfylke senest 1512 lå direkte under kongsgården i Bergen, og at området ble forvaltet av en fogd. Kildene tyder også på at det Ryfjlke som omtales, var et storre område enn det vi i dag vanligvis forstår med Ryfylke; den nordlige delen av Rogaland. Med utgangspunkt i diplommateriale fra ca. 1300 og framover har Gustav Indrebe vist at Rygjafylke i senmiddelalderen var hele det området som i dag utgjor Rogaland og at (syslemannen over Rygja- fylke)) på 1400-tallet og sannsynligvis også i store deler av 1300-tallet har vært syslemenn over hele fylket. Indrebo har også vist at det samme området admini- strativt har vsert delt i to; en nordre og en sondre del. Dette kommer til uttrykk i Magnus Lagaboters landslov. I tingfarebolken heter det at nevndemennene (sunnan fjaraan) skulle ha en mark solv i reisepenger, mens nevndemennene cnoraan fjaraan) skulle ha 7 ore. Denne forskjellen understrekes også ved at leidan- gen ble utlignet etter ulike verdimål i de to ~mrådene.~) Denne inndelingen i halvfylker er ikke noe særskilt for Rogaland. Eirik Mag- ') DN IV, nr. 1058. 5, R 77, 5. avd. fnsc 8, nr. 5. 9 B. C. Utnc. Hovcdsinanns-institusjonen i det nnrdnfjclskc Norue. IIl.II.'S nr. 72/73. 117 ff. ') 30 gylden 21 2 d.mark x 1.8 = 102 N.mark 57 lodd solv h 1.25 mark = 71.5 - = 173.5 N.ninrk l gyldcn = 2 d.miirk i 1503 og 2'Ia dmark i 1529, jfr. N. L. Rasmussen, Gylden, KLNiII V, sp. 608; 1 lodd solt. = 1.25 n.mork, jfr. NIIJ 1, 78 og 91. 1 dnnsk mark = 1.8 norske mark, jfr. A. Steinnes, Guiiinl skattcskipnnd i Noreg 1, 51. ") G. Indrebo, Rygjtifylki - Ryfylke, 121 ff.
Page 1 and 2: Rogaland - fra sysler til fogderier
Page 3: Bjorn Saxe Utne part av 1300-tallet
Page 7 and 8: Bjorn Snxe Utne sammen med at Skule
Page 9 and 10: Bjorn Saxe Utne kretsen av baroner
Page 11 and 12: Bjorn Saxe Utne Den forste mann av
Page 13 and 14: Bjorn Saxe Utne Særlig synes Ingem
Page 15 and 16: Rjorn Saxe Utne etter alt å domme
Page 17 and 18: Biom Saxe Utne I 1416 omtales en Iv
Page 19 and 20: Bjorn Saxe Utne menn, overtok som h
Page 21 and 22: Bjorn Saxe Utne utgjorde et fogderi
Page 23 and 24: Bjorn Saxe Utne betegnelsen Karmsun
Page 25 and 26: Bjorn Saxe Utne Valdres to ganger o
Page 27 and 28: Bjorn Saxe Utne sjonens oppgaver p
Page 29 and 30: Bjorn Snxc Utnc Lensregnskapene vis
Page 31 and 32: Biom Saxe Utne I sum kan vi si at d

Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?